Bokelskere.no

Den siste boka som gjorde skikkelig inntrykk (i form av at jeg følte og tenkte mye mens jeg leste og i tiden mellom leseøktene; den gjorde mer enn å "bare underholde") var boka "I Who Have Never Known Men" av Jacqueline Harpman. At boka er så kort(rett under 200s om jeg husker rett) er nesten ikke til å tro for ser føltes som å ha vært på en lang reise. Det er en dystopisk roman om en av førti kvinner som er innesperret i et bur i en bunkers. Fortelleren er den yngste av dem og den eneste uten minner av tiden før.

Boka skaper en atmosfære som er hyggelig og samtidig noe jeg ville forbli inni. Rent strukturelt skiller den seg ut fra de fleste bøker mtp hvordan den er bygget opp, plot, spenningskurve osv. At den rent språklig er vakker og har en unik stemme får den virkelig til å skille seg ut fra andre dystopier. Språklig sett er den kanskje også minimalistisk i form av at den ikke har gjentakelser, unødvendige forklaringer og heller ingen lange skildringer.

Aktuelle tema er det mange av, men jeg tenker at sentralt er "hva gjør oss til mennesker"? Hvordan påvirkes følelsen av identitet og tilhørighet når en ikke har felles historie, minner og referansepunkter som alle andre har?

I min mening er dette en sterk dystopi som føles svært ekte ut. Den er realistisk og uten overnaturlige elementer. S

Jeg leser "Cloud Cuckoo Land" av Anthony Doerr, og jeg er er frustrert over boka. Knallgode anmeldelser, og jeg bare kjeder meg og synes store deler av boka virker overarbeidet og nesten som et pompøst forsøk på å skrive en slags "episk" roman - både språklig og innholdsmessig er det mye "fluff", mange ord om mindre viktige ting gjør at ting hales ut og det går mye tid med på ting av liten betydning. Samtidig er jeg vel akkurat nysgjerrig nok til å lese ferdig (har liksom allerede lest 300sider av de 600), og håper jeg tar "feil" og at "alle andre" har rett ol hvor bra denne boka er

Angående det med varighet på tråden, har jeg ingen sterke meninger eller preferanser. ::)

God helg!

Jeg "oppdaget". john Boyne for halvannet år siden
Da leste jeg A Ladder to the Sky og elsket den. Har siden da lest seks bøker av ham og har ikke blitt skuffa en eneste gang. Synes han gang på gang leverer engasjerende og gjennomførte plott, gode karakterer og alltid med en skrivestil og språk som virkelig løfter leseopplevelsen. The Echo Chamber skiller seg ut mtp satiren og humoren. Ekstra spennende synes jeg det er å vite om litt av bakgrunnen og inspirasjonen bak denne, nemlig hans egen erfaring med å bli "canceled" og misforstått/dømt på sosiale medier. I ettertid av å ha gitt ut ungdomsboka "My Brother Jessica" har han møtt påstander om å være trans-fiendtlig, noe han veldig klart.ikke er om en faktisk lytter til hva han sier selv om saken

Historien til Capote er interessant og en jeg flere ganger har vurdert å dykke dypere inn i.
Denne helga leser jeg The Echo Chamber av John Boyne. Har lest mye av han det siste året og er veldig glad i fortellingene hans, samt karakterene og språket/skrivestilen. Denne boka skiller seg ut fra hans andre ved å være skikkelig morsom! Satirisk, samfunnskritisk, med temaer som woke, "cancel-culture", kjønnsroller, kjønnsidentitet og personlige pronomen, sosiale medier, den rike eliten mm. Fortellingen veksler mellom familiens fem medlemmer.(#dysfunctioalfamilies)

Takk for tips om podcast! Leste boka "Av måneskinn gror det ingenting" i fjor og den gjorde inntrykk. Unik i skrivestil/språkbruk, et herlig brudd med "tradisjonell" plott/struktur, veldig gjenlesbar med sine mange lag og nyanser. Også fascinerende å se hvor relevant og gjenkjennelig en såpass gammel bok fremdeles er i dag

Husker jeg likte de bøkene, og fikk sansen for skrivestilen til Elizabeth Strout. TV-serien på HBO er forresten også veldig god! Anbefaler den. Syntes særlig det er interessant å se hvordan TV-seriens Olive Kitteridge fremstår sammenlignet med hvordan jeg så henne for meg.(Det var overraskende likt!)

Jeg leste nettopp ”I Who Have Never Known Men" av Jacqueline Harpman og det ble en favoritt og en klar sekser på terningen. En dystopisk roman, 180s kort men likevel med en rik historie. Sterk bok, utradisjonelt plott, stemningsfull og svært flott språklig -uten at det fremstår som om forfatteren forsøker være "litterær" av seg, tvert om er det hovedpersonen som skriver, og del av en historien hennes er manglende utdannelse og ferdigheter innen slike grunnleggende kunnskaper. Hun kan ikke huske noe fra livet før - før hun befant seg i et bur i en bunkers med 39 andre kvinner. Alle eldre enn henne, og selv om heller ikke de husker stort, har de felles er referanser og generell forståelse av verden utenfor. Denne innsikten har ikke hovedpersonen og etter danner deler av det jeg anser som et grunnleggende tema; hva gjør oss menneskelige? Hva er vi uten en felles historie, verdensoppfatning, følelser og tanker? Hva med referanser og holdeplasser? Hva er vi uten "noe kjent"? Også sentralt står tema som død, frihet og håp.

Anbefaler denne på det sterkeste!

Skulle gå løs på en John Boyne bok, men mentalt var jeg ikke klart til å "ta inn" noe særlig, og med Boyne's bøker vil jeg helst være observan. Heldigvis fant jeg en lettlest feel-good bøk med hekseri og magi, lagt til en småby i Norfolk. Helt sånn midt på treet kvalitetsmessige og presis det jeg ville ha. Så lørdagskveld og søndag går med til The Very Secret Society of Irregular Witches, Sangu Mandanna

Denne helga leser jeg "This Must Be The Place" av Maggie O'Farrell. Er litt over halvveis gjennom den nå, lørdag ettermiddag. En sammensatt fortelling om ekteskap og familie
Hovedpersonen, Daniel, forteller deler av fortellingen i nåtid, og så er det flere andre karakterer i fokus i andre kapitler, lagt til andre tider (spenn fra 1944 til 2010). Veldig velskrevet bok med mange (foreløpig) løse tråder. Boka gir meg assosiasjoner til blant annet The Dutch House av Ann Patchett, The Bee Sting og A Ladder to the Sky

Har forhåndsbestilt boka, jeg oppdaget den i morges! Mener det sto 25. september eller noe i den duren. TV-serien kommer 28. august til Netflix :)

Denne helga har bokvalg vært svært enkelt for jeg har i løpet av uka lest bokserien Thursday Murder Club av Richard Osman. Falt så pladask for karakterene at jeg etter første bok skaffet meg de neste tre med det samme, og i dag - om ti minutter!- starter jeg på den fjerde og siste. Grugleder meg: gleder meg til boka, men gruer meg til den er over for jeg vil liksom ikke forlate dette universet.

Bøkene opplever jeg som svært livlige, fulle av godt utviklede karakterer man blir glad i og føler at en blir kjent med på et slikt nivå at en kan tilskrive handlinger, gester og replikker til de ulike karakterene før en leser hvem som sa hva. Språklig flyter den godt med minimalt av overflødighet, ingen unødvendige gjentakelser og forklaringer. Plottet er akkurat innafor troverdig, det er originalt og uforutsigbart, mange " twister ", men ikke på en tilgjort eller kunstig måte (slik jeg ofte syntes det blir i diverse "psykologiske thrillere" hvor forfatterne ofte virker til å kaste "twister" på leseren i såpass stort omfang at en (jeg) er lei lenge før den "egentlige" twisten kommer). Her kommer vendingene naturlig frem etterhvert som at karakterene undersøker og lærer om sakene.
Alle bøkene har de fire samme hovedpersonene, i tillegg til 3-4 andre sentrale karakterer. Likevel har jeg ikke slitt med å skille dem fra hverandre, og det syntes jeg sier mye om hvor godt utviklede disse karakterene er.

Dagsaktuelle tema får også litt pass: Uten å ta over fokuset, glir de inn i handlingen som en naturlig del av settingen. Her mener jeg alt fra sosiale medier og kryptovaluta, til referanser om "politisk korrekthet" og fotball - altså bare småting som liksom skaper en slags forbindelse til tiden vi lever i. Dette bidrar nok til å gjøre bøkene lesbare for yngre lesere - hovedpersonene er pensjonister og nettopp det gjorde at jeg ikke forventet å bli så revet med i bøkene. Der tok jeg heldigvis feil!

Etter denne siste boka har jeg en lang liste over bøker jeg vil lese. Jeg sliter vanligvis med å velge en når det finnes så mange som nå av bøker jeg vil lese. Akkurat nå har jeg imidlertid "Alle elsker Kari" fra biblioteket liggende som må leveres tilbake innen måneden er omme, så den er nok neste bok på lista. Liker også å lese en norsk roman mellom alle de engelske.

En annen ting som får meg til å velge en bok er fremtidige filmatiseringer. Dette var tilfellet med torsdagsmordklubben - bok nr en har stått her lenge uten at jeg kom i gang med den. Nå nærmer det seg premiere på serien. Samme gjelder "Project Hail Mary" og "Murderbot"t-serien som jeg leste for litt siden.

Utenom det, påvirkes valget ofte av det jeg leser akkurat nå. Hvis jeg får veldig sansen for en forfatter, eller blir nysgjerrig på et tema, søker jeg opp bøker som likner eller handler om noe av det samme. Eller, om jeg er heldig, har forfatteren flere bøker jeg ikke har lest (som var tilfellet med blant annet John Boyne som jeg har blitt svært begeistret for).

Bøker hvor hovedpersonen, eller minst en av flere karakterer, er godt voksen i form av pensjonert. Ofte er disse karakterene ensomme og/eller gretne, andre ganger er de mer nysgjerrige og litt utenfor tidens forventninger om "normal" sosial atferd. Andre ganger er de bare gamle. Felles for disse bøkene, er imidlertid at jeg fant noe sjarmerende ved karakterene eller boka som helhet

Vil også ha med følgende titler, men får ingen treff på titlene her på bokelskere.no

• Te borrowed life of Fredrick Fife, Anna Johnston
• Duffy and Son, Damien Owens
• The Lido, Libby Page
• The Banksia House Breakout by James Roxburgh

Ingenting å tape på å forsøke, så skal gjøre det. Takk for tips :)

Tusen takk for det! Har vært plaget av så og si kronisk migrene i hele år. 2-5 anfall hver eneste uke. Heldigvis gav det seg helt så i dag har jeg fått meg en lang og god joggetur, noen solide måltider og lest ut boka "Zero Stars Do Not Recommend" og begynt på neste: "Sounds Like Love" av Ashley Poston - skikkelig "feel good" av den typen jeg oppsøker en gang i blant og da er hun en av de forfatterne jeg finner frem til :) Har også med meg Richard Osman's Thursday Murderclub-bøker men til dem vil jeg være litt skarpere og opplagt

• Bank i bordet * for flere migrenefrie dager fremover :)

Jeg likte også denne boka godt. Ser veldig frem til filmen basert på boka. Mener den skulle komme mot slutten av året en gang

Befinner meg også som nysgjerrig observatør av det svært variable været i Rogaland. Har ei uke på hytta uten andre planer enn fjelltur, bok og brettspill. Startet ferien med 48-timers migreneanfall så det ble lite av noe som helst. Fikk lest litt nå i kveld da, og det går i "Zero Stars Do Not Recommend" - en humoristisk sommer-apokalypse lagt til en ferieøy på Bahamas.
. Har også med meg Richard Osman's første to bøker i The Thursday Murder Club, samt den nye boka til Ashley Poston - en av mine "go to"-forfattere for lettlest feel-good; typisk inneholder bøkene hennes elementer av bøker/forfattere/bilbutikker og et lite snev av noe overnaturlig. Ikke noe litterære mesterverk, men perfekt underholdning når jeg vil "hvile" hjernen

Bøker som har blitt til film. Denne lista er begrenset til å inneholde kun titler jeg både har lest og sett; og som jeg i tillegg synes var verdt det (både boka og filmen!)

Denne boka synes jeg er vanskelig å skulle skrive en mening om, av flere grunner, som at jeg ikke helt klarer bestemme meg for hvor godt jeg likte den, og aller mest fordi jeg nok skulle ønske at jeg likte den bedre enn jeg gjorde.

Jeg klarer imidlertid ikke å konkretisere hva jeg ikke likte, men skal forsøke: jeg tror rett og slett jeg syntes det til tider ble litt kjedelig (og jeg hater å bruke ordet kjedelig, både generelt og om litteratur spesielt!). Jeg savnet noe mer, enten noe som fikk med til å bry meg mer om karakterene, eller noe mer i selve plottet, noe mer ytre driv, kanskje? Det føltes litt flatt ut, rett og slett. MAO; ikke en bok å lese om en vil ha godt driv og spenning, men heller en bok å velge når en vil reflektere og tenke litt. Jeg føler kanskje også litt på at jeg ikke helt ble kjent med karakterene, savnet bla å se dem utenfra i interaksjon med andre mennesker.

Det sagt, er det også mye å like her! Skrivingen og språket er godt, det finnes jevnlige drypp av setninger en kan tenke seg å streke under, og flere intelligente formuleringer som gir både humor og plass for noen tanker. Jeg likte også veldig godt det som ble formidlet av ymse fakta - historisk og språklig, som ble brukt til å få frem et poeng eller understreke noe karakterene tenkte/følte/mente. En slags metafor med ekte fakta! Disse var fine, og det beste ved dem var hvor mye kunnskap som ble formidlet på svært få ord.

Tematikk-messig syntes jeg det er forfriskende med en "me too"--isj bok som ikke er "me too", en bok hvor verken hun eller han er en maktsyk person som sjonglerer romantikk og misbruk. Boka svartmaler ingen av karakterene, den unngår å forenkle relasjonen til noe "enten eller". Vi har en kjent situasjon med en eldre og erfaren forlagsmann som arbeider og blir venner med en ung og uerfaren kollega. Det oppstår et sterkt bånd mellom dem, og det er dette som utforskes i boka. ("Utforsking" synes jeg er et godt beskrivende ord, for det er ingen fasit, forfatteren legger ingen føringer for hvordan leseren skal tolke relasjonen, en må selv vurdere dette - og her tenker jeg det er mye som kan diskuteres i en bokklubb!). Hvorfor får disse to så god kontakt? jeg tenker det handler om flere ting, som bla ensomhet og behov for bekreftelse, noe de begge mottar i ujevne doser slik at en slags avhengighet og behov for mer oppstår. Relasjonen deres bidrar også til å isolere dem mer fra resten av kollegene, som nok også forsterker deres behov for hverandre

Boka vil nok særlig appellere til dem med en viss interesse for litteratur, forlagasbransjen, kunst og kultur generelt.

nr to i serien om Vigdis, og den andre boka jeg leser av Fretheim. Likte denne enda bedre enn den forrige, Fuglekongen. Endelig en krimforfatter som mestrer det språklige i tillegg til å skape troverdige plott. Jeg setter også veldig pris på at forfatteren holder seg til saken. Med det mener jeg at hun ikke sporer av med utallige sidespor, tilbakeblikk i form av "flashbacks", unødvendige "twist"-er.

Ei heller er det unødvendige forklaringer og repetisjoner. Dette, særlig avsporinger som resulterer i unødvendig lange bøker, er noe av det jeg liker minst med kriminalromaner. Også forfriskende at persongalleriet ikke er større enn det må. (Fortrekker bøker jeg kan lese uten å måtte ta notater eller bli henvist til familietre.)

Syntes også at det er en fin balanse mellom kriminalsaken og Vigdis' privatliv. At vi får følge begge deler parallelt gjør historien mindre monoton. Liker også at deler av fortellingen fortelles av en ukjent karakter - som vi gradvis innser hvem er, men det tar tid og er aldri helt åpenbart.

Solid plott, gjennomført, god konstruksjon/oppsett, troverdig og stemningsfull. Minner meg en del om Fossums skrivestil - både språklig og tidvis også Innholdsmessig. Verdt å merke seg er at dette er en krimbok som kan oppleves som litt langsom; den har ikke en veldig sterk nerve eller spenningskurve, men det skjer hele tiden noe likevel og selv om jeg ikke "satt på kanten av stolen", var jeg hele tiden engasjert og nysgjerrig

Høres ut som er bok med mye kunnskap! Skulle ønske jeg var mer glad i "slike" bøker, men ender stadig opp med fiksjon.

I dag leste jeg ut Eva Fretheims Papirdukkene. Lenge siden jeg har lest krim, så det var godt med litt variasjon. Synes også hun skriver godt, bedre enn "de fleste krimforfattere" - på en måte minner noe av skrivestilen litt om Karin Fossum.

I dag startet jeg på Three Days in June av Anne Tyler. Har ikke lest noe av henne tidligere, og etter de første 75 sidene ser jeg er det er noe jeg skal gjøre mer av. Minner meg litt om Elizabeth Strout.

Neste bok ut er Technotica av Heidi Furre. Disse bøkene og de neste tre er diktert av biblioteket. Har stått på venteliste for mange bøker og plutselig er seks stykk ledige .. så mange bøker, så lite tid. Og neste helg kommer min nye Switch så lesinga må unnagjøres hehe! Hard tid å være tverrfaglig nerd på, gitt

Prøv YouTube?
https://youtube.com/playlist?list=PLm_I7kvbHlllJduUbq8yD8QOedYu6inmT&si=HrWC49F9hkx1XDM9