Bokelskere.no

Takk, då gjer eg det. Trur faktisk den ligger på Storytel som lydbok. Skal gjer den ein sjanse tenker eg =)

I dag blei eg ferdig med Dostojevskij si Forbrytelse og straff som eg har brukt denne veka på å kome meg gjennom. Fantastisk bok!!skjøner godt at den har fått klassikar - status. No ville eg ha noko heilt anna og har derfor starta på Jarle Klepp - serien til Tore Renberg. Skal på forfattarmøte med han i starten av november og tenkte det dermed var ekstra passande å lese desse bøkene no. Hara frå før lese Teksasserien og Du er så lys og har elska alle bøkene hans så langt. Så no gler eg meg til å fordjupe meg ytterlegare i hans litteratur. Litt ekstra gøy når ein sjølv er oppvaksen i Stavanger og kjenner igjen passende handlinga utespelar qseg på

Lydbokmessig har eg nettop starta på "the death og mrs Westaway" av Ruth Ware. Dette er ein typisk psykologisk thriller, vil eg tru - basert på dei to andre bøkene eg kjenner til av same forfattar. Har ikkje likt bøkene sånn veldig godt men opplesaren er svært dyktig og eg er i humør for denne slags bok akkurat no. Lettlest (letthøyrt?), underhaldande, overdra attisk... litt "guilty pleasure", rett og slett. Slikt gjer godt i blandt. Som om eg liksom må nullstille det intellektuelle etter å ha lese Dostojevskij... Hehe

eg vil enten lese boka eller sjå tv-serien som går i desse dagar. Har endå ikkje bestem meg for kva format. Har du fulgt med på serien slik at du kan anbefale den eine over den andre? :)

Har overraskende lest tjue av disse og har omtrent fem eller seks uleste stående på hylla å vente. Mange gode bøker her så nå økter omfanget av "må- lese" - lista betydelig

Å ås artig! Eg starta på Forbrytelser og straff i går. Ferdig med del I no og likar boka mykje betre enn eg forventa. Einaste som gjer at det tidvis går litt trått er desse Russiske namna som ikkje er så enkle å halde styr på. Gid så fint det ville vore om dei kunne halde seg til eit og same namn gjennom heila boka... :-p "

Begynnelser kan du glede deg til med god grunn - det var mitt første møte med Herr Tiller og eg gjekk umiddelbart til innkjøp av fleire av hans bøker etter å ha lese Begynnelser. Har Innsirklingstrilogien stående på vent her...gleder meg til den! Enn så lenge er debutboka hans, Skråninga, mi favoritt. Anbefaler altså den om du ikkje alt har lese ho

Siden så mange allerede har omtalt denne boka, ser jeg ikke noe poeng i å gjenta det som alt er sagt. Men vil dog understreke og evt påpeke et par ting som fikk meg til å like denne boka. Først og fremst finnes det utallige "slike" bøker - en smågretten hovedperson med mer dybde og følelser enn hva man først tror, et alvorlig tema skrevet med humor og ironi (død, sorg, selvmord...). Mange slike bøker finnes. Det som får denne til å fungere er at forfatteren ikke går for langt, det finnes overdrivelser, jovisst, men de går ikke så langt at det blir tåpelig. I tillegg finnes mange originale trekk her slik at det ikke blir "noe en allerede har lest" ørten ganger før. Det er også mye å kjenne seg igjen i her - enten hos Ove eller i de andre karakterene.

Det er få ting som trekker ned - svært lite, faktisk. Det største "problemet" mitt med boka er at Ove - på femtini år - fremstår som langt, langt eldre og utdatert enn hva nåtidens menn på denne alderen vanligvis er. De fleste femtiniåringer i dag vet å bruke en datamaskin, de vet mer om Internett og henger vanligvis bedre med i samfunnets nåtid. Én bitteliten flise-detalj, som "irriterte" meg litt var skildringen av den sjuårige nabojenta. Hun fremstår som mer fjortis (kanskje 10-11-12 år?) enn som sju... Hun er sarkastisk, hun ruller med øynene og virker svært selvstendig til sju år å være.

Kort oppsumert: Dette er en sann "feel-good"-bok med en herlig miks av humor og alvor - nok alvor til at boka ikke blir fjasete og meningsløs, nok humor til at den ikke blir sort og tung og traust. Enkel og lettlest. Fint og greit språk. Herlige, troverdige karakterer. Skal du lese én humoristisk feel-good-bok så er dette blandt de få jeg virkelig kan stå bak å anbefale

Nettopp ferdig med Murakami... Og så tenkte eg faktisk på Forbrytelse og straff... Den svære kolossen av ei bok som gjer meg nervøs mtp å skulle lese. No som du nemner Little FIRES EVERYWHERE blei valet plutseleg vanskeleg.. Hehe

Planen min er å lese ut Hard-boiled wonderland and the end of The World av Haruki Murakami. Rekner med å bli ferdig i løpet av laurdagen og så er eg svært usikker på kva bok som blir d e neste for det står så mykje bra på hylla og venter.

Vurderer mellom anna
-Den sanne historien om Bobby Brown
-en moderne familie
-lykka er ein sjeldan fugl
-The Housekeeper and the Professor, Yoko Ohawa
-Little Fires Everywhere, Celeste Ng
-Innsirkling, Carl Frode Tiller
Mrs Dalloway
A monster calls, Patrick Ness
Karthago, Joyce Carol oats
4321
The Color Purple, Alice walker

tidenes luksusproblem.... Men trur kanskje eg skal gå laus på Innsirkling, har elska alt anna eg har lese av Tiller så kvifor ikkje..

Lydbokmessig er eg i gang med The Temp av Michelle Frances.. Elska The Girlfriend av same forfattar så hadde høge forventingar. Foreløpig heilt ok.. Boka gjer seg særs godt i lydbokformat så det trekker veldig opp =) ei bok det er enkelt å henge med i og som er underhaldande.. Og akkurat no er det nok

Jeg er så enig! Dette er, i min mening, den dårligste boka om Harry Hole. Heldigvis er den neste og siste, Tørst, mye bedre og de løse trådene fra Politi tas opp igjen. En ting som irriterte meg med Politi var dessuten skrivemåten mot slutten av boka, de siste hundre siden kanskje. Veldig gjentakende skrivestil. "Han satte seg på stolen. Stolen som .... stolen som blablabla" altså at ordet som avslutter en setning blir det første ordet i neste setning. Noe Nesbø ofte bruker uten at det har plaget meg, men i denne boka, og særlig mot slutten, forekommer denne formuleringen hele tiden !!

I går starta eg på den ellevte og (foreløpige) siste boka om Harry Hole: "Tørst" av Jo Nesbø. Er nesten halvvegs inn i boka allereie... Så kan vel seie at den har fenga godt! Synes serien har holdt seg veldig godt. På lydbok lyttar eg til En mann ved navn Ove, ein veldig herleg kontrast til den til tider grotesk krimbok.

Været er prega av regnbyer og vind så det blir ein del innetid og eg bruker det som unnskyldning til å gøyme nesa i boka. Har dog òg vore litt sosial - har mellom anna banka sambuaren i Scrabble, vore å klatra og vaska hus. I morgen er eg åleine heime og forutan ein treningsøkt rekner eg med å fordrive sundagen slik han er meint - å halde sundagen heilag, og det gjer eg med bok og sofa!

Jøss... Etter disse lovordene vet jeg hvilken bok jeg skal lytte til på Storytel hvor jeg nylig kom over denne =)

Har du lest de andre bøkene om Mino? Hvis ikke kan det kanskje være derfor du evt ikke har fått like stor sammenheng/helhetsopplevelse? Har ikke lest denne selv, enda, men har planer om å lese mengele zoo og denne dersom førstnemnte faller i smak. Hva var det som var så fryktelig elendig med denne boka? Språket? handlingen? :-)
Bare lurer, siden det skal en den til å kalle en bok for makkverk og gi den en ener. Ikke at det er noe galt med det, er veldig for å kalle en spade for en spade, men lurer veldig på hva som gjør den så elendig

Heile Teksas-serien er herleg! Dei fleste gjer høgre rating av dei neste to bøkene, sjølv likte eg derimot denne første best. Dei andre er vel og merke heller ikkje dårleg, altså, eg likte berre denne første så veldig godt. Serien utviklar seg til å bli meir og meir "krim-aktig" dess lenger ein kjem i handlinga. Renberg skriv godt, merker det ved at eg alltid sit og gruer meg til boka skal ta slutt fordi det blir så vanskeleg å finne noko nytt å lese etterpå.

Du har sikker allereie lese hi, men i motsett tilfelle never eg boka "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" av Johan Harstad. Veit ikkje heilt kvifor eg får assosiasjonar til denne boka men eg gjer iallfall det. Trur det er ei bok etter di smak

LYDBOK;
Hadde det ikkje vore for den talentfulle oppleseren (Hedda Munthe) hadde eg lagt denne boka bort relativt kjapt trur eg. Men ... ho er dyktig til å lese og stemma er høgst behageleg. Likevel gav eg opp omtrent 60% gjennom boka, og mtp kor mykje eg nettopp skrøyt av oppleseren så seier jo det ein del.

Synd dette ... har lese ein del av Sarah Jio, og likte den første eg las. Etter det syntes eg berre det har gått nedover. Synd, for eg håpte og trudde at eg kanskje endeleg hadde funnet meg ein "feel-good"-forfattar med mange bøker eg kunne dykke ned i. Men nei ...

Ho verker til å skrive etter følgende oppskrift denne godeste Jio (Ho, og ein heil haug av andre damer som skriver i denne "sjangeren" som eg er freista til å kalle for "kiosklitteratur")
1) Hovudperson nr 1 i no tid opplever noko vannskeleg som dødsfall, sjukdom, samlivbrudd, arbeidsløyse o.l
2) Hovudperson nr 1 drar vekk eller flytter for å få seg ein ny start eller pause frå dette vanskelege livet
3) På denne nye staden treffer hovudperson 1 på hovudperson nr 2 - enten via eit direkte møte eller indirekte via ei gamal dagbok, ei kiste med gamle objekter osv...
4) Hovudperson nr 1 bler fenga og interessert i historia til person 2 og graver etter heile historia
5) Så veklser boka mellom fortellingene til person 1 (i notid) og person 2 (i fortid) og etterkvart som historia blir røska opp bit for bit:
5) blir Person 1 (gjennom historia til person 2) påverka til å gjere nokre endringar i sitt eige liv...
6) Og som regel ender det med at det går ganske bra ....
( og ein ting til som nesten alltid går igjen: person 1 treffer i løpet av boka på ein eller to menn - kor ting i førstinga er supert og fint, og så skjer det noko som avslører den eine mannen som noko anna enn kva ho først trudde mens mann nr 2 som ho i utgangspunktet ikkje var så interessert i viser seg å være ein kjernekar!)