Et av høstens vakreste omslag skjulte det som muligens er høstens mest ubehagelige historie... Dette viste seg å være en elegant, marerittaktig, surrealistisk skildring av HP som gradvis går til grunne. En bitteliten bok sånn formatmessig, men en tungvekter tematisk. Sitter igjen med vond klump i magen og er samtidig superimponert!
Tydeligvis mangler jeg det genet som gjør at man slår røtter så snart man blir værende litt lenger på et sted. Jeg har forsøkt flere ganger, men røttene mine har alltid vært grunne, og et hvilket som helst vindkast var nok til å velte meg. Jeg har aldri klart å spire, jeg er blitt berøvet denne botaniske egenskapen. Jeg suger ikke saftene fra jorden, jeg er en anti-Antaeus. Energien min kommer fra bevegelsen - fra bussenes risting, fra flyenes brumming, fra fergenes og togenes gynging.
Hei. Nei å forstå Hedvig synes jeg ikke ble noe problem, men å tro på henne synes jeg ble ganske vanskelig. Jeg skjønte også såpas at hun var den snille, flinke og ordentlige søtsnuppejenta - ikke minst pga den overdrevent utagernde og "crazy" vennina som setter alt på spissen for henne støtt og stadig, men jeg reagerte faktisk litt på nettop språket i Hedvig-delen av boka. Selv om jeg ikke er noen teenager lenger, er det ikke sååå lenge siden jeg var ung i Tigerstaden; jeg synes det ofte blir overfladisk - spesielt dialogen, med mindre det er litt sånn ironisk Tina&Betina? Jeg er enig med deg når det gjelder handlingene hennes også, sjøl om man så klart kan gjøre fryktelig mye impulsivt dersom man er hodestups forelska...
Språkvask, takk! Ellers en sikker vinner på høstens prating for 7., 8. og 9. trinn. Smart måte å lære seg litt historie på, eller i hvert fall å bli interessert i historie på, selv om jeg synes det var litt irriterende med faktafeil som blir forklart på slutten...Hvorfor ikke bare sette riktig årstall hele vegen, hadde dette gjort noe med handlinga? Det skulle jeg gjerne likt å vite. Men dette er egentlig bare pirking på noe som jeg er helt sikker på at ungdommene kommer til å digge: action, kule framtidsoppfinnelser, evnen til å reise i tid- superbra!
50-50 fjas og gull...har litt problemer med å si noe om denne merker jeg, men Svingen skriver som alltid bra! Litt usikker på hvem jeg skal anbefale den for også, i og med at halvparten er veldig fin, og resten er overfladisk pute-bok (som i hjelp dette her ble så utrooolig klønete at jeg må lese mens jeg gjemmer meg bak puta mi...). Er det noen andre som har litt problemer med å tro på Hedvig?
Litt intetsigende tittel på norsk, men en av høstens store slægers for meg! Troverdige karakterer og spennende historie. Ekkelt og romantisk; til og med klinescenene var til å leve med! Trekker ikke ned med alle de fine musikkreferansene heller :) Noen språkgreier kan en godt pirke litt på, men dette ligger i oversettelsen på et vis.
Deilig at "emokidsa" kan lese en god og spennende bok hvor de kan identifisere seg med h.p, og samtidig en nydelig skildring av ei usikker og litt ensom jente (uansett hår og motepreferanser) som forsøker å fremstå som kynisk og likegyldig.
Anbefales på det varmeste!
Helt ok spenningsbok hvor jeg humra litt innimellom. Noen irriterende utrykk (sånt som "fjollete" fra h.p. på 11) og litt sånn småplukk innimellom, men alt i alt en underholdende og lettlest bok. :)
Ja, det gikk sikkert litt fort i svingene når jeg la ut denne her; Jeg troor det jeg vil ha er noen sånne gode skildringer av måltider hvor det sosiale ved mat kommer frem, men også skildringer av smak...For å være ekstra ekstra vanskelig ønsker jeg meg litt sånn "bondekost", men dette ville i tilfelle bare vært en bonus! Det finnes jo masse inngående beskrivelser av tilberedelse og spising av gode måltider i mye voksenlitteratur, men nå er det altså 10-åringer jeg skal lese for. SVK og Mio min Mio er for så vidt gode forslag det ;)
Synes liksom jeg leste mange sånne bøker i gamle dager, med beskrivelser av utflukter med mat, saft som smakte som konsentrert sommer eller lignende.... Ble noen noe klokere på hva jeg ville med dette? :P
Ingen som kommer på no?
Trodde jeg skulle lese for første trinn, men det viste seg at det var femte trinn jeg skulle til... Hjernen er i feriemodus, så nå frir jeg til dere; jeg er ute etter en god skildring av spising...gjerne noe som virkelig gjør en sulten... Noen med et godt tips? :)
Jeg har ment litt her: http://barnebibliotekarene.blogspot.com/2012/05/shiver.html
:)
Har lest den for en gruppe 6. klassinger + min egen 11-åring; de hadde ingen problemer med å sette seg inn i "tonen" i boka. Vi hadde gode diskusjoner i etterkant. Mener dere at 12-13 åringer oppfatter karakterene som barnslige, eller at språket er for "poetisk" for deres smak?
Søt, rar og tidvis spennende science fiction. Noen snodige vendinger underveis, men med skikkelig tøffe skurker! Gode miljøskildringer også! Denne passer kanskje like godt til techie/steam-punk fascinerte som til de som elsker Sofia Coppolas Marie Antionette, og det er jo ikke så værst å få til? Lovende førstebok i serie til dystopi-sultne ungdommer. :)
Poetisk og viktig bok; hvem skal si ifra, høyt, når noe er galt? Var spent på hvordan språket ville bli mottatt på 6. trinn: fungerte VELDIG bra!! En klar vår-favoritt som skal leses ofte fremover (men som det kan være fint å lese sammen med noen nesten uansett alder).
Jippi for første bok i serien om villheksa Clara! Spennende, lettlest og med nydelige miljøskildringer i kjent Kaaberbøl-stil. HP er ei troverdig jente, og her får dessuten dyreelskere en stor dose lodden pels, myke muler og bløte snuter å kose seg med...Det har heldigvis kommet fire bøker på dansk allerede, så denne serien skal det prates om fremover - garra!
Har skrevet litt mer utfyllende om den her: http://barnebibliotekarene.blogspot.com/
:)
Er det bare meg i hele verden som synes at denne ikke nådde heelt opp? Litt språkfattig? Litt vel karikerte typer? Eller? På den positive siden: Flott omslagsillustrasjon som gjør den lett å pushe! :)
Yes! Endelig en fresh krimserie med tøffe heltinner og helter og troverdige gåter! Tiåringen i huset er også solgt; fullstendig! :)