Her er en side om Nordnorsk litteratur - men jeg synes nok at Petter Dass sin Nordlands Trompet hører hjemm her.
Enig med deg - greit å følge med, kikker innom nesten hver dag - og prøver å huske på å legge inn bøker jeg leser.
Helt i starten av januar lese jeg Linn Ullmann: De urolige - Det er vel det beste jeg leste i januar.
Omtalt i bloggen
Nesten alt som kommer ut av bøker nå, kommer også i lyd - jeg foretrekker lydbøker og det meste av det jeg leser er i lyd. Har omtalt en god del av dem i Reading Randi. Noen av de siste gode lydbøkene jeg har lest er Bjørnstads "Sekstitallet", Hoems "Bror din på prærien" og Linn Ullmanns "De urolige". Mye bra i krimromaner også i lyd.
Spennende fortsettelse av Slåttekar i himmelen - mye å lære her om "de som dro" - Bror din på prærien var nesten like bra som "Slåttekaren". Jeg har omtalt den i bloggen
Takk skal du ha....ja, dette var en hårfin balansegang - det var nesten slik at det tippet over til det "ufine" - men du verden, Linn Ullmann kan skrive - det er det ingen tvil om. Perfeksjonist er hun.
En varm og gripende roman - noen mener den er altfor nådeløs og "dyneløftende", men Linn Ullmann sier selv den er skrevet i kjærlighet til foreldrene og i respekt for dem. Mer om denne i bloggen
Jeg har omtalt tre av han i bloggen. Gater i mørke synes jeg var den beste av de tre. Min omtale
Vet ikke hvor du bor jeg, men jeg klikket den opp på mitt lokale bibliotek, og der var alle i serien "ledig"
Takk for tipset, nå har jeg reservert hennes novellesamling på biblioteket.
Skulle likt å vite HVORFOR du mener det er en dårlig roman(?)
Repeterte nylig denne - leste den for lenge siden. Wonderboy var fascinerende - og morsomt at den/han fikk en oppfølger. (Jeg skal også repetere Fyrsten nå) - Omtalte Wonderboy endelig i bloggen
Jeg "går" lydbøker - nesten alt jeg leser er lydbøker, samtidig får jeg trim - har gjort det i mange, mange år - gikk til jobben, på turer, også når jeg sykler faktisk. Det er lesetiden min det.
Det er lenge siden jeg leste denne, jeg tror ikke jeg heftet meg ved det du spør om - ondskapen er ofte vanskelig å forklare eller å forstå. Det jeg heftet meg mest ved i denne boken, var vel begrepet Hulemannen og symbolikken i dette. Har skrevet noe om det i bloggen min
Denne er vel ikke helt uten håp, mot slutten - tror jeg har nevnt det i bloggen
Dette er en ganske spesiell roman - fascinerende, nesten som et drømmespill, suggererende. Den er kort, men den gir en mye å tenke på. Mer omtale i bloggen
En bok om ei som ikke føler seg som andre og som ikke følger strømmen. Veldig lettlest og morsom bok med en litt alvorlig undertone også. Anbefales!
Tilbake til 60-tallet. Glimrende mimrebok - kunne kanskje vært komprimert noe, men jeg gikk med lydboken og det passet godt at den var lang. Mer om denne i bloggen
Ble ikke helt "tent" på Elena Ferrante da jeg startet med Bok 1, men etter lesing av Bok 2 ser jeg hvorfor denne serien har blitt en suksess. Mer om denne i bloggen
Må si meg enig med deg her - ble ikke helt bitt av Ferrante feberen jeg heller, hadde større forventninger til denne. Men allerede bok to er bedre synes jeg.
Her min omtale av den første boken