Fortellingen om Odin i det første bindet I eventyre er jo veldig fin da. Romanen Medmenneske er utrolig spennende, det var en flott TV serie med den på 1980-tallet. En av de mest interessant kanskje er Menneske(t) og maktene, ganske dyp psykologi i den...men ekstra dyster er den.
Jeg regner med jeg var på din alder da jeg leste den....joda, den er jo mørk og dyster, men veldig interessant "heimstad-diktning" av mennesker, tid og sted lokalt...pluss at Duun har mange generelle menneske-betraktninger som er tidløse. Noe moro-glad-litteratur er det nok ikke. Men er man interessert i mennesker, så er dette en fin måte å utvide sine kunnskaper på ...
Jeg er forholdsvis ofte i Oslo...men ser at det som oftest ikke har klaffet med de ukene det har vært det riktig store, fengende...
Forplikter det ja...å være etterkommer av denne mannen. Navnet har han jo med seg forsimplet fra Dundee,Skottland. (Dundee-Dundass-Dass). Jeg har noe skotsk ane fra langt tilbake i det området, he,he...skal ikke se bort i fra slektskap med Dass også...verden er liten.
Vel, skal ikke akkurat kalle denne en klassiker, men del av vår kulturarv har den i hvert fall blitt...og stor er den,selv om boken er liten. Jeg fant plutselig på å repetere denne nå, og det er jeg glad for.
Jeg brukte en juleferie en gang for lenge, lenge siden og leste hele Juvikfolket...det var en stor opplevelse som "sitter" i meg enda. Rart med slike "høyder" i litteraturen...de setter seg liksom under huden for alltid...
Hun er en av mine topp-favoritter!
Det så interessant ut...var dessverre ikke i Oslo da.Noen som har kommentarer i etterkant da?
Frem fra glemselen: Da ga jeg denne fine lille klassikeren en omtale. Er det andre som verdsetter den?
Nordlands Trompet har alltid fascinert meg, hver gang jeg har repetert den. Ikke noe rart Petter Dass ble kalt åndshøvdingen på Alstadhaug.Han var svært produktiv med leilighets-dikt fra traktene der han var prest, i tillegg til mange interessante latinske skrifter. Min utgave av Nordlands Trompet har nydelig gotisk skrift, en førsteside med tegning etter et tresnitt av Gustav Vigeland, og ellers er den utsmykket med vignetter fra 1739-utgaver. Frodig diktning av en frodig personlighet, ikke rart han ble elsket av det "nordlandske folk". Rytme og rim i denne lille boken er jo "syngende" som selve nordlands-dialekten. Og at trompet er brukt i tittelen, er jo også genialt...her utbasuneres en kjærlighet til folk og fe, natur og næringsliv - stor diktning og en viktig kulturarv...
Vær hilset I Nordlands bebyggede mænd, fra værten I huuset, til trælende svend, vær hilset I kofte-klæd bønder; ja samtlig, saavel ud til fiære som field, saa vel den der bruger med fisken paa gield, som salter graa-torsken i tønder.
Tar opp igjen denne med lydbøker jeg...det er da en velsignelse, og det er så mange fantastisk gode opplesere. Kan ikke nevne opp alle...laget nettopp en blogg-post om dette, og da nevner jeg bare de oppleserne jeg kjenner personlig. Vil gjerne ha andres synspunkter på dette med lydbøker. Posten finnes her. Det er for så vidt bare en kladd enda gjort i et par nattetimer nå, så det er sikkert mye slurvefeil der.
Hyggelig å høre alle som liker "Girl", og takker for kommentar til bloggen...
Da skal jeg gå inn på den der , før jeg tar dagens tur, Rose-Marie.
Det er noe spesielt med den skuespilleren ja...synes det jeg også. Det er jo ikke fordi han er spesielt "pen", men karisma har han. Filmen "Girl" har jeg heldigvis sikret meg da den kom på markedet, tror faktisk jeg kjøpte den fra Amazon også; og det ble jo til at jeg fikk sett den veldig mange ganger fordi jeg brukte den i undervisningen. Fikk faktisk veldig fin kontakt med forfatteren da jeg begynte på dette "arbeidet" for mange år siden...og da ble det jo til at jeg leste de fleste av hennes bøker. Ingen kommer opp mot Girl, synes jeg, men The Lady and the Unicorn har noe av det samme opplegget...den er god. Firth var MEGET spesiell fengslende som Vermeer synes jeg, han fikk frem det kunstneriske og sensuelle på en svært suggererende og engasjerende måte.
Grunnen til at jeg ble minnet om denne nå, var vel sannsynligvis at Colin Firth spiller i filmatiseringen av romanen, synes han fremstilte Johannes Vermeer på en interessant måte, og nå gjør han en glimrende tolking av kongen i filmen The King's Speech.
Tracy Chevalier har på en genial måte kombinert virkelighet og fantasi i denne romanen. Jeg leste den med det samme den kom ut; og har brukt den og filmen flere ganger med en elevene mine. En gang for mange år siden laget jeg et lite opplegg på denne....jeg har lagt inn en forenklet utgave i bloggen min.
Ser denne har vært oppe i Bok i P2 nylig, noen som hørte hva som ble sagt der? Jeg abonnerer på podcaster derfra, men har ikke lastet på den enda. Det er en stund siden jeg blogget på denne nå.
Da er jeg ferdig med arbeidet med denne. Interessant å se hvor uutømmelig denne kilden Marcel Proust er..alle ser ut til å fokusere på sitt. Den brakte meg noe nærmere På sporet av Marcel Proust har jeg konkludert med i bloggen i dag. Nytt innlegg på Mine Proust-betraktninger, del 13...om noen skulle fatte interesse for Proust. (Jeg har i hvert fall innledet et mangeårig forhold, he,he...)
Da er jeg ferdig med denne...skal ikke si så mye enda. Gikk til den med åpent sinn, men min første kommentar er at den er veldig ujevn. Den tar opp mange meget interessante temaer, det er glitrende språk og mye toppaktuelt og spennende, og lærerikt om det amerikanske samfunnet...når det er sagt: en del lange kjedelige passasjer, hopping i tid og sted som for så vidt fungerer greit, men kan skape litt forvirring innimellom. En litt lettvint "løsning" med Lalitha også kanskje, men trekant/firkant-dramaet skapte jo en del spenning på kjærlighets-fronten da....Jeg hadde nok litt for store forventninger til denne....endte opp med terningkast-4 jeg. En revidert og strukturert utgave, en del innstramminger hadde kanskje rettet opp noe. En av de få romanene jeg har lest som jeg føler har vært vel oppskrytt.Men jeg la den ikke bort, og jeg angres så visst ikke på at den er lest....