Akkurat ferdig med denne. Så enig med deg...ga en 6-er jeg også. Utrolig velskrevet, og genial komposisjon. Det "forsoningsmåltidet" til slutt var en nydelig avslutning på romanen..tankevekkende, og den ga håp...
Ja, fikk denne nylig jeg...hadde en annen digital med opptak før. Men denne kan ta opp to programmer samtidig, ta opp serier, og om jeg er bortreist og finner ut noe jeg ikke bør gå glipp av, kan jeg trykke meg inn fra den lille Note-book jeg har med på reise, eller fra iPhone og "fjern-oppta" programmer.Den er suveren, fin og oversiktlig med Mitt arkiv osv. (I tillegg har jeg en annen opptaker med opptak på "tape" og CD/DVD)...dette passer meg best, fordi jeg vil selv bestemme de få programmene jeg plotter ut fra TV programmet.
Helt enig med deg...det står på "serie-opptak" i min GET box, så jeg skal jo "bla gjennom" de neste episodene også...
Joda, noe bedre var den..men mye som skurret her også.Og sex-scenene var vel noe over-do kanskje.
Vet ikke helt hva dere tenker på jeg...men Bokelskere har jo en side på FB da hvor man kan sludre likt og ulikt. (En annen side på FB som mange har funnet er:Hva leser du akkurat nå?)
Du vil nok se det er en helt annen type roman..nå venter jeg spent på oppfølgeren, det er personer i romanen man følger med stor interesse...
Ja, kom ut som den andre boken...begge er filmatisert, den tredje også: Charlotte Isabel Hansen. (Jeg har satt opp rekkefølgen i Bloggen)
Nei, du har et poeng der...man bør vel holde seg til begrepet memoarer ja...likevel, den har ingredienser i seg til å være en roman også. (Kan vel også plasseres under "selvutviklings-bøker")
Det går å lese den separat, men man får best utbytte av hele serien i rekkefølge etter som de ble utgitt. Det kommer flere i serien også. Dette er mine gamle dager er det siste høydepunktet.
Nå så jeg første episode i opptak....ble noe ambivalent til denne. Den synes å ha ambisjoner som den ikke helt når opp til...en del bra filmatisering, men noe dvelende og stillestående og sentimental i partier..den har noe ved seg som ikke blir helt realisert....skal følge den og se om det "vedvarer"...
Ja, er delvis enig i det...man blir i hvert fall sterkt berørt av denne boken: Memoarer er mer betegnende enn "Roman". Jeg blogget litt på den og etterfølgeren.Om jeg bedømmer den som en ren roman, ville jeg vel ende opp med "terning-kast" 4
Hittil hadde jeg bare klart å være i sorg, ikke å sørge. Å være i sorg var passivt. Noe som bare hendte. Å sørge, selve handlingen det er å takle sorgen, krevde ens oppmerksomhet.
Har du lest den allerede, Rose-Marie, er på slutten jeg nå....og kommer med noen tanker senere. Den passet fint å lese nå rett etter at jeg hadde lest Gjennom natten.
Ikke så godt å vite alltid for nye bokelskere...men veteranene husker det som oftest...Er for øvrig enig i vurderingen, jeg fant også Freedom noe oppskrytt.
Ja, morsom ide. Hørte på henne på Kapittel 11 jeg.
Gjennom natten ble en utrolig sterk lese-opplevelse. Med et bok-cover som passer 100% til innholdet. Det var sorgtungt å lese denne, men vakker er den. Hadde en del tanker om denne.
Jeg ser mye mer symbolikk i Proust.Men likhetene er mange...det handler om "kampen for å skrive", det å være/bli forfatter", det handler om en barndom, å være opptatt av litteratur, kunst, arkitektur det handler om forholdet til foreldre, det handler om engstelse, om seksualitet...og ikke minst "å finne seg selv" gjennom minner.
Mye er likt, i Proust sin ånd...men en del er også forskjellig. Det kan bli en lang diskusjon. På Sporet av hukommelsen på Kapittel 10 berørte en del av dette.
Grundig omtale...du verden, er den bra. Jeg har hatt den siden den kom ut, men aldri funnet på å lese den...vet ikke hvorfor.
Hva med "Jarle Klepp" bøkene av Tore Renberg.(5 utkommet til nå), vellykket filmatisering også her.