Enig. "De gales hus" er i en klasse for seg. Den har jeg lest flere ganger, og vil påstå at det er noe av det beste Karin Fossum har skrevet. Men det er jo ikke akkurat en krimbok, da.
Jeg er også enig i det du skriver om å ha med elementer som samfunnskritikk og kloke og gode etterforskere som graver i grumset og som bruker intuisjon og kløkt for å løse krimgåter.
Men jeg vil gjerne også se sakene fra flere sider. Derfor mener jeg at de bøkene som også har med deler der vi får innsikt i en gal (og gjerne svært psykisk forstyrret) forbryters verden og hans/hennes gjerninger (uten at vi dermed alltid får vite hvem denne personen er, før ganske langt uti boka), er av de bøkene jeg liker best. Ofte kan det bli et uutholdelig spennende kappløp, der forbryterne og etterforskerne til slutt møtes i et oppgjør.
Forfattere har vel til alle tider brukt sin stilling til å flette inn samfunnskritikk i sine bøker. Det gjelder alle sjangre, ikke bare krim. Mange forfattere har også blitt fengsla av sine myndigheter for sin (treffende) sviende samfunnskritikk. Forfattere kan være med på å forandre verden. Og vi som leser mye, kan få mye info og aha-opplevelser, mange nye tanker og saker og ting å filosofere over.
Derfor er det så viktig å lese bøker!
Smak og behag osv...
I utgangspunktet er det jamen godt at vi ikke er like alle sammen, at vi liker forskjellige bøker, skrivestil og forfattere.
Jeg mener at Karin Fossum er en av de beste kvinnene til å skrive krim og psykologiske thrillere i Norge.
Av utenlandske kvinnelige krimforfattere holder jeg foreløpig en knapp på Val McDermid og Liza Marklund.
Jeg liker best de psykologiske thrillerne, der man kan få innsikt i forbryterens tanker og gjerninger, ikke bare politietterforskningen og etterforskernes liv, tanker og gjerninger. Politietterforskning kan faktisk være drepende kjedelig i lengda. Det er ikke lett å gjøre et slikt arbeid spennende for leseren.
Ellers så tenker jeg ikke så mye over om det er en mannlig eller kvinnelig forfatter som står bak ei godt skrevet krimbok. Alle forfattere har vel også til tider ujevne produkter; det er ikke alt de skriver som fenger like mye.
Vil til slutt nevne en mann som jeg mener har skrevet ei kjempespennende bok:
"Levende begravet" av Peter James.
Det kunne være interessant å høre fra forfatteren selv hva hun mener. Jeg håper også det kommer flere bøker etter denne!
Jeg likte også godt at Gunn Marit Nisja skriver på en slik måte at man fort forstår at hun har inngående kjennskap til kulturen, menneskene og slik mange lever i Egypt.
Jeg liker å lese romaner med flere røtter i virkeligheten.
Jeg tror hun har satt naiviteten til Live litt på spissen, for å vise hvor lett det er å la seg forføre/forlede i den rette settingen.
Videre tenker jeg at forholdene ligger godt til rette for at mange gutter skal vokse opp til å bli voldsmenn og psykopater i et land som f.eks. Egypt, fordi i bunnen av kulturen og oppdragelsen av barna ligger fremdeles menneskesynet om at gutter er mer verdt enn jenter. Gutter skal få stor frihet til å utvikle seg, mens jentene som oftest bare skal giftes bort og bli en annen manns kone; hun skal adlyde sin mann, ordne og stelle for ham og de barna de helst skal få. - Og kommer det ingen barn (eller det bare kommer jentebarn), får som regel kona skylda.
Live beskrev en voldtekt av Kareem en gang i boka, der hun var naken og kun hadde hijaben på seg. Jeg vil tro at det er den hendelsen som tittelen sikter til.
Ellers er jeg enig med deg i at det var vanskelig å tro på at det går an å være så naiv som Live var i forholdet til Kareem. Til hennes unnskyldning tenker jeg at det må ha med å gjøre at hun lengtet etter nærhet, noen å bety noe for, og noen som ville bry seg om henne. Noe jeg skriver litt om i den første tråden som er her.
Her er vel det meste lov, så lenge man bruker fornuft og folkevett.
Når det gjelder "tråder", så har vi da mange muligheter til å følge med på slike her, vel?
Men det står jo helt fritt for hver og en på bokelskere.no om de vil følge en eller flere tråder, eller om de ikke vil følge med på en eneste en.
Kjepphester tror jeg ikke at jeg har så mange av...?
Jeg har nok noen yndlingsforfattere, men jeg regner meg for å være ganske "altetende" (og nysgjerrig) når det gjelder de skrevne ordene som finnes her i verden.
Å lese de bøkene man har lyst til å lese er tross alt det viktigste. Noen ganger får man lyst til å si noe til andre om ei bok, andre ganger er boka man har lest kanskje ikke så mye å snakke om i det hele tatt.
Personlig liker jeg best å si noe om ei bok som jeg har opplevd noe positivt med, eller ei bok som har gjort dypt inntrykk på meg, og som har gitt meg noe på en eller annen måte.
De bøkene jeg ikke liker av en eller annen grunn, prøver jeg å si minst mulig om.
Vaffelhjarte av Maria Parr.
Den er vel ganske aktuell nå, ettersom jeg har fått med meg at den også skal gå på tv for tida.
Først må jeg nevne at denne diskusjonen var tung å få opp! Det betyr vel at vi bokelskere kjøper mange bøker?
Jeg falt for ei nydelig bok her forleden:
"Indias datter"
en roman om jentebarn som ikke har noen verdi på landsbygda i India, skrevet av ei kvinne med det vakre navnet Shilpi Somaya Gowda.
Dette er en ny forfatter for meg, og det er mulig at det er hennes første bok?
Boka har et vakkert, fargerikt omslagsbilde, som jeg fant ut at jeg måtte laste opp og legge inn, for da jeg søkte etter boka, oppdaget jeg til min skrekk at den kom opp som heftet, uten omslagsbilde. Dette til tross for at det er ei ny bok, fra 2011. Min bok er innbundet, og derfor tillot jeg meg å legge den inn på nytt.
Jeg liker å ha orden i (rotet) sakene.
Nå gleder jeg meg stort til å ta fatt på denne boka.
Må få si tusen hjertelig takk for dette tipset!
Jeg undersøkte hva de nye BBB-reolene kostet, og fant ut at ei eneste vanlig ubehandlet bokhylleside nå for tida koster den nette sum av kr.300,- pluss frakt.
Jeg har nå nylig vært og hentet massevis av fine, brukte BBB-reoldeler som kostet nesten ingenting. Fylte opp hele bilen med xxx antall hylledeler for den samme prisen som forhandlerne tar for den ene bokhyllesida, faktisk. De var avertert på Finn.no, så jeg anbefaler gjerne dette videre videre for de som ønsker å bygge ut sine BBB-reoler.
Jeg synes at BBB-reoler er et genialt system, der man kan koble sammen og bygge hyllene slik at det kan tilpasses ethvert rom og enhver vegg. De er i heltre og er solide og pene. Nå skal de hjemløse bøkene mine få nygamle bokhyller å bo i!
Leste denne boka nå i løpet av helga. Må jo si at jeg synes det er en verdig debutroman fra Gunn Marit Nisja. Man merker tydelig at forfatteren har gode kjennskaper til hverdagslivet i Egypt. Og jeg er enig i at dette kunne ha vært en historie fra virkeligheten.
Jeg syntes nok at hovedpersonen Live var noe i overkant naiv og godtroende, som så lett lot seg lokke inn i forholdet med egyptiske Kareem.
Men boka kan jo være et godt eksempel på hvordan det kan gå, og en advarsel for unge jenter som drar på sydenferie til fremmede kulturer med bagasjen full av romantiske drømmer om å få treffe drømmeprinsen og sterke ønsker om å få oppleve det store eventyret...
- Her får vi vite alt, eller i alle fall det meste av det som foregår bak fasadene og som kan skje om man ikke er på vakt og er våken nok for alle kulturforskjellene... Sånn sett kan boka være verdifull og preventiv om den blir med på sydenferien.
Ellers var boka lettlest og hadde et visst driv i seg, slik at jeg følte at jeg måtte fortsette å lese for å få vite hvordan det gikk. Men jeg var ikke helt fortrolig med en del av språkbruken. Å bruke bare pronomenet "han", uten å bruke "ham" der dette er naturlig, blir litt feil for meg. Noen haltende setninger og trykkleifer var det også...
Men som sagt: En helt grei debut, og ei bok å anbefale for de som er interessert i dette temaet og til de som trenger det!
Jeg kaster heller ut sofaen og andre "overflødige møbler" enn å kvitte meg med bøkene og bokhyllene mine.
Nå har jeg nettopp snekret opp noen nye hyller og fått litt mer oversikt her.
Klar for ny bokhøst!
Jeg liker allsidige gutter, jeg...
Du har selvsagt rett i det du skriver her, Ingrid.
For mange menn blir det nesten umulig å la sjansen gå fra seg til å vise overlegenhet, bruke hersketeknikker og demonstrere sin maktposisjon overfor andre, og spesielt oss kjerringer.
Men jeg synes at svaret fra Helene Uri er så godt at hun har avvæpnet den godeste Kjetil Korslund fullstendig.
Godt sagt av en femtenåring!
Jeg vil heller ikke være avhengig av batterier mens jeg leser bøker. Det er altfor mye rundt oss som bruker batterier og strøm. Derfor er det så deilig å ha gode, gammeldagse bøker å holde i hendene og som kan åpnes og blas i og kan leses hvorsomhelst og nårsomhelst, bare det finnes leselys nok.
- Og bokhyllene mine, ja de har jeg for en stor del snekret og satt sammen selv.
Et flott og reflektert motinnlegg fra veltalende Helene Uri. Tommel opp!
Det der med "lysten til å lese", er noe av det viktigste vi har, faktisk!
:)
Jeg hadde mine mistanker om at det var noe slikt det hele handler om, ja...
:)
Om herr Kjetil Korslund er idéhistoriker og Cand. philol. aldri så mye, så imponerer han ikke mye med denne påstanden som du gjengir her, Ellen.
Han mener sikkert å provosere til debatt, slik at vi "kulturkjerringer" skal bli ordentlig klar over hva vi egentlig kaster bort tida vår på å lese...? "Kulturkjerringer", er det oss på bokelskere.no, det tro?
Min reaksjon er å ta påstanden hans lett humoristisk.
Tenk så mye god hjernetrim vi lesende bokelskere får av å lese romaner, biografier og mye annet med mer eller mindre røtter i virkeligheten!
Og som du ganske riktig påpeker så går det fint an å lese mange slags bøker og samtidig leve et (godt) liv.
Enig i at boka er godt skrevet, så godt skrevet at jeg under lesningen også syntes jeg kunne kjenne fysiske utslag av volden og utsultingen hun gjennomgår i fangenskapet sitt.
Mange tanker melder seg etter å ha lest denne boka:
Hvordan i all verden har samfunnet vårt blitt slik at psykisk forstyrrede mennesker som Wolfgang Priklopil kan få utvikle seg og få utføre slike bestialske handlinger? Hva kan vi gjøre for at vi kan forhindre at slikt skal skje igjen? Hvordan forebygge og forhindre slike grusomme overgrep?
Og en sørgelig sannhet kom fram etter hvert: Politiet gjorde jo ikke jobben sin ordentlig etter at Natascha forsvant. De sviktet totalt under etterforskningen etter forsvinningen. Om de hadde fulgt opp de tipsene de fikk, kunne hun kanskje ha blitt funnet etter bare noen uker.
Det er umulig ikke å bli berørt av Nataschas historie. Jeg tenker også slik du skriver over her: At hun virkelig klarte seg så godt, at hun overlevde alle disse overgrepene og innesperringen med vettet i behold, er ikke mindre enn imponerende! Ikke bare overlevde hun med vettet i behold, men hun er sterk og stolt, og hun vil selv bestemme over hvordan hun skal innrette seg og leve resten av sitt liv med disse tunge erfaringene som ballast. Som hun selv også sier et sted i boka; hennes erfaringer har gjort henne sterkere enn hun kanskje ville ha blitt om hun ikke hadde opplevd disse årene i fangenskap med den psykisk forstyrrede fangevokteren sin.
Takk for det. :) Ønsker deg det samme.
Jeg skal ikke skryte på meg så altfor mange avanserte snekkerferdigheter, men det å lage bokhyller er jo ikke akkurat det vanskeligste å gjøre, - det har jeg "bestandig" sysla med. Har greid å sette sammen mye rart av billige materialer jeg har fått eller kjøpt rimelig på den måten.
Men jeg må for ordens skyld nevne at jeg også har en god del BBB-reoler fra gammelt av. Fant ut her forleden at BBB-reolene er blitt ganske dyre nå, forresten...