Bokelskere.no

Nei, det skal noe til å nå opp på nivået til Åsta Holth sine bøker om Finnskogen. Der er Åsta suveren. Der er jeg enig med deg.

Men Britt Karin Larsen klarer også å beskrive og formidle nøden og fattigdommen, slitet og strevet for å overleve i de dype skogene på en vár og stillferdig måte. Det å leve i pakt med naturen og å kunne utnytte alt hva den kan gi, er en viktig del av våre røtter.

Hennes bøker om taterne slukte jeg for noen år siden, romantrilogien om taterkulturen: "De som ser etter tegn", "De usynliges by" og "Sangen om løpende hester". De bøkene blir vel regnet som hennes hovedverk, og gjorde dypt inntrykk på meg den gangen. Taterne led mye vondt og ble behandlet som mindreverdige mennesker i samfunnet.

En svunnen tid av Kate Morton :)

Ja, reis med denne forfatteren til Jiddah ved Rødehavet, Brit!
Det er i alle fall en helt annen verden enn hva vi er vant til!

Takk! :)

Ja, kanskje det? Jeg håper jo også det, for jeg mener at det boka handler om er så viktig. Fremdeles finnes det slike samfunn flere steder i verden, der menneskene blir holdt nede og blir forfulgt av politiske og religiøse maktmennesker.
Boka handler ikke bare om den gryende (og forbudte) kjærligheten mellom to mennesker, men om menneskerettigheter og om valgfriheten og retten til å bestemme over sitt eget liv.

Forfatteren har levd som flyktning i Sudan, og har bodd og studert i Saudi-Arabia, så han kjenner forholdene der. Riktignok skriver han at historien er oppdiktet og figurene i boka likeså, men det betyr ikke at slike ting ikke skjer fremdeles.

Sulaiman S.M.Y. Addonia beskriver et segregert samfunn det kan være vanskelig (for ikke å si temmelig umulig) for de fleste av oss å sette oss inn i hvordan det er å leve i.
Når hverdagslivet og absolutt alt er gjennomsyret av et politisk islam, der alle folks bevegelser blir kontrollert og straffet av religionspolitiet, når forlystelsene man har er på Straffetorget, der hoder og hender blir kuttet av, elskere blir pisket, halshogd og steinet til døde, når kvinner er redusert til usynlige skygger som smyger seg rundt i svarte heldekkende kostymer og er totalt fraværende i de single mennenes verden... - Hva gjør mennene da? Jo, de finner seg pene unge gutter å utnytte, de bruker dem som "leketøy" og kjærester inntil de på en eller annen måte skal klare å skaffe seg en kvinne, en av disse mystiske uoppnåelige svarte skyggene som lever i sin egen kvinneverden. De er så langt borte at de nesten like gjerne kunne levd på en annen planet, så uoppnåelige er de.
Men noen av disse kvinnene skriver lapper som de slipper fra seg i nærheten av den gutten eller mannen de har sett seg ut. Da begynner eventyret; den store drømmen for enhver single mann! Men dette skjer ikke uten stor risiko for de impliserte, og alt må skje i hemmelighet og under kompliserte forberedelser og forsiktig planlegging. Redselen for å bli oppdaget er der hele tida, og man vet ikke hvem man kan stole på...

Rart at ikke flere har oppdaget denne debutanten. Det ser ikke ut til at så mange her på bokelskere har (eller har lest) denne boka.
Så vidt jeg kan se har han ikke skrevet flere bøker, ennå. Men jeg kommer nok til å lese den neste, når/hvis den kommer.

Ja, enten rødt eller grønt eller gult eller lilla. Det kommer i grunnen veldig an på humøret.
Men det viktigste er at vi kan kjenne hverandre på at vi så å si alltid har ei bok for hånden!
;o))

Mange takk! :)
Kan jo ikke bestandig vite om andre vil se de samme kvalitetene ved bøkene jeg leser.
Men det var noe ved denne boka. Lars Mytting kan klare å få fram så mye i det han skriver. Han lar menneskene og det de gjør bli til noe som tar meg på en måte... - Og hver gang jeg la fra meg boka for å gjøre noe annet, klarte jeg ikke å la være å tenke på hva boka handlet om, og alle de underliggende historiene og tankene rundt temaene. Vanskelig å forklare dette så jeg forstår det selv, egentlig...
Den første jeg leste av Lars Mytting var "Hestekrefter", ei bok som bygde seg opp til noe forferdelig og uunngåelig som du bokstavelig talt følte på kroppen ville komme til å skje. Alle som fremdeles ikke har lest noe av Mytting, burde begynne med den!

Ja. Jeg var litt betenkt da jeg så at den handlet om militærlivet og hadde mye bilprat i seg.
Men den handler om så mye mer enn det!
Her har vi menneskelige relasjoner og aktuelle sosiale og familiære problemstillinger som jeg mener Lars Mytting beskriver meget bra.

Jeg leste ut boka før jeg sovnet i går kveld, og drømte i natt flere episoder som jeg regner med var et resultat av det jeg hadde lest i denne boka. Så den gjorde helt klart et dypt inntrykk og satte seg fast i underbevisstheten.

Jeg går for hemmelige tegn!
Men hvis man ikke har bok med seg, - hvordan kjenne igjen deg f.eks. på det pene bakhodet ditt?
Går du med den pynten bestandig?
;o))

Militærliv, skyting, krig og biler er heller ikke mine greier. Men her får vi et verdifullt innblikk i mange sider av hva det handler om. Fra å leke krig mens man er ute i militærlivet, med alle de tøffe tak og harde øvelser og prøvelser som det fører med seg, - er det likevel et langt stykke fram til der det blir dødsens alvor i den virkelige krigssituasjonen.
Hvem kan vite på forhånd hvilke situasjoner, reaksjoner og sjokkopplevelser man blir utsatt for, og hva som kommer til å bli følgene av disse etterpå?

Jeg synes vi fikk et godt bilde av hva som kan foregå i disse mannfolkhodene i denne boka. Menn som har valgt militæret som arbeidsplass av en eller annen grunn, har vel sikkert også mange tanker om det de driver med, og om hvorfor de driver med det de driver med.
Aksel hadde sine egne meget private grunner til å satse på militær karriere. Etter en tragisk feiloperasjon, søker løytnant Aksel Størmer tilflukt i Messingdalen der han skal lede ryddingen av en leir som skal stenges. Hans forhold til Joanna uten h, jenta som søker (og trenger) trygg voksenkontakt og en stabil far å se opp til, fører til mange nye situasjoner, og gir Aksel mange tanker om hva han driver med og hva som egentlig er viktig i livet.
Han vikler seg inn i diverse hendelser der flere av menneskene i bygda godt får merke at løytnant Aksel Størmer er tilstede i Messingdalen.

Alle menn, uansett om de satser på en militær karriere eller ikke, og uansett om de er interessert i biler eller ikke, kan sikkert ha godt av å lese denne boka.
Lars Mytting beskriver bygdelivet og militærlivet realistisk. Jeg mener bestemt at flere burde lese "Våroffer".

Utrolig! Det er så utrolig mye sitatverdig i dette verket!

Herlig at flere har sansen! Boka er rett og slett full av gullkorn, dessuten en fantastisk skildring av den engleske landsbygda på 1830-tallet.

Det skal jeg gjøre, :-)

1. januar - dag 16 - side 160. Det er noe sitatverdig på nesten hver eneste side. For øvrig er ti sider pr. dag et perfekt tempo for dette prosjektet. Skulle man falle ut en dag eller to, er det ikke noe problem å ta det igjen. Men det skjer sjelden; man han alltid tid til å enten starte eller avslutte dagen med noen sider fra den røde boka. En fin, rød tråd i tilværelsen.

Nettopp, derfor er det så rart at det er så lite snakk om den. Husker du om filmatisingen var god? Og vet du om det går an å få fatt i den ennå?

Dette var en sjelden leseropplevelse, kan nesten ikke forstå at ikke flere er opptatt av denne frodige romanen fra 1900-tallet! Middelmarch og Gorge Eliot (pseudomym for Mary ann Evans)har ikke stått på min leseliste, selv om jeg er glad i engelsk litteratur. Hadde det ikke vært for Siri Hustvedt som roser boka i et av sine essays, ville jeg aldri ha funnet den fram.

Romanen er gripende, filosofisk, morsom, lærd (uten av være anmassende)og ikke minst fengende. A.B. Byatt skriver i forordet at det er den beste engelske romanen noen sinne, intet mindre.

Tror oversetteren har gjort en god jobb, med sin forsiktige modernisering.

Absolutt enig.
"Hestekrefter" ble jeg meget gledelig overrasket over den gangen jeg leste den. Man skal ikke la seg lure av omslagsbildet. Det handler ikke bare om biler og eksosryper. Han klarer å fange stemninger og hendelser slik at du lever med i det som skjer i boka hans. "Vårofferet" har jeg stående på vent. Den akter jeg å lese ganske snart.

Ja, hurra! :)
Selv ble Lars Mytting veldig overraska over at boka ble så populær før jul. Den måtte jo gis ut i nytt opplag med en gang. Bøkene ble revet vekk i en fei.
Men dette tyder på at det er mange som setter pris på vedfyringens mange gleder her i landet. Og det er vel ikke så veldig overraskende i seg selv. Vi har jo lange tradisjoner med vedfyring, og ei slik bok "fyrer jo opp" under folks vedfyringsgleder.
Ved varmer deg mange ganger, i selve prosessen og i arbeidet med den fram til den ferdige vedskia du til slutt putter inn i ilden. Å ha en peis eller vedovn bare til pynt og stas gir jo ingen mening. - Og slett ingen varme.