Bokelskere.no

Ja, men det må du jo få lov til å synes!

Kanskje visse menn bør ta en figur som Lisbeth Salander til etterretning? De kan jo risikere at jentene/kvinnene de bruker vold mot og utøver sin makt på, en vakker dag finner ut at de virkelig skal ta igjen så det monner...

Nei, jeg tror da det er flere her som ikke likte henne helt.
Det er helt klart at Lisbeth Salander er drøy; hun er jo uovervinnelig!
Det er vel det som er et av de viktige poengene i disse bøkene til Stieg Larsson.
Uansett hvor dårlig hun blir behandlet av dårlige og samvittighetsløse menn, så reiser hun seg, har sin egen hevnagenda og gjennomfører den.

Hvorfor er det ingen som reagerer slik som du gjør nå, på den temmelig usle måten enkelte menn behandler kvinner (både i virkeligheten og i bøker)?
Du syns helt sikkert ikke at det er ok at menn voldtar og mishandler oss jenter? Dette er jo noe som skjer hele tida, og det er også et tema som stadig går igjen i bøker, ofte både voldsomt, drastisk og sterkt (overdrevet?).

I denne boka får vel disse mennene som fortjent...?
Kanskje Lisbeth til og med kan være med på å hjelpe noen jenter til å reise seg mot sin overgriper, slik at mishandlingen får en slutt?

Jeg mener fortsatt at denne trilogien er godt skrevet, er spennende og har masse driv.

Ja, enig med deg. "Levende begravet" slukte jeg for flere år siden. Skikkelig nervepirrende!
"Død i morgen" behandler flere alvorlige temaer:
Menneskesmugling, prostitusjon/hallikvirksomhet, organsalg (organdonering, både frivillig og temmelig ufrivillig sådanne) og inneholder selvsagt nok vold, mord og samvittighetsløse individer til å gi deg frysninger i dagevis.

Nei, bare at den neste skal komme i løpet av høsten.

Jeg hadde også mitt første møte med Gert Nygårdshaug med "Mengele Zoo", og må bare si at jeg opplevde det samme som deg. Gert Nygårdshaug er for meg en spennende forfatter, som bruker mye fantasi, men kobler det sammen med historiske fakta, naturvern og (tildels skremmende) framtidsvisjoner.
- Så da vil jeg anbefale deg å gå løs på "Himmelblomsttreet" og "Afrodites basseng". Disse tre bøkene hører nemlig sammen og er en trilogi.
Lykke til!

Ja, jeg vil nok ikke sette denne boka helt på topp jeg heller. Men temaet er og blir interessant, syns jeg, siden vi vet at det fremdeles finnes slike miljøer flere steder i verden.

Ja, det er klart!
Jeg har tenkt at stort verre enn i den første boka kan det nesten ikke bli...
- Men forfatterne har sikkert mange flere "godbiter" på lager i de neste to bøkene, regner jeg med...

Boka er grøssende, psykologisk, fengende og nervepirrende, og slett ikke noe for folk med svake mager og svake nerver, helt enig i det!
Her bør man stå støtt og stødig i sitt eget liv, så man ikke får grusomme mareritt og blir vippet av pinnen...
Jeg leste den i ett jafs, og føler at jeg er nødt til å få med meg de to bøkene som skal komme etter denne. Må vite hvordan det går videre!

Ja... - Huffamei! Dette var et guffent tema og en råsterk kost... Boka ble lest ferdig på en kort helg.
Men nå er jeg hekta... - må vite hva som skjer videre. Så jeg er nødt til å lese neste bok i trilogien om Victoria Bergmans svakhet som kommer til høsten.

Ja, det kan jeg tenke meg!
Hun var meget interessant å høre på radio også.

Og boka hennes var en sterk og fengslende historie om en barndom og oppvekst som barn i aller høyeste grad burde få slippe å oppleve. Men hun klarer å fortelle uten sentimentalitet og for mye sårhet. Hun forteller rett fram og med reine ord, og pakker ikke inn noe i bomull. Det er jo kjempeviktig å sette de riktige ordene på alt som har skjedd, og deretter komme seg videre i livet. Det har hun gjort.
Men det er ikke dermed sagt at man klarer seg gjennom slike opplevelser uten vonde sår og arr. Men Silvia har klart seg ualminnelig bra, tross alt!

Marguerite Yourcenar er en fransk forfatter, født i Belgia i 1903. Hun var det første kvinnelige medlem av l'Academie Francaise (1980). Denne boka kom ut i 1951 i Frankrike, etter at hun hadde arbeidet med den i flere år.

Romanen ble en suksess både blant lesere og kritikere. Her gjenskaper Yourcenar livet og døden til en av de største herskerne i antikken, den romerske keiser Hadrian. Romanen har form av en "selvbiografi", Hadrian skriver et langt brev til Marcus Aurelius, sønn og arving etter Antoninus Pius, hans etterfølger og adoptivsønn. Keiseren mediterer over livet sitt, beskriver både sine triumfer og sine feilgrep, sin store kjærlighet og sin filosofi. Det er utrolig at tankene til en keiser som levde for nesten 2000 år siden kan berøre så sterkt!

Enig, det er herlig å lese bøkene til Jussi Adler-Olsen. Skrivestilen hans passer meg perfekt!
Hjernen min har det med å tumle med alt som skjer i disse bøkene så ofte og så mye, at jeg til og med drømmer om bokens personer og alt det som de holder på med om nettene. Så når jeg våkner til en ny dag, har jeg vært i full gang med å delta i alle oppgavene som skal til for å løse alle sakene som Carl, Assad og Rose driver med.

Ja, jeg håper da inderlig at det kommer flere bøker om disse herlige figurene som befolker bøkene til Jussi Adler-Olsen. Jeg liker skrivestilen og humoren hans veldig godt. Bøkene hans bare MÅ jeg ha!
Holder på med denne boka nå, etter å ha lest ferdig Flaskepost fra P.
Jeg har gjemt på disse to bøkene en tid, og har lenge gledet meg til å ta fatt på dem. Nå er jeg på nytt fortapt i Danmarks gamle krimgåter, Avdeling Q og Carl & Co og alle deres krumspring og viderverdigheter...

Så får vi se om jeg blir enig med deg om at slutten er litt for enkel.

Det er nettopp alt det du skriver her som gjør at jeg også bare MÅ ha disse bøkene til Jussi Adler-Olsen.
Personene i bøkene er så fargerike, morsomme og interessante, og språket, dialogene og humoren er helt herlige!
Dette er ikke bare krim og spenning, men livet på godt og vondt. Dårlige dager, gode dager, livets og tilværelsens alle oppturer og nedturer, slik som vi alle kan oppleve både titt og ofte.
Jeg vil vite hvordan det går, og nå holder jeg på med den siste boka om Avdeling Q foreløpig, nemlig Journal 64. Håper på mange flere!

Ja. Hun skriver lekende lett!
Det er fort gjort å bli engasjert i livene til Carin Gerhardsens bokfigurer. De mange løse trådene til de forskjellige hendelsene samles til slutt. Og de uløste sakene fortsetter i neste bok.

Jeg begynte i litt feil ende med Byssan lull, som er bok nr.3, men føler nå at det ikke gjorde så mye, for her fikk jeg svar på en del av det som skjedde før den boka. Så når jeg får sjansen skal jeg gå løs på den aller første boka i denne krimserien, Pepperkakehuset. Den har jeg dessverre ikke funnet noen steder foreløpig, så da får jeg vel ta en tur på biblioteket når jeg får en anledning.

Har du lest den siste boka Død manns hånd i Hammarby-serien?

Herlige Emiiiiiiiiiiiil!!!
En favoritt for barn i alle aldre!
Jeg tror ikke noen av oss noengang blir for gamle til å fryde oss over Astrid Lindgrens bøker, som kan leses om igjen og om igjen (og filmene som er blitt laget er så fornøyelige og gode at de også kan ses om igjen og om igjen).

Enig.
Det var noe med denne boka som ikke tiltalte meg så veldig. Det virket som det var en verden der det var for mye råbarka mannfolk som alltid slo og brukte vold før de brukte hodet. - Og de fleste av kvinnene var ulykkelige ofre som ikke tålte livets harde virkelighet.
Jeg ble litt skuffet over John Hart og hans skrivestil.

Jeg holder på med "Ved elven" nå. Snart kommet halvveis. Må innrømme at jeg hittil ikke er så overvettes begeistret for alle disse harde, hatefulle, aggressive, uforsonlige og hevnlystne mannspersonene som ser ut til å befolke denne boka. Men jeg prøver å holde ut.
Skulle kanskje ha begynt på "Det siste barnet" som en introduksjon til denne forfatteren i stedet? Har du fått lest den ennå?

Åja!
Dette er en av mine yndlingsbøker. En fantastisk historie om indianerne og den store høvdingen Geronimo!
Alle burde få med seg denne boka!

Du har så rett!
Jeg har lest flere bøker av Val McDermid siden denne første boka, og liker best de som Tony Hill er med i. Hans psykologiske innsikt setter farge på historiene og gjør bøkene mer interessante.