Bokelskere.no

Bokomslaget beskytter boka og som du ganske riktig sier står det ofte mye interessant informasjon på det.
Jeg syns bøkene ofte ser nakne og sårbare ut uten bokomslaget. Etter min mening blir ei bokhylle med bøker uten omslaget mye mer kjedelig og ensformig.

Ja, det er jeg enig i. For å vite hva det dreier seg om, er man jo nødt til å sette seg litt inn i det som slike folk skriver om. Det jeg har sett av denne dama, så snakker hun mye i STORE bokstaver, og jeg regner med at hun også skriver omtrent på samme måten.

Jeg er så enig!:)

Flott at Gulldronning, perledronning stadig kommer frem igjen her på bokelskere. Det fortjener den virkelig! For det er ei klokt skrevet bok.

Denne perlen av ei bok kan leses med jevne mellomrom og gi så mye hver eneste gang til den som leser. Ei bok som kan gi leseren mye av nettopp det du nevner, men kanskje også mye av dette: ettertanke, mange refleksjoner, fred, harmoni og ro i sinnet.

Ja, da kan det jo bli interessant hvis du kanskje kan komme med en kommentar om Gudenes fall når du har fått lest den?
Etter hva jeg har fått med meg om denne boka til nå (og det er fint lite, bortsett fra alle skrivefeilene), så tror jeg ikke at dette er en bok for meg.

Ja, boka om Waris Dirie gjør så absolutt inntrykk. Den er også illustrert med bilder fra Waris Diries liv. Altfor mange jenter i bl.a. Somalia, overlever ikke den grusomme praksisen med omskjæring/kjønnslemlestelse når de skal "innvies" til å bli kvinner. Og de som overlever er skamfert for livet.
Flott at du nevner at Ørkenblomsten er blitt filmet! Jeg skal definitivt sørge for å få med meg filmen.

Brutalt, mørkt og gruoppvekkende er nettopp ordene.

Selv om dette er fiksjon fra ende til annen, så vet vi jo at det finnes slike brutale og gruoppvekkende miljøer, med slike kalde, sadistiske mennesker, som bruker og utnytter småjenter og ungjenter etter sine egne lyster og sitt eget forgodtbefinnende. - Og det er virkelig skremmende!

Det som er så herlig med Krystallslottet og Ville hester, er at Jeannette Walls forteller så lekende lett og levende og rett fram, uten sentimentalitet, selvmedlidenhet eller fordømmelse. Og det er riktig, hun har også en herlig besk humor!
Jeg kommer nok til å sikre meg de fremtidige bøkene fra denne forfatteren også.

Ja, jeg er enig.
I denne boka får vi mye av forhistorien til det som Krystallslottet handler om, og jeg følte at jeg fikk en større forståelse av alt som skjedde i den første boka ved å lese denne.
Begge bøkene er interessante og høyst lesverdige!

Ja, du beskriver nettopp det som man føler når man leser denne boka. Dette er sterk kost, som ingen barn skulle behøve å oppleve av sine nærmeste. Og jeg også setter et spørsmålstegn ved morens rolle oppi det hele. Selv om moren var mye syk og lå der slått ut av piller, så må hun jo ha merket at to av barna har blitt utnyttet av faren over så mange år. Det blir umulig å tro på at hun ikke hadde den minste anelse om hva som foregikk. Det er så grusomt vondt å tenke på at for noen er fasaden utad viktigere enn hvordan barna har det.
Intervjuet med henne gjorde også et sterkt inntrykk.
Det er flott at Sigrid Beate har orket å fortelle sin historie. Kanskje kan det hjelpe andre som har opplevd det samme.

Ja, den er heller ikke så dum...
Håper du får sansen for bøkene hans!
:)

Jeg tror vi er mange som er fan av John Irving!
Den gangen (1979) jeg ble kjent med ham, var det Garps bok jeg leste, og jeg ble helt fortapt i Garps verden.
Siden har jeg lest hver eneste bok han har utgitt, og har ventet utålmodig på hver eneste utgivelse.
Om du får sansen for skrivestilen hans, så blir du hekta!
Ser at flere av bøkene hans er nevnt her. Les bøkene og lev deg inn i det Irvinske univers!
Han kan virke vidløftig og av og til litt tung for de som vil ha korte setninger og telegramstil. Men alt han skriver, alle detaljer og beskrivelser har en mening og betyr noe for handlingen i bøkene hans.
Filmene som bygger på bøkene er det lurt å se etter at bøkene er lest, for i en film får du aldri plass til hele boka.
Lykke til!

En veldig spesiell bok, som likevel hadde et veldig "driv" i seg, så den ble lest ferdig på to dager. Jeg er imponert over at den kunne være så engasjerende som den var, til tross for at den var såpass spesiell..

Nei, overfladisk er den vel ikke. Men det er et vanskelig tema å skrive om, særlig for en som opplever å ha masse skyldfølelse, skam og mange vonde minner fra barndom og oppvekst.
Sorgen og smerten over å leve videre med det hun kanskje kan ha gjort, kommer også fram i boka. På den måten kommer hun til å sone resten av sitt liv for det som skjedde, selv om fengselssoninga er unnagjort.
Hun setter også et spørsmålstegn ved behandlinga (eller mangel på behandling) som mange får mens de sitter i fengsel. At fengsler ofte er rene "utdannelsesanstalter" for fortsatt kriminell virksomhet, og gjerne frister mange til å bruke narkotika (som det tydeligvis ikke er vanskelig å få tak i der heller), kan virke skremmende på mennesker som ikke ønsker å havne i disse miljøene.

Ja, jeg er forsåvidt enig i at det kunne ha vært skrevet en hel masse om både Axel Jensen og Leonard Cohen. De kunne godt ha fått flere tykke og utdypende biografier begge to!
Marianne Ihlen derimot, visste jeg lite om før jeg leste denne boka, og jeg ble som nevnt betatt av denne kjærlighetshistorien og det livet de levde sammen på Hydra.

Boka er luftig på den måten at den ikke er tettskrevet. Det er forholdsvis stor skrift og god linjeavstand, mye luft mellom og rundt avsnittene.
Den er også illustrert med bilder fra forfatterens liv. Jeg mener at boka derfor er svært lettlest, til tross for sitt dystre og alvorlige innhold.

Ei bok om et svært alvorlig tema: incest, og det å vokse opp i en familie med misbruk og omsorgssvikt.
Sigrid Beate Edvardsen ble dømt og hun sonet for å ha drept sin far. Her skriver hun om hva som skjedde, og det hun ikke husker skjedde, da faren ble funnet med et dødelig knivstikk i halsen.
Boka er "luftig" skrevet, og ble lest ut på en halv dag.

Ja, så forskjellig kan det føles!
Nå er det en stund siden jeg leste denne boka. Men jeg husker godt hvor interessant det var å lese om dette forholdet, sett fra Mariannes perspektiv. Jeg er også et Leonard Cohen-fan, men mye av denne tida som Marianne beskriver, er på en tid da han ennå ikke er blitt så veldig kjent eller berømt. Han er i startgropa av sin karriere. Axel var jo heller ikke blitt så kjent i sitt forfatterskap på den tida det her fortelles om.
Det boka handler om er vel mest om kjærlighetshistorien mellom Marianne og Leonard, hvordan de møttes og den tida de hadde sammen.
Syns du at boka var overfladisk? - Tja, kanskje litt, hvis du tenker på at Marianne ikke bretter ut absolutt alt som hadde med privatlivet deres å gjøre. Jeg skjønner godt at det finnes private ting i denne historien som ikke kommer med i boka. Alle har rett til å beholde deler av sin historie for seg selv.

Så artig da! Jeg har også sett at flere jeg har gått i klasse med eller truffet senere i livet også er representert i boken, noen med tekster, andre med tegninger:-) Diktet mitt er ganske barnslig da, hehe, men det kom i allefall med i boken;-) Veldig artig at du fant den. Jeg har visst vært litt lite innom bokelskere den siste tiden, derfor har jeg visst ikke sett denne mailen før nå, men jeg husker selvsagt at vi snakket om det tidligere.

Ja, det syns jeg sannelig at du må se å få gjort noe med, Brit!