Bokelskere.no

Ja nettopp.! Bøkene om Mio har noe amerikansk over seg. Her er det miljø og mennesker som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i.

Utflytende innhold! Her veksler det mellom ulike hovedpersoner og det som i starten virker som helt forskjellige plot. Noe foregår i Sverige, mens deles av handlingen er flyttet i Frankrike, til Marseille. Siden denne boka er en del av en serie, refereres det mye til hendelser ra tidligere bøker.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Det som knytter det hele sammen, er en liten håndfull politifolk. En av disse er den unge kvinnen Olivia. Hun har ”hoppet av” polititjenesten, vært et år i Mexico, som var hennes avdøde mors hjemland, men har nå nettopp vendt tilbake til Sverige med en plan om å studere kunsthistorie. Men så blir hun tilfeldig vitne til noe grufullt. En ung jente, Sandra, har kommet hjem og funnet faren sin død- Først tror man at det er selvmord, men undersøkelsene viser snart at mannen, Bengt SAhlmann, er drept. Som utdannet politikvinne engasjerer Olivia seg umiddelbart i denne saken, ikke minst av medfølelse med den unge jenta som nå står der oreldreløs.

Samtidig utspiller deler av handlingen seg i Frankrike. Den tidligere sirkusarbeideren Abbas har fått med seg Tom Stilton til Marseille. Tom skal hjelpe ham med å å kontakt med det franske politiet. Samira, Toms kjæreste og tidligere arbeidskamerat, er blitt drept under svært dramatiske omstendigheter. Samira som var blind, har blitt lurt med på innspillingen av en pornofilm. I løpet av innspillingen skjer det langt verre ting, og Samira blir regelrett drept. Dette har forgreninger i Sverige. Her sitter nemlig tre svenske menn i en leilighet og ser på scenen mens den spilles inn.

Senere kommer politisjef Mette Olsäter og hennes medarbeidere til å se denne ilmen, og nå er også kommentarene ra de svenske tilskuerne med. Hvem er disse mennene? En av dem blir identiisert som den drepte Bengt Sahlmann. En annen virker mer ukjent, men så viser det seg at dette er selveste presten, den samme mannen som trøstet Sandra da hun hadde unne taren død. Alt i alt er det Sandra og hennes verden som blir rammet av det inntrufne. Olivia er den som påtar seg å inormere Sandra. Hun er påvei mot den unge jenta da hun år øye på henne oppe på en balkong. Ør hun når ram, har en skrikende Sandra kastet seg utfor.

Boka er lang, altfor lang, synes jeg. Store deler virker heller stillestående og dryge. Svært mange personer er med, noe som gjør handlingen lite oversiktlig.

Dette er en bok med et ganske springende innhold. Første delen er spekket med digresjoner Framstillingen er pratsom, skravlete. Her er det lange beskrivelser av personer, mange av dem har svært liten plass i innholdet forøvrig. Men bevares, dette er fin og underholdende lesning, helt motsatt av andre delen som er knapp, langt mer bestående av korte, meningsfylte ord.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka handler om et nabolag, beboerne i to villaer. Fortelleren i størstedelen av boken er Jørgen, en mann i begynnelsen av 4o-årene, ansatt i psykiatri-tjenesten. Kona hans er Vibeke, rektor på skolen i bygda. De har to gutter, Vidar og Eyolf. Så en dag flytter en ny familie inn i nabovillaen. Det er legen Steinar med kone og sønn. Det er mysteriet rundt denne mannen som blir hovedtemaet i boka. Steinar er en godt synlig mann som alltid tiltrekker seg oppmerksomhet. I det ytre er han en blid og jovial person. Men hvordan er han egentlig på innsiden?

Jørgen og Steinar blir fort gode kompiser. Jørgen er en lidenskapelig fotball- fan, og en dag da han har en ekstra billett til en stor kamp i London, blir Steinar med ham på turen. Men da kampen spilles, er ikke Steinar der. Etterpå serverer han en merkelig historie om at han var blitt slått ned og ranet i en park, noe som Jørgen har vansker med å tro helt på. Etter hvert snapper han og Vibeke opp små, små tegn på at det kanskje er noe merkelig med naboen. Kona hans, Liv Merete, virker ganske forknytt. Kan det være at hun blir mishandlet? Stemningen forsterkes gjennom helt andre ting som skjer. Jørgen jobber i et bokollektiv. Han har ansvaret for unge gutter med store problemer og en svært mørk og vanskelig fortid. Da unggutten som Jørgen har aller mest jobbet med. begår selvmord, er dette en hendelse som forsterker intensiteten rundt andre ting som skjer i boka

Steinar og familien hans skal på hyttetur på fjellet, og de inviterer nabogutten Eyolf (8 år) med seg. Før de drar gir Liv Merete husnøkkelen sin til Vibeke.
Hvorfor? Vil hun at naboen skal gå inn og finne tegn på hva som skjer i huset? Jørgen og Vibeke prater mye rundt dette de kommene dagene. De hisser hverandre opp, og særlig urolig er de fordi yngste sønnen deres er nå sammen med disse mystiske menneskene. Det ender med at de benytter nøkkelen og tar seg inn i nabohuset der de går nøye gjennom rom for rom. Alt virker normalt helt til de finner mobiltelefonen som Steinar angivelig skulle ha blitt frastjålet i London. Hvorfor har mannen løyet for dem? Grepet av panikk drar Jørgen og Vibeke sporenstreks opp på fjellet og finner fram til hytta der de bare møter glade og normale mennesker. Handlingen roer seg nå ned. Sommeren går mot slutten. Høsten kommer og med den et stort sjokk. En dag høres et skarpt smell fra nabohuset. Det er den glade og joviale naboen som har tatt livet av seg.

Videre utover i boka presenteres små dagboknotater som Steinar har gjort denne sommeren. Vi får innsyn i hans eget indre som skiller seg sterkt fra den samme mannens ytre vesen. Han har følt seg tynget av noe mørkt som også har vært der lenge før og som står i sterk kontrast til det blide ytre som han har tvunget seg selv til å anlegge. For ham har Jørgen vørt det ”så lyse mennesket”, den han hele tiden ønsker å bli smittet av. Vibekes mistanker om at litt av hvert kan ha foregått i nabohuset, viser seg nok å stemme. Flete ganger tidligere har Steinar forsøkt å ta livet av seg, blant annet den gangen i London, uten å lykkes.

Alt i alt opplevde jeg dette som en helt OK bok. Noen ganger i løpet av ørste del synes jeg nok at det var måte på til småprat, og andre del var ikke så konkret og opplysende.

Vi må vel kunne si at dette er en kriminalroman som skiller seg tydelig ut fra den store mengden. Her er det en klar psykologisk dreiing på stoffet. Mye vekt er lagt på å skildre hvordan sterke sjokk og uforståelige hendinger virker på den som rammes. Selv forbrytelsen og utføringen er her noe som kommer i annen rekke.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedhandlingen foregår i Oslo- i velkjente omgivelser for mange lesere. Hovedpersonen er terapeuten Sara. Hun har i noen år vært gift med arkitekten Sigurd. Begge tilhører velstående Oslo-familier. Handlingen starter en fredag morgen. Sigurd tar farvel med kona si. Han skal tilbringe helgen på hytte på Norefjell sammen med to kamerater. Sara har først tre pasienter å ta seg av, deretter venter en etterlengtet frihelg. Saras første pasient er en atten år gammel jente, Vera. Hun klager over at ingen forstår henne, ikke foreldrene, ikke klassekameratene ug i siste instans heller ikke kjæresten som er en noe eldre gift mann.

Senere denne dagen får Sara først en tekstmelding fra mannen sin. Han og kameratene er kommet fram til hytta på Norefjell, forteller han. Noe senere ringer en av kameratene henne. Han forstår ikke hvor det er blitt av Sigurd. Han har ikke kommet til avtalt tid og har heller ikke lagt igjen noen beskjed. Først tror Sara at det hele er en spøk, men etter hvert innser hun alvoret. Ansporet av den eldre søsteren sin. Anikka, ender hun opp med å melde Sigurd savnet hos politiet. Kommende søndag ringer politiet på døra hos Sara. De overbringer den triste nyheten om at en mann er funnet død, skutt i ryggen, like ved en hytte i Krokskogen som tilhører Sigurds familie. Det var ikke til denne hytta Sigurd skulle. Sara forstår nå at Sigurd må ha løyet for henne. Men hvorfor?

De neste dagene oppsøker Sara ektemannens kamerater og kolleger. I arkitekt -byrået der Sigurd har vært en av partnerne får hun et ymt om at det kanskje også er en annen kvinne i Sigurds liv. En av kollegene hans har sett en dame stå og vente utenfor kontoret deres. Dette er hekt nytt for Sara. Riktignok har ekteskapet ikke alltid vært helt rosen rødt. En gang for lenge siden hadde Sara selv et lite sidesprang. Da tok det tid for Sigurd å tilgi. Senere har de strevet hardt for å få barn uten å lykkes. Og så er det huset og renoveringsprosjektet der som har tatt all kraft ut av dem. Sara spør seg selv om denne ukjente kvinnen kan ha noe med Sigurds død å gjøre?

Om natten blir Sara vekket av lyder oppe fra loftet. Hun oppdager også at ting er blitt flyttet om på i huset. Sara kontakter et sikkerhetsbyrå for å fa installert alarmer og kameraer rundt om i huset. Folkene fra dette byrået oppdager noe merkelig. Det finnes allerede overvåkingsutstyr der, blant annet på soverommet. Noen netter senere går alarmen på for full styrke. Bilder fra inngangspartiet viser en mørkkledd, tynn skikkelse som slenger noe gjennom glassruta og forsvinner. Gjenstanden er en en kule med nøkkel festet til. Det er nøkkelen til Sigurds familiehytte på Krokskogen. Sara ser dette som en slags invitt til å dra opp til denne hytta for å undersøke forholdene. Hun kommer dit og blir overrasket av sin egen pasient, ungjenta Vera, som står og peker på henne med en revolver i hånda. Siden dette er en bok fri for ytre dramatiske scener, dukker politiet opp i samme øyeblikk. Da har Vera allerede rukket å gi uttrykk for at det egentlig er Sara som truer henne, og ikke motsatt.

Politimannen som har ansvaret for etterforskningen av denne saken, heter Gundersen. For ham er det de logiske sammenhengene det gjelder å trenge til bunns i. Allerede tidlig i etterforskningsprosessen kom han og krevde innsyn i Saras pasientjournaler. At Vera har vært den hemmelige elskerinnen til Sigurd er hevet over enhver tvil. Med jevne mellomrom har hun og Sigurd hatt stevnemøter i hytta på Krokskogen. Da Vera ble pasient hos Sara, hadde det hemmelige forholdet til Sigurd allerede vart en tid, og ungjentas svar på terapeutens spørsmål kan nå ses i lys av dette. I tillegg har Vera bemektiget seg en kopi av Sigurds husnøkler, og mens ekteparet en gang var bortreist, hadde jenta sørget for å få montert overvåkings- utstyr i huset deres. Gundersen redegjør for disse omstendighetene som har kommet fram under etterforskningen. Likevel gjenstår det viktigste: Hvem drepte Sigurd? Han ble funnet noen meter fra hytta med to skudd i ryggen. Vera har alibi. Etter besøket hos terapeut Sara hadde hun dratt til skolen der det tilfeldigvis var elevfotografering denne dagen. Hun kunne umulig vært på Krokskogen på det beviste drapstidspunktet. Her blir politiet stående i stampe og ingenting later til å kunne bringe dem nærmere en løsning.

Elegant nok blir det Sara selv som til slutt forstår hvordan det hele henger sammen. Ved flere anledninger gjennom boka har hun oppsøkt sin far som alltid har hatt et komplisert forhold til. Faren er vitenskapsmann, filosof, til stadighet omgitt av en gruppe studenter som ser ut til å dyrke ham som en guru. Mannen er en habil skiløper, ofte på lange turer i Oslomarka. Skriftene hans røper svært outrerte etiske synspunkter – synspunkter som faktisk ikke er helt uforenelig med å gi seg rett til å drepe mannen som bedro hans elskede yngstedatter. At faren, liksom flere andre, kjente til Sigurds utroskap, får også sin logiske forklaring i boka.

Det er nettopp dette logiske og sannsynliggjorte som gjør meg så begeistret for boka. Den er godt skrevet, og hver ting som skjer, ligger utvilsomt innenfor troverdighetens grenser. Attpå til er det en historie fullstendig fri for skildring av vold og blodige lik.

I starten minner dette sterkt pm en velkjent sjanger med småpludrende prat rundt en ung kvinnes dagligliv. Men etter hvert skjønner vi at dette er noe mer. Det skyldes ikke minst hovedpersonen Eleanor. Hun er så langt fra noen vanlig ung kvinne. I starten er Eleanor ensom, hun har ingen ordentlig kontakt med noen rundt seg. Pa mange måter er hun utrolig naiv, noe som nok skyldes mangel på livserfaring. Til gjengjeld er hun nok mer reflektert og kunnskapsrik enn folk flest, stadig observerer hun feil ved andres tale eller oppførsel. Eleanor er et typisk vanemenneske. Hun går alltid rundt i de samme klærne, og hver uke gjennomleves etter et fast mønster.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Eleanor jobber i et designbyrå (ganske ironisk når vi tenker på at hun er så langt fra kunstnerisk og spontan som det er mulig å være). Her er det regnskap og fakturaer hun sysler med. Av arbeidskameratene blir hun mest betraktet som en raring. I jobben sin er hun flink og pålitelig. Eleanor har hatt en vanskelig oppvekst. Mange år har hun tilbrakt på barnehjem og i ulike fosterfamilier. Nå hører vi at hver uke til samme tid får hun en oppringning fra sin mor som stort sett er opptatt med å skjelle ut og bryte ned datteren sin.

Når vi for første gang i boka møter den 30-årige Eleanor, har hun, som hittil er helt uten erfaring med menn, gått hen og forelsket seg. Mannen er en popsanger som hun bare har opplevd på avstand. Hun drømmer om ham til stadighet og venter bare på en anledning til at noe stort skal skje. Også moren pusher tilsynelatende på (det eneste oppmuntrende i telefonsamtalene er at en fortgang i forholdet snart bør skje).

En dag på jobben har Eleanor noe datatrøbbel og kontakter firmaets IT-avdeling. En ung mann, Raymond, dukker opp. Han er på mange måter det motsatte av alt Eleanor setter pris på, skravlete og uflidd. Likevel får de to straks en slags kontakt. En dag de står sammen ute på gaten, blir de vitne til en gammel mann som plutselig faller om. Den foretaksomme Raymond reagerer spontant. Mannen blir brakt til sykehus der han friskner til. Raymond insisterer på å besøke ham jevnlig og sørger for å ta Eleanor med. Dette bidrar til at hun får mer sosial kontakt både med den gamle mannen og med familien hans. Også Raymond holder godt fast på Eleanor. Det blir en vane at de spiser lunsj sammen, og han inviterer henne hjem til sin mor. En dag kommer han med en gave til Eleanor, en liten hjemløs katt. Det lille vesenet knytter seg fort til Eleanor som endelig har funnet noen å ha ansvar for.

Når det gjelder det platonske forholdet til popsangeren, ender dette med et stort krasj. På en konsert viser han seg fra en ubehøvlet side, og i pressen blir han framstilt som en upålitelig sjarlatan. For Eleanor resulterer dette også i et krasj. Hun er ikke lenger i stand til å fungere som vanlig, legger seg syk og blir borte fra jobben. Heldigvis får hun kontakt med en terapeut, og langsomt klarer denne å nøste seg fram til det store traumet som i alle år har plaget og holdt nede den unge kvinnen.

I sin tidlige barndom bodde Eleanor sammen med sin mor, en etter sigende svært vakker kvinne med betydelige overklassenykker. Fra første stund foraktet moren sin datter som visstnok var kommet som følge av en voldtekt. Noen år senere får Eleanor en liten søster som hun legger all sin elsk på. Sett utenfra virker de to småpikene velkledde og veloppdragne, men i skjul blir de hundset med og endog mishandlet. Det går så langt at moren til slutt stenger barna inne og setter fyr på huset. Men det går ikke helt som planlagt. Eleanor klarer å berge seg selv, men mislykkes når det gjelder lillesøsteren. Moren selv omkommer også i brannen. Nå viser det seg altså at de såkalte telefonsamtalene som Eleanor har hatt med moren sin, i virkeligheten bare har funnet sted i hennes indre. Skamfølelsen hun alltid har båret på, har vært så sterk at den har dominert henne totalt.

Gjennom terapeutens langsomme lirking og Raymonds jevnlige kontakt klarer Eleanor etter hvert å komme seg på beina igjen. Etter en tid er hun tilbake på jobb og blir her møtt av sine gamle kolleger som slett ikke er så ille.

Handlingen utspiller seg i Hardanger, i er miljø preget av pietistisk religiøsitet Her finner vi mørkemannen Isak Nausland, tidligere rektor på bygdas folkehøyskole. Han og gudsordene hans har satt sitt preg på generasjoner. Boka starter friskt og sporty med den store triatlonkonkurransen ”Isklar Northman Xtreams”. Her deltar bl. a. han som kommer til å bli bokas hovedperson, lensmann Bengt Alsaker. Under konkurransens andre dag, svømmeetapen, blir en av deltakerne funnet død, drivende i sjøen.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Obduksjonen viser at mannen druknet. Før han havnet i vannet, var han blitt utsatt for grov vold. Den døde er Fredrik Kjefsø – en mann som hadde startet som fattiggutt fra bygda og etter hvert blitt til en ordentlig riking. Men hvor han har fått rikdommen sin fra, er mer uklart. For å få svar starter politiet undersøkelser blant folk som kjente ham før, blant annet tidligere barndomskamerater. Den gjengse mening blant disse var at Fredrik hadde utviklet seg til bli en drittsekk.. En som politiet oppsøker, er Rasmus Rossland. Han bor sammen med sin kone Grete og deres to små tvillinger. Her møter man også den unge kvinnen Julie som for øyeblikket passer barna. Hun er etter sigende medisinstudent i Bergen, men det viser seg snart at Julie
Ikke lever opp til det glansbildet hjembygda har av henne. Foreldrene til Julie er Oddgeir og Ingrid Børkrakk. For mange år siden da Ingrid var elev på bygdas folkehøyskole, var hun kjæreste med Fredrik. Hun endte opp med å bli gravid. Da var det at rektor Isak tok affære. Han nektet ungjenta å ta abort og sørget for å få henne gift med Oddgeir som påtok seg farskapet for Julie. Etter hvert kommer det fram at også Julie har truffet på Fredrik, og helt uvitende om at han egentlig er hennes far, har hun forelsket seg i ham. Nå viser det seg at Fredrik har testamentert hele formuen sin til nettopp Julie .Da hun får opplysningen om dette, får hun også vite om farskapet. Julie bryter fullstendig sammen.

En tredje person fra Fredriks fortid er Borge Nausland. Han er Isaks nevø. Børge jobber på ferga som angivelig skulle ha fraktet Fredrik mot stedet der svømmeetappen begynte. I starten er denne mannen sentral for politiets mistanke. En så skjer det at også Børge blir drept, skutt med hagle hjemme hos seg selv.

Flere hemmeligheter rundt Fredrik blir avslørt. Bl.a. filmer som viser seksualakter der forskjellige menn er avbildet med prostituerte. En annen ting er lånedokumenter som beviser at Fredrik har lånt ut penger med skyhøy rente og trusler om å fortelle mennenes ektefeller om besøket hos prostituerte. Senere finner politiet også åstedet for Fredriks virksomheter, et fullt utstyrt rom der de arrangerte sexaktene har foregått samt et bortgjemt spillelokale. Oddgeir Børkrakk har ofte frekventert dette siste stedet. Mannen er fullstendig spilleavhengig og har etter hvert pantsatt både hjemmet og hele familieøkonomien. Mens Oddgeir sitter i forhør hos politiet, dukker kona hans Grete opp. Hun forlanger å få snakke med mannen sin. Dette resulterer i at Oddgeir tilstår drapene. Nå klarer ikke Bengt Alsaker helt å tro på alt mannen sier. Lensmannen oppsøker så Grete for å få nærmere forlaringer. Nå viser det seg at Grete som angivelig skulle ha vært på en konferanse i Stavanger da Fredrik ble drept, hadde skaffet seg et falskt alibi. Da hun oppdaget at ektemannens spilling hadde resultert i fullstendig ruin, hadde ønsketom å ta livet av den skruppelløse utlåneren våknet. Under utføringen hadde Børge dukket opp. Derfor ble det nødvendig å ta livet av også ham. Bengt Alsaker har nå kommet fram til sannheten, men Grete gir seg ikke med dette. Hun lister seg innpå lensmannen bakfra og stikker en kniv i ryggen på ham. På nytt dukker så gamle Isak opp og avverger katastrofen.

Gjennom boka er det også et annet farskap som får søkelys på seg. Bengt har lenge levd uten kontakt med sin egen sønn, Thomas. For få år siden fikk far og sønn for første gang kontakt med hverandre. Etter dette har Thomas til stadighet mast om å få komme på besøk hos faren. Bengt opplever nå vanskene med å ta seg av gutten samtidig som han står oppe i en krevende etterforskning.

Jeg klarte ikke å bli helt oppslukt av denne boka. På den ene siden vekket ikke personene her den helt store interessen. En annen ting var forklaringen rundt selve forbrytelsen. Utførelsen var for utspekulert og for komplisert, avhengig av for mange faktorer til at det kunne bli særlig troverdig.

En stor lettelse at det er flere enn meg som har problemer med denne type bøker.

Vil du gi tilbakemelding på hva du kjøper eller låner?

Du kan også søke på "Skepsis" øverst til høyre.

Ta en kikk på romanene jeg har lagt ut.

Et stort pluss ved denne boka er at den er ganske forskjellig fra krimbøker flest. Oppbyggingen er ganske spesiell og ikke minst personene. Her er det ingen helt i vanlig forstand. Som skurker er de to hovedpersonene heller ikke vanlige. Det store spørsmålet er imidlertid: tror vi på disse? Er handlingen som framstilles her i det hele tatt sannsynlig?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

De to hovedpersonene, Clara og Haavard, er et ektepar, velstående sådanne bosatt på Oslo-vest. Clara er jurist, ansatt i Forsvarsdepartementet og Haavard er barnelege og arbeider på Ullevål sykehus, Bakgrunnen til disse to er svært forskjellig. Clara kommer fra en liten gård på vestlandet og har en ganske traumatisk barndom å se tilbake på. Haavard på sin side er født med en sølvskje i munnen der han kommer fra en gammel respektabel Oslo-familie.
Forskjellenmellom disse to understrekes allerede i språket. Kapitlene der Clara er hovedpersonen er skrevet på nynorsk, mens kapitlene der Haavard (og andre Oslo-borgere) uttaler seg, har bokmål som målform.

Ekteparet bærer hver for seg på hemmeligheter som de ikke deler med den andre. Det Clara har fortalt om sin familie rommer usannheter. Bl.a. har hun ikke fortalt at hennes mor er i live og bor på en psykiatrisk institusjon. Clara har totalt avskrevet sin mor og har ikke besøkt henne på 30 år. Claras lillebror døde som barn, tilsynelatende forsømt og kanskje mishandlet av sin mor og stefar. Clara har lagt all skyld på moren og stefaren, og det verste av alt er at hun selv planla stefarens drukning som en hevn. Clara selv er svært ambisiøs, og i løpet av boka rykker hun opp som statssekretær i departementet.

Haavards hemmelighet gjelder forhold på si. For tiden er en kollega, Sabiya, elskerinnen hans. Som barnelege ser Haavard skader på barn som tydelig skyldes mishandling. Han lager en liste over foreldre som han mener har skadet egne barn. En dag på sykehuset blir legene konfrontert med en slik far. Barnet dør mens faren selv oppfører seg svært ubehøvlet. Det som så skjer er at faren, en innvandrer, like etter blir skutt på sykehusområdet. Kort tid etter under en legekonferanse på hotell skjer det at en mor som også står på Haavards liste, blir skutt. I begge tilfellene er både Haavard og Sabiya blitt observert i nærheten av åstedene. På bakgrunn av dette og listen sin blir Haavard arrestert og må tilbringe noen dager på en fengselscelle, men takket være innflytelsesrike familievenner blir han raskt løslatt. For å skjule sitt forhold til Sabiya har Haavard gitt sprikende, usanne forklaringer. Det han derimot ikke vet, er at Clara har den fulle oversikt over alle hans sidesprang. Ikke nok med det, i all hemmelighet har hun vært på de to åstedene og er den som har utført drapene. En indre trang hos henne driver henne til å hevne lillebrorens død. Mens Haavard sitter i fengsel, begått hun et tredje drap. Denne gangen etterlater hun spor som peker mot Sabiya.

Ferien står for tur. Clara, Haavard og tvillingsønnene deres skal tilbringe den på vestlandet – på gården til Claras far. Nå blir Haavard klar over Claras fortid og han forstår også at det ikke kan være andre enn henne som er den skyldige i de tre drapene. Ekteparet er ute på fjelltur. Hver for seg tenker de på å framprovosere en ulykke som skal ta livet av den andre. Det blir Clara som til slutt lykkes der hun lokker ektemannen ut på en svømmetur i et tjern som munner ut i en foss. Like etterpå utpeker Statsministeren henne til landets nye Forsvarsminister.

Forfatteren får tingene til å henge godt sammen. Men det hele virker svært spekulativt og fiktivt. Noe slikt skjer bare på papiret. Jeg tror ikke på disse to menneskene. De selv og handlingene deres virker altfor kontrollerte.

Det fine ved boka er at den tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsspørsmål. Hoveddelen av handlingen foregår i Stockholm på et tidspunkt da strømmen av flyktninger og asylsøkere er på det mest intense. Blant dem som har sin fulle hyre med å håndtere den store og uventede menneskestrømmen er det mange frivillige som trør til – deriblant noen som har alt annet enn rent mel i posen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

En av bokas hovedpersoner er politimannen Tom Stilton (kjent fra forfatterens tidligere bøker). For tiden er han suspendert – falt i unåde hos sjefen sin, Mette Olsäter, førstebetjent i Rikskrim. Men nå vil Tom bevise overfor henne at han fremdeles er stabil og er å regne med. Da liket av en ung gutt blir funnet nedgravd i skogen, blir Tom satt på saken. Gutten har fått strupen skåret over. Ved siden av liket ligger en dolk med rumenske inskripsjoner. Tom og kollegaen Olivia drar til Bucuresti. Her oppdager de grufulle forhold blant fattige barn som holder til nede i byens kloakksystem. De møter også mennesker som tydeligvis har en forbindelse med saken i Sverige.

En annen skjebne vi møter er ungjenta Folami som har kommet til Sverige fra Nigeria for å lete etter broren sin. På gaten blir hun plukket opp av den fattige, narkomane kvinnen Muriel. Hun tar ungjenta med seg hjem til et sommerhus hun har fått lånt. Her finner de to kvinnene en slags ro sammen, men farer truer like utenfor i form av naboene (en eldre kvinne, som slett ikke liker utlendinger, og hennes retarderte, voksne sønn).

Det mest uhyggelige som skjer i boka, er noe som foregår på en avsidesliggende gård. Her holder kvinnen Maria til sammen med en mann som tidligere har vært lege. Hos seg har de noen unge flyktninger som etter sigende skal være her mens de venter på å få et mer permanent bosted. Disse ungdommene ble ved ankomsten til Sverige plukket opp av en mer eller mindre intetanende sjåfør. Etter ordre har han kjørt og satt dem av på en øde rasteplass. Her er de blitt hentet av folk fra gården. I nattens mulm og mørke har en etter en av disse ungdommene blitt ført inn i en sidebygning som har tjent om et slags slaktehus. Her er de blitt drept og etterspurte organer er blitt fjernet. Den som står bak og som har tjent seg rik på denne organhandelen er en rumensk mann som Stilton har støtt på da han var i Bucuresti.

De to nevnte sakene får sin fellesnevner da det viser seg at en av ungdommene på gården er broren som Folami leter etter. Han rekker akkurat å rømme fra gården natten da han skal hentes til likvidering. Under flukten blir han overkjørt av en bil og bevisstløs blir han brakt til sykehus. Det varer da en stund før de to søsknene kan bli gjenforent. I mellomtiden har Muriel i et uforsiktig øyeblikk blitt skutt og drept av Maria.

Boka er underholdende nok. Den er lettlest og lite krevende. Jeg synes innholdet spriker en god del. Med fordel kunne mye ha vært strammet inn. Som før sagt er det positive at den setter fingeren på noe som er blitt en av vår tids store skampletter.

Det handlar om livet på bygda, om dei nære ting og om nære relasjonar. Om dagane som kom og dagane som gjekk. Om fødsel og død. Om kjærleik og lengsel. Om familie, barn og foreldre.
Dette er er ei kjempefin novellesamling som anbefalast på det varmaste.

Historiane er allmenngyldige og lesaren kan lett kjenna att både personar, kjensler og hendingar. Det sorgmuntre er som alltid til stades og det er (som vanleg frå denne forfattaren) hyppige referansar til rockemusikken og til pinsebevegelsen.

Meir på bloggen Boksnakk og Lesetips

Eg hadde Søsterklokkene liggjande på nattbordet i mange veker, og det må seiast; dette er glimrande litteratur om du har søvnproblem. Eit par sider av denne og du sloknar - for det er så kjedeleg. Fyrst mot slutten er det endeleg noko som skjer, men då er det for seint.

Eg likte å lesa dei små glimta av kvardagsliv, kvinneliv og slit og strev frå 1800-talets bygde-Noreg. Men elles? Nei. Eg tykkjer stilen og stemninga er kunstig, eg likar ikkje det svulstige språket, eg meiner alle gjentakingane er slitsame og eg likar ikkje det "magiske", det overnaturlege og overjordiske. For når kyrkjeklokkene etter kvart liksom lever sitt eige liv trur eg ikkje lenger på historia.

Meir på bloggen Boksnakk og Lesetips

Handlinga i boka er lagt til Grønland, ikke vårt ”moderne” Grønland, men øya slik den var på 1200-tallet. Det må ha vært et mildere klima den gang enn hva det er i dag. Inne i fjordene fantes det mange gårder med dyrkbar jord. Men i motsetning til i dag gikk man den gang et kaldere klima i møte, moe som gjorde at befolkningstallet var i ferd med å gå tilbake.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedpersonen i boka er den unge Arnar. Vi møter ham første gang da han som 15-åring utmerker seg under en hvalrossjakt. Her får han for første gang øye på jenta Eir som for alltid skal erobre hans hjerte. Noe senere får Arnar det for seg at han vil reise seg en gård opp under fjellene, men høvdingen som sies å eie denne jorda, sier blankt nei. Arnar kommer så over en stor og kraftig tømmerstokk, en verdifull gjenstand på dette treløse stedet. Den må ha drevet i land fra Vinland. Arnar sleper stokken med seg hjem. Han blir oppsøkt av en mann som vil bytte til seg stokken mot en hel gård. Mannen og familien hans er i ferd med å utruste en båt for å dra østover til Island eller helt til Norge. Nå viser det seg at så langt kommer de ikke. Båten blir tatt av storm og går under.
Arnar forlater hjemplassen og slår seg ned på den nye gården. Han møter igjen Eir og avtaler en kappriding med henne. De to unge trives svært godt i hverandres selskap og det kommer til flere møter mellom dem, men alltid i løynd. Arnar må ikke ri ned til gården der hun bor sammen med moren sin og tjenestefolket. Likevel blir møtene mellom dem oppdaget, og det kommer for dagen at Eir er lovet bort til en annen mann. Siden hun selv har gått med på dette, føler hun at hun ikke kan bryte sitt løfte.
Så skjer det at skrellinger (inuitter oppe fra breene) dukker opp og herjer på gården der Eir bor. Alle beboerne med unntak av Eir blir drept. Hun blir nå tatt hånd om på en ny gård der hun blir passet på inntil hun er gammel nok til å bli giftet bort til sin festmann. Denne mannen og Arnar blir i tiden som kommer store fiender. De starter med å avlive noen av hverandres hester, men til slutt kommer det til en stor og avgjørende kamp mellom de to mennene. Begge ender med å bli hardt såret. Eir deltar aktivt i pleien av de to mennene. Arnar klarer seg, langsomt friskner han til. Rivalen derimot dør. Dennes far kan ikke slå seg til ro med dette. Han forbereder et hevnangrep mor Arnar.
Nå har Eir flyttet inn hos Arnar. De to er også i ferd med å bygge opp en ny gård, oppe under fjellene der Arnar først fikk avslag. Han har nå fått nyss om at denne jorden egentlig tilhører kirken. Så kommer den siste kampen. Det skal vise seg at Arnar ikke har rukket å få tilbake sine opprinnelige krefter. I nærkamp blir det han som må bøte med livet.
Dette er en bok som gir en lyst til å lese mer om Grønlands historie. Vi møter her et samfunn som minner sterkt om Island i vikingtiden, Ære og blodhevn står høyt. Det er vanskelig for oss moderne mennesker å forstå, vi som setter selve livet aller høyest, mens æresbegrepet unektelig må komme i andre rekke.

Handlingen her gjelder en oslotrikk som blir kapret. Gjennom boka følger vi dramaet fra alle tenkelige vinkler. V hører hva som skjer inne i trikken. Etter hvert blir vi kjent med de forskjellige gislene. Vi får deres reaksjoner på det som skjer og heftige tanker rundt den enkeltes egen livssituasjon. Som lesere er vi også til stede utenfor trikken. Vi følger politiets arbeid og får innblikk i medienes gjengivelse av hendingene. Til sammen gir dette et bredt og troverdig bilde av begivenhetene, men samtidig blir framstillingen ganske springende og oppstykket.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Helt uventet entrer en liten gruppe bevæpnede menn en trikk i Oslo. De jager ut trikkeføreren og erstatter ham med en av sine egne-. De fleste passasjerene blir sluppet fri, men et titall blir beholdt som gisler. Disse må gi fra seg mobiltelefoner og blir så lenket fast i setene sine. Det rareste av alt er det som skjer med en liten jente med fiolin og mannen som er i følge med henne. Denne sistnevnte blir slengt ut på gata og blir deretter tilsynelatende skutt. Jenta derimot blir ledsaget til en bil som så drar av sted med henne.

En av gislene har fremdeles mulighet for i skjul å sende ut meldinger via armbåndsuret sitt. En venninne av ham jobber i en TV-kanal og til henne sender han jevnlige meldinger fra trikken, uten å bli oppdaget. Gisseltakerne entrer trikken med arabiske gloser, og de har hengt et IS-flagg i bakruta. Etter hvert viser det seg at dette bare er et skremmeskudd. Det er helt andre krefter som står bak.

En samfunnstopp som blir viet mye plass i boka er landets kvinnelige forsvarsminister. Hun er partiets nestor. Alt taler for at hun snart kommer til å ta over som statsminister. Den nåværende er nemlig sterkt svekket av kreftsykdom. Men forsvarsministeren bærer på en hemmelighet fra fortiden som kan ødelegge for henne. Den gang hun var utenriksminister, lot hun seg overtale av CNN til å la en av bødlene fra krigen mellom Serbia og Bosnia få innpass og amnesti i Norge. Denne mannen var ansvarlig for massedrap under krigen på Balkan. Siden har han bodd under nytt navn her i landet. Denne mannen har en datter, Sofie, som spiller fiolin og som er utstyrt med livvakt hvor hun enn beveger seg. Det er denne datteren som ble fraktet med bil vekk fra trikken mens livvakten tilsynelatende ble skutt.

Etter hvert viser det seg at hele kapringen er blitt styrt fra USA. Her sitter det en mann, en svært velstående industrimann. Han mistet seg sin datter i bomberegnet under Balkankrigen. Hun var på samme alder som Sofie er nå. Han har satt det hele i verk for å rette verdens oppmerksomhet mot den store feilen som skjedde da denne bøddelen fikk innvilget sitt amnesti.

Etter noen timer blir gislene i trikken sluppet fri. Ingen av dem har lidd noe overlast. Men de har kanskje gjort seg tanker som kan ha en virkning på livet deres videre framover. Sofie får etter en tid komme hjem igjen – helt uskadd.
Den eneste overlasten var at hun hadde kjedet seg alene, innestengt på et rom.. Attentatet mot livvakten hennes hadde også vært fingert.

Tom Egeland skriver som vanlig veldig godt. At historien har en overraskende vending, oppfattes positivt selv om motivet for handlingen her, avviker sterkt fra det som er sannsynlig i virkelighetens verden.

Boka likner til dels på en vanlig banal dameroman. Men siden den er utstyrt med en humoristisk, ironisk undertone, har den også andre kvaliteter.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka består av tre uavhengige historier. Den første handler om Anne-Beate, utdannet interiørarkitekt, en kvinne ganske innskrenket og bornert i sine tanker og holdninger. Ikke desto mindre har Anne-Beate et høyt selvbilde og vet å kommer seg fram i tilværelsen. Hun er gift med Magnus, deleier i et større advokatfirma. Nå har hun havnet i en rettstvist der motparten er hennes tidligere bestevenninne. De to har drevet en mindre interiørforretning sammen. Den gikk konkurs Anne-Beate er overbevist om at dette ene og alene skyldes venninnens udugelighet. Hun mener venninnen skylder henne et større pengebeløp og har stevnet henne for retten. Men før de kommer så langt, får Anne-Beate et brev i posten Det er undertegnet ”en som vil deg vel” og forteller at hennes mann har et kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Ellen Marie Salfar. Anne-Beate setter i gang undersøkelser som viser at Ellen Marie er advokat i mannens firma. Hun skygger mannen sin og oppdager at det han oppgir når han tar en søndagstur ikke stemmer. I stedtet møter han Ellen Marie på en kafé og måten de hilser på hverandre på levner ingen tvil om at innholdet i det anonyme brevet er sant. Ellen Marie på sin side er også gift. Mannen hennes heter Einar. Anne Beates neste trekk er å sende et anonymt brev Einar Selfar, identisk med det hun selv fikk. Dagen brevet må ha kommet fram fortoner seg som uvanlig for de to advokatene. Magnus kommer for en gangs skyld for sent hjem og forteller at noe uventet har skjedd på kontoret. Etter dette forandrer Magnus seg. Hjemme forklarer han det med vanskelige saker å kontoret. For å binde Magnus ekstra til seg forteller Anne Berit ham at hun er blitt gravid. Så får hun et brev fra advokaten hun har engasjert i erstatningssaken. Han krever et høyt honorar fra henne. Anne Berit har selv ikke penger til å betale dette og hun kvier seg for å be Magnus om hjelp. Anne Berit oppdager videre at Magnus har elskovsmøte med Ellen Marie Salfar på hotell og at han betaler mye for disse korte hotelloppholdene. Hun skriver et kjærlighetsbrev til mannen sin. Der ber hun om penger til å betale advokathonoraret. Samtidig ymter hun om sitt kjennskap til Magnus og Ellen Maries hotellbesøk. Dette brevet gjør Magnus syk. Han gir kona de pengene hun ber om, men blir i flere dager værende i senga uten å gå på jobb. Til Anne Beates gledelige overraskelse får hun en telefon fra advokaten sin. Han beklager en stor feil Kravet inneholdt en null for mye, og Anne Beate vil umiddelbart få tilbakebetalt det overskytende. Anne Beate sier ikke noe til mannen sin om dette , men beholder bare pengene selv. Så bestemmer hun seg for å invitere til fest. Alle Magnus’ kolleger med ektefeller blir invitert. Hun gleder seg til å se hva slags mann Einar Salfar er. Her blir hun positivt overrasket. Mens Ellen Marie selv framstår som ganske ordinær, viser Einar seg å være en mann mer av Anne Beates kaliber. De blir sittende ved siden av hverandre og ser ut til å ha mye å snakke om. Her slutter fortellingen om Anne Beate, men leserne kan kanskje tenke seg hvordan det kommer til å gå i framtiden.

I neste fortelling er en annen advokat, Lotte Høier, hovedperson. Hun arbeider med familierett. Ofte har Lotte sympati for sine mannlige klienter når de i retten blir overkjørt av sine kravstore ex-koner. Gjennom sønnen til en slik klienten får hun innpass i ishockey-miljøet på stedet På en fest som arrangeres i ishallen, treffer hun legen Bjørn. De to blir sterkt tiltrukket av hverandre og selv om begge har forhold på hver sin kant ( Bjørn ergift og har tre barn,mens Lotte står foran et snarlig bryllup med sin Olaf), føler de straks mer fellesskap med hverandres tanker og holdninger enn med sin partners. Lotte og Bjørn møtes ofte i tiden som følger, men alltid i full hemmelighet. Lotte engasjerer seg sterkt i en skilsmissesak dermoren i en familie plutselig reiser langt vekk fra mannen og får med seg de to barna.At retten gir kona hele omsorgsretten for barna, opplever hun like urettferdig som den lidende mannlige klienten hennes. Både Lotte og Bjørn synes forholdene i den norske velferdsstaten. Som både som kjedelige og urettferdige på bakgrunn av nøder ellers i verden. Med en ukes mellomrom forsvinner både Lotte og Bjørn fra sine hjem. Hver for seg sitter partnerne tilbake og skjønner ingenting. Det tar også sin tid før politiet blir i stand til å se de to forsvinningene i forbindelse med hverandre. Årene går uten livstegn fra de to.

Den tredje fortellingen virker noe absurd. Den handler om noen kunstnere og om politikk. Her er det en jeg-person, en kvinne, som oversetter av teknisk litteratur fra ungarsk tik norsk. Er i gruppe med et par avdankede kulturarbeidere. Disse vil starte et parti som kan velte den sittende regjeringen. Man står nå foran et valg, og det skal være politikerdebatt på TV. nnDen kvinnelige oversetteren er en ganske usikker og unnselig person. Nå har hun fått i oppgave å representere partiet. På forhånd har hun skrevet et manus, og hun har fått beskjed om at noe annet enn dette må hun ikke si. Da turen kommer til henne, har hun glemt alt, og hun oppfatter heller ikke programlederens spørsmål. Det eneste som kommer ut av munnen hennes er ordene ”eldre, helse, utdanning, statsbudsjett”. Hun forlater TV-studioet med følelsen av at dette var den totale fiaskoen. Men merkelig nok reagerer journalistene annerledes. Neste dag står det i avisene at hennes bidrag ”var et stunt, et kunstnerisk uttrykk for folkets avmakt”.
Det er artig å lese disse tre historiene fra det moderne Norge. Som alt annet Hjort har skrevet, har de bl.a. et snev av humor. Men hva forfatteren egentlig har villet si med disse fortelingene og disse kvinnene kan virke noe uklart.

Har ikke lest den på arabisk. Det er mange tolkninger fordi enkelte temaer kan forstås på forskjellig måte, men det er mye det er enighet blant kristne om.

Dette er en bok der handlingen går rett inn i den storpolitiske virkeligheten. Det er helt og holdent en fiksjon, men det hindrer ikke forfatteren og la framtredende politikere fra virkeligheten få en stor plass i handlingen. Boka tar for seg det spente forholdet mellom Palestina og Israel og er minst like aktuell i dag som den gang den kom ut for mer enn ti år siden.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Palestinerne planlegger det største terrorangrepet i verdenshistorien. De vil gjennomføre eu ubåtangrep mot den israelske flåten. Til dette trenger de en avansert ubåt. Det får de fra Russland, velvillig stilt til disposisjon av selveste Vladimir Putin.
Bokas tittel henspeiler på kvinnen Mouna Husseini. Hun er en palestinsk brigadegeneral. Det er hun som mannskapet. Det kommer til å bestå av russiske sjøfolk og muslimske forskere. Som fartøysjef trenger hun en person som ikke er russer, men som snakker russisk. Dessuten er det viktig at han er dekorert med medaljer som både Russlands og Palestinas helt og er sjøoffiser av høyeste rang. Bare én mann peker seg ut her, Carl Hamilton. Han har nå trukket seg tilbake og lever i eksil i California, men lar seg overtale til å ta over kommandoen på den superhøyteknologiske ubåten som har fått navnet U1-Jerusalem
De klarer å gjøre kål på hele den israelske flåten. De fortsetter ferden gjennom Middelhavet og nedover Atlanterhavskysten fram til Sør-Afrika. Amerikanske ubåter jakter på dem. Så angripes U1-Jerusalem av to amerikanske båter. Med sin høyteknologi senker palestinerne den ene båten.
Istedenfor å utsette den andre for det samme angrepet bøyer de heller av og sparer både båten og det overgitte mannskapet. I det hele tatt de som har kommandoen på u1-Jerusalem som humane der de behandler fangene sine med stor verdighet.
Som sagt møter vi mange av tidens statsledere i boka. Flere av dem frastilles på en heller negativ. For eksempel George Bush som var USA’s president på den tida, levnes liten ære.

Handlingen foregår i en liten bygd truet av mye fraflytting. Tidligere har det vært solide hjørnesteinsbedrifter her. Men nå har disse stanset, produksjonen har heller blitt overført til Asia. I stedet har bygda fått et større flyktningmottak. Dette har skapt store spenninger i bygda. Folk som nå stort sett er arbeidsløse, føler at myndighetene har sviktet dem og i stedet gitt alle fordeler til asylsøkerne.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Et sted ute i skogen ligger en stor steinrøys. Her ble det for mange år tilbake funnet et barnelik. Det viser seg å være en jente, ca, 5 år av bosnisk opphav. Hun og moren hadde bodd på flyktningmottaket. Da de skjønte at de ikke ville få innvilget oppholdstillatelse, forsvant de plutselig. Moren var på det tidspunktet gravid med et nytt barn. Spørsmålet man nå stiller seg er: Hvorfor ble den 5-årige datteren drept? Og hvor har moren og barnet oppholdt seg i tiden etterpå? Politikvinnen Malin blir tilkalt av etterforskningsgruppen. Hun er oppvokst i bygda og kjenner forholdene innenfra og kan således bidra med nyttig informasjon.

Et kvinnelik blir så funnet på omtrent samme sted som det tidligere barneliket. Ved kommende er tydeligvis skutt og deretter er ansiktet maltraktert til det ugjenkjennelige. Undersøkelser viser at dette er den savnede bosniske moren. Hva har skjedd?

En viktig person i boka er Jake, en gutt på 15-16 år. Møren har dødd v kreft og den litt eldre søsteren bor ammen med faren som er arbeidsløs og alkoholiker. Jake nærer en sterk fascinasjon for kvinneklær. Han elsker å kle seg ut samtidig som dette er noe han skammer seg over. En dag kler han seg ut i en kjole som har tilhørt moren. Han går ut i skogen der han normalt ikke risikerer å møte noen. Men denne gangen kommer en sterkt forslått eldre kvinne nærmest krypende ut av skogen og mot bilveien. I det samme kommer en bil som stopper og hjelper kvinnen. Gutten Jake som er flau, vil derimot ikke gi seg til kjenne.

Den eldre damen, Hanne, er politibetjent og sammen med mannen sin, Peter, har hun tilhørt etterforskningsteamet. Hanne selv ser ut til å ha mistet hukommelsen. Med seg i skogen har hun hatt en fullskrevet notisbok. Hun mister den, og gutten ser sitt snitt til å plukke den opp. Han leser etter hvert det som står der og får et godt innblikk i hva som hittil har skjedd i etterforskningen. Gutten tør ikke levere boka til politiet for da blir hemmeligheten hans kjent.

Hanne dro ur sammen med mannen sin, Peter. Nå er han forsvunnet. Hanne selv er fortumlet og forslått og lider av en kommende demens. Hun er ute av stand til å gjøre rede for hvor de to var og hva som skjedde der. Store letestyrker blir satt inn, men man finner ikke Peter.

Hanne har blitt tatt hånd om av en kvinne. Hos henne blir hun boende mens hun kommer seg over sjokket fra det hun opplevde da hun og Peter tok seg inn i et hus der en mann bodde med moren sin. I dette huset har den bosniske kvinnen og barnet hennes blitt holdt skjult i flere år. Mannen erklærer at han har sett på dem som ”husdyr”.