Bokelskere.no

Nå klarer jeg ikke helt å skjønne hva du mener. Jeg har bladd gjennom kapitlet om Peter Malm på nytt. Egentlig står det lite her om selve rettsforhandlingene, påfallende lite. Noen få vitner er blitt nevnt (gamle skolekamerater). Den selvopptatte dommeren forteller nesten bare om seg selv. Likevel, på tross av det Malm får høre under rettssaken og på tross av innflytelsen fra den flinke aktoren og anstrengelsen til den mindre flinke forsvareren, ser det ut til at sympatien hans går mer og mer i retning av tiltalte. Nå skal jeg lese om igjen kapitlet om Berge. Kanskje er det noe om rettssaken der som jeg har oversett.

Ja visst! Det var fint at du trakk fram dette, for nå ser jeg faktisk en ny side ved boka. Er det ikke et misforhold mellom drapsofrene og all den nasjonale hyllesten? Dette gjelder særlig for beskrivelsen av de to viktigste personene, Arve og Gry. Visst er de "store" i form av sin makt og sin posisjon, men den medmennekelige siden deres, slik den kommer fram her, fortjener neppe en slik ovasjon.

Det er blitt pekt på at romanen Berge er en form for parallell til 22. juli. Jeg har problemer med å se likhetene her, bortsett naturligvis fra at begge omhandler forbrytelser av grusomste art og at begge gjelder angrep på ett og samme politiske parti. Virkelighetens massakre var ideologisk basert, hadde et klart politisk motiv. Hva som gjaldt for den fiktive forbrytelsen, får vi aldri sikkert vite. Derimot forstår jeg godt at Kjærstad måtte legge sin hendelse lengre bakover i tid. Hadde han latt handlingen foregå etter 2011, ville det nasjonale sjokket umulig blitt like stort.

Interessant alt du peker på her. Håper at du også har noen kommentarer til alle spørsmålene mine når du har avsluttet boka.

Det later til at det for tida er liten interesse for denne boka. Litt underlig, tenker jeg, for innholdet her har da en viss likhet med dagens situasjon. I begge tilfellene dreier det seg om en katastrofe som plutselig er blitt kastet over oss. Men naturligvis, bokas katastrofe er langt mindre omfattende enn den vi blir tutet ørene fulle med i dag. En annen slags likhet er lovprisningen av det norske hyttelivet som blir dratt fram som det eneste frie, ubesudlede, men som altså ikke er det (eller ikke får lov til å være det) i noen av situasjonene.

Det boka først og fremst handler om er beskrivelsene av de tre hovedpersonene. På hver sin måte er de ganske sære og ensomme personer. Ine Wang er en relativt ung journalist som allerede føler seg utbrent. Men så kommer nyheten om drapene i Nordmarka og skaper en slags «den enes død, den andres brød»-effekt hos henne. Nå vil boka hun er i ferd med å avslutte, virkelig komme til sin rett. Høye salgstall og stor berømmelse venter henne. I denne sammenhengen synes jeg det er litt underlig at hun plutselig er rede til å ofre alt dette for en seksuell omgang med Nicolai Berge. Men naturligvis, denne episoden er kanskje nødvendig for å skape fortgang i bokas handling. Jeg leser i innleggene at Ine er en lite interessant person. Her er jeg ikke enig. Hun engasjerer absolutt meg selv om jeg finner henne lite sympatisk, rett og slett egoistisk (men det har kanskje også med yrket hennes å gjøre). De to mannlige hovedpersonene virker til forveksling ganske like. Begge er ytterst sære, kler seg gammeldags og tilstreber å ha helt andre interesser enn folk flest. Er det nettopp denne artslikheten som får dommeren Peter Malm til å skifte mening om tiltalte?

Boka slutter med et stort spørsmålstegn. Hva skjer videre? Blir Nicolai dømt skyldig eller ikke? Kommer han til slutt til å ta ordet og gi sin versjon? Tror vi lesere på hans forklaring om uteliggeren i skogen som druknet seg? Ja, hva mener dere andre lesere?

Nå er jeg på jakt etter "Jødenes tro og kultur".

Nattdykk og Origo av Kim Småge?

Jeg forstår at du er forvirra. Boka du nevner her er den første i "The Beautiful Series." Serien består av 10 bøker og de 3 første er oversatt til norsk. Av en eller annen grunn står de 3 norske oversettelsene oppført som "Book bitch"-serien. "Book bitch" referansen finner jeg ikke noe annet sted på nettet. Serien heter "The Beautiful Series."

Angående sammenblandingen av seriene, jeg leste at en av karakterene fra "Wild Seasons" såvidt dukker opp i en av bøkene i "The Beautiful Series".

Jeg leste eller rettere sagt HØRTE boka "Berge" for vel to år siden. Den gang la jeg ut en omtale av boka her (svært innholdsfokusert). Nå bør naturligvis ingen lese det jeg der skrev før dere selv er ferdige med boka. Men når det er gjort, vil jeg svært gjerne ha respons (også negativ). Når dere kommer så langt, vil dere oppdage at jeg har skrevet svært lite om bokas 2. del (midtpartiet). Det er fordi jeg hørte den gjennom CD'er lånt på biblioteket og på én eller flere av disse var det feil og lot seg ikke avspille. At jeg ikke fikk med midtpartiet, virket kanskje inn på oppfatningen min av tredje og siste del av boka. Nå har jeg bestilt boka i pocketutgave og gleder meg til å lese det jeg forrige gang gikk glipp av. Kanskje komme oppfatningen min av boka denne gang til å bli annerledes.

Noen som vet hvor man får tak i "Halvmånens hemmeligheter"? Den handler om islam. Bestilte den på antikvariat.net, men den var solgt.

På forhånd takk!

Jeg forsøkte ikke å lete etter ordet "drible", da jeg så for meg å lete gjennom hele den norske oversettelsen. Her er jeg enig i kritikken, "pass and punt" er oversatt med "drible og takle". Akkurat her er det helt tydelig at det dreier seg om amerikansk fotball. Når det gjelder "sass", synes jeg imidlertid at oversetteren har funnet gode løsninger.

Det å antyde at en oversetter gjetter seg til løsninger og ikke bruker de viktigste verktøyene som finnes innen den yrkesgruppen er drøyt etter min mening.

Interessant om moderniseringen av "Drep ikke en sangfugl". Vedkommende som tydeligvis har hatt ansvaret for dette sier:

I tillegg inneholder Magli Elsters oversettelse enkelte oversettertabber. De hadde ikke så gode ordbøker på den tiden, og oversetterne kunne jo ikke google hvis det var noe de lurte på. Så der jeg har funnet rene feil, har jeg prøvd å rette dem opp -- som for eksempel dette med at hun lar folk drible i forbindelse med fotball (i amerikansk fotball dribler man ikke, man kaster ballen eller løper med den). Eller dette med at "sassy" i Elsters oversettelse er blitt "sippete" -- det er nok et ord som ikke står i så mange gamle ordbøker, så hun har sannsynligvis måttet gjette, og da har hun dessverre gjettet galt.»

Dette gjorde meg nysgjerrig og da jeg har en norsk bokklubbutgave(2012) og en orginalutgave hvor jeg kan søke opp enkeltord søkte jeg først på ordet "football". "Ball" og "football" går igjen mange steder og de både kaster og sparker mange forskjellige typer baller, ikke bare den typiske amerikanske fotballen. At Elster kan ha brukt ordet "drible" i en av disse "spillene/lekene" ser jeg ikke som usannsynlig, men jeg har ikke lett igjennom hele den norske utgaven etter det spesielle ordet drible. Jeg fant ikke noe engelsk ord for drible til søkefeltet, men alle stedene der ball og fotball var nevnt i den engelske teksten, leste jeg, men fant ikke annet enn at ballen ble sparket eller kastet.

Når det gjelder ordet "sassy", så forekommer det ikke i orginalteksten. Derimot finner jeg "sass" ved tre anledninger og ordet "sassiest" en gang.

I kapittel 9, på side 103 i min utgave står det: "Jeg mener ikke å være frekk, jeg prøver bare å si deg åssen det var."

I orginalutgaven står det: "I don't mean to sass you ..."

I kapittel 11, på side 119 i min utgave står det: "Foruten at vi var de mest sippete, mest rampete filleunger som noensinne kom forbi hennes hus,"

I dette tilfelle er jeg enig i at "sippete" gjerne kunne vært byttet ut med "frekke".

I orginalutgaven står det :"Besides being the most sassiest, most disrespectful mutts who ever passed her way, ..."

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Mayella kikket på Atticus under senkede øyenlokk, men hun sa til dommeren: - Så lenge han driver og kaller meg frøken og sier frøken Mayella. Jeg er'ke nødt til å la'n få erte meg, jeg trenger ikke finne meg i det."

I orginalutgaven står det : "Mayella looked from under lowered eyelids at Atticus but she said to the judge: Long's he keeps callin' me ma'am an' sayin' Miss Mayella. I don't hafta take his sass. I ain't called upon to take it."

I det siste tilfellet tenker jeg at det kanskje ville vært frekt å oversette med at advokaten er frekk mot Mayella. I en annen sammenheng kunne frekkhet eller respektløshet vært brukt.

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Dommeren lente seg tilbake. - Atticus, vi får fortsette forhandlingene, og la referatet vise at vitnet ikke har blitt ertet, selv om hun mener det motsatte."

I orginalutgaven står det: "The judge leaned back. *Atticus, let's get on with this proceedings and let the record show that the witness has not been sassed, her views to the contrary."

Det å si at man ikke kunne google eller ikke hadde så gode oversetterbøker på begynnelsen av 1960-tallet når boken ble oversatt, at det er grunnen til oversettertabbene, synes meg merkelig. Det fantes gode "dictionaries".

Takk til Lillevi som la ut svaret fra Aschehougs forlag.

Jeg foreslår:
Jan Kjærstad: Berge, En bok som går rett inn i den politiske virkeligheten.

Alt du sier her høres veldig riktig ut. Bortsett fra én ting. Jeg har ikke gjort noen "skarp observasjon". Jeg burde nok ha lest boka nøyere og tenkt mer gjennom før jeg skrev innlegget mitt.

Det du sier her høres veldig logisk ut. Selv hadde jeg faktisk glemt politimannens rolle i "mad-dog"-episoden da jeg skrev innlegget mitt. Jeg har nå lest denne episoden på nytt og fremdeles stusser jeg over noe. Når Tate overlater skytingen til Atticus, hva er da grunnen? Gjør han det av raushet eller er det feighet som ligger til grunn? Det ville jo være ganske flaut for politimannen om han bommet. Hele denne episoden er forresten skildret på en ganske spesiell måte, nesten som et eventyr. Der hunden stadig nærmer seg mer og mer (Det må jo ha gått ganske lang tid før den rekker fram). Ganske spesielt er det også at Atticus først skyter etter at brillene hans er mistet og knust. Jeg lurer forresten på om det finnes noen lov som gjelder avliving av et slikt dyr. Kan hvem som helst skyte et "galt dyr" eller er det bare politiet som har lov?

Tusen takk for svaret. ENDELIG!!!
For det første: Jeg trodde vi her skulle DISKUTERE boka vi leser. Derfor har jeg skrevet noen innlegg av en noe spekulativ art, uten at noen har tatt til motmæle. Innleggene om denne boka har hittil vært lite preget av diskusjon, i hvert fall ikke når det gjelder innholdet.
Så til svar på din respons på det jeg har skrevet om Tate. Jeg skjønner godt at det var nødvendig å framstille ham så fomlete under rettssaken. (Det var vel også derfor Jem ble så begeistret mens politimannen sto i vitneboksen.) Men hvorfor framstille ham så annerledes på slutten? Her virker han fullstendig ryddig, på alle måter som situasjonens herre. Da gjelder det ikke bare meningene og holdningene, men også hele personligheten. Burde ikke en god forfatter (som Harper Lee naturligvis er) ha klart dette bedre?

En av karakterene i boka forvirrer meg litt. Jeg får ikke helt tak på vedkommende. Det gjelder politimannen Tate. Da han opptrådte i rettssalen, fikk i hvert fall jeg inntrykk av en litt «dum» politimann, en som lot sine forutinntatte meninger ligge til grunn og som foretok en svært mangelfull eterforskning. Men så på slutten av boka på allerhelgenskvelden hjemme hos Jem og Scout virker han derimot både forstandig og våken. Det er som om mannen helt har skiftet personlighet. Er det flere her som har stusset over dette?

Dette er en bok der perspektivet synes å endre seg etter hvert som man kommer lengre ut i den. I starten virket det for meg som om boka først og fremst tok for seg kjønnsroller (slik de ble praktisert den gangen med jente som leker som og med gutter og innføringen av en ytterst konvensjonell tante med sans for å «ordne opp»). Mn etter hvert ble det tydelig at det var rasepolitikken i sørstatene som kom i forgrunnen, ispedd en sosial kritikk av det klassedelte samfunnet der de hvite folkene, som av de kondisjonerte ble omtalt som «bermen», var ekstra påpasselig med å holde de fargede folkene under seg igjen. Men så på slutten var det kanskje noe annet som var enda viktigere: å ikke ha forutinntatte meninger om mennesker som er litt annerledes og som man egentlig ikke har lært å kjenne.

“Nobody has ever done so much in the first two years of a presidency as this administration. Nobody. Nobody.”—
political rally in Biloxi, Mississippi, November 26, 2018

The Cult of Trump
A Leading Cult Expert Explains How the President Uses Mind Control av Steven Hassan.

Takk for opplysningen. Jeg har nå kommet litt over halvveis i boka. Persongalleriet her minner meg sterkt om mange andre bøker som jeg slukte i barne- og ungdomstida (for uendelig mange år siden) med hovedperson som er en jente, rebelsk, fremmelig og frittalende /men svært god på bunnen). Hun leker utelukkende med gutter og alltid på deres premisser. De boltrer seg i et nabolag befolket av ganske brokete personer. Hun har en far som er grei, travelt og liberal og som er et stort forbilde. Men så dukker det opp et trussel mot friheten, i form av en tante av den strenge og konvensjonelle sorten. STEREOTYPT, eller hva? Nå har jeg fra begynnelsen forstått at her ligger det noe større politisk bak som snart er i ferd med å dukke tydeligere opp.