Bokelskere.no

Hvorfor mener du at Gud ikke er fullkommen?

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter
gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene
i strie elver
for å finne sin husbond.

Hans Børli

Jeg skrev inn nrk+arkiv+roy+jacobsen i googlefeltet og fikk frem flere videoer med Roy Jacobsen. Den ene var den du er på jakt etter. Skal prøve om det går å opprette en link, det gikk greit.

Flott! Mange takk! Her har du gjort kjempegod recherche. Vet du forresten når på året i 1917 den russiske revolusjonen fant sted? De snakker jo om den under familieselskapet omtrent midtveis i boka.

Mener du at bøkene om Herdis kan være en slags "forkledd" selvbiografi fra forfatterens side? Jeg har ikke lest noe om Nedreaas selv, men vet du om andre ting i livet til Herdis (familieforhold osv) stemmer overens med forfatterens eget liv?

I et intervju med avisen Friheten 27.01.1961 sier Torborg Nedreaas om romanen: "Boken er den første av to sammenhengende bøker."

Det er grunn til å tro at alderen til Herdis når romanen begynner sammenfaller med den alderen forfatteren selv var i på dette tidspunktet; nemlig starten av 1. verdenskrig. Hun er født i 1906.

Takk for opplysningene. Det snakkes også i boka om noen historisk-politiske hendinger. Kanskje de også kan hjelpe til med å tidfeste. (Jeg har ennå ikke undersøkt.)

Jeg oppfatter det slik at noe av det viktige ved personen Herdis er at hun står i en slags mellomposisjon mellom ulike kontraster. For det første befinner hun seg i en alder mellom småbarn og ungdom. Nå vet jeg ikke riktig hvor mange år bokas handling strekker seg over (kan ikke finne at det er antydet), men det er klart at det er flere år gått mellom romanens begynnelse og slutt, og Herdis har utviklet seg, forandret seg.
En annen kontrast er familieforholdene. Moren og faren er ganske ulike personligheter, den livlige moren og den langt tausere faren. Og ser vi på familiebakgrunnen, besteforeldrene, blir forskjellen enda større, På den ene siden har vi morens tysk-jødiske familie der kultur og livsglede har rotfeste. På den andre siden den religiøse farmoren og all hennes «okking» om synd og straff. Begge sider preger Herdis som blir stående midt i mellom.
For det tredje er det Herdis sin dragning mot musikken, mot fantasien, mot alt som er vakkert. Men denne dragningen begynner å slå sprekker når verdens brutale virkelighet velter inn over henne. Det er en tid full av brytninger hun lever i. Første verdenskrig raser ute i Europa. I Russland skjer den store revolusjonen som kommer til å snu opp ned på gamle samfunnsstrukturer.

Et underbelyst tema i faglitteraturen om Torborg Nedreaas’ romaner Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971) knytter seg til det som angår jødisk identitet og assimilasjon. Romanene følger Herdis-skikkelsen gjennom noen barne- og ungdomsår i Bergen og København, med første verdenskrig som et særlig viktig tidsavsnitt og foreldrenes skilsmisse og gjenetablering i nye forhold som sentrale hendelser. Moren Franziskas jødiske slekt og «blandete» familie har en sentral plass i tekstuniverset, særlig i Musikk fra en blå brønn. Men når det siste omtales i faglitteraturen, er det oftest meget knapt. Også de fleste anmelderne av Musikk fra en blå brønn neglisjerte Herdis’ jødiske slektsarv i 1960. Dette er bemerkelsesverdig, fordi det er så sjelden at protagonisten i norske romaner plasseres i en familie med jødiske og «halvjødiske» medlemmer, og at forfatteren kan utnytte egne erfaringer når hun skildrer hvordan livet i en slik «blandet» familie kunne arte seg.

Du finner mer informasjon i denne artikkelen.

Se også torborgnedreaas.no

Også jeg har nå begynt lesingen av «Musikk fra en blå brønn». Foreløpig har jeg ikke kommet så langt siden jeg har flere bibliotekbøker liggende som det haster å bli ferdig med og få levert.

Allerede da bøkene ble utgitt for første gang, gjorde jeg meg kjent med hele trilogien, og nå er det ekstra artig å få gjenoppfrisket møtet og ikke minst se om mine reaksjoner nå er annerledes enn slik jeg husker dem. Den inntrykksvare jenta Herdis og hennes situasjon gjorde sterkt inntrykk på meg den gang og gjør det fremdeles. Men det som kanskje er nytt, er at forholdet mellom barn og voksne slik det er skildret i boka, slår meg sterkere nå enn før. Her ser man tydelig at verden heldigvis har gått framover siden 1940-tallet. På den tiden var ris et mye brukt middel i oppdragelsen av barn. Kanskje først og fremst som en trussel, et skremsel. Og ble det fysisk brukt, var det nok for å markere en skikkelig overtredelse fra barnets side. Og ikke som en reaksjon på farens egen indre frustrasjon som her i boka.

I det hele tatt slår det meg at all kontakt mellom barn og foreldre skjer utelukkende på de voksnes premisser. Det er ikke snakk om at foreldrene skal leke med barna eller drive med fritidsaktiviteter på slik barna ønsker. Det som virkelig fikk meg til å skvette var alt det gudelige pratet. Samtalen frøken Boegh har med Herdis er et skremmende eksempel. Jeg håper inderlig at dagens pedagoger og helsesøstre har langt mer realistiske råd å gi til elever som strever og faller utenfor.

Så annonse til nettstedet www.bookis.no i Aftenpostn i dag. Noen her inne som kjenner til nettstedet og har erfaring med det?

På forhånd takk!

Enig, "Koke bjørn" var så mye bedre.

Og jeg ble minnet på hvilke "fantastiske diskusjoner" vi hadde i lesesirkelen om verk av Falkberget, Bulgakov og Steinbeck for å nevne noen av de du nevner. De vi leste den gangen har en egen plass i "lesehjertet" mitt.

Tusen takk for forklaringene. På bakgrunn av det dere sier, regner jeg med at begge stemmene må gis til ulike bøker. Man kan altså ikke (selv ikke etter stemmeflytting) gi begge stemmene til én og samme bok.

OK! Og hvordan går man fram i praksis for å trekke egen stemme på en bok. (Trykker man på "godt sagt", blir det jo bare lagt til ny stemme.)

Takk for forklaringen om endring av stemmer. Det har jeg ikke ordentlig skjønt før. Men er det bare egen (tidligere avlagt) stemme en kan ta vekk eller gjelder dette også stemmer fra andre?

Jeg er veldig fornøyd med denne lesesirkelen, Nå har jeg ikke vært med så veldig lenge, men håper absolutt at lesesirkelen består. Særlig i år med mye nedstenging ellers i samfunnet er det fint å ha en lesesirkel der man kan treffes virtuelt og diskutere. Selv om jeg bare kjenner dere ved navn (og knapt nok det), er det som å ha noen ekstra venner.

Apropos diskusjoner. Med dette ordet mener jeg MENINGSBRYTNINGER. Det har det (etter min mening) vært heller lite av. Det er blitt servert mange kloke tanker om bøkene vi har lest, men lite direkte uenighet har kommet fram. Jeg skulle ønske vi valgte bøker som passet godt til å få i gang en skikkelig diskusjon.

Inndelingen nytt, gammelt, nordisk, verden passer meg veldig bra. Under gammel litteratur får jeg ofte anledning til å gjenlese en bok som jeg først ble kjent med under en intens leseperiode på 1960/70-tallet. Og når det gjelder nyere litteratur, kommer jeg borti bøker som jeg sannsynligvis ellers aldri ville ha lest.

Til slutt noe jeg ennå ikke har forstått. På slutten av valgperioden kommer det fram på skjermen «trådløfting»/»trådheving». Hva betyr dette? (Noen ganger ser det ut til at valget endte med en annen bok enn den som først så ut til å gå av med seieren. Et valgkupp???)

Her var det mange fine forslag. Alle de tre hittil foreslått bøkene («Lasso rundt....», «Allis sønn» og «Musikk fra...») har hørt til blant mine yndlingsbøker som jeg veldig gjerne skulle få anledning til å lese på nytt. Nå drister jeg meg til å trekke fram enda en av de sterke, knallgode bøkene som har gjort et dypt inntrykk på meg, nemlig «Av måneskinn gror det ingenting» av Torborg Nedreaas. Denne boka er lett å få tak i, den finnes i handelen både i papir- og lydversjon.

Du har kanskje oppdaget det siden vi leste Berge, men du kan søke i boka på Bookbites. Skriv opp en frase eller et litt uvanlig ord og du vil kunne finne tilbake igjen. Jeg var litt skeptisk til Bookbites helt i begynnelsen, men jeg er mer positiv nå. Utvalget er relativt godt, du får det du ønsker å lese eller høre der og da, (nyere bøker er gjerne utlånt, men du kan reservere) og ikke minst det er gratis. Anbefales for de som gjerne leser på lesebrett eller iPad.