Jeg hørte den på lydbok. Jeg var skuffet over at det var så kjedelig språk. I mitt hode skulle italiensken bli til et herlig blomstrende nynorsk, men neida, kjedeligere nynorsk skal man lete lenge etter. Jeg likte ingen av personene og fant mange av dem lite troverdige. Alt i alt en stor skuffelse. Jeg fatter ikke at dette har blitt så populær lesning. Jeg ga den terningkast 3, men husker ikke lenger hvorfor jeg syntes den fortjente såpass! Dersom man vil lese om italiensk mafia anbefaler jeg Gomorra.
Ja, det er på tide med en kvinnelig forfatter nå, men jeg er egentlig litt lei livet på engelske gods, selvom det beskrives godt. Jeg vil derfor foreslå Hjertet er en ensom jeger av Carson McMuller. Boken har fått litt blandet omtale på bokelskere, men jeg synes at persongalleriet virker mye mer spennende enn hva engelsk overklasse klarer å hoste opp. Her er VGs bokanmeldelse.
Blå himmel og godvær til tross
- blir litt uvel av En av oss.
Planen var å glemme uvelheten kvikt
ved å lese Tor Ulvens Etterlatte dikt
men hvem blir vel glad av knokler og død?
Så plan 2 er å opparbeide mer enn nok glød
til å gjøre dagens planlagte trim
med Juvelskrinet på øret – en helt grei krim
Dette er ikke intellektuelt lavmål, det er bare lavmål. Lange, grundige bokomtaler er en berikelse for bokelskere.no uavhengig av om man leser dem eller ei.
I fortrolighet.. mens værhanen sto bastet og bundet i kjelleren i bygg 11, som en hvilken som helst annen pasient -
Fasit kunne i dag fortelle at nybakt brød, kakao, en skulder å gråte på og en fortolig samtale hadde bedre effekt enn å bli holdt fast av 3-4 personer for deretter å bli satt på isolat.. Tenk det!
Når vi kom inn på emner som lobotomi, cardiazolsjokk eller hvorvidt Juklerød og Amalie Skram faktisk var psykisk syke ved innleggelse hersket en viss uenighet mellom besøkende og fasit. Besøkende lot temaet ligge, da fasit var så hyggelig å holde åpent for oss i høstferien.
Vet ikke. Forfatteren ønsker å gi språket tilbake til behandlere og pasienter slik at de kan ha en likeverdig samtale uten knagger, skjemaer og diagnoser. Jeg skal på omvisning på Gaustad i morgen og benytter selvfølgelig anledningen til å sjekke fasit.
Kanskje poesi er viktigere for manges helbredelse enn kjemikalier?
Det aller vondeste var å bli avvist av selve livet. At livet gikk forbi i sin egen rytme, uten å ta meg med.
(Scherzo pensando)
Jeg tenker før jeg gjør
noe, og det
nytter ikke. Millioner
av hensikter levde
og døde. Trengselen
er stor. Kranier geiper.
Noen ganger blir jeg trett,
men det er nytteløst
å ville henge
på en knagg
og bare være hatt og
ikke hode.
..................................................
Tor Ulven Etterlatte dikt
Han har kanskje vært sitert før, men er ny for meg - og plutselig fikk jeg så veldig sansen for hans univers.
Jeg leser også nynorsk utgave, den er nok ikke enklere.
Er ikke sikker, men oversatte det til serk/ullunderkole. Skoser er vel vittigheter/frekkheter. Jeg stusser også litt på noen av ordene men koser meg faktisk med det. Ordene hjelper til med å beskrive og levendegjøre både tid og miljø. Har lest 2 kapitler og vet jeg vil få problemer med å drøye ut denne lesingen i 4 uker.
Her er formen også under pari
Og jeg synes ikke at jeg tar i
når jeg trenger en uke på Sheraton
for å klare å fullføre Oslo maraton
Har begynt på Fri vilje av Hjorth
men kan ikke si den fenger stort
så jeg setter min lit til Barbara
og håper på lesetid uten øsekara
De hovedstedene vi trenger, ligger i oss selv. Min metropol ligger her.
... og ved foten av trappen stanset jeg, måtte jeg stanse, for på øverste trinn stod min far og ventet og så ut som han var minst syv meter og femti, akkurat som den gangen vi kom hjem med Klaas - stod der og sperret hele døråpningen - i hvert fall ar det ingen vei forbi.
..jeg er redd, livende redd for vår tilbøyelighet til å lytte innover i oss selv og tie.
Jeg hadde også høye forventninger til "Middagen" og ble litt skuffet. Jeg konkluderte med at det var forventningene mine det var noe galt med og ikke boken. Jeg hadde ikke tilsvarende forventninger til "Sommerhuset", og den begynte så bra. For meg som flyr ut og inn av legekontorer er det artig å få servert en kald fisk av en fastlege. Historien utviklet seg ikke slik som jeg forventet (håpet!), men jeg likte den allikevel. Det er en del gufne beskrivelser underveis, så den anbefales ikke til sarte sjeler.
Jeg ønsker å ta en pause i felleslesingen til over sommeren, men hvis det blir stemt fram noe interressant så blir jeg jo med.
Jeg har slitt meg gjennom første del av Vergils død. Den er i perioder svært vakker og fornøyelig, men som oftest krevende. Jeg får til tider følelsen av å bli kvalt av ord og må sette punktum der forfatteren nøyer seg med et komma. En setning gikk over mer enn to og en halv side og jeg lurer på hvorfor forfatterne gjør slike valg. For en stund siden la jeg bort Absalom, Absalom! nettopp gå grunn av endeløse setninger. Denne gangen har jeg planer om å fullføre, men må ha en pustepause og leser En verdensomseiling under havet og fryder meg over lettfattelig språk og korte kapitler. På øret har jeg Sommerhus med svømmebasseng og storkoser meg med den. Den skal nok være spennende og guffen, men for meg som elsker død og fordervelse blir det nærmest en feelgood-roman. Det kan jo endre seg etterhvert som historien brettes ut.
Ja, vi er i utakt. 17 CD'er ikke så mye når oppleseren er flink og boken god. For en gangs skyld ble jeg ferdig før fristen.