Leselisten min skal tynnes ut og den blir stadig vekk mindre. Jeg leser nå en fantasy bok amuletten fra samarkand av Jonathan Stroud, den er ganske grei så langt.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg. :)
Roger Martinsen siterer Holde seg i live av Michel Houellebecq
12:53, 12. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
En bok kan bare nytes langsomt; den innebærer en form for refleksjon (ikke nødvendigvis i betydningen intellektuell anstrengelse, men alltid i betydningen tilbakeblikk); det finnes ingen lesning uten stans, uten den motsatte bevegelsen, uten gjenlesning. Dette er noe av en umulighet, eller endog en absurditet i en verden der alt fluktuerer, utvikler seg, der ingenting har permanent gyldighet, verken reglene, tingene eller individene. Av alle sine krefter (som en gang var store) motsetter litteraturen seg ideen om konstant aktualitet, om evig nåtid.
Torill Revheim som svar til Vannflaske :
20:03, 11. mai 2023 Diskusjon: Vannflaske om Om utregning av romfang 1 av Solvej Balle av Solvej Balle
Hei
Nei, første bind er ikke avsluttende. 18.nov fortsetter i bind 2
Torill Revheim som svar til Torill Revheim :
07:33, 11. mai 2023 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av Northanger Abbey av Jane Austen
Da har jeg lest de første 13 kapitlene av Northanger Abbey - Skald forlag sin versjon på nynorsk.
Jeg koser meg med boken som er både vittig og fabelaktig god oversatt. Jeg opplever den som en satirisk beskrivelse av overklasselivet og kjønnsroller på slutten av 1700-tallet.
"Northanger Abbey er full av humor og skarpe utleveringer av mannlige privilegium – så vel som kvinnelige tåpeligheter," i følge forlaget. Sterkt at Jane Austen kunne skrive slik over 200 år siden. Det skal bli spennende å høre hvordan dere som leser/hører på den på engelsk opplever boken. Til nå veldig sjarmerende.
Torill Revheim som svar til Vannflaske :
06:50, 11. mai 2023 Diskusjon: Vannflaske om Om utregning av romfang 1 av Solvej Balle av Solvej Balle
Hva med å lese bok 1 og se hva du synes?
Det holder med bok 1 for min del.
Hanne Midtsund som svar til Cathrine Pedersen :
06:50, 9. mai 2023 Diskusjon: Ajiniakra om Dune av Frank Herbert av Frank Herbert
Jeg leste denne i fjor sommer og husker så klart ikke detaljer, men sier meg veldig enig i at denne er altfor lang. Jeg hadde store problemer med å skille mellom hvem som var hvem enkelte steder. Mange navn og mye politikk.. hvis jeg skal trekke ut det positive, så var det gjerne når det skjedde litt dramatiske ting ute i ørkenen. Jeg likte også de delen der det bare var to, tre stk som samtalte. Sånn som hovedpersonen og hans mor når de er på rømmen, og etterhvert forholdet hans med den unge kvinna. (Jeg husker ingen navn..) Skal faktisk sies at boka hang lenge i hodet, så mulig forfatteren likevel klarte å vekke en viss interesse for dette eventyret. Har likevel ikke tenkt at jeg skal lese resten av serien. I alle fall ikke foreløpig.
Første bok i serien, jeg kommer ikke til å lese de andre
Roger Martinsen siterer Holde seg i live av Michel Houellebecq
15:25, 8. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Moderne ansatte skal være mobile, endringsvillige, disponible, og gjennomgår en tilsvarende avpersonaliseringsprosess. Teknikkene for endringslæring som formidles på "New Age"-workshopene, har som mål å skape uendelig foranderlige individer som har kvittet seg med all intellektuell og emosjonell rigiditet. Når det moderne individet slik frigjøres fra alle hemmende tilhørighetsforhold, lojalitetsbånd og rigide atferdsnormer, står det parat til å finne sin plass i et gjennomgripende transaksjonssystem der det på en helt entydig og uomtvistelig måte kan tilskrives en bytteverdi.
Jeg ble grepet av denne, det enkle språket, og den enkle handlingen, tross veldig kompleks historie. Men vanskelig å gjøre meg opp en mening uten å kjenne fortsettelsen, så bok 2, den må jeg jo lese..
Spennende med the Paris apartement, kjekt med anbefaling :) Liker veldig godt feel good stemming, håper du får en god helg og god lesing :)
Kjekt å bli ferdig med en bok. Gøy med favoritt forfatter. Kjekt med gjensyn håper du har god lesning og god helg :)
Ja, jeg liker jo boka. Jeg liker den originale historiefortellingen, og jeg liker portrettet av et stillferdig liv som åpner seg lag for lag. Og jeg liker glimtene fra andre liv underveis, bestefaren vi møter gjennom en begravelsestale, de korte møtene på kjøkkenet til Violette, glimt av lykke, ulykke, sorg, glede, levde liv. Men det er likevel som om historien forsøker å favne over akkurat litt for mye, at det er litt for mange vi får bli kjent med litt for godt. Og kapitteloverskriftene irriterer meg bare - og med så hyppige kapitler, trekker jo det raskt litt ned. Men totalen er på plussiden, altså.
anniken sandvik siterer Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin (side 444)
17:20, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Livet har revet opp røttene mine. Våren min er død.
anniken sandvik siterer Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin (side 198)
17:19, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Bestefaren min smakte sukkerspinn, glaserte epler, luktet pannekaker og vafler, søte marshmallows, nugat og churros. Pommes frites dyppet i livets salt, med fingrene klissete av enkle gleder. Han vil alltid smile som et barn som triumferende holder opp gullfisken sin i en pose med vann. Med en fiskestang i den ene hånden, en ballong i den andre, mens han sitter skrevs over en trehest. Hans livs største kamp var akkurat det: å la oss skyte på blink, gi oss kosetigere som tok opp all plassen i sengen, vinke til ungene i flyet, i brannbilen eller i racerbilen i karusellen i timevis. Min bestefar var en innertier, den første forelskelsen, det første kysset på kålormtoget, i et spøkelseshus eller en labyrint. Dette kysset i melis som ga oss en evig forsmak på berg-og-dal-banen som framtiden hadde i vente for oss. Min bestefar var også en stemme, musikk, guden over sigøynerkvinner som kan tyde håndens linjer. Han hadde djangojazzen i blodet, og dro for å spille nye akkorder der hvor vi ikke kan høre ham mer. Linjen i hånden hans er brutt. Jeg ber deg ikke hvile i fred, kjære bestefar, for du kan ikke hvile. Jeg sier bare: Ha det moro, og vi ses snart.
anniken sandvik siterer Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin (side 30)
17:14, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
I morgen er det begravelse klokken fire. En ny innbygger på gravlunden min. En mann på femtifem år, død av for mange sigaretter. Det er det legene sier, i alle fall. De sier aldri at en mann på femtifem kan dø av for lite kjærlighet, av å ikke bli hørt, av for mange regninger, av for mange forbrukslån, av barn som blir store og drar sin vei, uten noen gang å ta farvel. Et liv fylt av bebreidelser, av sure miner. Ikke rart han likte å ta seg en liten sigarett og en dram for å døyve klumpen i magen.
Det er ingen som sier at man kan dø av å ha blitt møkk lei én gang for mye.
Jeg leste denne boken for første gang da den kom ut, og for andre gang nå omtrent 12-13 år senere - og nødvendigvis 12-13 år eldre. Og for en opplevelse å oppdage denne på nytt, og se hemingland og de fire ulike oppvekstene med en 38-årings øyne. Stor litteratur. (Leste den nå etterfulgt av Hauk og Due og Paradis, de to er også fine, men når ikke helt opp til denne syns jeg.)
anniken sandvik siterer Verdensmestrene av Henrik H. Langeland (side 151)
17:03, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Farfaren legger kartet tilbake i riktig skuff. Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.
Sist sett
