Mange har fremsnakket romanen, og med rette er min konklusjon etter å ha lest den. At den er poetisk er bare å se på hvor mange som har sitert fra den på dette nettstedet. Mer om romanen og mine sitater i et innlegg på bokbloggen min
Endelig en bok kategorisert som thriller som jeg opplevde var en triller! Utålelig spennende frem til midtveis, da dalte spenningen litt for denne leser. Men det var faktisk helt greit, jeg hadde fått en form for sammenbrudd hadde spenningen holdt seg slik jeg opplevde begynnelsen. Turte ikke lese når det var mørkt ute selv om jeg ikke er spesielt mørkeredd.Mer om boken i et innlegg på bloggen
Jeg leste en anmeldelse i Dagbladet da jeg var kommet ca halveis i romanen. Da forstod jeg hvorfor jeg opplevde at det ligger en sårhet i måten han forteller historien på. Hvorfor den er så vakkert skrevet. At det er moren som er portrettert.Mer om boken mv i et innlegg på bloggen
Utdrag av omtale på bloggen min:
"I en av mine tidligere bokomtaler skriver jeg om hva som gjør bøker til store opplevelser for meg. Det er når forfatteren får meg til å lage bilder i hodet mitt mens jeg leser. Og det gjør Jo Nesbø så til de grader i denne fortellingen. Så levende blir det at det er like før jeg begynner å klaske mygg der inne på vidda. Språket er levende, potent og effektivt. Ikke et ord er overflødig, ingen detalj er med uten en mening. Er det kan hende en liten passus du lurer på hvorfor han skriver, kan du ta deg f.. på at forklaringen på nettopp den dukker opp senere i boka. Det er så blankpusset og skinnende, lekent og velkomponert, rått og vart, at jeg gir meg ende over."
Hele denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Utdrag av omtale fra bloggen min:
"Mest overraskende denne gang er graden av råhet i forbrytelsene. Läckberg tar den lenger ut enn noen gang tidligere, selv om hun ikke faller for fristelsen til å gå i for detaljerte beskrivelser av bestialiteten. Dette synes jeg kler historien. Kontrastene blir store mellom det pludrende dagliglivet og grusomhetene."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Tone H siterer Kritikarboka av Atle Christiansen
19:36, 14. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Folk i universitetsverda kan trekkje seg tilbake og tenkje seg om, lese enda ei bok, og lese gjennom konklusjonane i nye avhandlingar fleire gonger. Slike luksusvilkår er framand for kritikaren. Ei ny bok utfordrar bokmeldaren, han må gjere sitt beste så å seie i augneblinken. Slik blir den nye boka og formuleringa av bokmeldinga ei prøve på bokmeldarens kompetanse der og da. Meldinga avslører samtidig inkompetansen hans. Ein kan ikkje dømme andre utan at ein sjølv blir dømd.
Romanen minnet meg litt om oppbyggingen til romanene jeg har lest av Patrick Modiano: spenningen sniker seg sakte, men sikkert inn i handlingen. En bok jeg burde lest på nytt for å finne detaljer jeg ikke fikk med meg første gang jeg leste den. Det gjelder å være årvåken når man leser. Ikke la seg lure av at romanen er på få sider.Link til et blogginnlegg
En utrolig bra og morsom bok. Knut Nærum viser seg fra sin beste side i denne satiriske bok. Jeg vil anbefale denne sterk. Her er det humor for et hvert latterbrøl og i tillegg passer den til vedkommende som kun ønsker å lese noen sider for hver dag. Jeg kan ikke si nok om denne boken, men nå gjenstår det bare hva du synes!
Å lese de to første romanene i trilogien utgitt i 2010 og 2011 så tett opp mot hverandre var ikke noe sjakktrekk – å lese den andre romanen ble for mye sorg for denne leser. Derfor var jeg spent på den siste utgitt i 2013.Jeg synes det var en fin avslutning på historien. Link til bokbloggen med et innlegg om romanen
Utdrag fra omtale på bloggen min.
"Roger Hobbs har en effektiv fortellerstil som driver historien framover. Språket er røft, ganske nært muntlig i stilen, noe som står i stil til den stadig eskalerende handlingen. Det skjer mye, hele tiden, og kapitlene avsluttes med skikkelige cliffhangere som gjør at du blar videre i høyt tempo.
Men jeg har et par innvendinger mot boka. Skal du ha en skurk i helterollen, må du sørge for å skape denne karakteren så sympatisk at du heier på ham. Men slik fungerer ikke Jack Delton for meg, dessverre. Joda, han har en bråkjekk væremåte og kan virke ganske så sjarmerende til tider. Men Jack er en hardbarket kriminell, en som myrder med kaldt blod dem som kommer i veien for ham......"
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Så, i fare for å bli kategorisert som «Gretten Gammel Gubbe», vil jeg likevel få lov til å mene at dette er ganske så tynne greier. Også helt bokstavelig – kun 168 sider i et ganske lite format. Men også innholdsmessig skuffer boka."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Det var en ting som jeg var glad for da jeg avsluttet denne romanen: At jeg ikke kjøpte alle tre i serien som jeg først hadde tenkt. Ser at dette prosjektet er unikt av flere årsaker, og at kritikerne derfor faller for boken. Men gikk jeg gikk lei mot slutten, det ble for mye "bla, bla....". da Silje fikk ordet. Link til innlegg på bloggen
Da er jeg igang, og startet like godt med debutromanen til forfatteren. Så får jeg se hvor mange og hvilke av hans bøker jeg leser. Link til et blogginnlegg jeg skrev om romanen
Ho stod ikkje ut med å sitte i timevis å brodere på det som skulle bli premie til neste basar, mens ho drakk kaffi, åt vaflar med brunost og hørte på tjue og tretti år eldre kvinner som lo seg skakke og syntest dei var frekke når dei nemnte ordet "fis", som ho sa,
Jeg leste Kjell Westös roman Svik 1938 før den vant Nordisk Rådelitteraturpris 2014, og konkluderte med at det var en sjelden god roman. Etter å ha lest den islandske forfatteren Jón Kalman Stefánssons roman Fiskene har ingen føtter, nominert til prisen for 2015, konkluderer jeg med det samme.
Da jeg leste Svik 1938 var det mest handlingen jeg likte. Det var et godt språk, men det var ikke det som jeg synes fremhevet romanen. Romanen til Jón Kalman Stefánsson, her er det språket.
Jeg kunne stoppet her, og bare sagt «amen» til utdrag av anmeldelsene som er sitert her hos det norske forlaget Press og der boken er presentert. Men jeg skal forsøke å bl a vise ved sitater hva det er som gjorde at jeg likte romanen så godt. Jeg har lånt boken utgitt i 2013 og på norsk i 2015 av biblioteket. Det er helt klart en bok med stor gjenbruksverdi: den kan leses flere ganger. Derfor bør jeg kjøpe den. Merker det spesielt når jeg sitter her og skriver dette innlegget og leser det jeg har notert meg: jeg får lyst til å lese den om igjen.
Det er så mye av det han skriver som er så vakkert formulert. Riktig plassert i handlingen. Det virker så enkelt når jeg leser det, men det er vel nettopp det som er kunststykket: å skrive slik at det virker enkelt for leseren. At leseren skal kjenne seg igjen og tenke: slik er det, dette kunne jeg skrevet selv.
Mer om min leseopplevelse mv kan du lese i dette blogginnlegget
Utdrag fra bloggen min:
"Hoem har gitt boka en nydelig språkdrakt, en litt gammelmodig stil, som passer temaet svært godt, et språk som gjør at du er til stede på slutten av 1800-tallet. Menneskene beskrives med kjærlighet, og du føler virkelig på kroppen det slitet de opplever i hverdagen."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Tone H siterer Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson
21:33, 25. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg skal til å kommentere at han leser denne gamle danske oversettelsen istedenfor den nyere oversettelsen som befinner seg nærmere oss i tid og tanker, for oversettelser ser ut til å eldes raskere enn selve verkene, det er et av litteraturens mysterier, uansett hvor gode og viktige oversettelsene er, så virker det som om de er nærmere knyttet til sin samtid enn selve verket.
Simen "Boktimmy" Ingemundsen om Engelsk skoleordbok av Egill Daae Gabrielsen:
14:12, 25. august 2015
Et oversiktlig og en lett forståelig ordbok. Passer de fleste som enten sliter med engelsken og vil selv lære og de som sitter på skolebenken som trenger hjelp. Anbefales sterkt til de fleste som trenger en ordbok med engelske ord. Det fine er at den går begge veier. Både fra Norsk - Engelsk og motsatt.
Utdrag fra bloggen min:
"Men du verden, som underholdning holder det i massevis. Nærmere 450 sider fyker unna i en rasende fart, og Beier og Iqbal er et spennende par. Slutten av boka åpner opp for mer av det samme, og jeg skal helt sikkert få med meg neste bok. Håper bare at Johnsrud kan vise litt mer måtehold neste gang."
Hele denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Tone H siterer Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson
21:48, 24. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Omfavnelse kan være språkets vakreste ord. Å bruke begge armer til å berøre, lage en ring rundt et annet menneske, forenes med det, en stund, to mennesker som smelter sammen til ett i livets malstrøm under en åpen og kanskje gudløs himmel. Vi trenger alle, en eller annen gang i livet, en omfavnelse, iblant sårt, en omfavnelse som kan være en trøst, som utløser gråt, eller gir skjul når noe har gått i stykker. Vi lengter etter omfavnelser fordi vi rett og slett er mennesker og hjertet er en følsom muskel.
Sist sett
