Jeg begynte på denne etter å ha lest en anmeldelse som vekket interessen. Men den innfridde ikke. Jeg har nettopp tvunget meg gjennom "Skjønne utsikter" og fikk plutselig følelsen av at alle samtidsromaner for tida skal handle om at vi skal pynte på utsiden for å reparere innsiden av oss selv. Gjesp!
Under trappa var det eit skåp fullt av skor. Kvar vår vart alle skoa sopte ut på golvet. "Finn dåke skor som passar, ongar", ropte far, og små og store sommarsko flaug hit og dit til alle hadde funne seg noko som gjekk på foten. Tøysko som ikkje lengre var kvite, gjekk me over med kritt. Då vart dei fine som nye.
Det einaste me drøymde om var å reisa til sjøs. Heimkomne sjøfolk som stod der med "Chesterfield"-sigarettar og pass i brystlomma, lokka oss. Eller kanskje me skulle bli fiskarar og få oss Bømla-hua med fiskarasp på?
Koseleg bok med fine og underhaldande forteljingar frå femtitals-barndomar.
Då forstod doktoren kva som var gale. Eg hadde fått polio! No tok han affære og sendte meg til Haukeland, men foreldra mine fekk ikkje vera med. Heimen vart isolert og naboane var skamredde. Foreldra mine skreiv lappar med handleliste som dei la på ein stein, så kom andre og skreiv dei av. Ingen torde ta i papiret ein gong! Slik heldt det på i fleire veker.
Eg seier berre: Takk for at me har fått Musikk i perspektiv 1 og 2, av Svein Tørquist og Hans Jacob Høyem Tronshaug! :)
Morsom bok å lese om han selv har kjennskap til Fagerborg eller er lærer. Elias Rukla får en dag nok av lektoryrket, elevene og paraplyen sin. Han går tilbake i fortiden og vi møter en yngre utgave og starten på forholdet med vakre Eva Linde, som han frykter ikke elsker han, og aldri har gjort det. Tilbake i nåtiden står han rådvill i Bislettkrysset etter å ha skjemmet seg ut foran elever og kolleger og bestemmer seg for aldri å dra tilbake til Fagerborg. Det er slutt. Det er slutt på hans uutholdelige tilværelse.
Foreslår "Juliet, naked" av Nick Hornby :)
They're (the cows) too busy eating grass to care about all these whimsical people and their nonsensical activities. (s.105)
Det er et flytende driv over denne boka, overgangene mellom novellene er originale og tempoet er høyt. Morsom lesing!
Etter å ha hørt mye om denne forfatteren og fått anbefalt Post Office, har jeg endelig fått lest boken. Post Office er en dyster (selvbiografisk?) historie om alkoholiserte Henry Chinaski som jobber på et postkontor. Han slutter i jobben, og starter igjen, verden er likegyldig for han og han spiller på hester, knuller og drikker seg gjennom dagene. Boken er morsom, jeg lo og humret flere ganger av språket og de sprø og desperate karakterene. Men er det bare meg, eller finnes det litt for mange slike romaner der ute med den samme mannlige destruktive hovedpersonen? Hvorfor? Hvor er de likegyldige kvinnelige hovedpersonene? Noen som har noen tips?
Herlig røre om Kurt! Ler så jeg rister innimellom! Her er snadder for liten og stor!
Berre hyggeleg:)
Det gnege på magesåret, hehe jaja..
Ja det tok nokon daga, intense timar og lite søvn, men det lar seg gjere med ein fanatisk interesse for litteratur og ein god kopp kaffe.. :)
Det går openbart ikkje an å seie at ei bok er skuld i sjølvmord likevel finn ein bøker hos forfattarar som tilsynelatande er så gjennomsyra med dysterhait og melankoli at ein må kunne spyrje om det er noko samanheng med litteraturen og forfatterens død. Vil her berre legge ut nokon bøker av fofatterar som har begått sjølvmord, ellers legg eg meg ikkje så langt inn i relevansen for kopling mellom litteraturen og sjølvmordet..
All ære til oversetterne!
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Det var ikkje dumt, takk for tipset.
Fant ikkje så mange eksempplara i frå nord-korea hehe, så eg holdt meg rett og slett til sør.