"You find us funny, Messire Marquis, do you not? A source of amusement. Is that not so? With our pretty clothes, and our convoluted circumlocutions-"
Mr Vandemar murmured, "I haven't got a circumlo..."
"-and perhaps we are funny."
Mr Croup raised one finger then, and waggled it at de Carabas. "But you must never imagine," he continued, "that just because something is funny, Messire Marquis, it is not dangerous."
Mr Vandemar showed them his teeth, demonstrating his sunny and delightful disposition. It was unquestionably the most horrible thing that Richard had ever seen.
"A child, a bravo, a fool. May they each get what they deserve."
"Which one am I?" whispered Richard to Hunter.
"The fool, of course," she said.
Ville nok sagt helst 12 år, men dette varierer selvfølgelig fra person til person regner jeg med. :)
Leser når som helst og så ofte jeg kan. Jeg til og med skipper lunsj på jobb av og til, og finner et sted hvor jeg kan være alene og bruke lunsjtiden til å lese litt i stedet. Jada, kall meg sær. Men favorittiden er vel natten. Da kan jeg lese så lenge jeg kan uavbrutt. Bortsett fra når jeg må stå opp da. Men jeg er et nattmenneske. Det er da verden står stille og det føles ut som om jeg er den eneste i verden. Da er det godt å bare kose seg med en bok:)
"Unprofessional?" he asked, mildly. "Us?" He curled his hand into a fist, which he slammed, rather hard, into the side of a brick wall. There was no change, however, in his tone of voice as he said, "Sir. Might I with due respect remind you that Mister Vandemar and myself burned down the City of Troy? We brought the Black Plague to Flanders. We have assassinated a dozen kings, five popes, half a hundred heroes and two accredited gods. Our last commission before this was the torturing to death of an entire monastery in sixteenth-century Tuscany. We are utterly professional."
Richard wrote a diary entry in his head.
Dear Diary, he began. On Friday I had a job, a fiancée, a home, and a life that made sense. (Well, as much as any life makes sense.) Then I found an injured girl bleeding on the pavement, and I tried to be a Good Samaritan. Now I've got no fiancée, no home, no job, and I'm walking around a couple of hundred feet under the streets of London with the projected life expectancy of a suicidal mayfly.
Likte denne boken veldig godt jeg også, og jeg leste den ut på en eller to dager om jeg ikke tar helt feil. Likte filmen ganske godt også, og ble rett og slett overrasket over hvor god den egentlig var. Anbefaler alle å sen den også :D Verdt det!
Richard was thunderstruck: it had been like watching Emma Peel, Bruce Lee and a particularly vicious tornado all rolled into one and sprinkled with a generous helping of footage he had once seen on a wildlife programme of a mongoose killing a king cobra. That was how she had moved.
Richard turned to the Marquis, who was watching the fight intently, "What's happening?" he asked.
The Marquis spared him a glance, and then returned his gaze to the action in front of them. "You," he said, "are out of your depth, in deep shit, and, I would imagine, a few hours away from an untimely and undoubtedly messy end."
Jeg forguder denne boken, og jeg tror at dette er en av de beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv. Utrolig godt skrevet, og den tar opp så mange ulike temaer og problemstillinger. Tror nok alle vil lære noe av å lese Drageløperen! :)
Ja, det var muligens den hendelsen som jeg også følte var minst troverdig :)
Ja, det skal jeg gjøre :D
The animal climbed into it, then ran up her arm, nestling in the crook of it. Door stroked its side with her finger. It was dark brown, with a long pink tail. There was something that looked like a folded piece of paper attached to its side.
"It's a rat," said Richard, feeling that there were some times when a man could be forgiven for stating the obvious.
"Yes, it is. Are you going to apologize?"
Neverwhere, av Neil Gaiman
Dette er en utrolig bra bok som får deg til å smile, le og kanskje gråte en skvett. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne boken fordi det er vanskelig å forklare hva jeg føler, men det er en fin "oppvekst" roman. Jeg fikk noen flashback til i fjor da jeg leste The Perks of Being a Wallflower. Ikke at den er så noe lik i det hele tatt, men det er noe likt mellom Dante og Charlie fordet. Uansett er dette en veldig fin bok som folk bør lese hvis de vil føle noe.
Richard put his head on one side. "Excuse me," he said. "I know this is a personal question. But are you clinically insane?"
"Possible, but very unlikely. Why?"
"Well," said Richard. "One of us must be."
hmm, så rart. Vet at bokkilden.no selgte den før, men kanskje du kan sende en e-post til nettsiden og spørre hvorfor :) ?
Hmm, jeg har så langt bare lest Coraline, Stardust, Smoke & Mirrors og leser for øyeblikket Neverwhere. Good Omens av begge står i hylla, men har ennå ikke blitt lest.
De er alle i forfatterens stil, men samtidig forskjellige. Coraline er litt vanskelig å sette i bås; en barnebok for alle? Stardust er veldig morsom og nydelig skrevet etter min mening, Smoke & Mirrors er ei samling noveller, men de er skrevet over så mange år at tema, kvalitet og skrivestil varierer veldig. Neverwhere er jeg ikke langt nok inn i, men den virker flott!
Men her er tingen: leser du én bok av Neil Gaiman, ender du opp med å lese flere. Siden Good Omens blir lovprist av alle og enhver, aldri hørt ett eneste dårlig ord om den, ville det kanskje vært en idé å begynne med den.
Har lest alle de bøkene du nevner som er oversatt til norsk. Håpet at de du nevnte var oversatt også, hehe :)
Kjøpte meg Matched av Ally Condie :) Vant den i en konkurranse, hehe!
Er alle de bøkene du nevner her på svensk, eller finnes de på norsk også :) ?