Bokelskere.no

Helt klart en vond og viktig bok. Jeg elsket delene om oppveksten, men ble ikke like fenget av deler av det historiske bakteppet som det ble redegjort for.

Boka var helt grei, men manglet for min del noen minneverdige øyeblikk. Den kunne sluppet unna med å mangle klimakser dersom den formidler noe nytt eller dypt eller viktig, men det syns jeg heller ikke at den gjør. Den er forholdsvis forutsigbar, til tross for at den merkbart prøver å ikke være det.

Som de andre sier, så forstår jeg at boka er dyp og alt sånt, men den gikk dessverre over hodet på meg.

Så absolutt en god bok, men for meg ble den dessverre litt for forutsigbar og ordinær til at den får et høyere terningkast.

Jeg tror ikke jeg veit om en forfatter som er flinkere til å formidle via tekst enn Roy Jacobsen. Det er så lite som står skrevet, men så mye som sies.

Boka er en helt grei krim, men uten noen videre finesse. Den er ganske bestialsk, og det får alltid alarmklokkene til å ringe hos meg. Jeg tar det ofte som et tegn på et plottet ikke er nok til å drive boka, og det treffer litt når det kommer til Uglen. For meg er dyriske handlinger hos syke gjerningsmenn og døddrukne politifolk med personlige kriser litt oppbrukt, men hvis man ikke er lei det så tror jeg Uglen vil være en bra leseopplevelse.

Jeg elsker å lese om mennesker, forutsatt at de faktisk skriver om seg selv, uten å hverken forbedre eller forverre seg selv. I Kjære følte jeg at jeg fikk det.

Jeg leste denne som liten - mange, mange ganger. Jeg håper virkelig at den aldri blir glemt, fordi det er en helt spesiell bok. Min verden endret seg med den. Boka formidler så mange sider ved mennesket som jeg til da ikke hadde opplevd, og som det er så viktig å forstå. Jeg elsket personene, huset, hver eneste detalj - og hagen. Det gjør jeg fortsatt.

Jeg leste boka i håp om å få en slags eventyrfortelling for voksne, men fant ikke helt det jeg lette etter. Det er en eventyrfortelling i form av en fabel, men for min del manglet magien i selve fortellingen. Boka har en fin, mørk stemning, og man trigges av å finne ut av hva som ligger i det. Når boka var slutt var det imidlertid ikke mer i det enn det; en stemning.

Jeg gir boka en femmer for å være et etterlengtet, norskt tilskudd til denne sjangeren av bøker. Den er lettlest og lystig, og mange vil sikkert kjenne seg igjen i karakteren. Det er som en norsk variant av Kinsella og Keyes.

Ei fin bok - slår meg med de som omtaler den som Hunger Games for voksne. Jeg likte både språk og handling, så jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det var som gjorde at jeg ikke ble helt revet med. Jeg har inntrykk av at man kanskje bør lese hele serien før det skjer.

Det syns jeg også! Enn så lenge er det bare å holde godt fast på de eksemplarene som er å få tak i

Hele serien er en glemt perle

Boka har en forfatter som virkelig legger tid i skildringer og poetiske sammenligninger og metaforer, og det får leseren igjen for. Handlingen er spennende; både bakteppet med revolusjon og harde kår, og karakterenes følelsesliv. Det er lett å engasjere seg, lett å lære om historien og lett å følge handlingen. Handlingen skildres fra et barns synspunkt, og det gir en rekke sårbare refleksjoner som ligger dypt inne i mennesket. Som en liten bonus er det også en mer eller mindre sann historie, og det er alltid et godt utgangspunkt

Boka skal ha godt med poeng for å ha et spennende konsept. Det dreier seg om en del mytiske skapninger fra nordiske folketradisjoner, men den sammenfaller dessverre lite med norske figurer. Da mye av det som fenget meg tanken på en Trolljeger-fortelling minus humoren, ble det litt nedtur med skapninger som lignet mer på "vanlige" skrekkfigurer fra amerikanske kulturer enn klassiske troll og tusser. Handlingen generelt er nå ok, men boka mistet det lille ekstra som jeg trodde skulle skille den ut fra alle andre bøker

Elsker Theorins interesse for det som skremmer! Du sitter konstant med følelsen av at du henger med en gjeng sinnsyke mennesker, og at det snart kommer til å gå veldig galt når disse hodene begynner å møtes. Syns Theorin er en forfatter som klarer å styre unna de verste krimklisjeene som dreper spenningen. Gleder meg så til nyutgivelsen Gravørys kommer i Februar!

Ei kort fortelling, men til gjengjeld slipper du alt av unødvendig fjas og får konsentrert krim. Var mitt første møte med Mankells bøker, så må tilføye at han har et utrolig godt språk som ikke forstyrrer lesingen

En bok med både spennende språk og en fin fortelling. Likte særlig godt at du aldri vet fortellingen går hen eller hva som foregår inne i hodene til karakterene. Syns de beste bøkene er de hvor du må tenke selv for å forstå!

Har hørt mye bra om handling og alt, men jeg gikk dessverre lei språket hans før jeg kom til det

En absolutt god krimbok, men den ligger like vel ikke på samme nivå som Kepler, Nesbø o.l. - derav karakter 4