[...] men kjærligheten tok ikke hensyn ,ikke etter Percys erfaring. Den brydde seg ikke om sosiale begrensninger, klasseskiller,skikk og bruk eller sunn fornuft.
Brev er spesielle. Samtaler blir borte i det øyeblikk de er over, men det som er skrevet, varer ved. Disse brevene var små tidsbilder. I femti år hadde de ligget tålmodig i esken sin og ventet på at jeg skulle finne dem.
Jeg hadde en følelse av at vi ikke lenger snakket bare om far, og fordi alle tankebaner på den tiden førte meg til Milderhurst, til Juniper Blythe og Thomas Cavill, kunne jeg ikke hjelpe for at jeg undret meg på om mor sørget over en gammel kjærlighetshistorie - et forhold for lenge siden, før hun møtte far, den gang hun var ung og påvirkelig og lett å såre.
Men det er så levende, Edie. Jeg kan se det for meg når du leser. Det er som om jeg ser det skje, som om jeg kjente historien allerede.
Det bildet var et frossent øyeblikk; hele fremtiden deres ligger foran dem, akkurat som den bør. Men samtidig er femtiden i det bildet, i hvert fall en versjon av den. Den er i øynene deres, spesielt i hennes. For fotografen har fanget mer enn to unge mennesker på bryllupsdagen; han viser en terskel de er i ferd med å gå over, en bølge i øyeblikket før den blir skum og kastes mot land. Og den unge kvinnen, min mor, ser mer enn bare den unge mannen hun er forelsket i. Hun ser hele livet deres strekke seg ut foran henne...[...]Vi skaper våre egne historier rundt slike bilder, fotografier som blir ikoner i familien[...]
Det står at den forventes i salg 1.9. Da regner jeg med den er å få tak i på bibliotek og andre steder til uken :)
Jeg likte den kjempegodt. Det er ikke en bok hvor det hender så mye, eller som er en pageturner i ordets forstand. Men det er likevel noe med boken som virkelig tok meg.
No er det kommet ut to bøker om Tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. Jeg er ikke sikker om begge to er kommet ut enda. Men de skal komme snart om ikke annet. Se her og her. Det skal også komme en bok til om utøya. Det er en som har overlevd utøya som skal skrive. Han har fått støtte til det. Har ikke tid til å leite opp link no. Men skal se på det senere. Har ihvertfall lest det en plass.
Igrunnen ikke så rart når en legger til at jeg var alt for ung til å forstå boken da jeg leste den som barn.
Den ligger nå høyt oppe i skal lese bunken. Er spent på om jeg vil like den, noe jeg både håper og tror.
Ja, for meg kommer Stormenes tid på en god andreplass etter Arn-bøkene :-) Har lest de et par ganger også, men på langt nær så mange ganger som Arn-bøkene.
Pappa'n din virker som en fornuftig sjel! :-)
Arn-bøkene er mine absolutte favoritter, og jeg leser de minst 1 gang i året. Kan ikke nøyaktig sette fingeren på hva det er med de som jeg falt totalt for, men da jeg var ferdig med triologien og Arven etter Arn innså jeg at jeg aldri ville få den samme leseropplevelsen igjen. Og det var av bøker jeg bare plukket tilfeldig fra hylla i bokhandelen...
Helt enig med deg! Jeg er nesten litt der at jeg synes Arven etter Arn kanskje er den beste boken av de fire... Jeg syntes ikke det første gangen jeg leste den, men nå har jeg lest triologien + Arven etter Arn i underkant av 10 ganger, og jeg setter mer og mer pris på sistenevnte.
Et stort leseeventyr. Snøbarnet er en bok med flere temaer. Det handler om å miste et barn, og om barnløshet. Det er en bok om mennesket mot sterke og ukjente makter, som naturen og det vi ikke kan forklare. Snøbarnet er også en sterk skildring av et ekteskap hvor begge er blitt som fremmede for hverandre, og deres vei til å finne tilbake til det som en gang var godt og fint. Skildringen av Mabel og Jack, og deres forhold til hverandre var noe av det jeg opplevde som følelsesmessig sterkest når jeg leste boken.
Som om ingenting av Katarina Von Bredow og Bli hvis du kan, Reis hvis du må av Helga Flatland. Fantastisk, fantastisk bøker<3
Jeg vil bare si at selv om jeg ikke har noen gjenstander eller noe minneverdig som gjør at jeg kan se Daniel for meg, har jeg følt familietilhørighet med ham hele livet. En usynlig tråd som forbinder oss, like sikkert som dagen er forbundet med natten. Det har alltid vært slik, til og med da jeg var liten.
Da fant du jo litt da! Håper jeg også rekker å stikke innom der en tur!
Ok, det var jo bra! Ble litt redd for at alle bakgårdssalg ble "overtatt" av internett nå, jeg :-)
Jeg har svart deg før:). Se svaret mitt litt lengre ned. Men kanskje meninga var å svare hun andre som har kommentert boken? da er det å trykke svar på det hun har skrevet. Da får hun beskjed her. Hvis ikke er det bare meg meg som får dette med mindre noen går inn på boken og ser:)
Det opplyses nå om at det er siste gang dette arrangeres i Huidfelds gate - går det mot slutten på samtlige bakgårdssalg?
Når jeg har lest en bok så bruker jeg å skrive en bokomtale av boken. Men av og til kan det gå litt tid. Jeg må tenke litt igjennom før jeg skriver bokomtalen. Så bruker jeg å kopiere det jeg skriver på bloggen til bokelskere. Jeg oppdatere selvfølgelig på bokelskere at jeg har lest boken og gir boken terningkast.
Jeg kan ha lesepauser. Men det har ingenting med at jeg ikke vil lese flere bøker. Når jeg er hjemme hvor jeg kommer fra kan det hende at jeg går tom før bøker. Det er ikke så veldig bra siden man er avhengig av å ha båt komme seg der fra og man kan ikke reise til byen når som helst.Noen ganger leser jeg ikke så mye fordi leselysten ikke er på topp. Det at jeg ikke har så mye leselyst er det mange årsaker til.
Vil sjiraffene i de lange årene som kommer drømme om sitt tapte land? Hvor er de nå, hvor de er blitt av, gresset, tornetrærne, elvene, vannhullene og de blå fjellene? Den høye, klare søttduftende luften over slettene er blåst av gårde til andre egner. Hvor er de andre sjiraffene blitt av, de som løp side om side med dem når de satte i gang og galopperte over det bølgende landet? De har forlatt dem, de er alle gått sin vei og kommer aldri mer tilbake. Hvor er fullmånen nå om natten?