Den vanskelige morsrollen

Det er to år siden jeg leste og omtalte Monica Isakstuens roman "Vær snill med dyrene" på bloggen min. Jeg hadde ikke noe forhold til hennes forfatterskap på dette tidspunktet.

På tross av at jeg selv ikke har opplevd en lignende situasjon som den bokas handling er bygget rundt (en skilsmisse med 50-50 barnefordeling), var det likevel mye gjenkjennbart i stoffet. Boka traff meg. Ikke minst på grunn av måten historien er fortalt på, og på tross av at fremstillingen kanskje kan sies å være ensidig. Vi får nemlig kun høre den fraskilte morens side av saken, mens den fraskilte far ikke slipper til. Men så var det heller ikke et partsinnlegg i en debatt for eller imot 50-50 deling av barn det var tale om, men en roman der det valgte perspektivet var morens. Hvordan er livet sett fra en mors perspektiv, der hun i fortsettelsen av sitt liv må leve halvparten av tiden uten det mennesket hun elsker høyest på denne jord? Det er dette boka handler om, og det er ikke et veldig sympatisk bilde som tegnes. Nettopp dette er bokas styrke, slik jeg vurderte det den gangen.

Jeg har alltid vært nokså opprørsk mht. morsrollens hellighet, og liker litteratur som åpner opp og viser noen flere nyanser i bildet, og tilfører tematikken noen flere perspektiver. God litteratur handler for meg om bøker som får meg til å tenke lenger og dypere enn jeg gjorde fra før av. "Vær snill med dyrene" er en slik bok. Den fraskilte moren Karen er nemlig klar over at hun ikke alltid setter barnets behov i første rekke, men at svært mye handler om hennes egne behov, forkledd som "barnets beste". Slik det ofte er etter en skilsmisse eller et samlivsbrudd ...

Senere høsten 2016 mottok Monica Isakstuen Brageprisen for skjønnlitteratur for denne boka.

Tidligere i høst kom jeg over Isakstuens siste roman - "Rase" - som er en frittstående fortsettelse av "Vær snill med dyrene". Den måtte jeg selvsagt lese! Mens den første boka ble utgitt av forlaget Tiden, er denne andre utgitt av Pelikanen.

Selv om det ikke sies rett ut, skjønner vi at det er den samme moren som vi møtte i den første boka, som "Rase" handler om. Hun er riktignok navnløs, og det samme er hennes nye mann. De er samboere og foreldre til tvillinger. Hennes førstefødte - en jente - reiser jevnlig til sin far, og mye av det som var ugreit i den første boka har endelig falt på plass i hennes nye liv. Vi aner til og med at det er helt greit med delt omsorg, selv om det noen ganger er vanskelig når barnet kommer tilbake etter å ha vært hos faren sin. Lettelsen over at datteren fremdeles lukter det samme som da hun dro ... Slike ting ...

I bokas innledende scene står vår jeg-personen i kø på butikken. Så åpnes en ny kasse, og hun beveger seg raskt over til denne. Hvorpå hun som sto bak henne i forrige kø, begynner å krangle som om vår jeg-person hadde sneket i køen. Det hele utarter seg, og dette fører til at vår jeg-person blir rasende. Hun får likevel ingen støtte fra dem som står i nærheten, og hun skjønner ikke hvorfor de ikke ser hvor skrekkelig dette kvinnemennesket er mot henne. Med mindre det altså er hun - ikke denne andre - som er gal ...

"Tenk om jeg tok feil. Tenk om det var meg, ikke henne. Tenk om de der inne så noe annet, tenk om scenen hadde flere fortolkningsmuligheter, tenk om jeg var slik hun sa. Smilte meg fram når det trengtes, oppførte meg ellers ufordragelig mot hvem det nå var som kom i veien for min vilje. Hvordan pleide jeg egentlig å snakke til folk? Hvordan oppførte jeg meg mot barna mine? Hva slags menneske var jeg egentlig?" (side 11)

Hvor enkelt er det å bestemme seg for å bli et bedre menneske? Et menneske som er mer tålmodig, som spør før man kjefter eller feller dommer over andre, som er snillere og ikke blir så sint når barna ikke gjør som man sier? Hvor hardt kan man egentlig ta i et barn før det blir for mye, før man går over en grense? Hvor mye kan man mase uten at det blir too much? Når bør man gi seg? Og hva sier man egentlig når naboen spør hvordan de har det og at det av og til høres nesten ut som om det er krig inne hos dem?

Alle som har barn eller som lever tett med barn, vet hvor tynnslitt man kan bli dersom man er for sliten, eller når barna tyner grensene helt til det ytterste - langt over tålegrensen i en bestemt setting. Hvilken skade tar barna av at foreldrene får raseriutbrudd? Setter dette seg som traumer i de små kroppene deres, slik at følelseslivet deres blir ødelagt og de ender med å bli angstfylte? Slike og lignende spørsmål stiller moren seg. Mens hennes bedre halvdel ber henne slutte med å behandle barna som de var porselensfigurer som kun tåler at alt er harmonisk og lykkelig hele tiden. For hvordan skal barna lære seg å håndtere sine egne emosjonelle svingninger dersom de voksne hele tiden skal skåne dem for negative følelser?

Etter hvert blir det mer og mer tydelig at hun og han ikke takler motgang og stress helt på samme måte. Der hun omtrent går i oppløsning, er han rolig og fattet.

"Du er ikke redd på samme måte som meg, det står ingenting løst i deg og dirrer. Du løfter blikket og fester det, holder retningen og holder og holder, går og går og går. Fullfører. Hvorfor tror du jeg hater deg, hvorfor tror du jeg elsker deg. Og hvis handlinger begått i kjærlighet like gjerne ser ut som hat, hvordan vet man forskjellen? Hvordan elsker man noen så de merker det?" (side 91)

Et annet sted sier hun at "(k)jærligheten er en kake som aldri tar slutt, skjær opp i rause biter og del ut". (side 117)

Paret har kjøpt et hus, og etter hvert viser det seg at så og si alt er galt med dette huset. Mus kravler i veggene, det er råteskader og jeg vet ikke hva. Det blir ganske enkelt for mye for henne. I tillegg går hun til en ikke-psykolog, som egentlig ikke vil ha henne som pasient, for å klare å takle tilværelsens mange påkjenninger. Til det til slutt også blir for meget for ham, og hun våkner midt på natten og lurer på om de er i krig, og om hun har vunnet eller tapt ... Hvorfor klarer hun ikke å være den personen hun ønsker å være? Hvorfor får hun ikke kontroll på raseriet sitt? Omgitt av barn som krever og krever, og som ikke leverer som forventet tilbake, og som driver henne nærmest til vanvidd ... Hele voksenlivet er satt på vent, og det går på forholdet løs ...

Beskrivelsen av de farlige kreftene som river og sliter i moren er brilliant fremstilt, etter min oppfatning. Jeg kjente det nærmest på kroppen under lesningen. Det skaket meg opp og gjorde vondt. Det hele var så gjenkjennelig. For selv de man er så glad i kan faktisk ha denne effekten på en, særlig når grensene tynes til det ytterste og man synes man har fortjent bedre. Legg til noen søvnløse netter i forkant på grunn av de samme barna, så har man det gående. Som vår hovedpersonen sier til barna når hun står i en oppkavet situasjon: "(N)å har mamma vært grei ... nå må dere vise at dere kan være greie tilbake. ... Mamma blir så forferdelig sliten av dette, mamma er bare et menneske, hun også." (side 19) Og så gjør barna likevel ikke som hun sier ... Og det er da hun kjenner på at "Man skal vise. AT MAN HØRER." Vi hører høye og skingrende stemmer gjennom teksten. Vi hører sinte stemmer. Vi hører at mor er i ferd med å miste balansen ...

"Rase" er bygget opp på samme måte som "Vær snill med dyrene", men korte kapitler, noen ganger bare en setning på en side. Det er mye fortvilelse som beskrives, men i "Rase" har fortvilelsen eskalert opp til et høyere nivå - antakelig fordi antall barn er triplet. Det skulle vært til hjelp at mors bedre halvdel er rolig, men på et tidspunkt virker dette mer provoserende enn noe annet. Det blir kanskje en sterk påminnelse om hva hun selv ikke klarer - det vi si å bevare roen.

Isakstuen skriver godt, og jeg elsker at hun setter moderskapets hellighet under lupen. Dessuten er det en del humor mellom linjene, og flere ganger lo jeg så tårene trillet. Særlig når hovedpersonen fremstilles en smule karikert og bikker over i de mest hysteriske scenene.

Denne boka anbefaler jeg sterkt!

Og bare for å ha presisert det: du trenger ikke å ha lest den første boka for å få glede av "Rase". På den annen side anbefaler jeg deg også å lese den første.

Her er det barnebarn-helg med en 8-åring og en 6-åring som allerede har kommet, så det blir ikke så mye lesing før utpå søndag en gang. Men holder på med Vebjørn Kroll Selbekk og Fryktens makt. Mye tankevekkende der. Ellers er det Snøsøsteren av Maja Lunde og et julehefte det går i innimellom.
God lesehelg til alle bokelskere.

Har tenkt å lese den i romjula.
Blir nok en trivelig gjenlesing.

(Familien på Gilje handler om mye mer enn julefeiring. Heldigvis).

Har du lest den før?

Avstemningen er avsluttet.

Ettersom det ble gjort noen feil under stemmegivningen, er det vanskelig å kåre en vinner.

Jeg kansellerer felleslesing av juleboka 2018, og ønsker alle ei fin førjulstid.

Vi saml(es)es på nyåret.

Noen uregelmessigheter under avstemningen: Valgomgang 2.

kramsvik: Du har stemt på to bøker. Kan du fjerne én av stemmene? Takk :-)

jenny_d_b er ikke registrert i lesesirkelen (jfr. hovedtråden), så den stemmen er ugyldig. Det beste vil være om du fjerner din stemme. Takk :-)

Tre bøker på førsteplass.
Tråden for valgomgang 2 finner du her

Tråden brukes kun til stemmegivning

Frist for å avgi stemme:
Mandag 3. desember, kl. 21.00

Du kan stemme på kun én av bøkene. Klikk på "Godt sagt"
Boken jeg stemmer på merker jeg med (+1 stemme).

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.

GODT VALG!

Nedenfor finner du de tre bøkene som er på valg:

Torsdag 29. november 2018, kl. 10

Fristen for å avgi stemmer her går ut om ca. 11 timer.
Det ser ut som tre bøker deler førsteplassen.
Jeg håper de som kan avgir stemme før fristen.

Dersom det fortsatt er tre eller flere bøker som er på førsteplass ved fristens utløp, blir det ny valgomgang.

Håper én bok vinner, men dersom to har like mange stemmer, lager jeg to diskusjonstråder med linker mellom dem.

Her finn du verka til Dickens med fine kommentarar.

Søndag 25. november 2018.

Ny tråd:
Valg av Juleboka 2018

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: Innlegg for å heve tråden)

Frist for å avgi stemme:
Torsdag 29. november, kl. 21.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha
stemt på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.

Se ellers Forslag til Juleboka 2018.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

GODT VALG!
Og god førjulstid!

Søndag 25. november, kl. 18.05.

Fristen for å foreslå bok er utgått.

Jeg skal lage ny tråd for å velge en av de seks nominerte bøkene.

Merk:
Valgperioden blir litt kortere denne gangen, siden det snart er desember.

Jeg har begynt å lese Xinrans Stemmer i natten. Sterke historier . For å myke opp litt så har jeg begynt på Juleroser ved siden av, der er det mere hyggelige historier og fortellinger . Greit å lade opp litt til Jul. Blir mye lesing i helgen og i dag har jeg en stille protest for meg selv mot alt Black friday maset. Null shopping på meg i dag.
Ha en strålende helg, med eller uten bøker.

Har bestilt den fra antikvariat.
Jeg har en Bokklubb-bok (Bokklubbens Barn) som heter Bygdebarn (Marie Hamsun), illustrert av Borghild Rud.

Jeg foreslår at vi leser Familen på Gilje av Jonas Lie.

Dette er en roman jeg har lest noen ganger før, særlig som julelektyre.
Det er noen år siden jeg leste den sist, så nå har jeg lyst til å lese den på nytt når det nærmer seg jul igjen. Jonas Lie skriver godt, og her er det både jule- og annen stemning. Og vi får innblikk i hvordan sosialt liv og tankegang var for ca. 180 år siden. Romanens undertittel er
"et interiør fra førtiårene".

... som vi las for sju år sidan, men berre fint å ha boka som juletradisjon.

Den er på vei fra Bokklubben.
Får den nok om et par dager.

Søndag 18. november 2018

Ny tråd: Forslag til Juleboka 2018

Vi tar en pause fra den ordinære leselista og prøver å finne en bok vi kan lese sammen i desember.

Foreslå noe du pleier å lese i adventstida eller i jula og/eller er litt julete. Norsk eller utenlandsk. Gammel eller ny.

Hver deltaker kan foreslå én bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge (ny tråd etter
forslagsfristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, evt. med link til boka.

Forslagsfrist:
Søndag 25. november, kl. 18.00

Du verden som tiden går, kan nesten ikke fatte at det er helg igjen. Uansett, jeg leser Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, veldig bra. Og innimellom leser jeg om Berømte og gløymde Trondheimskvinner av Marte Mona. Og planen videre er muligens å lese noen av Xinran. God lesehelg til dere alle.