Bokelskere.no

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
Unntak: Innlegg for å heve tråden.

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 30. AUGUST, kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp
må du ha stemt på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Se ellers Forslag til Ev11.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg
(+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

Søndag 23. august 2020, kl. 18.02

Hei,
Forslagsrunden er avsluttet.

Åtte bøker er nominert.

Valgtråd kommer i løpet av kvelden.

Jeg leser nå Konene ved vannposten. Om krøplingen Oliver Andersen og alle sladderkonene på bygda. De fleste (for meg: alle) av Hamsuns verker tåler gjenlesing. Nesten som de blir bedre for hver gang.

Det er mulig at "Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene"(fortellerens kommentarer), men hadde de vært like hamsunsk?

Det er mulig jeg eller noen andre har foreslått denne boka tidligere.
I så fall gjøres det nå på nytt.

Mitt forslag til Ev11 er
Steppeulven av Hermann Hesse.

Den leste jeg for mange år siden.
God roman som helt sikkert tåler gjenlesing.

Lørdag 15. august

Klart for oppstart av lesesirkelen etter sommeren.

Ny tråd: LS 2014. Valg av Ev11

Kategori:
Eldre verdenslitteratur (unntatt Norden, utgitt før 1976)

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med (klikkbar) lenke til boka.

Forslagsfrist:
SØNDAG 23. AUGUST, kl. 18.00

Ser at det er litt delte meninger om oppstart etter sommeren.

Derfor blir det en mellomløsning:
Ny tråd for forslag til Ev11 blir lagt ut førstkommende søndag, 16. august.

Så bruker vi som vanlig én uke på forslag, én uke på valg av bok, og én uke for å få tak i bok dersom man ikke har den.

Felleslesingen starter i uke 37 (7. september)

Venter i alle fall noen dager.
Vil gjerne høre hva andre mener.

Søndag 9. august 2020

Hei,

Regner med å starte opp igjen om et par uker (23/8).
Vi starter med forslag til bok nr. 11 i kategorien Eldre verdenslitteratur (Ev11).

Er det greit?

Har lest og sett det du nevner.
Ingar Sletten Kolloens biografi falt ikke helt i smak hos meg. Bør kanskje lese den på nytt.
Robert Ferguson Gåten Knut Hamsun er også bra.
Ferguson lærte seg forresten norsk for å kunne lese Hamsun på originalspråket.

Jeg setter svært lite pris på Knut Hamsuns politiske standpunkter.

Derimot er det interessant å lese biografiene som er skrevet om ham.
Hans liv er minst like innholdsrikt, nyansert og paradoksalt som det som skjer i hans fiktive univers.

Lars Frode Larsen har skrevet tre bøker om Knut Hamsuns liv fra 1859 til 1893.
Anbefales.

Ubehaget ved det moderne (av Britt Andersen) passer godt å lese nå.

Ja, det er alltid bra med egne synspunkter.
Og det er interessant med andres tolkninger, så takk for fine innspill.

Tja,
Hvorfor skal man forsøke å finne eksempler i Markens grøde på Hamsuns høyreekstreme synspunkter?

Jeg regner med at det er fordi Hamsun hadde høyreekstreme synspunkter før, under og etter andre verdenskrig. Og han ga klart uttrykk for det.

Hamsunselskapet og litteraturvitere har svært lenge diskutert dilemmaet med "politikeren" Hamsun og hans tyskvennlighet (også under første verdenskrig da han skrev MG) og nazisme, og den store forfatteren som skrev så mange gode romaner.

Og i August-trilogien (skrevet i mellomkrigstiden) kan man forske på hva Hamsun mente om for eksempel jøder (urjøden Papst).

Knut Hamsun og hans litteratur blir nok ikke ferdigdiskutert med det første.
Jeg for min del konsentrerer meg om Hamsuns litterære univers. Fabelaktig!

Har lest ferdig En10.

På grunn av private/personlige utfordringer, har jeg ikke kapasitet til å skrive noe om mine opplevelser av Markens grøde nå. Ettersom jeg har lest denne romanen svært mange ganger, kan jeg si såpass at boka holder kvalitetsmessig stand og motstår fortsatt tidens tann.

Ellers kan det kanskje være interessant å lese litt i Hamsun-forum

Terningkast for Markens grøde: 6

Fortsatt god sommer! :-))

Lesesirkelen av 2014: **Felleslesing av "Markens grøde", juni-juli 2020

Ok,
Markens grøde er i alle fall en bok som tåler gjenlesing.
Jeg har også lest den flere ganger.

Leste den.
Interessant, men hun slår jo inn noen åpne dører.

Jeg har lest ferdig Første del av Markens grøde (02.07.2020).

Inger er kommet hjem sammen med datteren Leopoldine. Etter å ha sonet straff i Trondheim, er Inger forandret både i skinn og sinn. Av hareskåret er det bare et arr igjen, og hun er mer frigjort og selvstendig enn hun var tidligere.
Inger flørter med telegrafarbeiderne, og Isak finner henne i skogen med en av dem. Isak blir sjalu, men paret holder fortsatt sammen.

Eleseus drar til byen, blir konfirmert og får jobb på et ingeniørkontor. Sivert arbeider sammen med faren på gården.
Det er nok Sivert som har fortellerens sympati. Nærmest forpliktet til det, jfr. romanens tittel og tema.

Geissler kommer til Sellanrå og lager vanningsanlegg for å vanne markene under tørkeperioden.
Han er stadig til god hjelp for nybyggerne. Han er en av Hamsuns mange vandrerfigurer, og er både ide- og initiativrik. Han ligner både på August i Landstryker-trilogien (eller August-trilogien), Holmengrå i Segelfoss-bøkene og telegrafisten i Svermere.

"Glede er ikke moro."
Inger (og Isak) blir religiøs. På vei hjem til Sellanrå mener Isak at han møter djevelen. Hvordan skal man tolke denne hendelsen?
Knut Hamsun var panteist (gud i naturen), og trodde på en slags reinkarnasjon, jfr. romanen Pan (begrepet 'panikk' har sammenheng med redsel for skogsguden Pan) og diktet "Skjærgårdsø".

Inger føder enda en datter, Rebekka. Brede har tenkt å selge Breidablikk, og hans datter som tjenestegjør hos Aksel Strøm, er gravid. Og det er vel Aksel som må ta på seg farskapet (mener i alle fall Oline). Og Geissler - med følge - dukker opp igjen. Denne gangen kjøper han fjell av Isak.
Isak får kr. 4000,-.

Isak kjøper hest og slåmaskin.
Han er hemmelighetsfull til å begynne med, men han røper hemmeligheten senere, både for guttene og Inger. Stolt redskapseier.
Slåmaskin-scenen er en av de mest kjente i Markens grøde. Her kommer Hamsuns stil- og språkkunst igjen klart fram. Avsnittet er tatt med i mange antologier.

Isak har koblet maskinen feil sammen, og Eleseus må lese bruksanvisningen og reparere slåmaskinen for å få den til å virke. Isak påstår at han ikke kunne lese bruksanvisningen fordi han har glemt brillene (som han har med seg). Guttene gjennomskuer ham.
Hehe!

Det skal bli trivelig å fortsette med Andre del snart.
Da blir det mye om Barbro og hennes situasjon og opplevelser.

I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.