Bokelskere.no

Diskusjonstråd for alt som har med Knut Hamsuns liv og verker å gjøre.

Velkommen med kommentarer, analyser, omtaler, kritikk o.a.

Se også: Ibsen-forum

Noen som leser Hamsun nå?

Jeg har nettopp lest Konene ved vannposten (1920) og skal lese Siste kapittel (1924).
Deretter blir det August-trilogien (1927, 1930 og 1933).

Hei Kjell

Hyggelig at du har en tråd om Hamsun.
Jeg har lest to bøker av han og likte de veldig godt.
Første var Markens Grøde (hørte på den som lydbok) som var veldig bra.
I sommer så leste jeg Landstrykere.
Han skriver veldig godt og har mange gode karakterer i bøkene sine.
Beskriver menneskene i bøkene veldig godt og livaktig.

Hvilke andre bøker vil du anbefale av Hamsun?
Hvilke liker du best?
Jeg må hvert fall lese de to neste bøkene i August triologien.

August-trilogien er veldig bra, og er vel tre av Hamsuns mest humørfylte romaner.
Og som vanlig er det en god del kritikk av det moderne (datidens) samfunn også her.

Dersom du likte Landstrykere, vil du nok også like Benoni og Rosa, som begge ble utgitt i 1908. Tror NRK-serien ligger på NRK TV.

Den romanen som av mange blir regnet som mesterens mesterverk er Pan (1894).

God lesing! :-))

Lesesirkelen av 2014: **Felleslesing av "Markens grøde", juni-juli 2020

I 1908 ble Knut Hamsuns romaner "Benoni" og "Rosa" utgitt. Romanene blir oppfattet som en dobbeltroman, fordi handlingen i "Rosa" er en fortsettelse av handlingen i "Benoni". Persongalleriet er ganske identisk i de to romanene. I "Rosa" er det en student Parelius som er jeg-forteller, mens fortelleren i "Benoni" er ganske allvitende, og handlingen fortelles i tredje-person.
Hamsun benytter ofte personer fra tidligere bøker i sine romaner. Handelsmann Mack på Sirilund dukker først opp i "Pan" (1904) og har en framtredende rolle i 1908-romanene. Hans datter Edvarda som har en av hovedrollene i "Pan" er også med i "Rosa". Hun har vanskelig for å glemme løytnant Glahn, og innleder diverse forhold med andre menn på Sirilund. Edvarda er en av de mest interessante kvinnelige karakterer Hamsun har skapt. En uutgrunnelig litterær skikkelse. Og munken Vendt (jfr. Hamsuns skuespill i bunden form) er også med i "Rosa".

Jeg leser nå "Benoni" og "Rosa" på nytt. Først og fremst pga. romanenes litterære verdi og humoristiske personskildringer, men også fordi vi har fått et nasjonalt jektefartsmuseum i Bodø (med nordlandsjenta "Anna Karoline" som hovedattraksjon), og da er det spennende å lese skjønnlitteratur om jektefart og fisketransport i gamle dager. Utpå høsten kommer det visstnok en fagbok (sakprosa?) om jekta. Tror tittelen blir "Nordlandsjekta - eventyrets farkost". Må ha.

PS.
TV-serien "Benoni og Rosa" finnes i NRKs arkiv.

Knut Hamsun skriver:

Hvad kjender denne Komite til sproglig Ømtaalighet, til Poesien i en Linje, den hvite Magi? Hvad vet den om Lykkefølelsen ved som Dikter eller Læser at støte paa det overdaadige gode Uttryk? Har den nogen Gang hat Inderlighetfølelse overfor en Glans gjennomfare sig ved Møtet med et aapenbart Sprog? Komiteen tror at Sproget er de rette Gloser, skrevet efter Uttalen. Nei det kan endog være uventede og urette Gloser, men de setter en rød Strime gjennem en. Det er Kunsten, det er Guds Gave. Hva Komiteen kanske tror, men det er ikke en Last, det er en Ævne, en overordnet Egenskap. Det er Guds Naade. Man kan skrive med bare Ord, men det er dødt. Kunsten at skrive er noget mere, det inspirerte Uttryk paa det givne Sted har en indvendig Evidens fra det Hinsidige. Glosen har bare bokstaver, sproget kan være av visjonær Art.

(Sproget i fare, 1918)

Av og til må jeg innom denne tråden, blant annet for å heve den.

Og det blir jo stadig flere bokelskere her, så det er å håpe på at en og annen kan være interessert i å diskutere Knut Hamsun og hans forfatterskap.

Jeg for min del forsetter å gjenlese Hamsuns verker, og av og til noe relevant sekundærlitteratur.
Har nettopp lest Landstrykere på nytt, og nå leser jeg Barn av tiden.

I de to første bøkene i Landstryker-trilogien (Landstrykere og August) foregår handlingen for en stor del i bygda Polden, mens den siste (Men livet lever) handler om Segelfoss og hva August foretar seg der. Jeg har tenkt å lese disse fem bøkene i følgende rekkefølge:

Landstrykere (1927)
Barn av tiden (1913)
August (1930)
Segelfoss by (1915)
Men livet lever (1933)

Knut Hamsun skriver (oktober 1888):

Digteren skal altid, i alle Tilfælder, have det bævende Ord, som fortæller mig Tingen, som kan saare min Sjæl til Klynk ved sin Træffenhed. - - Man skal kunne tumle og grassere med Ordmængden; man skal vide og kjende Ordets ikke blot direkte men hemmelige Magt; man skal kunne give sit Sprog pludselige Virkninger. Det skal have en hektisk, lidelsesfuld Heftighed, saa det gjennemfarer En som en Trækvind, og det skal have en bunden svirende Ømhed, saa det dægger og hæler sig ind i Ens Sandsning; det skal kunne støje som en Hejsesang i de store Stunder, i Stormens Stunder, og det skal kunne sukke som et Menneske i Taarestemningens hikkende Inderlighed. Der er Over- og Understrenge i Ord, og der er Sidelyd . . .

(Bodø, fredag 3. november 2017)

I siste utgivelse i Hamsun-Selskapets skriftserie (Hamsun, Harr og Kjerringøy, 2015) har Bodil Børset en artikkel med tittelen "Knut Hamsun i lys av Grunnlovsjubileet".

(Fotnote: "Artikkelen er basert på et foredrag ved Hamsun-Selskapets litteraturseminar under Hamsundagene 2014, hvor det var et ønske om å aktualisere Hamsun opp mot Grunnlovsjubileet 2014 og belyse forfatterens samfunnsengasjement i det norske nasjonsbyggingsprosjektets ulike faser")

Jeg deltok på litteraturseminaret i 2014, og Børsets foredrag er ett av dem jeg husker best. Meget bra. Jeg siterer siste avsnitt av artikkelen/foredraget:

Historien om Knut Hamsun kan, så ubehagelig som det kan være, i likhet med andre tilfeller, som for eksempel historien om samene og andre undertrykte gruppers posisjon, være med på å belyse også problematiske trekk ved demokratiet i Norge og Europa de siste 200 år. Dette har jeg tidligere i jubileumsåret forsøkt å understreke, for eksempel da man skulle kåre de 100 viktigste personene i Norge de siste 200 år. Her ble ikke Knut Hamsun funnet verdig en plass. Og her mener jeg at man nasjonalt sett har vært for feige. Grunnlovens utvikling handler også om de mørke sider av historien. Hamsun kan være en nøkkel til å ta de samtalene vi ikke har lyst til å ta. Han kan også være med på å nyansere vårt historiesyn. For historien om Norge og om Europa, utviklingen av demokratiet, nasjonalstatene og nasjonalisme som strekker seg tilbake til opplysningstiden og slutten av 1700-tallet, er en historie med mange sjatteringer. Og historien om Hamsun og andre verdenskrig er en historie om Hamsun og første verdenskrig. Og Hamsun og unionsoppløsningen. Historien pm Hamsun som nazist er historien om Hamsun som anarkist og venstreradikaler. Etterkrigstidas historieframstilling i svart og hvitt er fortellingen om en tid hvor fargene hadde sjatteringer i seg.

(Bodil Børset - direktør ved Hamsunsenteret på Hamarøy. Doktorgrad i litteraturvitenskap fra NTNU, Trondheim. Leder for forskningsprosjektet "Hamsun i Nordland", et samarbeid mellom UiN [Universitetet i Nordland, nå: Nord Universitet (Bodø)] og Hamsunsenteret. Har publisert flere artikler om moderne litteratur)

Finnes det en begrunnet oversikt over dem som ble funnet verdige til en plass på lista?

Det er jeg ikke sikker på, men jeg synes å huske at Bodil Børset hadde innlegg om Knut Hamsuns utelukkelse i én eller flere aviser (hun sier/skriver jo også at hun har "forsøkt å understreke" det).

Knut Hamsun i brev (1904) til forfatteren og vennen Hans Aanrud (1863-1953):

"Du har nok Ret i at jeg gør formeget af det, det har altid været min Skavank. Fan tørke hele min Formegelse til enhver Tid baade udi Kæften og udi Glasset."

Om han ikke fikk plass blant de 100 viktigste i forhold til demokratiutvikling, har han en framskutt plass blant norske ordkunstnere gjennom tidene. Vi lider vel alle av Formegelse på ett eller annet område.

Dessverre blir det ikke tid til å lese Landstryker-trilogien med det første.
Kanskje senere, men nå er det andre gjøremål som må prioriteres.

Har lest Landstrykere (1927) enda en gang.
Sigrid Combüchen (har skrevet biografien Livsklättraren, En bok om KNUT HAMSUN)
mener at Landstrykere er en av verdens beste romaner.
Jeg sier ikke mer - foreløpig.

Skal snart lese de neste to bøkene i trilogien.

Det passer veldig bra for min del. Jeg henger litt etter i lesesirkelen og må prioritere den boken nå og har dessuten liten tid til lesing for øyeblikket.

Skal lese Hamsuns Landstryker-trilogi på nytt.
Noen som vil være med på en felles-lesing?

Trilogien består av bøkene Landstrykere (1927), August (1930) og Men livet lever (1933)

Det syntes jeg hørtes veldig interessant ut. Jeg har ikke lest hele trilogien, men Lanstrykere leste jeg i sommer. Likte boken veldig godt og hadde tenkt å skaffe meg August og Men livet lever for å følge eventyreren August videre.
Alltid hyggelig å lese sammen så jeg blir med på dette.

Så bra.
Da skal jeg lage ny tråd om et par uker. Siden du nettopp har lest Landstrykere, husker du sikkert så pass at du kan være med på "diskusjon" selv om du ikke leser boka på nytt.
Dette blir ikke noen lesesirkel, men et slags forum der både nye og gamle Landstryker-lesere kan være med.

Hva slags tidsplan har du tenkt deg?

Jeg regner med å starte lesingen av "Landstrykere" ca. 1. oktober.
Meningen er å lage en diskusjonstråd da, og så kan folk som vil være med komme med innlegg og synspunkter. Hvor lang tid vi skal bruke på hver bok kommer til å avhenge av hvor omfattende diskusjonene blir, og hvor lang tid folk ønsker å bruke på hver bok.
Når en bok er ferdiglest/utdebattert lager jeg ny tråd for neste bok (med kryss-linking)
Det er mulig at jeg må sette en dato for når vi skal være ferdig med en bok, men det finner vi ut av underveis.
For meg blir ikke dette noe hurtiglesing-prosjekt, bl.a. på grunn av lesing av andre bøker.
Diskusjonstrådene blir lagt under "Om litt av hvert" med link til "Hamsun-forum".

En reprise av disse bøkene er jeg gjerne med på. Det er såpass lenge siden sist at mye er gått i glemmeboka. Jeg kommer til å være "offline" i to uker fra 25. september, men kan henge meg på når jeg er tilbake.

Flott.
Det er bare å henge seg på når som helst.
Jeg skal forsøke å skrive litt i tråden med ikke altfor lange mellomrom, slik at den ikke forsvinner ned i det store intet.
Jeg regner med at tråden vil få tittelen "Knut Hamsuns Landstrykere". Rett og slett.
Kommer i månedsskiftet september-oktober.

Om en uke er det litteraturseminar på Kjerringøy.
Seminaret går over tre dager, fredag 31. juli - søndag 2. august.
Emner: Knut Hamsun, Karl Erik Harr, handelsstedene.
Tre Hamsun-romaner der handelsstedene og nessekongene står sentralt er
Pan (1894), Benoni (1908) og Rosa (1908). Gjenleses nå.

Program for seminaret:

Hamsun - Harr - Handelsstedene

Bra seminar.
Interessante foredrag, bl.a. om handelsstedene og Edvarda-skikkelsen.

Nils Magne Knutsen fortalte bl.a. om handelsmannen og nessekongen Erasmus Zahl på Kjerringøy som Knut Hamsun nok har brukt som modell for Ferdinand Mack på Sirilund i romanene Pan, Benoni og Rosa.

Karl Erik Harr hadde omvisning i Zahl-fjøsen der han har et omfattende galleri av sine illustrasjoner til flere Hamsun-verker (Markens grøde, Pan, Benoni, Rosa, Victoria, Det vilde Kor).

Nils Magne Knutsen intervjuet Henny Moan (spiller Edvarda i NRKs "Benoni og Rosa" (1975)). Hun fortalte at hun også har spilt Teresita i Livets spill av Hamsun. Dette skuespillet er det midterste i "Kareno-trilogien". Det første har tittelen Ved rikets port, og det siste heter Aftenrøde.
Henny Moan mente at Teresita og Edvarda ligner svært mye på hverandre. Så da er det bare å gjenlese Kareno-trilogien for å se om jeg er enig med Moan. Ærlig talt er det lite jeg husker av Hamsuns skuespill, desto mer interessant blir det å lese dem på nytt.

Knut Hamsun om Edvarda i Pan:
"Jeg har arbeidet tyngre med denne fordømte Edvarda enn med alle mine bøker."

Forståelig uttalelse.
Edvarda er temmelig uforståelig, og er tolket på mange måter og blir det fortsatt, bl.a. av Hella Busch (master i litteratur) i det siste foredraget på seminaret. Busch beskrev Edvarda ut fra en evolusjonsteoretisk tilnærming, og mente bl.a. at Edvardas adferd og tanker kan overføres til dagens kvinner.
Kanskje var Edvarda forut for sin tid, på godt og ondt.
Mulig det, eller kanskje "Dessverre. Gudskjelov", som Hamsun ville ha sagt.

Har Hamsun samlede verker fra 1956 og i et av bindene fant jeg skuespillene, som jeg aldri har lest. Takk til deg Kjell for nyttig info, for om ikke lenge skal disse tre leses.

Leste dem for mange år siden. Hamsun skrev seks skuespill (inkl. versedramaet "Munken Vendt", (tittelpersonen er med både i "Pan" (i Glahns drømmer?) og "Rosa")).
Det som gjorde at jeg fikk lyst til å lese Kareno-trilogien på nytt, var det Henny Moan nevnte om likheten mellom Teresita og Edvarda (Edvarda er om mulig like merkelig som Johan Nilsen Nagel i "Mysterier"). Jeg regner med at det var en kompetent uttalelse fra Henny Moan, ettersom hun har spilt begge skikkelsene.
Har du tenkt å lese alle skuespillene? Jeg vil gjerne høre hva du synes, spesielt dersom du leser trilogien om Kareno ("Ved rikets port", "Livets spill" (der Henny Moan har spilt Teresita), "Aftenrøde").
Du kan gjerne gi beskjed om/når du leser Kareno-trilogien, så kan vi jo ta en slags samlesing (eller hva det heter).

Advarsel:
Knut Hamsun var en mye bedre romanforfatter enn dramatiker, så det er stor sjanse for å bli litt skuffet dersom man har lest (i alle fall de beste) Hamsun-romaner tidligere, og nå skal lese skuespillene.
Vet det er mange som er enige med meg i det. Men smak og behag, osv. - - -

For min del tåler Landstryker-trilogien (August-trilogien) en gjenlesing snart.
Noen som leser disse bøkene ("Landstrykere", "August", "Men livet lever") nå, eller har planer om å lese dem?
Hva med å lage en egen diskusjonstråd tråd for denne trilogien?

Høres fristende ut - det er lenge siden sist jeg leste dem. Men nå har jeg etter hvert så mange gode bøker i "skal lese"-hylla at jeg nok må gjøre et innhogg der. Det hoper seg opp. Og jeg er en "enboksleser" som ikke trives med å ha flere leseprosjekter på gang samtidig. Men om du lager en diskusjonstråd, er det ikke usannsynlig at jeg kikker innom av og til.

Jeg har lenge tenkt at jeg skal lese disse på nytt snart - tror absolutt at de tåler en gjenlesing. Vet ikke om det blir nå i sommer, men en diskusjonstråd vil kanskje presse dem framover i lesebunken :D

I 2002 kjøpte jeg Knut Hamsuns brev i 7 bind (6 + supplementsbind). Jeg begynte lesingen i kronologisk rekkefølge da, men kom ikke lenger enn et stykke ut i bind 2. Tilsammen inneholder samlingen mer enn 3300 brev.
Jeg vil forsøke å lese (minimum) 10 brev pr. dag, så om ca. ett år skulle alle sju bindene være lest.
Neste brev blir nr. 121.

Av og til blir det nok noen sitater å finne her på forumet. Som dette, hentet fra bind I
(1879-1895), brev nr. 112, til den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam (1858-1909):

"[København ?mai/juni ?1890]

Hr. Gustaf af Geijerstam.
Jeg sender Dem idag mit sidste Arbejde, ikke en Roman, men en Bog, hvori jeg har forfulgt en ømtaalig Menneskesjæl, hvis uendelige Bevægelighed har interesseret mig. Her forekommer ingen dikteriske Opfindelser, ingen Giftermaal, Baller, Landture o.s.v., det er som sagt ingen Roman. Det er et Forsøg paa at skildre det sære, ejendommelige Sindsliv, Nervernes Mysterier i en udsultet Krop. Der spilles blot paa én Stræng, men med Forsøg paa at faa Hundrede Toner ud af den. Det har vel lykkedes og mislykkedes omhinanden. Naturligvis!"

Jeg synes dikterhøvdingen (in spe) er ganske beskjeden her: "mislykkedes"?

Og mens jeg er i skrivemodus/sitatmodus:
På siste side i dagens (25. juni 2015) "Dagbladet" har Fredrik Wandrup en liten artikkel om Grand Café.
Han skriver blant annet:

"KNUT HAMSUN VAR MYE på Grand og ga en gang en kelner hundre kroner i driks, godt beruset. Kelneren beholdt hundrelappen. En kjent syklist, A. Gresvig, så det hele og sa fra til hovmesteren som sladret til direktøren. Kelneren ble truet med sparken, men kunne neste dag levere følgende attest fra giveren: "Jeg Knut Hamsun, i Besiddelse af min Forstands fulde Brug, erklærer herved at hvad i Helvede haver den Cykkelgutten at gjøre med de Drikkepenge jeg giver kelnerne. Knut Hamsun""

Håper ikke det er galt av meg å benytte anledningen til å reklamere for den kjekke Hamsunbibliografien vi har her på Nasjonalbiblioteket, som inneholder over 10.000 referanser til bøker, artikler i bøker og tidsskrifter, avisartikler samt noe audiovisuelt materiale - utgitt i Norge, i andre europeiske land og til en viss grad i andre verdensdeler fra 1879:

Hamsunbibliografi: Littertur om Knut Hamsun

Jeg syns det er riktig å reklamere for bibliografien.
Sikkert interessant for mange bokelskere.
1000 takk :-))

Knut Hamsun i brev til Ernst Sengebusch (Paaskelørdag 1882)

"Dette er alt nu. Kjære Sengebusch, undskyld mig nu, jeg er - ja, jeg er lidt fuld. Tys - stille. - Godnat! (Jeg glemte: Igaar var det Langfredag og jeg turede; men Kristus gjorde dog større Tur igaar; han var lige i Helvede. Amen!)
- Good by!

Deres Ven
(Knut Pederson =) Knut Hamsund
Care of Tailor Pederson
Elroy"

Ernst Sengebusch var en av Hamsuns venner på Raufoss. Han var arbeider på fyrstikkfabrikken, var velutdannet, hadde vært i Amerika og kunne gi Hamsun undervisning i engelsk.

Her er en anmeldelse jeg har skrevet om romanen Redaktør Lynge.

En flott anmeldelse.
Nesten så jeg fikk lyst til å lese Redaktør Lynge på nytt, men det får vente ettersom jeg leser en faksimile av førsteutgaven av Sult akkurat nå.

Tusen takk.

Imponerende at du leser førsteutgaven. Jeg snoket på utgavene til Hamsun som er skannet og ligger ute gratis til lesning på Nasjonalbiblioteket. Men jeg orket ikke, syntes det så så vanskelig ut, tungt. Men burde vel, språklig men også fordi det er gratis. I det minste vet jeg de ligger der.

Jeg leser en kopi av førsteutgaven som ble utgitt til hundreårsjubileet i 1990.
Språket er ikke spesielt vanskelig, man blir fort vant til det.
En av grunnene til å lese førsteutgaven er at Hamsun fjernet og forandret noe av teksten i senere utgaver. Blant annet kuttet han ut noe av blasfemien som er ganske omfattende (også i senere utgaver). Jeg har ikke sammenlignet forskjellige utgaver, men de som har gjort det, forteller at det er ganske store ulikheter.

Den siste utgaven av Samlede verker (17 bind) som Knut Hamsun selv var med på å redigere/godkjenne var 1934-utgaven. Språk og innhold i den utgaven er lagt til grunn (og modernisert) for den siste utgaven av Samlede verker (27 bind, 2007-2009)

Takk for nyttig info. Jeg tenkte jeg skulle prøve å lese et skuespill på Det nasjonale biblioteket etter det du sa, men så klart, de ligger ikke der.

Det var jo synd.
Hva med å låne på et annet bibliotek?

Jeg tror ikke bibliotek låner ut så gamle utgaver. De er jo ganske verdifulle!

Jeg misforstod nok innlegget ditt.
Trodde du skulle lese et Hamsun-skuespill eventuelt i en senere utgave.

Nå har jeg lest hele denne tråden. Her ligger mye kunnskap!

Jeg har lest Mysterier, Redaktør Lynge og leser nå Ny jord. Om alt går etter planen har jeg bestemt meg for å lese også Kareno-trilogien i år. Jeg leser bøkene på nettbrettet, som e-bok. Synes det fungerer fint. Lurer på hva Hamsun hadde syntes om at bøkene hans blir lest på datamaskiner.. Jeg kjøper dem på www.ebok.no

Jeg hørte en biografi av Knut på lydbok nylig, synes det var kos. Hamsun virket som en litt vanskelig mann..

Litt av et prosjekt du har på gang.
Jeg synes det er interessant at du leser og skal lese noen av Knut Hamsuns minst kjente (og minst leste?) verker, bl.a. noen av skuespillene.

Hamsun var nok en svært vanskelig og sammensatt mann. Jeg kan jo i den forbindelse henvise til tittelen på en biografi av Robert Ferguson: Enigma. The Life of Knut Hamsun (norsk oversettelse: Gåten Knut Hamsun). Biografen Ferguson lærte seg visstnok norsk for å kunne lese Hamsun på originalspråket.
Min personlige oppfatning er at denne biografien (Fergusons) er bedre enn Sletten Kolloens (som jeg tror du nevner i bokomtalen av "Redaktør Lynge")

Nå er jeg ferdig med Ny jord. De er ikke så ille, de minst leste, så langt.

Gåten Knut Hamsun som du anbefaler noterte jeg meg da jeg leste gjennom denne tråden. Jeg kan ikke annet enn å notere ned når noen som du, som har lest så mye av og om Hamsun anbefaler. Jeg noterte også alt det andre som du og flere anbefaler under.

Nå skal jeg lese lettere, og mer moderne litteratur. En liten Hamsun-pause før jeg begynner på et skuespill. Det blir å kjøpe og lese på nettbrettet det også.

Skuespill, ja.
Hamsun skrev også et versedrama: Munken Vendt.
Han ville vel bl.a. vise sin "fiende" Ibsen at han kunne skrive et stykke som var like bra som Brand og Peer Gynt. Men det ble det ikke. Mener jeg.
Det som er interessant med Munken Vendt er at det har personer som er med i romanene Pan og Rosa (fortsettelsen av Benoni).

I et tidligere innlegg lurer du på "hva Hamsun hadde syntes om at bøkene hans blir lest på datamaskiner".
Tja, det er neimen ikke godt å si. Som de fleste av oss var han ganske dobbeltmoralsk. Dessuten var han jo en gåte. I mange av sine romaner (best kjent i så måte er nok Markens grøde) er han sterkt kritisk til nymoderne teknologi, industrialisering, urbanisering osv., osv., men selv skaffet han seg mye av den samme teknologien, f.eks. bil og traktor.

Sitat fra artikkelen "Festina Lente" (skynd deg langsomt), trykt i "Aftenposten" 12. desember 1928:

Fremskritt - hvad er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene op efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. - Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.

Vandrer-trilogien er bra.
"Den siste glede" er den siste, og jeg husker den som ganske filosofisk. Skal gjenleses snart.
"Under høststjernen" har jeg nettopp lest, og nå har jeg begynt på
"En vandrer spiller med sordin".
Både vandreren og leseren er kommet opp i årene nå.

Alle tre du nevner her, Kjell er eksempler på bøker ingen kan la vær å lese om igjen, å lese med glede, dersom man stenger ute forfatterens politiske gjerninger. Bør man ikke unne seg det? Særlig"Under høststjernen " griper meg. Uviss av hvilken grunn. Skulle gjerne opplevd nordlandsnettene på sitt beste!

God søndags morgen.
Joda, "Under høststjernen" er god. Tittelen kan jo tolkes både direkte og i overført betydning. Det er sjelden jeg tenker på en forfatters politiske meninger når jeg leser en skjønnlitterær bok. Dersom de ikke blir uttrykt direkte, og selv da er det som regel fortelleren eller noen av karakterene som forfekter slike meninger.
Og så er det ikke så lenge til sommerens nordlandsnetter er her.
Men først "Sangtimen" på NRK P1+.
Fortsatt god helg.

Og god søndag morgen til deg,Kjell!
For en hyggelig start på dagen med en slik hilsen fra det høye nord! Her tyder dagens komme på at den blir vakker og klar som i hele går. 3 varme grader og "blikk".
"Sangtimen" å NRK P! hører med, ja.

Hvorfor skulle vi tenke på forfatterens politiske meninger, eller bakgrunn i det hele tatt! Det er verket som teller:

"På klæsnorene hænger røde skjørt og blå skjorter og undertøi
av en uhyre tykkelse; de er alle sammen spundet og vævet på
øen av de gamle koner som endnu lever igjen. Men det hænger
også til tørk de fine særker uten ærmer som er så gode til å
fryse blå i og de lilla undertrøier som kan trækkes ut til en stræng.
Hvor er disse vandskapninger fra? Jo dem har døtrene, de unge
piker fra vore dager, tjent sg til i byen. Ved forsiktig og sjælden
vask varer de på streken en måned. Og man befinder sig så
naken i dem når hullerne begynder å sprede sig. "

Mesterlig, Kjell. Hvem kan få så meget ironiskerotikk ut av en klessnor?

Ha en vidunderlig rik søndag!

Denne gamle tråden var interessant.

Det har blitt lite Hamsun de siste månedene, men nå er det på tide å fortsette lesing av både primær- og sekundærlitteratur.

Først skal jeg lese om de to Nordlands-bygdene Segelfoss og Polden, dvs. romanene Barn av tiden (1913), Segelfoss by (1915), Landstrykere (1927), August (1930) og Men livet lever (1933).

De tre sistnevnte utgjør den såkalte Landstryker-trilogien eller August-trilogien.
Handlingen i Landstrykere og August foregår hovedsakelig i den lille bygden Polden, men i Men livet lever dukker 70-åringen August opp på Segelfoss, hvor han går under navnet "Altmulig".
Så på en måte er Men livet lever tredje del både i Segelfoss-bøkene og i August-trilogien. Jeg synes å huske at boken inneholder en del tilbakeblikk på Polden og Augusts virke der og andre plasser.

Denne gangen skal jeg lese bøkene i denne rekkefølgen:

Barn av tiden,
Segelfoss by,
Men livet lever,
Landstrykere,
August.

Hvem leser Hamsun nå? Og hva?

Har lenge hatt planer om å lese August-trilogien på nytt, men de blir stadig fortrengt av andre bøker. Og nå fikk jeg lyst til å lese Barn av tiden og Segelfoss by også. Finnes det noe stipend for den som trenger permisjon for å lese, tro?

Tror ikke det finnes noe sånt stipend. Dessverre.
Men det ville være fint om du finner tid til å lese f.eks. Barn av tiden.
Jeg kan jo kommentere litt her på forumet med ujevne mellomrom, og det blir ikke hurtiglesing fra min side. Både fordi jeg skal forsøke å få med meg litt mer av Hamsuns språk og stil, og fordi jeg leser andre bøker også.

Måtte legge inn et par linker som jeg synes passer i dette forumet:

Tore Rem: Knut Hamsun. Reisen til Hitler.
Her finnes en diskusjonstråd og link til en omtale som kanskje kan være av interesse.

Hamsun-senterens kritikk av Rems monografi

Alle som er interessert i Hamsun og hans forfatterskap bør lese Karl Ove Knausgårds
essay "Sjelens Amerika" fra samlingen med samme tittel.

Meget bra!

1. mai 2014.

Knut Hamsun på sitt verste:

Nu, Ridder, er Tid for en jordisk Klage!
Vort Liv føres ned av Arbeiderkrapyl,
av Fredspratets Plage,
av Kvindesakshyl.
Vor Jord blev et Menneskehetens Asyl.

("HIMMELBREV TIL BYRON")

Jeg siterer en fornøyelig (og makaber?) sekvens fra Rosa (1908):

Plutselig kommer Nikolai Arentsen selv vandrende nedover veien til kaien. Vi hilser alle da han er litt borte og Arentsen svarer. Det er intet usedvanlig å merke ved ham.
Vil dere lære selvmord, gutter? sa han.
Vi svarte ikke straks; men smeden som kjente ham best trodde vel det var hans spøk, han svarte:
Selvmord? Ja det kunne ikke være så galt å lære.
Så tok Arentsen noen skritts tilsprang og hoppet ut for kaien.
Nei men - ! sa vi og så på hverandre og på sjøen.

Imorgen er det 1. april 2014, og jeg synes det passer med følgende sitat:

"Og regn og vind gjorde sitt arbeide og smeltet all sne vekk. I noen dager drev en ufredelig og kold stemning henover jorden, råtne grener knakk og kråkene samlet seg i flokker og skrek. Det varte ikke lenge, solen var nær, en morgen stod den opp bak skogen. Det setter en søt stripe gjennom meg fra øverst til nederst når solen står opp; jeg kaster børsen på akslen under en tyst jubel."

(Fra Pan, 1894)

Og stundom ser jeg paa Græsset og Græsset ser kanskje paa mig igjen,hvad vet vi
Knut Hamsun

Nå fikk vi noe å tenke på nå når markene blir grønnere:-)

Kan det være fra Pan?

Det kan det så gjerne! Ikke vet jeg,fant det i ei gammel skolebok som jeg brukte til å rable ned forskjellige "godbiter" i .Vet at det er Hamsun,husker at jeg ble "oppslukt" av han etter at jeg leste Markens Grøde;nå er det på tide at jeg finner tilbake til den gamle kjærligheten,burde jo hatt husket dette sitatet!
Flott hvis noen andre vet det:-)

Sitatet er frå Pan.

Nå som våren har kommet mange steder passer det kanskje med et vår dikt av Knut Hamsun
Ønsker dere alle en fin vår med mye sol og glede!!:)

La oss spille med vår over jorden!
Og inn i den store naturens musikk
der nynner en lyd fra mitt hjerte
en takk for hver vår jeg fikk.
Det dunker som hovtramp i brystet av glede
og øyet blir vått av væte.

Siden tv-serien "Benoni og Rosa" er lagt ut på NRKs nettsider, måtte jeg bare gjenlese denne dobbeltromanen fra 1908.

"Men den brand Benoni han nikket et nik i tankerne og tænkte . . . "
(Benoni)

"Det anstår sig ikke for prokurator Arentsen å gå her som en halvbror av en avglans."
(Benoni)

"Hendes næse gik så overdådig opad, fyrvogteren sa en dag at hendes næse den stod på tærne."
(Rosa)

Fantastiske formuleringer!

En ypperlig bok:

Den unge Hamsun

Leser for tiden brevene Knut Hamsun skrev for 100 år siden (1914).

Gjenleser også de to romanene som kom ut for ca. 100 år siden:

Barn av tiden (1913)
go
Segelfoss by (1915).

Dette er nok Knut Hamsuns mest kjente dikt:

SKÆRGAARDSØ

Nu glider Baaden
mod Skærgaardsøen,
en Ø i Havet
med grønne Strande.
Her lever Blomster
for ingens Øjne,
de staar saa fremmed
og ser mig lande.

Mit Hjærte blir som
en Fabelhave
med samme Blomster
som Øen ejer.
De taler sammen
og hvisker sælsomt,
som Børn de mødes
og ler og nejer.

Her var jeg kanske
i Tidens Morgen
som hvid Spiræa
engang at finde.
Jeg kender Duften
igen fra fordum,
jeg skælver midt i
et gammelt Minde.

Mit Øje lukkes,
en fjærn Erindring
har lagt mit Hode
ned til min Skulder.
Saa tætner Natten
ind over Øen,
kun Havet buldrer -
Nirvanas Bulder.

(Hentet fra diktsamlingen Det vilde Kor,
GYLDENDALSKE BOGHANDEL
NORDISK FORLAG
København 1904 Kristiania)

I denne boken skriver Nils AaGaard-Nilsen litt om "Hamsuns bruk av Nord-Norge i sin diktning".
Når det gjelder Nord-Norge, er det først og fremst Nordland som er mest framtredende i forfatterskapet.

Romaner

Pan (1894)

Sværmere (1904)

Benoni og Rosa (begge 1908)

Vandrertrilogien:
Under Høststjærnen (1906)
En Vandrer spiller med Sordin (1909)
Den sidste Glæde (1912)

Børn av Tiden (1913) og Segelfoss by (1915)

Markens grøde (1917)

August-trilogien:
Landstrykere (1927)
August (1930)
Men Livet lever (1933)

Paa gjengrodde Stier (1949)

Nordlandsnoveller:

"Jul i Åsen" (fra Siesta, 1897)

"Reiersen av "Sydstjærnen" " (fra Siesta, 1897)

"Et Spøgelse" (fra Kratskog, 1903)

"Alexander og Leonarda" (fra Stridende Liv, 1905)

"Blandt Dyr" (fra Stridende Liv, 1905)

Artikler og brev

"Teologen i Æventyrland" (1910)

"Et Ord til os" (1910)

Nordland / Nordlandskantaten (1913)
__________

I Essays om Hamsun og forfatterskapet
finnes linker til mange interessante artikler.
__________

Da er det på tide med gjenlesing og nærlesing av "Markens grøde" (1917), samt prøve å finne sekunderlitteratur om denne mangfoldige og berømte romanen.

Noen som vil prøve seg på en felleslesing?

Da venter jeg med å lage diskusjons-tråd for felleslesing av Markens grøde til utpå nyåret. Håper flere blir med. Gi gjerne beskjed.

Om tråden blir her på forumet eller direkte under 'Om litt av hvert', er jeg ikke sikker på.

Følg med.

Denne felleslesingen er foreløpig lagt på is.
Grunnen til det er deltagelse i annen felleslesing her på Bokelskere.no.

I lesesirkelen som vi såvidt er i gang med kan Markens grøde og / eller andre Hamsun-bøker bli valgt til felleslesing senere.

Jeg synes det er naturlig å skrive om dette her på 'Hamsun-forum'.

Jeg leser Markens grøde nå og så langt er den helt fantastisk. Skulle gjerne ha lest den sammen med flere for det er så mye å diskutere. Har dessverre ikke fått med meg denne tråden om Hamsun, men skal komme tilbake med en kommentar når boken er lest ferdig :)

Bra tiltak! Det er ikkje så fryktelig lenge sidan eg las den, så eg kjem ikkje til å lese den oppatt no. Men eg kjem garantert til å følge med på, og kanskje take del i, diskusjonstråden. Lykke til!.

Steinbeck-prosjektet avsluttes ikke før utpå nyåret. Da er jeg klar for nye fellesprosjekter. Når har du tenkt å begynne? (Og hva mener du egentlig med "nærlesing"?)

Med "nærlesing" mener jeg at man leser litt mer konsentrert og kanskje saktere enn vanlig lesing, først og fremst for å finne mer ut om personer og handling, og evt. oppklare vanskelige punkter og passasjer i framstillingen. Når det gjelder Hamsun-tekster, er de ofte både mangetydige og antydende, bl.a. ved at forfatteren (fortelleren) noen ganger virker usikker på hva personene tenker og hvorfor ting skjer. Dette gjør han ved å legge inn ord som 'kanskje', 'vel', Gud vet' osv.
En felleslesing fører ofte til "nærlesing".

Når avsluttes Steinbeck-prosjektet?

Passer det å begynne midt i januar 2014?

Jeg er gjerne med på felleslesing av Markens grøde. Jeg har lenge tenkt på å lese den en gang til. Forresten, er det noen som har lest Hovmands Knut Hamsuns oprør. Hamsun, Nietzche og oprøret mod det moderne samfund fra i år? Jeg bestilte boken fra Danmark, så den kommer nok i posten om noen dager.

Steinbeck-prosjektet avsluttes i midten av januar så det passer fint å begynne "nærlesingen" av Markens grøde da.

"Markens grøde" står ulest i hylla og jeg har absolutt lyst til å lese den. Når hadde du tenkt å begynne? Det står forsatt noe igjen av Steinbeck-felleslesingen og jeg har akkurat begynt på en diger biografi om Stalin.

Se svar til Marit Håverstad.

Dersom noen blir med på felleslesing, kan evt. starttidspunkt avtales senere.

Hva heter den Stalin biografien? Regner med at jeg har den, men greit å vite i tilfelle den er ukjent for meg.

Stalin, den røde tsarens hoff av Simon Sebag Montefiore

Tenkte jeg skulle lese "Gåten Knut Hamsun" på nytt.

Meget bra biografi. Skrevet av Robert Ferguson.

Anbefales.

Knut Hamsun og Nord-Norge er et omfattende tema.

Har tenkt å studere det litt nærmere med det første.

Starter med å gjenlese Pan fra 1894.

"Mysterier" fra 1892 leses.

I 2013 er det 100 år siden "Barn av tiden" (originaltittel: "Børn av Tiden") kom ut.
Førsteutgaven var i bokhandlerne i slutten av november.
Jeg siterer fra Lars Frode Larsens etterord:

" "Barn av tiden" var det mest omfangsrike verk Hamsun hadde publisert siden "Ny jord". Førsteutgaven var på 448 sider. Og den nye, "historiske" Hamsun ble godt mottatt av publikum. Boken skulle bli hans største salgssuksess hittil, med et opplag på 14 000 før året var omme."

Jeg har tenkt å gjenlese denne hundreåringen. Det blir vel også til at jeg leser fortsettelsen, "Segelfoss by" (1915) og den tredje romanen i August-trilogien, "Men livet lever" (1933),
siden handlingen er lagt til Segelfoss.

Har også tenkt å lese Hamsuns brev fra dette året, 1913, ialt 59 stk. + de artiklene han skrev (finnes i bind 27 i Hamsuns Nye Samlede: "Taler på torvet II").

Får se om jeg finner noe sekundærlitteratur om Hamsun i 1913 og om de tre romanene, f.eks. i Hamsun-Selskapets skriftserie.

Kanskje det til og med er noen som er interessert i en felleslesning av Segelfoss-bøkene? Håper dere gir lyd fra dere i så fall.

Godt Nytt Hamsun-år i 2013 :))

Vi har nå hatt felleslesing av romanen Sult noe som var et givende møte med Knut Hamsun for min del. Jeg er veldig klar for å lese mer Hamsun og lurer på om det er planer for mer felleslesing av hans verker :)

Det lages nå spillefilm av "Victoria", så jeg har tenkt å lese denne lille romanen på nytt med det første.

Dersom det er noen som vil være med på felleslesning er det fint. Vil gjerne ha beskjed i løpet av kommende uke, både når det gjelder deltakelse, starttidspunkt, hvor lang tid vi skal bruke osv.

Skal vi gjøre det på samme måte som da vi leste "Sult", eller?
Forslag?

Det var med stor glede at jeg registrerte at det skulle komme film om Victoria. Jeg hadde tenkt å lese boken nå på egenhånd, men det er jo så mye bedre å lese flere sammen.
Vi har jo lest og drøftet Sult og det var virkelig en stor leseopplevelse.
Så jeg er med og klar når dere er det, men håper ikke det blir lenge å vente :)

Felleslesingen av Sult ga mersmak (selv om jeg ikke fikk vært med på siste del av diskusjonen). Synes opplegget var fint og blir gjerne med på et liknende med Victoria!

Kunne tenke meg en felleslesing både av "Pan" og "Landstrykere"
(og kanskje etterhvert de andre to romanene i Landstryker-trilogien (August-trilogien): "August" og "Men livet lever".

??????

Anbefaler Lars Frode Larsens bøker om Knut Hamsun:

Den unge Hamsun 1859-1888

Radikaleren. Hamsun ved gjennombruddet. 1888-1891

Tilværelsens Udlænding. Hamsun ved gjennombruddet. 1891-1893

Jeg gjenleser nå bok nr. 2 (Radikaleren). Én av grunnene til det er at noen av oss her på Bokelskere snart (ca. 20. august) skal ha en felleslesing (nærlesing) av "Sult", og LFLs bok inneholder en del om Knut Hamsuns roman, så den er også interessant i den forbindelse.

En tråd om felleslesingen finner du her

Leser bind 17 i Nye Hamsun Samlede. Det inneholder de tre samlingene med kortprosa som ble utgitt for mer enn hundre år siden:

Siesta, 1897

Krattskog, 1903

Stridende liv, 1905

Var ikke oppmerksom på denne tråden før nå. Spennende. Har hatt mange Hamsun-perioder i mitt leserliv. Jeg har at på til lagd sanger av hans dikt fra "Det vilde kor". Som historiker syns jeg hans perioder i Amerika er svært spennende. Hans ferd "over there" er på tampen av utvandrertiden, hans inntrykk er viktige, men som vanlig satt på spissen. Han var jo "Nut" over there, ikke Knut. Favorittromanene er jo så absolutt August-triologien, helt uovertruffen mener jeg. Med detaljrikdom, persongalleri og sitt sprudlende liv er den noe av det rikeste vi har innen skjønnlitteratur. I den store skogen av biografier, kommentarer ol. har jeg også lest "En ørn i uvær" av Sten Sparre Nilson som jeg syns var spennende. Husker ikke om jeg var enig eller uenig da jeg leste den, men at den var perspektivrik, bevares.

Kanskje denne vil interessere (?)

Vet ikke om den er å få kjøpt nå. Den utkom i 1990. Kanskje hos et antikvariat.

Absolutt kjell! Den må jeg skaffe meg.

Da skal jeg altså lese andres brev. Er ikke det uforskammet?

Vel, for ca. 10 år siden kjøpte jeg serien "Knut Hamsuns brev", 6 ordinære bind (1879-1951) + ett supplementsbind. Jeg leste noen av brevene da, men så mistet jeg interessen og siden har de stått urørt i bokhylla.

Men nå fikk jeg lyst til å lese dem, og starter da med bind 1, 1879-1895. I alt inneholder de sju bindene 3318 brev, så om jeg leser ti brev pr. dag, skulle det ta ca. ett år. Får ha det som intensjon i alle fall.

Apropos uforskammet: I 1970 ga Aschehoug ut Brev til Marie med kommentarer av Tore Hamsun. En avis ville vite hva broren Arild Hamsun mente om boka og fikk følgende svar: "Ingenting. Jeg leser ikke andres brev".

Elegant måte å unngå flere kontakter ang. Hamsuns brev.

Er ikke brevene til våre berømte forfattere ment å bli lest av andre. Det er liksom et slags uformelt PR bak brevene.

Tja, jeg tror ikke Hamsun mente (stort sett i alle fall) at andre enn mottakerne skulle lese de private brevene han skrev og sendte. En annen sak er at forskere og andre synes det er interessant å få vite mer om spesielle personer og om hva de mente (også privat).

Et lite sitat fra forordet i bokserien:

"Hamsun selv sparte ikke på mottatte brev, og dette har naturligvis vanskeliggjort kommentararbeidet."

Forresten så mente jeg ikke familiebrev, brev til advokat eller lege. Resten var nok ment for senere tider.

Brukte han ikke mottatte brev som kladdepapir?

Han brukte i alle fall "albumblade"

Hva er det?

Oi, der ble det litt feil.

Det skal være kalenderblade, dvs. Hamsun noterte mange ganger på baksiden av de små arkene fra de kalenderne som hadde / har et ark for hver dag.

Ei lita bok for dem som vil ha en kort innføring i viktige deler av Hamsuns forfatterskap.

Sitat fra boka "Hamsun i Paris. 8 foredrag fra Hamsun-dagene i Paris 1994":

"I Hamsuns biografi er Pan knytt til opphaldet i Paris frå april 1893 til mai/juni 1895. Stundom blir det jamvel hevda at Hamsun skreiv Pan i dei to vesle romma i Rue de Vaugirard nr. 8, der han budde storparten av tida. Det er ikkje heilt rett. Dersom Hamsun hadde fortalt oss historia om desse åra som på mange måtar er nokså gåtefulle, ville han kanskje ha gitt eit av kapitla tittelen "Korleis eg ikkje greidde å skrive ei av bøkene mine". Saka er nemleg at Hamsun måtte vende tilbake til Norge for å fullføre meisterverket sitt - denne merkelege historia om kjærleiken mellom løytnant Thomas Glahn og den unge Edvarda. Det dreier seg på mange måtar om ei sentimental historie, i den meininga Friedrich Schiller har gitt dette adjektivet: Boka fortel ikkje berre om draumen om eit autentisk liv i Naturen, men også om kor umogleg ein slik draum er. Altfor ofte vert denne dimensjonen i romanen gløymd; difor er det viktig å understreke den med det same: Meir enn ein lyrisk song til Naturen, Ungdomen og Kjærleiken, er Pan ei desillusjonert forteljing om eit nederlag, ein slags rapport om ei tragisk livserfaring."
(Atle Kittang)

I 1994 var det 100 år siden "Pan" ble utgitt for første gang. Jeg siterer også det første avsnittet i Kittangs foredrag:

"Det som samler oss her i Paris denne novemberveka 1994, er hundreårsminnet for utgjevinga av ein roman - skriven av ein norsk forfattar og publisert i København. Ei heil veke med seminarføredrag og diskusjonar, men også med musikk, biletkunst og litteratur - kort sagt: ei brei mønstring av norsk samtidskunst. Og alt dette for å feire utgjevinga av ein roman... Somme vil kanskje meine at det er i meste laget. Men så dreier det seg på den andre sida om ein roman som høyrer med blant høgdepunkta i moderne europeisk prosakunst i det heile. Og trass i alt det forfattaren sjølv gjorde mot slutten av sitt liv for å gjere seg fortent til gløymsle og taushet, er det ingen tvil om at Knut Hamsuns verk i dag opplever ein stadig aukande popularitet verda over. Så kvifor ikkje markere på skikkeleg vis hundreårsjubiléet for Pan?"

Tiltredes!

Nye innlegg om "Pan" i denne 2 år gamle tråden

Fint at du held orden på Ibsen og Hamsun, så skal eg prøve Dickens - og innspurten med Don Quijote.

Lykke til.

Prøver å lese mest mulig annen litteratur også, blant annet for å sette de forfatterne og verkene jeg er mest interessert i (utenom Ibsen og Hamsun, bl.a. Mykle, Duun, Shakespeare, Dickens, Dostojevskij o.m.fl.) inn i et litt større perspektiv.

Tilbake i Polden etter å ha vært både "I eventyrland" og gått "På gjengrodde stier".

Nå er det "August" (1930) som gjelder, og etter tittelen å dømme blir det nok mye å oppleve sammen med denne merkelige lystløgneren og fantasten.

Da har jeg lest "Landstrykere" (bind 13 av Nye Hamsun Samlede (NHS))
enda en gang.
Og som alltid: en stor lese(r)opplevelse.

Skal fortsette med bind 23 i samme samleverk: "I eventyrland" (1903) og "På gjengrodde stier" (!949).

I forbindelse med lesingen av "I eventyrland" leser jeg også
"Knut Hamsun og Finland" av Bjørn Rudborg. En historie om Bergljot og Knut Hamsuns opphold i Helsingfors i ti måneder fra høsten 1898, dvs. tiden før de dro østover, til "Æventyrland".

Etterpå tenker jeg å lese den delen av kortprosasamlingen "Stridende liv" (1905) som heter "Under halvmånen", der Hamsun skildrer det videre hendelsesforløp etter avreisen fra Batumi, med ankomsten til Istanbul og oppholdet der.

I skuespillet "Dronning Tamara" (utkom i 1903, altså samme år som
"I Æventyrland") er handlingen lagt til Kaukasia. Har planer om å lese dette også med det første for å få litt bedre inntrykk av Hamsuns interesse for Orienten.

I alle fall to av diktene i "Det vilde kor" kan få oss til å tenke på østen og dens filosofi / religion:
"Skjærgårdsø" (reinkarnasjon, nirvana) og
"Betragtning" (islam).

Og deretter: "På gjengrodde stier".
Både den, "I eventyrland" og "Under halvmånen" blir betegnet som erindringer.

Fant dette som jeg måtte skrive ut og lese.
(klikk på de enkelte sidene for større bilde).

Når det gjelder gotisk skrift, vil jeg sitere litt fra en artikkel Karin Sveen har i
'Dag og Tid', fredag 10. februar i år:

"På flyet til USA nyleg hadde eg med meg Charles Dickens' 'David Copperfield' i ei utgåve frå 1871. Teksten er sett med vakre gotiske bokstavar, og eg las saktare enn sakte, for det er med ei slik bok som med livet: det hastar ikkje å nå enden."

Så artig, skal lese det seinere i dag. Flott Kjell, at du delte det med oss.

Bind 23 av Nye Hamsun Samlede (2007-2009) inneholder to bøker som har fått sjangerbetegnelsen 'erindringer'. Tenker jeg leser dette bindet ganske snart. Tror det blir storartet å oppleve "I eventyrland" og "På gjengrodde stier" på nytt.

:-))

Måtte ta en pause fra (gjen)lesingen av "Landsrykere, men nå kan jeg heldigvis fortsette. Trives stort med det, og leser også sekundærlitteratur om romanen. Noe av det har jeg ikke lest tidligere, så dette er spennende og lærerikt.

Er det andre her som leser (eller har planer om å lese) noe av Hamsun eller annet Hamsun-relatert stoff? Kunne vært fint å høre noen synspunkter og kanskje diskutere litt om mannen og verket o.l.

Går ut frå at du har fått med deg Sletten Kolloens biografi i 2 bind, det er det beste eg har lese om Hamsun spesielt, og innan biografisjangeren generelt.

Joda, har nok lest begge bindene, men jeg ble ikke så veldig begeistret. Synes den er litt for "roman-aktig". Men smak og behag osv.

Den beste Hamsun-biografien jeg har lest er faktisk Sigrid Combüchens "Livsklättraren".
På en annenplass kommer Fergusons "Gåten Knut Hamsun".

Om et par måneder kommer en ny bok om Knut Hamsun, skrevet av Lars Frode Larsen (og han har jo skrevet tre store bøker om Hamsuns oppvekst og debut som forfatter: "Den unge Hamsun", "Radikaleren" og "Tilværelsens Udlænding". Veldig bra!)

Jeg er nå ferdig med å lese "Siesta" av Hamsun som utkom første gang i 1897.
Her var det flere små fortellinger fra kjente miljø i fra andre av hans bøker, som f.eks. kystfiske.
Flotte skildringer av menneskene i sine miljøer her også, som det var i noen noveller av Guy de Maupassant som jeg nettopp er fedig med å lese. Han var først og fremst novellekunstens mester med en stor produksjon bak seg og som virket på 1880-90 årene han også.
Litt artig og sammenligne de to forfatterne når det kommer til noveller, både i oppbyggingen, karakterene og hva historien dreier seg om. Jeg må si jeg synest det var flere likhetstrekk. Kanskje det var "i tiden" den måten en forfattet noveller på?

Mulig det. Har desverre ikke lest noe av Guy de Maupassant, men det bør jeg kanskje gjøre, eller?

Jeg kan derimot anbefale de andre to novelle-samlingene
(Hamsun kalte riktignok ikke kortprosaen sin for noveller) av Hamsun:
"Kratskog" (1903) og "Stridende liv" (1905).
Bra de også, selv om de fleste romanene er bedre. Etter min mening.

Ja, hvorfor ikke lese noen av Maupassant's noveller. Jeg vil tro han har klart å gjenspeiler livet på den tiden i Frankrike siden han ble sett på som "novellekunstens mester".
Jeg var så heldig og fikk tak i flere av bøkene hans på et antikvariat.
Da vil jeg også snart lese de du nevner av kortprosaen til Hamsun, de er vel med i Samlede Verker".
Å ja, det er vel ingenting som slår romanene hans, de er i en klasse for seg, uten tvil!!

Hamsuns liv og verk

Hører på "Mysterier" (lydbok, 10 CD'er) lest av Nils Johnson,
samtidig som jeg leser førsteutgavens tekst på nettet (Nasjonalbiblioteket).

Svært interessant å se / høre hva som er forskjellig i de to utgavene.

Drømmene som kan heve noen av Hamsuns hovedpersoner "opp til en høyere sosial status".

Det er nesten utrolig hvor godt man synes man kjenner Edevart og August
(og Polden) etter å ha lest bare ett kapittel av "Landstrykere".

Skal snart ta fatt på gjenlesingen av "Landstrykere"
(Nye Hamsun samlede, bind 13)

Gleder meg!

Jeg også!!

En av Hamsuns beste, etter min mening.

Kanskje du (eller andre) er interessert i dette?

Huffameg, først blingser jeg og misforstår hva som er svar på hva, og når jeg skal prøve å rette det opp så presterer jeg å svare til meg selv istedet for til deg! Jeg er ingen rutinert bruker av nettforum, så håper du er overbærende med hensyn på rotet jeg skaper i den fine Hamsun-tråden!

Ok!

Lykke til med lesingen av "Siste kapittel"!

Da må jeg absolutt gi den en ny sjanse! Jeg avbrøt den veldig tidlig, så jeg har jo egentlig lite grunnlag ennå for å avgjøre om den er god eller ikke.

Tusen takk for lenke! Den skal jeg kose meg med innimellom eksamenslesing.

Oj, ser jeg trodde du mente "Siste kapittel" var en av Hamsuns beste, men uansett skal den gis en ny sjanse!

Det er nok "Landstrykere" jeg mener er "en av Hamsuns beste", men
"Siste kapittel" er også bra.
I alle fall er den både merkelig (mange dødsfall, jfr. tittelen) og (hamsunsk) humoristisk.

Ville vært interessant å høre hva du mener om "Siste kapittel", dersom du gir den en ny sjanse.

Nå har jeg nettopp avbrutt "Siste kapittel" for andre gang. Jeg blir rett og slett ikke grepet slik jeg blir av "Pan", "Sult", "Mysterier", "Markens grøde", "Landstryker"-trilogien og "På gjengrodde stier" (som alle er blant mine favorittbøker). Andre bøker av Hamsun jeg har avbrutt er forresten "Segelfoss by" og "Konene ved vannposten". Jeg lurer veldig på hva det er ved disse bøkene som skiller dem fra Hamsuns mesterverk, men jeg klarer ikke å finne noe svar på det.

Enig med deg i at noen av Hamsuns romaner er 'bedre' enn andre, og det er vel derfor at disse er mest kjent og er mer populære enn andre. Tror ikke f.eks. "Siste kapittel" er lest av så mange.
Både jeg og andre har nok samme favorittbøker som du.
Men nå er jo jeg overinteressert i Hamsun og hans liv og verk, så jeg leser omtrent alt det som er skrevet av og om ham og hans diktning.

Er du forresten klar over at "Segelfoss by" er andre del av en dobbeltroman? Første del heter "Børn av tiden"

Ja du er inne på noe der, men jeg skulle gjerne fått tak på akkurat hva det er som gjør disse bøkene så mye bedre enn de øvrige.

Nei det var jeg ikke klar over, så takk for info:-)

Jeg syns "Konene ved vannposten" er en god roman, men andre er ikke så bra, etter min mening. Går ut fra at Hamsun ligner på andre store forfattere, dvs. han skrev både god og mindre god litteratur.

Slik jeg ser det, er noen av de mindre kjente romanene mindre "hamsunske" enn de som blir mest lest. Med "hamsunsk" sikter jeg først og fremst til stilen og humoren + person- og naturskildring.

Kan dessverre ikke forklare det særlig klarere. En eller annen har forresten sagt at noe av det viktigste med skjønnlitteraturen er at den er underliggjørende. Tro om det ikke er noe der når det gjelder Hamsun og hans stil. Legg merke til hvor ofte han bruker ord og uttrykk som: "visstnok", "Gud vet", "vel" osv. osv.

Da har jeg lyst til å spørre deg Kjell k, hvilke bøker av og om Hamsun du ikke har lest, hehe?
Er du en av flere som jakter "alt" som er skrevet av og om han, samler du og ønsker å eie bøkene? :)
Jeg har smugtittet i profilen din og der ser jeg en hel haug bøker om temaet Hamsun.
Interessant Nobelprisvinner du følger, er det noen bøker vi andre bør få med oss som er mindre kjent?

Tror jeg har lest alt av Hamsuns skjønnlitterære verker. Men jeg har lest bare de to første bindene (av ialt sju) av "Knut Hamsuns brev". Den romanen jeg har lest flest ganger er "Mysterier". Den blir jeg visst aldri helt klok på. Mystisk!

Selv om jeg har en god del bøker om Hamsun og hans verk, er det kanskje enda flere som jeg ikke har i hyllene. Og noen av dem jeg har, har jeg ennå ikke lest. "Desværre. Gudskjelov."

Jeg synes at det kan være en god ide å få med seg noen av novellene (skisser, kortprosa) i de tre samlingene:
"Siesta" (1897)
"Kratskog" (1903)
"Stridende Liv" (1905)

og dessuten er reiseskildringen "I Æventyrland" (1903) veldig bra. Synes jeg.

For en eventyrlig reise jeg har vært med på gjennom Russland med tog og hesteskyss sammen med en nordlending og hans reisefølge.
Det er bare å gi seg ende over, og jeg synest det er rart ikke denne novellen er mer kjent. Den fortjener virkelig å bli lest av flere, den er jo en del av Hamsun's forfatterskap.
Meget bra fortelling, rett og slett.

Jeg går ut fra at det er "I Æventyrland" du har lest, eller? (Litt uvant å se at den blir kalt novelle, menmen).

Dersom du likte "I Æventyrland", vil jeg anbefale siste halvdel av 'novellesamlingen' "Stridende liv" (1905) som har fått tittelen "Under halvmånen", der Hamsun forteller mer fra sine opplevelser i Orienten. "Under halvmånen" inneholder seks kortprosa-tekster.

Når det gjelder "I Æventyrland" ble det i 2000 utgitt (Gyldendal) en ny utgave med et langt etterord (ca. 60 sider inkl. fotografier):

"I ÆVENTYRLAND - 100 ÅR ETTER

Tekst og foto: Bjørn Rudborg og Ole Petter Førland

ETTERORD BASERT PÅ KNUT HAMSUNS REISE
GJENNOM RUSSLAND OG KAUKASUS I 1899,
OG PÅ EN REISE I HANS FOTSPOR 100 ÅR ETTER"

Det ser ut til at denne utgaven er utsolgt, men kommer sannsynligvis i nytt opplag senere jfr. denne linken.

Ellers er det skrevet litt om boka her

Ja, det er "I Æventyrland" jeg har lest, og det med glede. Det er kanskje bedre å kalle historien en reiseskildring og ikke en novelle som jeg skriver, siden det er selvopplevd.
Jeg vil etterhvert lese mer av hans tekster som ikke er så kjente og som er å finne i "samlede verker". Takk for at du har laget denne tråden, og håper flere vil "hoppe på".

Takk for svaret Kjell. Jeg ser jeg har "I æventyrland", da vil den nok rykke fram i lesekøen. Den er i serien "samlede verker".
Sirkulerer novellene i dagens antikvariater? eller må en ty til biblioteket for å finne de?

"Mysterier" ja,det er den romanen jeg setter mest pris på, en klar favoritt. Men jeg må si jeg er litt svak for "Sult" også, denne selvpineren-romanen som har et helt uvirkelig tema.

Novellesamlingene ser ut til finnes i en del antikvariater på nettet, men de fleste er førsteutgaver som er forholdsvis dyre.

Alle novellesamlingene er med i de aller fleste (eller alle?) utgavene av Hamsuns Samlede, så de kan nok sikkert lånes på et bibliotek.

Det er et løfte:)

Da er jeg klar til å gjenlese "Siste kapittel" (1923). Det er bind 12 i Nye Hamsun Samlede.
Jeg er klar over at denne romanen er blitt sammenlignet med Thomas Manns "Trolldomsfjellet". Den har jeg også lest tidligere, og det jeg kan huske er at begge romanene henter handlingen fra et sanatorium.
Får se om jeg blar litt i Manns roman underveis.

Noen andre som har lest disse bøkene? Synspunkter?

Ser at "Trolldomsfjellet" utkom i 1924, så Hamsun kunne ikke ha lest den da han skrev "Siste kapittel". Men kanskje Mann leste Hamsuns roman.

Jeg hadde akkurat lest "Trolldomsfjellet" da jeg begynte på "Siste kapittel" (helt tilfeldig, jeg var ikke klar over likhetene på det tidspunkt), så selv om Hamsun egentlig er min dikter-Gud, så ble nedturen så stor at jeg ikke orket å lese den ferdig. Ellers er jeg enig i at det må være snakk om tilfeldigheter at disse ligner på hverandre, og på den tiden var vel sanatorium-opphold i frisk fjelluft ganske vanlig, så at to forfattere velger dette som miljø for romanene sine er kanskje ikke så merkelig egentlig.

Jeg har lett og lett på nettet etter en digital versjon av "Fra det ubevidste Sjæleliv", men ikke funnet. Fikk det for meg å lese om blodets hvisken og benpibernes bøn igjen, men hvem tok vare på kompendiene fra studiedagene...

Finnes denne artikkelen digitalt noe sted?

Jeg finner heller ikke den artikkelen du nevner noe sted på nettet, men jeg fant Hamsuns foredrag om norsk litteratur her

Interessant den også ?!

Tusen takk, den skal leses ordentlig ved neste høve :)

Her
fant jeg en interessant artikkel Karl Ove Knausgård har skrevet om Hamsun og noen av hans romaner.

Hamsun-Selskapet er spennende å stikke innom av og til.

I menyen til venstre finnes en god del interessant stoff, f.eks.
'Skriftserien'
og
'Hamsun-Nytt'

Dette kan også anbefales!

Likte godt sitatsamlingen på nb.no

En digitalisert utgave av "Sult" fra 1890 finnes her

bipling har en flott omtale av "Mysterier" her

Enig, dette må da være fullstendig på sidelinjen. Bevaremegvel, hvor lenge skal vi "gnage" på dette når vi skal diskutere eller kommentere hans forfatterskap?
Hans romaner bør leve få sitt eget liv.

Vi bør passe oss for dobbeltmoralen......

I dag (torsdag 4. august 2011) er det 152 år siden Knut Hamsun ble født. Jeg vil i den forbindelse sitere et av diktene i samlingen "Det vilde Kor" (1904):

OM HUNDREDE AAR ER ALTING GLEMT

Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret Baad,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
saa ser jeg mig ingen Raad.
Men hvi skal jeg være saa haardt beklemt?
Om hundrede Aar er alting glemt.

Da hopper jeg heller og synger en Vise
og holder mit Liv for en skjøn Roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen Rise
og drikker som bare Fan.
Men hvi skal jeg fare med al den Skjæmt?
Om hundrede Aar er alting glemt.

Saa stanser jeg virkelig heller Striden
og ganger tilsjøs med min pinte Sjæl.
Der finder nok Verden mig engang siden
saa bitterlig druknet ihjæl.
Men hvi skal jeg ende saa altfor slemt?
Om hundrede Aar er alting glemt.

Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en Bog til hver kommende Jul
og stige tilslut til en Versets Greve
og dø som Romanens Mogul.
Da er der blot dette som gjør meg forstemt:
Om hundrede Aar er alting glemt.

KOMMENTAR:
Der tok da dikteren feil.
Det er sannelig godt at han ikke stanset striden, slik at verden fant ham
"saa bitterlig druknet ihjæl".
Han skrev ikke "en Bok til hver kommende Jul", men det han skrev vil nok ikke bli glemt i de neste århundrene heller.

DEN LITTERÆRE HAMSUN

Innledning: Den litterære Hamsun

Hamsun er en av våre moderne klassikere og bør behandles deretter, dvs. leses, kommenteres, analyseres og diskuteres.

Han skrev i nær sagt alle sjangrer, og spennvidden er stor, både i tid og rom.

Denne antologien ("Den litterære Hamsun") åpner for et studium av andre tekster enn dem vi gjerne forbinder med Hamsuns klassikerstatus i norsk og europeisk litteratur.

Forfatterskapet er organisert etter sjangrer. Brevene, diktene, dramaene, novellene, reiseskildringene og artiklene er alle sjangrer som er viet egne kapitler. Romanene er delt inn etter den perioden de er skrevet i.

Etter unionsoppløsningen i 1905 var det romanen som skulle bli Hamsuns form, og antologien tar for seg mer enn halvparten av Hamsuns romaner.

Det er lagt vekt på formidling av litteraturhistoriske kunnskaper, teoretiske innsikter og analytiske ferdigheter.

Her fins en diskusjonstråd om "På gjengrodde stier". Tråden ble startet for 9 måneder siden og i det siste er det kommet en god del nye innlegg.

Fine greier!

Den nye utgaven av Hamsun samlede verker (2007-2009) består av 27 bind, og for første gang er både ungdomsdiktningen, sakprosa og annet stoff tatt med i samlede. Hamsun Nye Samlede (HNS) er ikke ordnet kronologisk (etter utgivelsesår), men etter sjanger.

Utgaven består av:

1. Sult
   
2. Mysterier
   
3. Redaktør Lynge. Ny jord.
   
4. Pan. Victoria
   
5. Svermere. Under høststjernen
   
6. Benoni. Rosa
   
7. En vandrer spiller med sordin. Den siste glede
   
8. Barn av tiden
   
9. Segelfoss by
   
10. Markens grøde
    
11. Konene ved vannposten
    
12. Siste kapittel
    
13. Landstrykere
14. August
    
15. Men livet lever
    
16. Ringen sluttet
    
17. Siesta. Krattskog. Stridende liv
    
18. Den gåtefulle. Bjørger. Livsfragmenter
    
19. Ved rikets port. Livets spill. Aftenrøde
    
20. Munken Vendt
    
21. Dronning Tamara. Livet ivold
    
22. Det vilde Kor. En Fløjte lød i mit Blod
    
23. I eventyrland. På gjengrodde stier
24. Fra det moderne Amerikas åndsliv. Lars Oftedal
    
25. På turné. Foredrag
    
26. Taler på torvet I. Artikler og essays 1879-1904
    
27. Taler på torvet II. Artikler og essays 1905-1945
    

(Bind 1-16 er ROMANER

Bind 17-23 er NOVELLER, UNGDOMSDIKTNING, SKUESPILL, DIKT, ERINDRINGER

Bind 24-27 er SAKPROSA)

Jeg har tenkt å lese de 27 bindene i den nummererte rekkefølgen og holder nå på med nr. 11 "Konene ved vannposten".

Innimellom leser jeg Harald S. Næss' sjubinds utgave av Knut Hamsuns brev + sekundærlitteratur om både forfatteren og verkene.

Nei, Hamsun (og andre forfattere) blir man ikke ferdig med.
"Desværre. Gudskelov!".
Og som skrevet står: "Livet er kort. Kunsten er lang"

Jeg leser også (HNS) i nummerert rekkefølge og er snart ferdig med nr.13 "Siste Kapittel". Før jeg startet på "Markens Grøde", hadde jeg ett opphold i noen måneder. Og underveis har jeg også tatt meg tid til å gjenlese "Viktoria" og "Den Siste Glede".

Mine litterære forventninger til "August" er skyhøye, og jeg kan nesten ikke vente med å begynne lesningen.

Så bra.
Jeg må innrømme at jeg allerede har lest bind 18 og bind 24 (siden det var nytt stoff for meg da jeg mottok dem), men jeg kommer nok til å gjenlese dem når jeg kommer så langt.

Ei praktbok med mange gamle oppskrifter og svart / hvitt bilder!

"Han har strævet meget, virket, det var heller ikke helt let å gå her op til fjeldet, han er en gammel mand og kan være træt, kanske dupper han -
Et vift går over fjeldet, noget rører sig omkring ham, han ser op men ser ned igjen. Han smatter som om han smaker på noget, hans tanke holder kanske til på havet nu, hans egentlige hjem. Det er en hundevakt ved rattet, fin passat og rolig sjø, måne og stjerner - jo Gud er altså hjemme, for han har tændt på hele himlen. Hundevakt? Å, englevakt og intet mindre! Bare det at månen er i vokster og blir større for hver nat er en glæde for manden ved rattet. Han nynner, han er i godt lag med sig selv, han skal et sted hen og gå iland med rød vest. Intet under at mennesket nødig vil dø, for maken til denne verdens herlighet kan ikke optænkes en gang til på et andet sted, for eksempel i himlen."

(Fra romanen: 'Men livet lever')

Jeg har en gammel utgave av samlede verket, med "gammlet" språk. Synes faktisk det har en spesiell sjarm - ikke så veldig lenge siden jeg leste "Konerne ved vandposten". Mangler for øvrig et bind i serien - og selvfølgelig er det Markens grøde som mangler. Har den i bokklubbutgave, men er stadig på jakt etter den i "min" serieutgave. Orker ikke lese Sult på nytt, men bøkene om August har jeg lest flere ganger, og både Pan, Victoria og fler andre er svært god lesning. Men min favoritt av Hamsund er uansett Markens grøde, den gir noe nytt hver gang den leses. Jeg har også lest På gjengrodde stier flere ganger, og er fortsatt veldig usikker på om jeg liker typen Hamsund, er nok fundamentalt uenig i hans grunnsyn.

Jeg er også helt uenig i hans politiske meninger (finnes nok også i noen av hans bøker, selv om en del av hans karakteristikker av mennesker kanskje heller kan tilskrives "tidsånden"), men det storslagne skjønnlitterære forfatterskapet oppveier mer enn disse negative sidene ved Knut Hamsun.

Og kanskje denne paradoksale divergensen mellom forfatteren og "politikeren" er en av grunnene til at hans bøker og liv blir lest, studert og forsket på med en interesse som bare ser ut til å vokse og vokse, både her hjemme og i utlandet. Jfr. f.eks. Hamsunsenteret og de stadig nye avhandlinger og bøker som utgis om Hamsun og hans "skriblerier" (som han flere ganger kalte det han drev med)!

PS: Hvilken utgave av Samlede verker er det du har?

Nordahl Grieg skrev et essay om Knut Hamsun i 1936 som jeg synes er veldig godt skrevet. Her sier han bl.a.:

"Hamsun kom fra fattigdommen; de andre blev igjen. Denne vissheten har skapt et brennende, hvileløst rettferdighetskrav hos mange diktere, det er nok å minne om Hamsuns samtidige, Gorki og Andersen Nexø. Dette passet ikke Hamsun, men i hele sin produksjon prøver han å dulme sin onde sociale samvittighet. Han har funnet botemidlet, evangeliet. Det er hasarden. Hasarden er den lovmessighet som gir tilværelsen mening for alle som ikke får sitte til bords hos Mack på Sirilund. Hasard, hasard, den gjennomsyrer hele Hamsuns diktning, - merkelige metallfund, skatter, forbausende oppfinnelser, eventyrlige sildesteng.

Men nu i de siste årene, under verdenskrisen, glipper selv denne illusjon for Hamsun, uforglemmelig symbolisert i August. Hvad er Augusts rikdom? Han viser frem nøkleknippet til navnkundige skattekister i India; nøkleknippet er det eneste han har av skatter.
Smellende fallitt for hasarden, Hamsuns sociale tro."

Forøvrig har jeg sitert følgende under "Sitater fra denne boka".

Samlede romaner fra 1933. Antar bind 8 ble bortlånt for veldig lenge siden, mens resten sto antakelig ganske urørt.

Jeg har hørt mange splittede meninger om Hamsun, og selv har jeg kun lest Sult og Victoria, hvor begge nevnte ble skrevet i begynnelsen av hans storhetsperiode. Jeg mener likevel han fortjener den tittelen han har, selv om han senere ble nazist osv. Det endte litt skeivt, men dyktig var han uten tvil!

Jeg må med skam å melde innrømme at jeg ikke har lest annet av Hamsun, enn den obligatoriske Sult på skolen.

Pan, Markens Grøde og På gjengrodde stier har stått i bokhyllene mine i over 30 år og modnet seg, eller var det kanskje jeg.

Inspirert av tråden her, Eirik Røkkum sin lidenskap og det at jeg har røtter fra området der Hamsun vokste opp, har jeg nå ærbødig hentet frem Pan. Og jeg liker det jeg leser. Har riktignok ikke kommet så langt, men utsiktene er gode.

Hytta han snakker om, kunne godt vært den jeg tilbrakte mang en sommer på i nærheten av Drag i Tysfjord. Hvor vi snudde dag og natt, og fiska ørret, som vi surra i rømme da vi kom tilbake til hytta. Middagen ble gjerne inntatt ved tidlig morgengry.

Ingenting kan sammenlignes med sommeren nordpå, og jeg blir like fascinert hver gang.

Jeg husker vi ble pisket gjennom Sult på skolen, og jeg likte det ikke. I flere år var jeg overbevist om at jeg ikke likte Hamsun(!). Så fikk jeg et gammelt eksemplar av Markens grøde av min mor, og var fortapt fra første setning. Det er den beste boken jeg noensinne har lest. Den har jeg lest mange ganger, og den er like sterk og god hver gang. Ved siden av den, er trilogien om August absolutte favoritter. Liker også Pan, Benoni, Rosa, Viktoria, Svermere og Segelfossbøkene. Det er nesten så jeg misunner deg fordi du kan lese Markens grøde for aller første gang og oppdage hvor fantastisk den er...

Har visst nevnt det før: "Pan" blir av noen (mange?) betegnet som 'mesterens mesterverk'.

Det høres bra ut.

Tre store bøker på tilbud hos haugenbok.no

Anbefales!

Nå har det vært stille på dette forumet altfor lenge. Så jeg vil bare opplyse om at jeg fortsatt leser Hamsun fortløpende. For tiden leser jeg bind 11 ("Konene ved vannposten")i Nye Hamsun Samlede (ialt 27 bind) + bind 26 av samme ("Taler på torvet I").

Dessuten har jeg i det siste mottatt tre nye bøker:

"3 fortellinger og 4 frekke forfattere" av Hans-Ivar Kristiansen. Hamsun er med i alle tre fortellingene, i tillegg skrives det om Hans Jæger, Halldor Kiljan Laxness og Jens Bjørneboe.

Inge Fagervik: "Hamsunkokeboka". Ei flott bok med masse oppskrifter og rikt illustrert med svart/hvitt-bilder.

Hans-Ivar Kristiansen: "Knut Hamsun. Fra dikterisk berømmelse til politisk fordømmelse"

Koplar meg på, slik du gjorde med Don Quijote ...

Mulig dette er tipset om før, men synes muligheten er så god at den kan gjentas. På denne siden finnes det mange Hamsuntekster, blant annet førsteutgaven av Sult: Hamsuntekster

Den går helt fint å lese fra i-pad og sikkert også andre skjermer. Jeg synes i det hele tatt det er flott at både nasjonalbiblioteket, Hamsun- år og Ibsen- år bidrar til å gjøre klassikerne tilgjengelige helt gratis. Ibsens samlede har jeg også lasta ned.

Jeg var faktisk på biblioteket i går, og da så jeg bokhyllen med Knut Hamsuns romaner. Jeg bestemte meg for, endelig, å låne ett par bøker av ham. Jeg endte opp med den klassiske "Sult", som han debuterte med, og "Victoria", som er en kjærlighetsroman. Jeg har lest rundt 70 sider av Sult til nå, og jeg må si at det er en veldig, veldig fin roman. Man føler virkelig med hovedpersonen!

Som du sikkert legger merke til, hopper fortelleren over de periodene i Sult-heltens liv der helten er mett. Og det er vel kanskje "logisk", i alle fall dersom roman-tittelen skal være dekkende ...

Arne Melberg har en artikkel i siste nr. av "Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift". Artikkelen har tittelen "Hamsun sedd österifrån".

Jeg siterer et avsnitt jeg synes er både interessant og tamkevekkende:

"Idag tycks det råda ett slags konsensus om at politikern Hamsun inte kan separeras från diktaren. Problemet blir man ändå inte av med: kritiken av Hamsuns politik eller hans privatmoral leder ofrånkomligen vidare till at man då måste underkänna den naturdyrkande civilisationskritik, som föregick och motiverade Hamsuns nazism - och, som jag har antytt: element av sådan kritik bidrar ännu till norsk självförståelse. Välkommen Hamsunkritik blir med andra ord lätt till ovälkommen självkritik."

Hmmmmm .... er dette en "riktig" konklusjon, eller?

Hamsunåret 2009 bød på en rekke glitrende TV-programmer om Knut Hamsun. Syntes det er synd at disse ikke er å få tak i. Husker jeg lette febrilskt på Nrk nett-tv, men uten å lykkes. Regner med at opphavsrett var problemet. Burde jo såklart ha greid å tatt de opp, men dengang ei. De kranglet og rotet visst skikkelig i Nrk: http://www.an.no/kultur/article4557012.ece Syntes både "drømt og opplevet" http://www.knuthamsun.no/2009/dokumentar.html og "guddommelig galskap" http://www.nrk.no/programmer/sider/guddommelig_galskap_-_knut_hamsun/ var gode. Flere som har sett dem, og har det samme problemet? Finnes de noe sted? Jeg hadde betalt dyre summer for å ha fått kloa i disse dokumentarene!

Jeg tok faktisk opp de tre episodene av "Guddommelig galskap", men desverre ligger de på en hard-disk på dekoderen som er levert av Canal Digital. Jeg har spurt folk som har greie på IKT o.l. om det er mulig å brenne programmene over på DVD, men det er ingen som kan gi sikkert svar.

Er det noen her inne som har greie på sånt?

Sitat fra freak.no;

"Brenne opptak på Get box PVR til DVD Hei! Går det an å kople boksen til f.eks PC og brenne ting jeg har tatt opp på DVD? Opptak i en PVR blir lagret i et spesielt format som bare kan avspilles med PVR-en. Det er rettighetshaverne (filmselskaper o.l.) - og ikke Canal Digital - som på denne måten vil hindre at kopier av opptakene blir spredt. Alle vanlige PVR-er fungerer på denne måten.

Det går altså ikke an å eksportere opptak direkte fra Get box PVR til PC-en.

Det er går an å gjøre, er å koble opptakeren (PC, DVD- eller HDD/DVD-opptaker til dekoderen med en SCART-kabel, avspille opptaket og samtidig ta det opp med opptakeren.

Takk for svar!
Høres litt komplisert ut, men det lar seg vel gjøre ...

Min far elsket Hamsun, og selv har jeg aldri helt fått tak på ham. Men noe skal en vel ha til gode?

Ja, noe skal en ha til gode.. jeg forsøkte å lese Mysterier når jeg var 25, og klarte ikke å fullføre. Kanskje er det noe med å lese ting i rett rekkefølge? Som når en leser Bibelen? Iallefall kom jeg over Landstrykere når jeg var 32, og da hadde jeg det ganske morro.

Men så ble jeg tvunget til å gå inn i Sult og Pan noen år etter, pga studier, og da var det gjort. Jeg jobbet i et lite verksted og hørte på alt biblioteket ville låne meg av lydbøker av Hamsun, og jeg lo så jeg skrek noen ganger.

Nå synes jeg Markens Grøde er noe av det morsomste som finns, mest på grunn av infame i Hamsuns språk, i enkelte setninger, enkelte uttrykk..

Lykke til :-D

For min del er det to forskjellige ting, å lese Hamsun som ung kontra i voksen alder.
Jeg får/har fått mye mer ut av bøkene nå, forstår de bedre, trives med underfundigheten, hva han vil formidle meg som leser, personligheten til karaktere hans som er gjenkjennelig, alle deres håp, drømmer, sorg, usikkerhet osv. Det er mange ting i bøkene hans som fascinerer meg mer i dag enn da jeg var tenåring.

For min del har det nok noe med modenhet og livserfaring å gjøre, derfor er Hamsun for meg den beste norske forfatteren som har gitt ut flest solide verker som "lever" den dag i dag.

Ifølge meg: Sult var ikke noen særlig bra bok og en helt elendig film. Mysterier var bedre enn Sult, men ikke noe jeg kan anbefale. I Redaktør Lynge kan jeg begynne å ane at Hamsun er en stor forfatter. Lenger har jeg ikke kommet i hans samlede verker, men jeg håper at det fortsetter å bli bedre å bedre.

"Victoria" diskuteres både her og der

Flott diskusjon om "Mysterier" (og litt annet) finnes i en annen tråd her på bokelskere. Den kan du lese her

Kort omtale av Hamsuns bøker finnes her

Ved å klikke på en bok kommer det opp en ny side med noen innledende setninger, kort omtale + litt om noen av bokens personer.