Bokelskere.no

På denne datoen, 100 år etter (2004), var jeg i det virkelige liv på denne puben (om det er den med sirenene) for å feire 100-årsjubileet til den berømte Ulysses-datoen og for å feire Blooms Day, selvsagt ;)Anbefaler deg en reise etter endt dyst (lesing) - det var en fantastisk opplevelse!

Det er jeg enig i! Liker dikt, men har en enda større forkjærlighet for romanen - kanskje fordi jeg trenger mange ord selv?

Uansett; håper jeg blir flinkere til å lese poesi framover. Har mange verker på vent; kanskje kan jeg legge ei diktsamling klar ved frokostbordet, slik at jeg får lest minst ett dikt pr dag? For meg kan ikke dikt leses raskt i rekkefølge, de er ofte mer til ettertanke enn hva en roman er...

Nå er jeg ingen poesikjenner, dessverre. Har lenge hatt ambisjoner om å lese minst ett dikt pr dag, men det har blitt med tanken. Jeg vet ikke helt hvorfor, men håper jeg etterhvert blir mer åpen for denne sjangeren. Det eneste diktet jeg kan resitere er Andrè Bjerkes Runde, Rare Rulle Rusk. Det lærte jeg meg utenatt som barn, og reglen/diktet sitter fremdeles som et skudd!

Da jeg i barndommen lekte på kvisten vår, fant jeg en gammel skolebok. Regner med at den tilhørte min mor. I den boka fant jeg diktet som til dags dato har betydd mest for meg; Det Tornede Træ av Welhaven

Ynder du treet, da må du ei hade

Den hvasse torn mellom blomster og blade;

Da treet var ungt med den blødeste hud,

Ble det et stanset, forkommet skud:

En torn er en kvist, der har taget skade.

Tenk, hva et spirende liv må lide,

Hvor mørket ruger og tåkene skride!

Ja, se deg om på den fattige plett,

Hvor treet led og ble tornekledt,

Og bar dog blomster, duftenede, blide.

Blant all den glede, en vår utfolder,

Er tornen et savn, som planten beholder.

Den siger i vekstenes stumme sprog:

"jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog

en større smerte enn jeg forvolder."

Dette diktet ga meg mye, blant annet fordi jeg følte at jeg var i opposisjon til alle og enhver rundt meg. Det kjentes som om diktet forklarte grunnen(e) bak min oppførsel og at det virkelig sa noen om meg og min situasjon. Fremdeles tar jeg en gang i blant fram Welhavens dikt, og jeg synes fremdeles det snakker til meg...

Først og fremst; du er veldig modig som tør å stille dette spørsmålet. Beundringsverdig, rett og slett ;)

Som Merethe likte jeg delene der dødsleiet beskrives best. Kanskje det kommer av at denne delen av teksten føles mer sammenhengende og samtidig mer kjent ut(for meg). Liker også rytmen du får til i avsnittet der du skriver om klokken som tikker.

Den parallelle historien fungerer ikke like godt for min del. Spesielt delen der du skriver om ønsket om et barn, det avsnittet henger liksom ikke helt sammen med resten av teksten. Når det er sagt likte jeg tematikken - for er det ikke ofte slik at en i et forhold vil framover, mens den andre holder på fortida?

Håper dette innspillet kan hjelpe, lykke til med skrivinga!

Du har allerede fått mange gode anbefalinger. Jeg vil gjerne legge til Dalgliesh-bøkene til P.D. James og Morse-bøkene til Colin Dexter. Harlan Cobens krimbøker er også spennende. I tillegg til Rosens Navn, som Geir Hageli nevner, er også Foucaults Pendel av Umbert Eco en drivende godt fortalt historie.

2 Kjærstads bøker om "Wergeland"

3 John Irving

4 Henning Mankell

He he, eg er òg svært rask til å trykke på ”har lest”-knappen… Inspirerande, absolutt! Dessutan er det å kverulere og diskutere alltid morosamt – faktisk kan ein kome på betre tankar sjølv, òg.

Eg blir glad kvar gong eg kan gi tips til andre; ikkje gje deg med Umberto Eco. Tru meg - han er heilt fantastisk! Han er omtrent den einaste forfattaren eg MÅ kjøpe innbunde (skjønnlitterære)bøker av, og aller helst tvert dei kjem ut på marknaden.

Til sist; trur det var du som skreiv noko om nb.no – tusen takk! Takk òg for gode innspel og anbefalingar dei siste månedane.

NB: Trur eg skal våge meg på Dag Solstad snart – har du tips til kva for bok eg bør starte med?

Da jeg fant denne herlige nettsiden var min første tanke: endelig kan jeg lage meg en slags orden over bøkene jeg har lest. Jeg brukte mange timer (dager!) på å lage meg et eget system og var i grunnen fornøyd med det. Etter hvert begynte jeg å bli nysgjerrig på diskusjonene og det var først da jeg våget meg inn i dem, at nettsidens fulle verden åpnet seg. Her kunne jeg endelig diskutere med likesinnede og endatil bli inspirert til å prøve noe nytt innenfor litteraturens verden!

I løpet av de siste ukene har dere medbokelskere fått meg til å lese bøker jeg trolig ellers ikke ville lest. Etter anbefaling har jeg lest McCarthys The Road, Murakamis Etter Skjelvet og to bøker av Paasilinna (Harens År og Kollektivt Selvmord), alle ga meg lyst til å lese mer av de respektive forfatterne. Kjetil Hopes liste ”Bli en kultursnobb på under tusen sider” har ført meg til Hundehjertet og Ivan Iljitsj Død (tusen takk også til den som nevnte bokhylla på nb.no)og jeg har møtt en forfatter som allerede er blitt en favoritt; Jon Fosse. Har lest skuespillet Nokon Kjem Til Å Komme og romanen Naustet de siste dagene. Fantastisk! Trodde Fosse var alt for sær for meg, men den gang ei. I dag har jeg vært på den lokale bokhandelen for å bestille Andvake, i tillegg til ei bok av Bill Bryson jeg har blitt anbefalt. Tusen takk til alle som har bidratt til min utvidede horisont!

Nå til poenget; hvordan har du blitt inspirert av andre bokelskere?

5 Macht und Rebel- Faldbakken 10 På sporet av den tapte tid - Proust 1 må være ett eller annet av Solstad

Har lest noe av "russerne" før (Idioten, Brødrene Karamasov, Mesteren og Margarita) og nå har du gjennom lista di gitt meg ny giv. Fant Ivan Iljitsj Død og Hundehjertet på nb.no og har lest dem i løpet av de siste dagene - og flere skal det bli. Tusen takk!

Kan ikke regnes som superlitterær, men koser meg godt her inne likevel. Herlig å endelig få snakket mer med likesinnede!

Gratulerer med beste innlegg;)

Tenkte å drøye litt, ja, vil jo ikke at boka og filmen skal slå ihjel hverandre. Liker også Mortensen veldig godt. Gråter veldig sjelden av film, men jeg skal passe på å ha kleenx i nærheten denne gangen ;)

Vet at det allerede er skrevet flere tråder om denne boka, men må likevel yte min skjerv: The Road er forferdelig trist, vakker, hjerteskjærende, tankevekkende... og hadde det ikke vært for alle dere medbokelskere , som har anbefalt boka på det sterkeste, hadde jeg kanskje gått glipp av den. Takk!

Det var genialt av forfatteren å la hovedpersonene forbli navnløse – hva betyr vel navn når verden allerede er hinsides kollaps? Selv om karakterene er uten navn, blir leseren likevel godt kjent med dem etter hvert. Jeg ble også svært begeistret over skildringene; normalt er jeg en utålmodig leser som ønsker meg action, men i denne boka var det definitivt riktig å la leseren dvele over landskapet og det som skjedde med hovedpersonene.

Mesteparten av handlingen foregår på det indre plan, blant annet merker leseren stor forskjell på gutten etter hvert som historien skrider fram. I tillegg er den direkte talen ganske repetitiv. Har kjøpt filmen, mer er litt usikker på hvordan boka kan filmatiseres og samtidig vise utviklingen hos karakterene. Har noen bokelskere både lest boka og sett filmen? Meninger?

Avslutningsvis vil jeg si at det eneste jeg ikke var helt fornøyd med, var slutten. Den var litt for selvsagt, det virket nesten som om forfatteren feiget ut, eller?

Etter juks veit eg svaret på nr 6, men det teller jo ikkje;)

Einaste plattformforfattar eg kjem på er Kielland...

Eg har kjøpt filmen og har den på vent til eg har lest ferdig... Ja; boka til no (har 30+ sider att) er skikkelig god. Fantastiske skildringar av ei verd langt over randen av samanbrot! Vakker, vond, hjerteskjerande, tankevekkande. Uten å ha lest slutten må eg seie at eg anbefalar ho;)