Eli R. Gjengstø siterer Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog
14:41, 21. september 2016 Ingen har det som favoritt.
E hug vel fysste gong e hell hunde ti intilst me dens log atte byste
So monge nette inntu
E elske hande ti onge mi
Vetle hande
Deu held verda kring imm
aut um handi imme springe ei blome
Meist dinna bloma kunst inkje leva
fyrr de bi inkje sumar her
Eli R. Gjengstø om Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog:
14:40, 21. september 2016
Hun rørte meg til tårer under Samlagets høstpresentasjon. Debutanten Catherine Blaavinge Bjørnevog leste sine dikt med suggerende, inderlig innlevelse, store øyne og dvelende ord. Nesten uforståelige ord, men det var likevel umulig å ikke la seg berøre.
Med sitt helt eget språk, en sammensurium av ulike dialekter, nynorsk og gammelnorsk, har hun skrevet sin første diktsamling.
Og det er tungt. Sorgtungt.
Hun elsker, men blir kanskje ikke elsket tilbake. Han tvinger henne til å vende ryggen til, nekter henne å ta ham til seg. Men barna kommer, og barna forsvinner. Kanskje er det svartedauden. Kanskje er det havet. Kanskje er det noe helt annet. De forsvinner. Kanskje bare en, kanskje alle. Akkurat som ham, hennes elskede, selv om hun ikke annet vil enn å ha de hos seg. Hun har så mye å gi, men etterlates bare med fortvilelsen og lengselen.
Den alltid tilstedeværende lengselen.
(les mer)
Noen litt langtekkelige partier, alt engasjerte ikke like mye, men alt i alt et godt gjensyn med Neshovbrødrene og Torunn. Les gjerne mer i bloggen min
ritaoline siterer Huset ved innsjøen av Kate Morton (side 447)
00:03, 16. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Både du og jeg vet at biologi ikke er noen garanti for tilhørighet. Å få et nytt sett foreldre er av og til det beste som kan skje et menneske.
ritaoline siterer Huset ved innsjøen av Kate Morton (side 420)
00:00, 16. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Kjærligheten fører ikke regnskap over feil [...]
ritaoline siterer Huset ved innsjøen av Kate Morton (side 233)
23:35, 15. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Noen ganger er følelser ikke så virkelighetsfjerne som de kan fortone seg. Noen ganger er de bare observasjoner vi ikke har skjønt at vi har registrert.
ritaoline siterer Huset ved innsjøen av Kate Morton (side 185)
23:30, 15. september 2016 Ingen har det som favoritt.
En kjærlighet som fikk resten av verden til å forsvinne; den hadde makt til å få den fornuftigste av alle til å la all fornuft fare.
ritaoline siterer Huset ved innsjøen av Kate Morton (side 63)
23:27, 15. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Du tror alltid det blir tid, helt til du en dag innser at det er det ikke.
ritaoline siterer Huset ved innsjøen av Kate Morton (side 34)
08:05, 15. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Sadie hadde ikke hade sans for forutanelser - det var ingen grunn til å ha en sjette sans når de andre fem ble skikkelig brukt - og sant nok, det var en rasjonell forklaring på det underlige.
Her er min anmeldelse av Isilds vrede (ekstern lenke)
FOR en lytteropplevelse!
Jon Fosse (f. 1959) har en respektabel produksjon av skjønnlitterære romaner, skuespill, essays og diktsamlinger bak seg. Få norske forfattere er så prisbelønt som ham. Den gjeveste prisen av dem alle er uten tvil Nordisk råds litteraturpris i 2015 som han fikk nettopp på grunn av "Trilogien".
"Trilogien" består av tre bøker; "Andvake" (2007), "Olavs draumar" (2012) og "Kveldsvævd" (2014). "Trilogien" ble utgitt i 2014. Selv har jeg tidligere kun lest "Andvake", og har lenge tenkt at jeg skulle lese mer av Jon Fosse, og ikke minst nettopp denne trilogien. Boka ble innkjøpt da den plutselig var å få tak i overalt etter at han var tildelt Nordisk råds litteraturpris. Det var imidlertid først da jeg kom over lydbokutgaven som ble utgitt tidligere i år at jeg fikk lest/hørt den. Og FOR en lytteropplevelse! Så fin var denne boka at jeg like godt hørte meg gjennom den to ganger etter hverandre. Og det blir ikke den siste heller!
Jeg har aldri tidligere lest noe som ligner på "Trilogien"! Jon Fosses fortellerstemme er både original og unik. "En formmessig nyskapning", som juryen som tildelte Fosse Nordisk råds litteraturpris, påpekte. Å høre Anderz Eide lese denne trilogien, tilførte bøkene enda mer enn jeg tror jeg ville ha klart å få ut av dem dersom jeg hadde lest dem selv. Samtidig gikk jeg nok glipp av den følelsen det gir å lese en tekst, der tegnsettingen er sparsom og hvor man som leser kjenner på at man nesten slutter å puste fordi teksten oppleves så intens.
Siden det ikke alltid er enkelt å skille ut hva som er virkelig og hva som er drøm og/eller fantasi, får historien noe magisk over seg, som om det hele finner sted utenfor tid og rom. Det hele er fortalt i en sirkel, der begynnelsen på en måte blir slutten idet Alida vender hjem til det hun en gang fant grunn til å flykte fra. Ringen er sluttet. For Alida er kjærligheten og alle ofrene hun gjorde for å kunne nyte den, over. Hennes overlevelsesstrategi er å gi Asle liv likevel, ved at hun ser og opplever ham i alt hun har rundt seg. Uten denne evnen til forestilling, hadde livet antakelig ikke vært til å holde ut. Lite vet hun hvem Asle egentlig var. For mens han for henne var den store kjærligheten, var han for andre en morder ... Paradoksene i dette skaper en spenning i historien, som bærer den frem til siste slutt ... Kjærligheten hadde en svært høy pris. Var den verdt det?
Jeg er heftig (og) begeistret, og er overbevist om at "Trilogien" for all fremtid vil bli oppfattet som en klassiker i den norske litteraturen!
Geir Tangen som svar til tuhamre :
11:00, 10. september 2016 Diskusjon: tuhamre om Maestro av Geir Tangen av Geir Tangen
Så godt å høre :) Sitter og skriver på slutten nå.
Geir Tangen som svar til tuhamre :
00:38, 8. september 2016 Diskusjon: tuhamre om Maestro av Geir Tangen av Geir Tangen
Ja, og så lenge en advarer mot at en røper noe av handlingen, så er det helt greit. Takk igjen :)
Sist sett
