Bokelskere.no

Lykke til. Du har noe å glede deg til. Selv brukte jeg mange år på å lese meg gjennom de tolv bindene. Men mye av «støttelitteraturen» rundt Proust - i likhet med boka du nettopp har lest - kan også virke inspirerende.

Glimrende skrevet slektskrønike

Liker forfatteren men dette var ikke noen innertier

Ååå, - dette var et kinderegg av en bok! For det første er det jo en kriminalroman, for det andre er det en mesterlig skildring av et forblåst øysamfunn i Canada og av landskap og liv på Ytre Hebridene og for det tredje, er det en fascinerende reise i tid som viser båndene mellom fortid og nåtid og betydningen av slektshistorie, - deilig! Hvis jeg ville, var det nok noe jeg kunne pirket på, men det vil jeg ikke, - kinderegget var fullkomment!

Vekker møbelminner.

Bruksbo tegnet moderne møbler for nordmenn og utlendinger i omtrent femti år fra 1941. Det gjaldt både enkle møbler for trange hjem og praktmøbler i edle tresorter beregnet på eksport. Noen møbler, som bokhyllesystemet Veggen de Luxe, ble solgt i enorme mengder, mens andre ble laget i korte serier. Boka gir en grundig dokumentert framstilling om grunnleggernes idégrunnlag og forretningsmodell. Det er likevel møblene selv som har hovedrollen i denne boka. Bildematerialet er svært godt. Illustrasjonene er tatt fra gamle salgsbrosjyrer og nye fotografier. Mange vil nok finne at «retro»-møbler som de har hjemme har både et navn og en designer.

Hovedforfatteren Mats Linder skriver også for bladet Samler & Antikkbørsen. Bjørn Kowalski Hansen har bidratt med et morsomt kapittel om Bruksbos salgsframstøt i Nord-Amerika.

Bildet viser Krobo-benken som produseres fortsatt.

Skildringene av samfunnet er vond lesning, og med den hverdagslige stemmen historien er fortalt i, gjør det ekstra inntrykk. Adelaida gjør det hun må og det hun kan for å skape seg et bedre liv (eller å overleve) etter at moren døde. Handlingen får etterhvert en retning, og øker i både tempo og intensitet etter hvert som boken nærmer seg slutten.

Menneskets historie før skriften ble til.

For meg er det nytt at det var først på 1820-tallet at Christian Thomsen fant på å inndele forhistorien i stein-, bronse- og jernalderen på grunnag av danske oldtidsfunn. Renfrew tar først for seg hvor raskt utviklingnen av studiet av forhorhistorien har gått for seg. De største gjennombruddene har kommet gjennom karbontesting på 1930-tallet og i nyeste tid genprøver. Arkeologene har fått svar på mye, men det er fortsatt mye vi ennå ikke vet. Når begynte menneskene å snakke? Hvorfor gikk det over 40 000 år før homo sapiens satte innlærte, kulturelle spor etter seg? Faste bosettinger er en forutsetning for landbruk, men hva kom først? Flere tidlige bosettinger synes basert på religion eller fiske.

Renfrew gir i del 2 en god framstilling av hovedtrekk ved den globale forhistorien. Fra egalitære steinaldersamfunn til stramt organiserte statssamfunn med klare rangordninger. Samtidig blir vi stadig minnet om hvor mange spørsmål som fortsatt er ubesvarte. Boka er utpreget faglig i valg av terminologi, men begrepene blir stort sett godt forklart. Vi blir også fortalt at enkelte ord og uttrykk som «rase» og til og med «sivilisasjon» er foreldete. Det kan være greit å vite fordi Renfrew allerede tidlg i boka får fram at faget lenge ble poltisk misbrukt fra flere kanter.

Boka er godt illustrert, likevel kunne jeg ønsket meg mer.

Jeg har ei bok i hylla som jeg mange ganger har tenkt å lese på nytt, og nå har jeg henta den fram. Flere av dere har lest den, men jeg tenker at det kan være mange år siden sist. Jeg tar en råsjanse nå: Vil jeg bli like fascinert ved gjenlesing som jeg var da boka var ny? Kanskje noen av dere andre også tar sjansen på å repetere/revurdere en gammel leseopplevelse?

Mitt forslag denne gangen er Åndenes hus av Isabel Allende, utgitt i 1982.

Det gikk som forventet: Heller ikke denne gangen kom jeg på bølgelengde med Kjærstad. Selv om jeg må skrive under på det andre har sagt her om det elegante, lettflytende språket hans, tror jeg det nettopp er språket som butter imot for meg: Det blir for elegant. Her har vi tre ulike personer som forteller om seg sjøl og sitt forhold til forbrytelsen og ofrene:

Først Ine Wang, som ser saken med tabloide øyne og regner med en opptur yrkesmessig. Det er hennes innskytelse å bringe Berge inn i fortellingen, og det er hun som tipser politiet, etter alt å dømme. Hennes beretning synes jeg er troverdig.

Dernest gis ordet til dommeren, som jeg ikke greier å tro helt på. Tilbaketrukket nerd som helst ikke vil fram i rampelyset, men briljerer med lindress og stråhatt på promenaden, letter på hatten når han hilser (på 2000-tallet!), mimrer om sitt ekstatiske sexliv i London flere tiår tilbake og har en eneste venn, såvidt vi får rede på: En lærer med spillegalskap som fører han helt ned i rennesteinen. Peter Malm påstår å være en framifrå menneskekjenner, takket være skjønnlitteraturen.

Og så er det Berge sjøl. Jeg tror ikke på han heller. Enten lyver han for Ine, eller han lyver for seg sjøl. Sannsynligvis begge deler. Han forbauses av vitnenes bedømmelse av hans personlighet, men nekter altså å forklare seg i retten.

Det avsluttende grepet er genialt: Kommer Berge til å ta ordet? Hva vil han i så fall si? Vil retten tro på det han sier? I motsatt fall: Hvilken konklusjon vil retten komme til hvis Berge holder seg taus?

Som så ofte før avslutter jeg altså med spørsmålstegn. Vi lesere får hver for oss bruke fantasien og velge hvor punktum skal settes. Når det gjelder terningkast, var jeg lenge innstilt på 3, men høyner til 4, hovedsakelig på grunn av den åpne slutten. Takk for samlesinga!

Spennende og velskrevet

Oppvekst i et nazifisert USA ca. 1940.

Philip Roth veksler mellom kontrafaktisk historie med fotnoter og forfatterens egen fiksjonaliserte selvbiografi om oppveksten sin i Newark, NJ, på 1940-tallet. På en overbevisende måte peker Roth på den usikre posisjonen til amerikanske jøder og antisemittismen som preget denne tiden.
Mens romanens beretning om utvisning av jøder fra Newark i 1942 aldri fant sted, nevner Roth ikke at de fleste jødene faktisk forlot byen under den "hvite flukten" på 1960-tallet.

Philip Roth er dyktig til å beskrive belastningene politisk kriser kan få for familieforhold. Det gjenspeiles godt i serien som sendes på HBO Nordic våren 2020.

En stor politiker tidlig i karrièren.

En biografi i jegform om daværende borgermester i Vest-Berlin, fremtidens kansler i Forbundsrepublikken Tyskland, men ført i pennen av Leo Lania. Denne boken følger en intenst politisk mann fra barndommen i Lübeck, flyktningtilværelsen i Norge på 1930-tallet, videre til krigsårene i Sverige og til slutt hans karrière som politiker i etterkrigstidens Tyskland. Tidsperioden tilsvarer samtidig Brandts gradvise overgang fra venstresosialist til moderat sosialdemokrat. Brandts innadvendthet i personlige forhold blir berørt, men avvist raskt til fordel for andre temaer.

Brandt var en bemerkelsesverdig mann, som jeg møtte i 1968, men denne boken forteller ikke hele historien. Den er mer som en kampanjebiografi enn memoarene til en erfaren statsmann.
Pussig nok ble jeg i 2019 kontaktet av en mann i Tyskland som var mest opptatt av medforfatteren Leo Lania. Han hadde lest omtalen min på Goodreads.

Støv

At tiden leger alle sår
er tøv.

Tiden plastrer sår med år
og støv.

Kolbein Falkeid

Flere høydepunkter men litt "snål"

Psykologisk blikk på legegjerningen.

Denne underholdende boka tar et kritisk blikk på beslutningstaking blant leger, og hvorfor de innimellom gjør feil. Groopman som er både journalist og lege bruker innsikter fra psykologisk attribusjonsteori, også kjent som adferdsøkonomi, til å analyere atferd blant medisinere. En styrke ved boka er at Groopman presenterer legene sine i forskjellige omgivelser (men med et unntak for psykiatrien).

Noveller av gammel, men god tapning.

Fem velskrevne historier om jødisk-amerikanske liv i andre halvdel av 1900-tallet. Den lengste, "Hva slags dag hadde du?", er også den mest minneverdige, selv om novellen virker noe usannsynlig. En gammel manns bok?

Disse rekene er fra havet. Det er en norsk delikatesse, du må smake. Jeg skjønte ikke hvorfor de ikke bare kunne fiske fisk isteden for insekter fra havet, men da jeg spurte dem om det, lo de bare.

En muslimsk mors kamp av Azra Gilani

I Norge er påske krimtid, men også amerikanske Goodreads har nettopp lagt ut en liste over de 100 beste i sjangeren. Noen nyere og mange klassikere. Alle på engelsk selvfølgelig, men flere av dem finnes i norsk oversettelse. Goodreads rangerte liste 2020