Bokelskere.no

Flott historisk bilde, trivelig å lese

Synes du at du har det litt jævlig nå, så er det bare til å lese Veien

En mursteinsroman fra Palestina.

Ikke bare er boka på nærmere 600 sider, men forlaget har som særskilt varsel sørget for et mursteinsrødt omslag. Dette er en historisk roman som gir et leseverdig innblikk i uvante personligheter og spennende begivenheter. Den er også til tider langdryg og ufordrer leserens tålmodighet.

Konteksten er Frankrike og Palestina 1914-36. Under 1. verdenskrig har de allierte, spesielt britene, oppmuntret arabernes frihetskamp mot tyrkisk-ottomansk herredømme. Men når krigen er vunnet, skuffer franskmennene og britene sine allierte med å sikre seg politisk og militær kontroll over områdene Tyrkia må gi fra seg. Palestina blir et mandatområde under Folkeforbundet styrt av Storbritannia.

Med økonomisk støtte fra sin far har hovedpersonen Midhat studert flere år i Frankrike. Han er sterkt påvirket av fransk tenkesett, men har også deltatt i en krets aktivister som arbeider for arabisk uavhengighet i Midt-Østen. Men når han kommer hjem til Nablus velger han likevel - etter sterkt påtrykk - å gå inn i farens forretning og gifte seg med en lokal jente, Fatima, fra en fornem familie.

Men Midhat kunne ha valgt annerledes. Hans pariservenn Hani fortsetter sitt politiske engasjement, først i Syria, seinere Irak og Palestina. Når han gifter seg med en svært ung slektning, sender han henne straks på skole. Mens Midhats Fatima blir hjemmeværende husmor, blir Sahar poltisk aktivist i likhet med sin mann. Mens Palestina på 1930-tallet går inn i en periode preget av opprør mot britene, står Midhat utenfor - fanget av sine egne personlige problemer.

Romanen omfatter et stort persongalleri, menn og kvinner. Likevel er det bare innimellom at historien fortelles fra et kvinneperspektiv. Oversettelsen til Pål A. Aasen flyter bra, avbrutt av talemåter på arabisk og fransk. Her må en ta Google oversetter til hjelp. En tidstavle bak i boka gir en nyttig oversikt over de viktigste historiske begivenhetene.

Dette var en fascinerende roman, lagt til Island på slutten av 1700-tallet. Vi får et sterkt møte med vill natur i voldsomt vær, samt med et stolt, men utarmet, folk som i tillegg til naturkreftene var rammet av danskekongens vanstyre. Dette blir sett og opplevd gjennom en utsending fra myndighetene i København som i opplysningstidens ånd skulle foreta oppmålinger og registreringer på øya. I denne kulturkollisjonen må hovedpersonens «siviliserte» fornuft og innstilling etter hvert vike både for gjenferd og folkets jordnære livsform og kunnskap. Boken brakte tankene til Johan Falkberget, både til Den fjerde nattevakt og til Nattens brød, men særlig til Jon Kalmar Stefanssons trilogi Gutten, - her var det også mye vær og spøkelser, som jeg skjønner det må være mye av i Island!

Fantastisk!

Nydelig historie!

Gratulerer, - og lykke til!

Jeg tror du kan ta det helt med ro - bøkene er såpass surrealistiske på individ-nivå at de færreste vil avskrekkes - ikke engang tvilling-farmødre. Gratulerer, forresten!

Har du lest den første boka, veit du litt om ytre omstendigheter, men de to neste bøkene snur opp ned på en del av inntrykka fra den første. Jeg syntes bok nummer to kanskje var et hakk mer mystisk enn de to andre, men her skal jeg ikke røpe mer. Håper du får leselysta tilbake!

Vi er flere som har registrert en del litt eiendommelige bokomtaler i det siste; jeg prøvde meg med en aldri så liten bemerkning i sakens anledning, men enten falt den ikke i god jord, eller så har den gått "hus forbi" eller blitt misforstått. Ingen stor sak - folk får vel holde på med sitt hvis de har glede av det.

Ingen omfangsrik trilogi, disse tre bøkene jeg nylig har fullført. Til gjengjeld er den både innholdsrik og tankevekkende: Hvordan arter livet seg for et menneske som bare har vage minner om barndomsopplevelser som har etterlatt et savn av de mest grunnleggende behov: Tilhørighet og røtter?

Et tvillingpar blir skilt fra hverandre i tidlig barndom, men ikke så tidlig at de visker ut minnet om hverandre. Resten av livet bruker de tida til å lage fantasibilder av hvordan livet kunne ha vært og hvordan de kunne ha takla alle utfordringene de fikk. Alltid er de på leiting etter hverandre i et krigsherja område der språk blir fremmede, der grenser blir flytta og der myndighetene stadig innfører nye restriksjoner.

Fascinerende og brutalt å lese om barns usentimentale fantasi og kreative evner. Nesten surrealistisk, men i høy grad troverdig når man sammenholder alle "løgnene" og relaterer dem til barnesinnets opplevelser og til de konkrete fakta. Her vekkes det blanda følelser, alt fra beundring til vemmelse.

Denne trilogien anbefales sterkt, men husk å lese bøkene i riktig rekkefølge! I denne tredje boka avsløres det etter hvert fakta som gir bakgrunn for noen av gåtene i de første bøkene, så ikke les denne først!

Og så må jeg tilføye: Disse bøkene hadde jeg aldri hørt om før jeg leste en omtale her på Bokelskere. Jeg husker ikke hvilken bokelsker det var, men "til den det måtte angå": Mange takk!

Joda, jeg skjønner hva du mener. Vi er vel noen som har prøvd å hinte litt der også - og raskt erfart at elefanter er det best å overlate helt til seg sjøl.

Det første som falt meg inn, var: Uff da! Etterpå tenkte jeg at du har tatt et forståelig valg. Jeg har også bøker som har stått på vent altfor lenge, og har av og til følt at lesesirkelbøkene sniker i køen. (Men de fleste av dem har gitt meg leseopplevelser jeg ikke ville unnvært!)

Det er et raust tilbud du gir oss, og jeg aksepterer det uten forbehold: Du har administrert oss så saklig og ryddig at jeg gjerne ser at du fortsetter med det.

Takk for innsatsen så langt, og god jul! Håper vi ses utpå nyåret!

Jeg vet ikke hvilket inntrykk nye bokelskere får når de ser forsida her for første gang. Noen ser iallfall ut til å ha en nokså romslig forståelse av hva en bokomtale innebærer. Et vennlig lite hint må vel være lov av og til?

Reise blant de troende i Afrika.

Naipaul observerer og reflekterer over tradisjonell afrikansk tro mens han kombinerer nysgjerrighet og skepsis til det han hører og ser. Selv om kristendom og islam begge er utbredt, viser boka at tradisjonell tro og overtro har en bred appell, også blant utdannede mennesker. I denne reiseskildringen drøfter Naipaul også forhold som mishandling av husdyr og holdninger til avfall. I det hele tatt inntar han en nokså kritisk posisjon til ting han merker seg på reisen sin. (Lest 2010).

J.M. Coetze har lenge vært en av favorittforfatterne mine, og Summertime bekrefter oppfatningen min. Denne «selvbiografien» i tredje person viser spesielt hovedpersonens ambivalens overfor sin hvite boerarv, både kulturelt og politisk. Det er en trist bok, men også morsom. Flott lesning. (Lest 2011).

Hvorfor jobber vi med mindre vi blir tvunget til det?

Alain de Botton utforsker arbeid som for utenforstående virker bedøvende, men økonomisk givende, men også arbeid utenfor hovedstrømmen som lønnes mindre, men antagelig gjør det mulig for den enkelte av oss å holde seg til grunnleggende livsinteresser. De Botton er en journalist som stiller interessante spørsmål og gir tankevekkende svar, samtidig som han gir leseren lesverdige reportasjer fra steder som er så forskjellige som South Bank i London til jungelen i fransk Guyana.

Humor som held seg.

Det norske samfunnet endrar seg kjapt, men desse skildringane frå mange kvardager og ein festdag (17. mai) syner seg like treffande og friske elleve år etter dei vart først utgitt.

Litt unødvendig sarkasme, kanskje?