Bokelskere.no

Romanen er handlingsmettet, fortalt fra flere vinkler, på en og samme tid, og tar for seg mellommenneskelige utfordringer på en overbevisende måte. Her er mye humor, og karakterer som en blir glad i.

Fantastisk bra!

Litt tretten på dusinet av bøker fra andre verdenskrig, men den er absolutt godt skrevet

Nå har jeg lest ferdig den engelske versjonen, og terningen landa på en firer. Mordmysteriet og arbeidet med oppklaring er både spennende og interessant, men som helhet synes jeg ikke boka fortjener toppkarakter, av flere grunner.

For det første ble persongalleriet altfor omfattende for meg. Det tok atskillige sider før jeg ble noenlunde fortrolig med hvem som var hvem av elever, pleiere og mer perifere personer av betydning. For det andre: Bakgrunnshistorien er i overkant kompleks og blir presentert litt seint i hendelsesforløpet. For det tredje synes jeg Ms James har falt for fristelsen til å legge inn dramatiske hendelser som egentlig bare forsinker utviklinga, uten at det har noen annen hensikt enn å framheve Dalgliesh som en eksepsjonelt utholdende og samvittighetsfull person. Det får vi ellers såpass mange bevis på ellers i boka at dramatikken hadde vært unødvendig.

En annen åpenbar grunn til at jeg strevde litt, var språket, med et ordforråd som langt overstiger den engelsken jeg er komfortabel med. Jeg har tidligere lest James-romaner på originalspråket og kan ikke huske at det var så avansert. Mulig hun modererte seg litt med alder og visdom?

Fantastisk bra gjendiktet, og illustrert

Hei, denne kortromanen finnes i en norsk oversettelse fra 1942 i boka I skyggen av Bonaparte.

Knallbra fra Camilla Läckberg - denne må du få med deg!

Handlingen i denne tragikomedien finner sted i et område som nå tilhører Polen, men som den gang lå i ytterkanten av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, nær grensen til Russland. Selv om den fiktive landsbyen Zlotograd ligger langt fra Wien, er det likevel et møtested for alle folkeslagene i området. Hovedpersonen Anselm Eibenschütz er av tysk opprinnelse, hans kone er tsjekkisk, Han selv har vært soldat helt sør i Bosnia. Favorittmusikken er like gjerne russisk som ungarsk. Sånn sett er boka en nostalgisk hyllest til en tid som forlengst var forbi da Joseph Roth skrev boka i eksil.

Historien om justermesteren som helst ville være soldat er både tragisk og morsom. Den føyer seg godt til de - få - andre bokverkene av Joseph Roth som finnes på norsk. Oversettelsen fra tysk flyter bra.

Nå har jeg kost meg med å se filmatiseringen av Ved Vejen én gang til, og jeg oppdaget da noe utrolig fascinerende som har gått meg hus forbi tidligere. Det øyeblikket da forfatteren så den ukjente kvinnen i vinduet, som jeg har fortalt om ovenfor, er tatt med i filmen! Vi ser Katinkas drømmende ansikt i vinduet idet et tog kjører forbi, og i togvinduet ser vi et kort øyeblikk en "herre" som ser mot henne, - utvilsomt Bang selv! Fikst og dyktig gjort, - en slags filmatisk intertekstualitet! Så nå kunne jeg ikke dy meg, men er i gang med å lese Ved Veien for tredje gang!

Den ikke ennå ferdig utviklede mor/datter relasjonen, er interessant å få innblikk i, og gjør dette til en roman med karakter.

Tittelen er åpenbart lånt fra debattboka til Ottar Brox fra 1970-tallet. Har Strøknes noen kommentar til forgjengeren sin?

Lærerik, lettlest og underholdende - anbefales!

Jeg lot meg friste på grunn av kunsttemaet i historien, men dette ble for kjedelig.

Lettlest og fin fra Samartin

I kvar av dei tre novellane finst det ein mannleg protagonist. Trass i boktittelen finn eg berre i «Tronka» eit tydeleg kvinneportrett. Her møter vi elles ein forskartype som har store problem med å forstå kvinner og sitt eige kjensleliv, men heller syner seg som ein einspora rasjonalist. Alt i alt er «Tronka» ei skakande historie. Dei to andre novellane fann eg meir underfundige og tvisynte.
Øystein Vidnes har skrive eit opplysande etterord om forfattaren.