Bokelskere.no

Veldig fin bok for barn 9+ om ensomhet

Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.

A Rose Shoulders Up

Don’t ever be surprised
to see a rose shoulder up
among the ruins of the house:
This is how we survived.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.

Kjenner meg igjen i din strikkeerfaring :)
Jeg er heller ikke så bevandret i lydbøker, men min erfaring er at blåtann er en fin ting, da bruker jeg mobilen, men lytter via DAB-radioen eller stereoanlegget i heimen.

Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.

Et friskt pust av en roman, som jeg fant på listen over 1001 bøker du må lese før du dør

Hard oppvekst for ung kvinne i 1930-tallets København.
Trist og angstfullt, men likevel høyst leseverdig om en ung kvinne som sliter med undertrykte følelser og fortrengte minner. Mye skjult aggresjon rettes mot kontrollerende foreldre. Ditlevsen lar oss forstå at denne børen hindrer hovedpersonen Kirsten i å utvikle positive modne relasjoner til andre, inkludert medisinerstudenten Jørgen. Et overraskende vendepunkt gir Kirsten sjansen til å møte overgriperen og riste av seg tungsinnet. Boka er en protest mot voksnes dominans over barn og ungdom.

Romanen gir en god skildring av København i de harde trettiåra da byen virket grå, men hvor et gledens høydepunkt kan være et besøk hos en flink frisør.

Så kan jo leseren lure på hvorfor den norske tittelen begynner med flertallsformen De og ikke Man som i den danske originalutgaven. En mulig forklaring finner man i det gode etterordet av Jens Andersen.

Så artig at «Min russiske skattekiste» har dukket frem igjen!

Gled deg til Turgenjevs «Fedre og sønner» Så god at den fikk en 6-er av meg. Ser at jeg ikke har lest hans «Et overflødig menneskes dagbok». Kanskje jeg tar jeg for meg de russiske forfatterne igjen, veldig mye god litteratur her.

Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i en sånn sirkel, uten at det hjelper nevneverdig. Bak spørsmålet om hvorfor det er slik, ligger det en haug av svar, som det kan være interessant å filosofere over. Selv synes jeg alt for mange undertrykker altfor mange følelser, istedenfor å glede seg over dem, og at janteloven fortsatt er sterk, også inni oss selv.

Hvorvidt du oppleves som arrogant, avhenger av hvordan du presenterer din kunnskap, og det er ingenting i dine bokomtaler og innspill som så langt får deg til å fremstå som noe annet enn kunnskapsrik og grundig.

Merker meg at du sier at du frykter at bekreftelsen er upålitelig, forstår jeg det riktig at du da ikke stoler på deg selv, eller er det det andre gir gjennom bekreftelser som er vanskelig å tro på?

Det jeg kjenner meg helt sikker på, er at du aldri ville sagt til en god venn, i samme situasjon som deg, at han er arrogant og ikke har rett til å føle seg smart, at han ikke fortjener ros og så rådet ham til å lese ennå flere bøker om noe han allerede kan :)

Forrige helg sleit jeg med en bok som jeg endte med å hoppe helt til siste del…fikk oppklaringen og gikk ikke glipp av noe! I desperasjon for jeg bort til bibben og lånte hals over hode Louis de Bernières: «Partisanens datter» Åh så lykkelig jeg har vært over det valget! Det er en så utrolig mye bedre bok som jeg har kost meg med denne uken, avslutter snart de resterende 20 sider.
Så har jeg lånt på BookBites: «Det som er mitt» av José Henrique Bortoluci. En debutant fra Brasil som har skrevet en slags roadmovie eller hva det nå heter igjen…er spent på denne.
Ha en herlig helg med aktiviteter både ute og inne iberegnet lesestund så klart!

I anledning den internasjonale kvinnedagen har jeg lest den nyeste boken til Marta Breen hvor hun har samlet sitater fra gode gamle kvinneforkjempere til dagens politikere og aktivster.

Boken anbefales sterkt!

Omtale og sitater her.

Tusen takk x 2!
Nå har jeg tatt "Min barndom" av Gorki inn i listen, og også satt den opp på min ønskeliste. Gleder meg til å lese den!

Felleslesning våren 2024.
Det har alt kommet flere gode innspill, derfor ingen forslag fra min side denne gangen. Derimot vil jeg be om at Torill oppfordrer oss til å stemme på minst to titler ved avstemningen, slik at vi sikrer oss bredest mulig oppslutning om boka vi velger oss.