Lettlest grøsser!
Det er påskeferie og Simon og familien skal opp på fjellhytta de har arvet av Onkel Gunnar. Simon har aldri likt seg på den hytta, den gir han en dårlig følelse.
Når de kommer frem ser de at fjellstua ser stengt ut, og det er ikke et menneske å se på de andre hyttene.
Simon finner ut at Onkel Gunner forsvant bare, ingen vet hva som egentlig skjedde med han.
Vigdis og Ottar som driver fjellstua er også blitt borte, men alle tror at de er på ferie.
Simon og søsteren Sanne møter etter hvert to andre barn, søsknene Øystein og Marie, men det er noe som ikke stemmer med dem.
Simon klarer på et tidspunkt å redde søsteren fra å drukne, men klarer han å redde familien sin fra søsknene?

Simon og Sanne skal på hytta sammen med mamma og pappa i påska. På den gamle hytta de har arvet etter onkel Gunnar som bare forsvant.
Heldigvis pleier fjellstua å være åpen i påska så det er folk i nærheten for Simon synes det er ganske skummelt å være der. Men da de kommer frem er det mørkt i alle hyttene og på fjellstua, men hvorfor blinker det i lys i ett av rommene der? Simon og Sanne møter to barn, Øystein og Marie, men hvorfor oppfører de seg så merkelig...?

Skummel påskekrim for 3-6. trinn - denne var skikkelig ekkel!

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse