Bokelskere.no

Similarities

Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.

Maya Abu Al-Hayyat

You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah

Milkweed Editions

En bok som er blitt beskrevet som creepy og spennende, men syntes boka manglet begge deler ...
Stamina er tredje bok i Task Force 14 serien, og det er en fordel at man har lest de to første bøkene, noe jeg ikke har. Likevel klarte jeg å følge med i handlingen, da det er en viss rød tråd, og man får et lite innblikk i bakgrunnshistorien. Så ble ikke akkurat lost.

Evig optimist?
David Flugt har tatt med seg Theresa og hennes datter Silja til de norske fjellene hvor de gjemmer seg enn så lenge og prøver å leve et helt vanlig liv. Det virker som om David er mer optimistisk enn det Theresa er. Mens David blir tilkalt til et oppdrag i Romania, blir Theresa og Silja alene på ubestemt tid. Silja er datteren til en seriemorder, og Theresa er på en måte urolig for datteren sin på grunn av det. Hun håper at hun ikke kommer til å arve visse personlighetstrekk av ham. Mens David er borte, må de holde lav profil på grunn av en del ting som har hendt i fortiden. Men det er ikke lett da de stadig blir oppsøkt av en mann som har fått et spesielt øye til Theresa, og gir seg ikke med det første for å vinne hennes oppmerksomhet.

Underveis i boka veksler man perspektiv fra David som er i Romania og Theresa i Norge som prøver å beskytte seg selv og datteren.

Oppsummeringen av boka kan være noe vag, men det er også en grunn til det siden det er tredje bok i en serie som bør helst leses i riktig rekkefølge. Selv er jeg ikke så nøye på sånt, spesielt ikke i krim og thrillerserier da man får mye bakgrunnshistorie om hovedkarakterene underveis. Så det var ikke vanskelig å følge med sånn sett. Det kommer jo an på hvor nøye man er på det.

For James Bond aktig
Grunnen til at det var vanskelig å følge med var fordi interessen falt ofte ut. Jeg strevde med å leve meg i handlingen. Det ble for James Bond aktig. Liker noen James Bond filmer, men er ingen storfan. David Flugt var som å lese om en stiv og krampaktig James Bond figur, så det var vanskelig å få noe connection med ham. Syntes heller ikke det var spesielt interessant å lese om Theresa og Silja om sine problemer i det hele. Skjønner at de har hatt et vanskelig liv, men fikk heller ikke noen connection til dem. Det ble for mye om familie som prøver å gjøre sitt beste.

Kapitlene var korte og effektive, det skjedde noe hele tiden, men hele tiden følte jeg en viss kjedsomhet gjennom hele boka. Den fenget meg aldri helt. Både handlingen og karakterene ble for eventyraktig av den mørke sorten. Så klarte ikke helt å engasjere meg i det som skjedde.

Har noen bøker til av Bagger liggende som jeg kommer til å lese etter hvert, men det frister ikke med det første. Stamina var ok underholdning, og ikke noe mer enn det. Den var ikke for tung eller slitsom å komme seg gjennom, men det ble aldri helt spennende. Godt at jeg hadde nok stamina til å komme meg gjennom boka ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Fin tråd, Mads!
En av mine favorittbøker er Timbuktu av Paul Auster. En brilliant bok om livet til en hund og dens eier - opplevd fra hundens «perspektiv». Jeg leste boken da den ble utgitt i 1999, men husker godt Mr. Bones og hans eier - og den spesielle gode følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en ekstraordinær god bok.

Jeg har ingen nedre grense, en bok er en bok, og noen har mest bilder.
Jeg registrerer ikke bøkene med tanke på antall leste bøker i året, men for å holde oversikt over hva som er lest og gjerne hva som slo an, eller hva som kan brukes igjen eller til videre fordypning i undervisningen.
Jeg har ikke registrert alt, fordi jeg ikke har gjort det kontinuerlig underveis, men det jeg har lagt inn her, er i hylla for barn/ungdom eller tegneserie/billedbok.
Du kan jo lage deg en bokhylle som heter «I lærergjerningen» som du ikke tar med i beregningen når det kommer til den litterære selvangivelsen :)

Det er nesten umulig å si noe om denne romanen som ikke er sagt før, så alt om innhold og skrivestil lar jeg ligge. Som Rolf skriver - selvfølgelig er det en god bok.

Jeg leste Steppeulven etter at forfatter Maria Rubins i Russian Montparnasse, mer enn antyder at boken «Gjenferdet av Alexander Wolf» er direkte inspirert av Hesse sin bok Steppeulven.
Med dette i bakhodet, føltes det også som å lese en annen historie om Alexander Wolf (Sasja). Det er ekstremt mange likhetstrekk mellom Aleksander og Harry Haller. De er begge selvdestruktive, opplever morfinrusen, de er beleste og ensomme, og finner begge sitt kvinnelige speilbilde.
Slutten på det hele mener også Rubins er det samme, men det røper jeg ikke her. Begge bøkene er vel verd å lese, her er mange lag og stort rom for analyse.

Dette var interessant og noe jeg ikke har tenkt over. Nå leser jeg ikke så mange barnebøker men det hender jo at jeg leser en del diktbøker som kanskje ikke tar så veldig lang tid å lese (disse leses flere ganger og reflekteres over underveis, så helt eksakt tid tilsammen har jeg ikke her) men alt jeg leser av bøker legger jeg inn her, det fordi jeg syntes det er fint å ha oversikt. I tillegg har jeg arkiv i et excelark og på bokbloggen.

Ser den at det kanskje ikke er ønskelig fra din side å legge alt du leser i forbindelse med jobben i skolen inn her. Jeg håper du får svar fra andre som jobber i skolen, det kunne vært artig og visst hva andre gjør.

Gjennom fire bøker har han tatt oss med på sin reise, først som enebarn på gården han vokste opp på, senere når han som tenåring oppdager han at er homofil.
I denne fjerde boken tar han et slags oppgjør med det som har vært, og da kanskje aller mest ovenfor seg selv. Han skriver om en utenforskap i alle bøkene som er sårt å lese om.
Han skriver i et nydelig poetisk språk som det er en fryd å lese.

Litt fragmentert men nydelig skrevet om urettferdighet i kjølvannet av første verdenskrig

DeLillos styrke er romaner om en verden i ulage. I Stillheten bringer brudd i elektroniske kommunikasjoner og strømforsyningen folk ut av balanse. Hver av de fem karakterene har sin egen måte å reagere på nedstengningen — fra det filosofiske til det fornektende.

Selv om Stillheten er typisk for DeLillo, er det fortsatt Underverden som står som hans leseverdige mesterverk.

Retroaktiv science fiction.
McEwans roman om den intelligente roboten Adam synes enda mer aktuell idag enn da den kom ut i 2019. Det er først nå vi har fått klart for oss hvor radikalt kunstig intelligens kan påvirke dagliglivet vårt. Dette får McEwan klokt og vittig fram i hvordan Adam forandrer livene til eieren Charlie Friend og kjæresten Miranda.

Samtidig driver forfatteren gjøn med vår forståelse av den nære fortid. Var 1982 et år da vi hadde bærbare PCer og SMS? Var Tony Benn noensinne statsminister i Storbritannia?

Med denne boka beviser Stephen Graham Jones sin store interesse for slasher og horrorsjangeren.

Boka er mest rettet mot slashersjangeren, men horrorsjangeren blir også nevnt, så det er et slags kjærlighetsbrev til begge sjangrene. Mange mener det ikke er stor eller noen forskjell på horror og slashere, men det er det.

Kan en besettelse ta over virkeligheten?
My Heart is a Chainsaw er første bok i Indian Lake trilogien og er om 17 år gamle Jade fra Proofrock. Hun bor sammen med en alkoholisert far og moren hennes har forlatt dem. Etter et mislykket selvmordsforsøk, prøver Jade å holde ut de siste månedene på skolen med å skrive en oppgave, som selvfølgelig er om horror og slasher filmer. Hun er besatt av slike filmer, spesielt de eldre filmene, og det er omtrent det eneste hun tenker på. Da to nederlandske turister blir funnet døde, er Jade sikker på at en slasher er i ferd med å skje i Proofrock, og hun må advare de andre. Men kommer de til å høre på noen som henne?

Som nevnt er dette en slags kjærlighetsbrev til horror og slasher sjangrene. Mange kjente titler, skuespillere, stuntmenn og andre involverte i disse filmene er nevnt, og hadde ingen problem med å vite hvem de var, siden jeg er opptatt av disse sjangrene selv. Så det var ikke derfor jeg slet med å komme meg gjennom denne. Grunnen til at jeg brukte flere måneder på å lese ut My Heart is a Chainsaw, er fordi jeg gikk ikke helt overens med fortellerstemmen som var en smule heseblesende. Skjønner hvorfor, for det får man vite mot slutten. Det er en grunn til at man som leser sitter fast i hodet på Jade og at alt dreier seg om henne, men samtidig ble det noe masete og slitsomt i lengden.

Dette er en bok på over fire hundre sider, og med tanke på at dette er en slasher, var det svært lite slashing eller hva man skal kalle det. Det var det kanskje bare 10 - 15% gjennom hele boka. Relativt lite spør du meg, og slasherscenene var ikke voldsomt til slasher, heller. Har sett og lest verre tidligere, så noe skuffet sånn sett.

Masete perspektiv
Stephen Graham Jones beskriver Jade på en bra og troverdig måte selv om jeg ikke likte henne, men man kunne føle desperasjonen hennes, besettelsen hennes og fortivelsen som kunne oppstå underveis. Hun er en jente med mange utfordringer, noe som ikke er så rart, spesielt på grunn av hjemmesituasjonen hennes. Likevel ble jeg ikke helt fan av henne, for er ikke helt glad i perspektiver der man blir sittende fast i et perspektiv og karakteren tenker bare meg, meg, meg.

For min del ble My Heart is a Chainsaw dessverre en tungtrødd og stemningsløs opplevelse. Jeg ville så gjerne føle den samme besettelsen som Jade føler for horror og slashere, for vet hvordan det er. Fordi jeg er opptatt av det selv, men det ble ikke helt smittet over. Om jeg skal fortsette med denne trilogien eller ikke, er jeg usikker på. Det frister ikke med det første. Anbefaler heller The Only Good Indians av Stephen Graham Jones som jeg likte mye bedre, og som havnet på min topp fem liste i 2021.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lettlest og interessant biografi

Det er en stund siden jeg leste den, syntes den var forvirrende og uhyggelig, klaustrofobisk men fasinerende også. Vel verd men krevende å lese.
Ha en fin søndag!

Jeg holder på å lese «Den himmelske makrell» av Tor Åge Bringsværd og morer meg kostelig. Science fiction leser jeg ytterst lite av men når det er skrevet av denne mannen fryder jeg meg…spenning er det og!
Denne uken var temaet Johan Borgen og hans forhold til Fredrikstad på biblioteket så da lånte jeg med meg «Natt og dag» noveller som jeg så vidt har fått startet, den første novellen er skrevet fra Akerøya på Hvaler…å, jeg kjenner det så godt!
En annen novellesamling jeg leser i er «Weekend i Guatemala» av nobelprisvinneren Miguel Angel Asturias, gode de og men her er det krig og overtramp på sivilbefolkningen som er tema.
Av Kafka har jeg bare lest «Prosessen».
God lesehelg!

Veldig greit å ha flere bøker tilgjengelig, men nå når våren kommer, og hagen «gauler», blir det færre timer til lesing.
Siden du spør, kom jeg på at jeg en gang for lenge siden begynte på «Brev til Milena». Strengt tatt bare delvis skrevet av Kafka. Den leste jeg aldri ferdig, uvisst av hvilken grunn. Kanskje jeg var for ung, har en erindring om at jeg kjedet meg. Gjerne jeg hadde sett annerledes på innholdet nå.

God bokhelg alla ihop!