Bokelskere.no

Så bra, takk for svar :-)

"En pingles dagbok" møter "Faen ta skjebnen" og jeg blir skeptisk. Men det er ikke 54 år gamle bibliotekarer som er målgruppa, jeg innser det. Noen som har testet den på ungdomsskoleelever eller - enda bedre - noen som faktisk ER ungdomsskoleelever og har lest den?

Har du noen gang angret på noe? ...

Denne leste jeg tidligere i sommer, og tittelen er på engelsk, men innholdet er oversatt. Dette er en psykologisk thriller om en mor, Yvonne som er i begynnelsen av femtiårene, er gift, har en respekterende jobb og har to voksne barn, som blir kjent med en ny side av seg selv. Hun møter en fyr hun ikke kjenner fra før og det ene fører til det andre, og samtidig kan hun ikke tro at hun er med på det fordi hun egentlig ikke er sånn. Hun er veldig opptatt av rykte. Dessuten har hun en viktig jobb og familie å tenke på ... Men det er noe med den fyren hun ikke klarer å motstå, men vil det vare uten at hun får alvorlige konsekvenser av det?

Jeg har alltid hatt sansen for psykologiske thrillere, men i det siste har det kommet mange dårlige og oppskrytte bøker fra den sjangeren slik som; Gone girl (Flink pike) av Gillian Flynn, Piken på toget av Paula Hawkins, Alex av Pierre Lemaitre, bare for å nevne noen, og de har vært så hysteriske og banale, på grensen til latterlig at man på en måte mister håpet for denne sjangeren. Men likevel så gir jeg meg ikke og håper at en psykologisk thriller får meg til å grøsse og hjemsøke meg lenge etterpå istedet for at man sitter der i vantro og ikke vet om man skal le eller gråte. For mange av de psykologiske thrillerne jeg har lest i år har vært så banale at de har vært mer komiske enn spennende, for å være helt ærlig.

Apple Tree Yard er en av disse "komiske" psykologiske thrillerne som man ikke helt klarer å ta på alvor. For det første er det nesten som å lese en av disse såpenovellene som man finner i ukeblader som Hjemmet. Tonen blir for kvinnelig, for såpeaktig og man skjønner med en gang hva som kommer til å skje og hvordan det vil ende. Ingen overraskelser der i gården, noe som er meget viktig når det gjelder psykologiske thrillere. Når jeg leser en psykologisk thriller forventer jeg å bli overrasket, sjokkert og at boka vil sitte lenge i leseren etter at boka er lest ferdig. Men i denne boka fikk jeg ikke noen av delene. Innholdet føltes etter hvert langtekkelig og lite engasjerende. Jeg følte heller ingen stor sympati for personene i boka. Yvonne, hovedpersonen, kan bare takke seg selv for at hun rotet seg bort i denne skandalen. Det er hennes egen skyld og hendelsene er så forutsigbare at det er nesten pinlig vondt ...

Hadde heller ikke helt sansen for fortellermåten. Forfatteren veksler mellom jeg og du perspektiv. Jeg perspektiv er jeg er vant til, men har ikke helt sansen for du perspektiv fordi da føler man seg som en passiv leser istedet for å få sjansen til å leve seg inn i boka. Man blir på en måte stående utenfor og observere istedet for å leve seg inn i boka som leser.

Et eksempel på du perspektiv fra boka:

Du kommer for sent. Du virker åndsfraværende da du kommer inn, som om du fortsatt har noe du tenker på, og du sukker og smiler til meg, sier idet du setter deg: "Et øyeblikk bare, jeg er straks tilbake." Så tar du fram tre telefoner og sjekker hver av dem, før du en for en putter dem i lommene igjen. Jeg har aldri kjent noen som har så mange elektroniskie duppeditter som du ser ut til å ha. Hva er det du driver med, egentlig, og hvorfor er du så unnvikende?

Apple Tree Yard er en bok som virket spennende i begynnelsen, men som fort ble for såpeaktig og komisk istedet for skrekkelig spennende, som jeg hadde håpet den ville bli. Språket ble for damete og handlingen i boka for usympatisk og stort sett kjedelig. Alt i alt var denne boka en real skuffelse ...

Nå er det endelig høst her og det er den beste og fineste årstiden! I dag har det høljet ned, vært kjølig og det har vært en del vind (just the way I like it), Har også sansen for mørketiden.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig En mørkere himmel av Mari Jungstedt & Ruben Eliassen, og Ord på S av Guro Hoftun Gjestad.

Nå leser jeg Guder & monstre av Laini Taylor som er siste bok i Ønskemesterens datter trilogien, og jeg har så vidt begynt på Ubuntu av Jan Sæterli.

Så det blir variert lesestoff denne helga også. Får lese mer skrekk som er min favorittsjanger i neste måned da det er skrekkmåned:)

Og det er godt å vite at du leser for fullt igjen:)

God helg og god høst:)

Det er vel en psykologisk thriller og en av de få bøkene jeg har likt fra den sjangeren. Det er en sjanger jeg liker godt, men det har kommet mye av den sjangeren også som har vært helt på bærtur:) Det er sjeldent man finner en kvalitetsbok innen den sjangeren, men av og til skjer det:) Selv om den var forutsigbart for meg også var den likevel spennende:)

Stort smil og en femmer fra meg! Skal ikke si så mye, for det jeg tenker er skrevet før. Vil bare si at jeg ble fullstendig sjarmert av romanen - ikke minst av fortellerstemmen. Ungt, friskt og herlig, og nå høres jeg ut som en gammal tante, haha. Men jeg innser at det er en stor fordel å bo i Oslo og reise ofte med t-banen og 79-bussen :-D

Dette er den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og den gjorde et veldig godt inntrykk!

Monster ble lansert i begynnelsen av september og jeg fikk den som forhåndseksemplar og leste den en måneds tid før lanseringen. Ligger litt etter med anmeldelsene, så derfor kommer denne anmeldelsen litt på etterskudd. Men slikt skjer. Leser bøker fortere enn det jeg skriver. Og av og til blir det vel mange bøker å skrive om, men det gjør ikke noe. Det gir meg noe å gjøre.

Jeg har aldri lest noe av Jørgen Jæger før. Hvorfor aner jeg ikke, men bedre sent enn aldri! Litt skeptisk i begynnelsen for jeg har bare hørt positive ting om forfatterskapet hans og får bøker/forfattere masse skryt blir jeg automatisk skeptisk for jeg har ofte ikke likt bestselgere og synes mange av dem får ufortjent mye oppmerksomhet. En bestselger trenger nødvendigvis ikke å være bra. Det har jeg opplved mange ganger og det er heller ikke meningen å være så kresen, men når man leser mye oppgjennom årene så blir jeg mer og mer kresen. Jeg kan ikke noe for det ...

Monster handler om en mor og en ung datter som lever et skjult liv i frykt for at eksmannen hennes skal finne dem. Moren, Anne Dahl har funnet seg en ny mann i livet som hun er samboer med, og de tre lever et godt liv sammen. Selv om Anne Dahl og datteren har skiftet identitet og har startet et nytt liv uten eksmannen, lever hun i konstant frykt for at hun en dag vil bli avslørt og at han kanskje vil finne dem igjen. Hun vet hva han er i stand til og tyranniserer helt til han får viljen sin. Han er en sånn fyr. En fyr som ikke vil leve uten henne og tar ikke et nei for et nei, derfor lever Anne i frykt for at han skal finne henne igjen.

Til tross for den svært levende frykten har hun og datteren Thea og Annes nye mann et godt liv og prøver å nyte det, men vil lykken vare?

Som sagt er dette den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og han har fått mye skryt for bøkene sine, spesielt denne. Og bøker som blir hauset opp har jeg alltid stor tvil til. For ofte har jeg ikke vært enig med andre når det gjelder såkalte bestselgere, men for en gangs skyld (selv om det ikke skjer ofte) må jeg si meg enig at dette er en god krim og vel så det. Mange bøker jeg har lest i det siste har enten skuffet, spenningen har dødd halvveis i boken så jeg nesten kjedet meg ihjel og ikke alle bøker jeg leser er like engasjerende, men denne boka hadde en fin og jevn flyt der noe skjedde hele tiden. Selv om noe var forutsigbart og man skjønte hvilken vei dette førte, så gjorde det ikke noe fordi det var spennende å lese likevel. Man blir så godt kjent med disse personene. Ole Vik var en fengslende og livlig lensmann å bli kjent med, og de andre personene i boka var både troverdige og man følte på en måte med dem. Ofte leser jeg bøker der karakteroppbygninger er så dårlig gjennomført at jeg bryr meg nada om dem, men her blir man kjent med dem og man føler det de går gjennom. Man føler anspentheten, frykten og alt som hører med boka.

Selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene med Ole Vik i hovedrollen, så blir man ikke "lost". Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, og man får alltid tilbakeblikk om hva som har hendt tidligere så det føles hverken rotete eller villrådig. Man blir godt kjent med Ole Vik på privaten og på jobb, så følte ikke at det gjorde noe at jeg ikke har lest de tidligere bøkene. Foretrekker jo som regel å lese første bok i en serie, men hvis man ikke trenger å lese bøkene i slavisk rekkefølge så gjør det ikke noe, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese de andre bøkene av Jørgen Jæger også. For jeg fikk mersmak.

Mens man leser denne boka så er det trist å tenke på at det er mange familier som lever sånn. De lever skjult for noen de en gang hadde elsket. Hvor rart og skremmende er ikke det; å frykte noen så mye de en gang de har elsket høyt? Kan ikke forestille meg det og synes synd på familier som må gå gjennom noe sånt.

Monster har sine svakheter (fleste bøker har sine svakheter), og denne bokas svakhet var forutsigbarheten, men som nevnt tidligere så gjorde det ikke noe. Selv om man skjønner hva som kommer til å skje, var personene såpass spennende å lese om og historien hadde så fint driv at man bare ble nødt til å lese videre. Jeg er ikke en person som strør rundt femmere og seksere, det skal mye til for jeg er en ganske kravstor leser, men Monster er definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år, og den ble kåret til månedens bokanbefaling (august) på denne bloggen.

Ganske triviell tegneserieroman om en gruppe mennesker som møtes til terapitimer en gang per uke over en periode, og hvor vi møter hver og en av disse 6 personene og får innblikk i deres hverdag. Noen må dempe seg og noen må komme ut av skallet. Lettlest om et viktig tema som psykisk helse er.

Tidligere denne uka leste jeg Kims lek (En diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen) av Sun Heidi Sæbø.

Nå leser jeg: Maktspillet (sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle) av Henrik Fexeus og En mørkere himmel av Mari Jungstedt & Ruben Eliassen. Hvis jeg blir ferdig med en av disse, og får tid til overs skal jeg begynne på Guder & monstre (Ønskemesterens datter, #3) avLaini Taylor.

Selv om skrekk er favorittsjangeren, liker jeg også å lese litt variert:)

God helg til deg også:)

Fin bok som illustrerer familieliv i misjonens tjeneste på 1800-tallet, om liv, kjærlighet og savn mellom foreldre og barn. Litt vanskelig å lese siden det er skrevet på dansk og med håndskrift, som skal gjøre det mer autentisk.

Hva er de så redde for å se?...

Kaotiske og voldelige tilstander skjer verden rundt, og ingen skjønner noe. Det eneste de vet er at de må komme seg i sikkerhet. Etter mye om og men havner hovedpersonen Malorie i et hus med andre fremmede mennesker. Døra er godt låst og alle vinduene er dekket med noe slik at de ikke kan se ut, og de må leve av veldig lite mat. Det alle har til felles er at de har mistet noen nære og som de var glade i; i denne rare, nye utviklingen i verden. Det er noe der ute som de ikke må se for da skjer det noe fælt. Noen år senere har Malorie to barn (hun var gravid da hun ankom huset) og hun har en gutt og en jente. De tre forlater etter hvert huset med et bånd over øynene. Mens Malorie ror en gammeldags båt ned en elv i nærheten av huset sammen med barna, ber hun dem om at uansett hva som skjer, må de lytte godt og aldri ta av båndet for øynene. Kommer de tre til å overleve denne katastrofen og hva skjer med dem hvis de ser det de ikke skal se?

Utrolig dårlig forklart om hva boka handler om, men den er vanskelig å forklare uten å røpe for mye og jeg vil for all del ikke røpe noe. Jeg hadde høye forventninger til denne boka for jeg har veldig sansen for mørk litteratur. Alt som heter skrekk (grøss) og psykologiske thrillere er sjangre jeg leser mest av selv om jeg også har lest mye variert de siste årene.

Grunnen til at denne boka ikke innfridde mine forventninger er selve formidlingen. Om det er oversetteren sin "feil" eller om den er bedre skrevet på originalspråket vet jeg ikke, men syntes at mye av det samme hendte om og om igjen og det var lite driv i selve handlingen. Kjedelig språk generelt. Jeg klarte ikke å føle frykten eller klaustrofobien som karakterene i boka følte. Og jeg ble heller ikke spesielt nysgjerrig på hva det var de var så redde for å se; om det var aliens, zombier eller noe som ikke kunne bli sett. Ærlig talt så brydde jeg meg ikke så mye om det, og fikk heller ingen tilknytning til noen av karakterene. Likte spesielt ikke hovedpersonen Malorie som bare virket kald og en smule selvopptatt?

Personlig savner jeg å lese skremmende bøker som kryper under huden på meg, men dessverre er det altfor lenge siden sist og det var det jeg håpet ville skje med denne boka, men det gjorde det ikke. Det var en bok som hverken skapte frykt, spenning eller ga meg gåsehud.

Lukk øynene er en bok med stor potensiale, men som på en eller annen måte ikke fikk riktig utfolde seg slik at den ble intens. Jeg savnet mer intensitet, undertoner og flere perspektiver. Dette er som sagt en vanskelig bok å forklare og synd at denne boka ikke ble en favoritt i og med at jeg har stor sans for skrekk, og har lest mye av det oppgjennom årene. Alt i alt, grei tidsfordriv, men ikke noe særlig mer enn det ...

At Josh Malerman blir sammenlighet med Stephen King er helt feil for Stephen King kan ikke sammenlignes med noen, bare så det er sagt!

Viktig inspirasjonsbok for ungdom (og foreldre) om yrker. Her er det kun 100 yrker, men det er en god blanding mellom div. håndverksjobber, sjefsjobber, nysgjerrigper jobber eller statsminister. Forfatteren beskriver de ulike yrkene lett forståelig og inspirerende. Mange gode forklaringer på hva du gjør i de ulike jobbene Det er flere intervjuer av kjendiser som f.eks. Statsministeren Erna Solberg, popstjernen Marion Ravn, astronauten Karen L. Nyberg, Sinnasnekker'n Otto Robsahm og forbrukerøkonomen Silje Sandmæl. Her er det mange kjente yrker og mange nye yker. Les om esport-utøver Jens Waller Aasgaard, iskremsmaker Jon Harrison eller vil du bli golfballdykker? Her er det også morsomme fakta som f.eks at det har vært kun 58 kvinner i verdensrommet, Tenk at det finnes en stuntmann skole i Moss. Boken har register over yrkene bakerst i boken, så her kan man gjøre enkle oppslag. Dessverre har forfatteren utelatt bibliotekar yrket, som er så variert, givende, lærerikt og morsomt. Boken har div. illustrasjoner og fotografier. Bra layout. Anbefales fra ca. 14 år og oppover.

Nei, aldri faktisk.

Tok noen internettfrie dager tidligere denne uken så derfor jeg er litt forsinket med å svare dette innlegget.

Jeg bor i Sør - Trøndelag så jeg trenger ikke å bekymre meg for flom selv om det har vært en del regn, men det betyr bare at høsten er endelig kommet og det er min favorittsårstid:)

Jeg er snart ferdig med Det som ikke vokser, er døende av Jesper Weithz, og jeg er godt i gang med Kims lek (En diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen) av Sun Heidi Sæbø.

Blir det tid til overs skal jeg begynne på Maktspillet (sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle) av Henrik Fexeus.

Så her er det en thriller, bok om en historie basert fra virkeligheten og en "tullebok".
Blandet drops for å si det sånn:)

Ha en fortsatt god helg og det er godt at du leser jevnlig igjen:)

Det er mange kanaler på youtube som har scary true stories og mine favoritter innen den sjangeren er Mr. Nightmare,lazy masquerade, Be. Busta og HauntingStories.

Disse kanalene bør du sjekke hvis du liker å høre på scary true stories. Fascinerende å høre på og tror du vil like det:)

Vet hva podcast er, men usikker på om jeg vil finne noe som passer for meg:) Jeg får undersøke saken. Jeg er alltid avhengig av å ha noe å høre på uansett hva jeg sysler med.

Ha en fin mandagskveld:)

Ikke min favoritt av ham. The woods og Hold tight er hans beste bøker så langt:)

Jeg er snart ferdig med Djevelens giftering av Vidar Sundstøl og Avslørt av Renée Knight.
Når jeg blir ferdig med en av dem skal jeg begynne på Det som ikke vokser, er døende av Jesper Weithz. Mer "rekker" jeg vel ikke i helga:)
Jeg har ikke hivd meg på podcastbølgen ennå, men kanskje jeg skal undersøke det en dag og se om jeg finner noe spennende å høre på. Akkurat nå er jeg hekta på scary true stories videoer på youtube. Stemningsfullt:) Tror du vil like det.
God helg til deg også:)

How nostalgic literature became an agent in American racism

How books help us to be better political citizens http://www.newstatesman.com/culture/2015/08/how-books-help-us-be-better-political-citizens

Jeg kan høre både på black metal og rock uten å miste konsentrasjonen, så det går helt fint:)