Bokelskere.no

Takk:) den er vel verdt å lese og gir et dypt inntrykk på hvordan det er mulig å leve uten å røpe hvem man egentlig er. Det er godt gjort.

Utrolig sterk bok. Spennende, emosjonell, frustrerende er stikkord jeg vil fremheve. Vi følger lille Jack på 5 år som bor i Rom sammen med moren sin, Skap, Lampe, Teppe og TV. Han vet ikke om annet enn sin lille verden og den store slemme mannen som besøker moren om natten iblant. Moren er desperat etter å komme ut fra Rom, og bruker Jack for å komme seg fri. Noe som skal få fatale konsekvenser for det livet Jack forholder seg til. Jeg gråt mye for Jack mens jeg leste denne boken. Mange jeg har snakket med, klarte ikke å lese den fordi den gikk for innpå dem. En sterk anbefaling!

Politisk satrie med Erlend Loes tørrvittige humor. Jeg lo godt av metaforene "flinke-Jonas", "de gravide", "epledamen" mfl. og vil absolutt anbefale denne til andre. Vurderer å kjøpe inn i lesesett da jeg faktisk likte denne enda bedre enn Doppler.

Er det mulig å leve uten å vise sin opprinnelige identitet?

"Maria Amelie" ble kjent gjennom tv-skjermen for noen år siden da hun ga ut denne boka: Ulovlig norsk. Ikke lenge etterpå ble hun arrestert etter å ha holdt et foredrag ved Nansensskolen.

Hun og familien flyktet fra Russland til Finland og deretter til Norge. I 2003 fikk de avslag om oppholdstillatelse, men likevel valgte de å bli ved å søke dekning. De fikk hjelp takket være noen få gode venner. Hun skulle aldri trives i Norge eller få et forhold til et land mer, men så feil kunne hun ta. Hun endte opp med å få mange venner, ble engasjert i mange ting, og jammen klarte hun ikke å skaffe seg en utdannelse også. Denne jenta har oppnådd mye mer enn meg.

Biografien hennes inneholder dagboknotater og tanker rundt tiden hun var papirløs i Norge, og hvor mye hun og familien hennes kjempet for å bli i landet, selv når alt virket nytteløs. Det stråler styrke gjennom skrivemåten til forfatteren om hvordan hun på best mulig måte prøvde å støtte foreldrene hennes gjennom en tung periode og samtidig ta vare på seg selv. Mest imponert er jeg hvor raskt og villig hun var til å lære norsk og samtidig ta mastergrad ved NTNU. Jeg gikk på NTNU jeg også, og prøvde det ene studiet etter det andre, uten å lykkes. Sannheten var vel at jeg var skikkelig skolelei.

Gjennom Ulovlig norsk klarer "Maria Amelie" å gjøre oss våkne. Oppdage på en eller annen måte at vi nordmenn ikke har det så verst likevel. Har vi en dårlig dag eller to så klarer vi å leve med det likevel. Vi må bare innse det vi har og være glade for det. Vi har oppholdstillatelse, vi trenger ikke å rømme fra noe, fleste av oss har økonomi slik at vi klarer oss, og vi må lære oss å sette pris på det vi har istedet for å hungre etter å oppnå ting som skal overgå oss selv.

"Maria Amelie" skriver imponerende godt, engasjerende og legger igjen det ene tankevekkende sitatet etter det andre. Vi blir godt kjent med henne gjennom gode og dårlige dager. Hun har en viljestyrke mange av oss misunner. Ulovlig norsk er en tøff og åpen bok om en modig jente som setter livet på spill for å gi oss et innblikk om hvordan det er å være papirløs og jeg beundrer henne for det. Det er ikke den beste biografien jeg har lest og heller ikke en som sitter dypt inn i sjela, men vel verdt å lese og få et perspektiv innenfor et alvorlig/aktuelt tema.

Jeg syns det er helg hele tiden, jeg. Tia går jo så fort. I helga skal jeg lese videre i Spiral av Koji Suzuki (oppfølgeren til Ring), og jeg har såvidt begynt på What the night knows av Dean Koontz som jeg har gledet meg lenge til. Skal bli godt å holde seg innendørs og kose seg med bøker siden det er -13 ute. God lesehelg!:)

Joda, Ethan holder koken. Fremdeles ikke min yndlingssjanger, og boka er VELDIG ordrik, men Ethan er en gromgutt ;-)

Det har jeg ikke. Takk for tips. Det er notert:)

Hihi, sånn er det med meg også. Har nesten lest alle spøkelsesbøker hittil. Har noen få norske igjen hittil vet jeg, men det er jaggu meg ikke mange. Og skulle du komme med noen gode forslag, norske eller utenlandske så bare kom med forslag. Jeg er fascinert når det gjelder spøkelser og overnaturlige hendelser:)

Enig, - og jeg er en de leserne som synes boka holdt seg hele veien; fra begynnelse til slutt. Hadde stor sans for debutboka hennes også. Også i denne boka er det høy sitatfaktor, snurrige metaforer, innsiktsfullt om ME, om kjærlighet, om det å leve, - i det hele tatt; en GOD leseopplevelse. En forfatter med et helt eget uttrykk. Boka er nominert til P2-lytternes romanpris. Anbefales!

Hvem er vel redd for spøkelser?

Spøkelseshistorier har alltid vært noe som har fascinert meg i flere år. Så og si hele livet. Det er noe spennende med det som er vanskelig å forklare. Selv har jeg aldri opplevd noe overnaturlig, men vil gjerne havne i en slik situasjon og se hvordan det er. Oftere er det folk som står frem og påstår at det spøker i hjemmet deres eller de har opplevd rare ting som er vanskelig å forklare, bare se på programmet Åndenes Makt. Det virker ikke som om det norske folk er redde for å stå frem med slike historier lenger. Ofte føles det ut som om det bare jeg som ikke har opplevd noe uforklarlig og jeg som gjerne vil oppleve det, får det ikke, ironisk nok. Men likevel ser jeg på programmer, leser bøker og ser filmer som handler nettopp om spøkelser og overnaturlige ting som skjer som er vanskelig å sette ord på.

Kristin Amundsen & Ross Kolby har i denne boka samlet mange selvopplevde og fortalte historier fra hele Norge, men mest fra i og utenfor Oslo. Begge er guider gjennom nettsiden oslowalks.no hvor de tar med seg frivillige på en to timers vandring til kjente og hjemsøkte steder. Mange av disse historiene er samlet i nettopp denne boka. Hva som er sant eller ikke er vel opptil hver enkelt å bedømme.

Mange av historiene/sagnene hadde jeg hørt om fra før. Det gjorde til at mye av boka føltes som en slags oppramsing til det kjedelige, men det dukket opp noen ukjente historier som det var spennende å bli kjent med. Det er vel jeg som har lest mye om hjemsøkte steder i Norge generelt at mye blir repeterende for meg. Syns også det ble litt mye historie. Det hadde vært interessant om det hadde blitt lagt mer vekt på hva diverse påmeldte i vandringen følte på diverse steder de var på og ga mer detaljerte beskrivelser av det de observerte og opplevde.

Alt i alt er På spøkelsesvandring en småinteressant og koselig leseopplevelse som passer perfekt mens det ennå blir mørkt om kveldene.

Sjekk også ut oslowalks.no Meld deg på da vel ... hvis du tør!

Det jeg leser minst av er vel science fiction og lyrikk. Hvorfor det aner jeg ikke .... Det har bare blitt sånn:)

Jeg veit om folk som har snudd i kjøkkenbutikken fordi den eplekjekke selgeren sa "sjøkken" og ikke "kjøkken". Der gikk den butikken glipp av et salg på 100 000 liksom...

Jeg skjønner de som gikk godt. Det er noe med hvilke signaler en sender når en velger å ansette en som ikke kan snakke riktig enn si velger å bruke en skuespiller som ikke kan snakke riktig i en reklame. "DET ER IKKE SÅ NØYE" sier en da.
Det ER nøye. Språket ER nøye! Det har med respekt å gjøre i sin ytterste konsekvens.

Synes jeg da.

Og ikke la meg begynne på diskusjonen omkring stavefeil/gramatiske feil og bruk av dialekt på sosiale medier etc etc. Da blir vi aldri ferdige.

Og endelig, ENDELIG, kommer bok nr 3! Den heter Fjellgraven. Gleder seg vilt!

Noen mordgåter er nesten umulig å løse, selv for dyktige etterforskere ...

Etterforsker Malin Fors er igjen ute på et oppdrag og et temmelig spesiell en sådan. En fjorten år gammel jente blir funnet naken og voldatt i en park i Linköping. Jenta husker ingenting av den grusomme hendelsen og Malin Fors føler seg knyttet til henne siden hun har en fjorten år gammel datter selv. Og ting blir heller ikke lettere når en annen jente på samme alder blir meldt savnet. Hva er det som foregår? Samtidig herjer det heftige skogbrann i nærheten på grunn av en skikkelig hetebølge.

Kommer Malin og makkeren hennes, Zeke, til å finne ut hvem som voldtok jenta og vil de klare å finne jenta som er savnet? Malin er en dame med bein i nesa, og hun trosser hetebølgen som herjer. Hun har en viktig jobb å gjøre.

For noen år siden leste jeg Kallentofts forrige bok, Midtvinterblod, som jeg kjøpte på mammutsalg. Jeg ble ikke helt overbegeistret for den. Den var småoriginalt skrevet, men måten historien ble satt opp på ble litt for poetisk og sært for meg. Tenkte kanskje ikke å lese noe mer av Kallentoft, men selv om jeg ikke likte historien i Midtvinterblod eller skrivemåten helt, så fikk jeg sans for etterforskeren Malin Fors. I krimbøker foretrekker jeg helst mannlige etterforskere (aner ikke hvorfor, men det har bestandig vært sånn), men det er noe med Malin som er spennende. Hun er ikke en typisk kvinne. Hun har sine demoner og innrømmer det. Hun skal ikke være sterk hele tiden selv om hun liker å gi det inntrykket overfor andre. Av en eller annen merkelig grunn har begge bøkene, både Midtvinterblod og Sommerdøden vært mer interessant å lese om henne og det hun sliter med enn selve krimsakene.

Mons Kallentoft gjør som Johan Theorin å skrive krimbøker basert på årstider. På denne biten syns jeg at Theorin mestrer det bedre enn Kallentoft. Theorin klarer å få frem temabaserte årstider i hver av bøkene på en måte som gjør til at det ikke blir overdrevet masete. Mens jeg opplevde i begge bøkene til Kallentoft jeg har lest hittil som veldig gnagende. Forrige bok om hvor hard kulda var og nå i denne boka om hvor utholdelig varmt det er. Vi er klar over at det er hetebølge og det er nesten umulig å jobbe og sove i denne varmen, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste avsnitt. Vi har fått med oss temperaturen for lenge siden.

Om jeg kommer til å lese flere bøker av Mons Kallentoft er jeg ikke sikker på. Han skriver vanlig krim. Syns hverken skrivemåten eller spenningen skiller seg spesielt ut fra andre krimbøker, men det er noe med etterforskeren Malin Fors som gjør meg nysgjerrig. Jeg vil på en måte vite hva som vil skje med henne videre. Hvem vet? Kanskje jeg kommer til å lese neste bok også?

Så spennende at om jeg hadde bitt negler, ville jeg vært helt opp til albuen!
Er ikke helt ferdig enda, men koser meg med de siste sidene nå. Herlig med krim som er litt annerledes - er spent på filmen nå.

Til tider ganske morsom, men litt langtekkelig. Hørte den på lydbok og ble nok litt 'ødelagt' av oppleseren for min del. Svært interessant å følge historien bak - om hans reiser rundt om i verden, men ble litt vel overdrevent etter min smak.

Er snart ferdig med boka og den har vært lovende så langt. Jeg er alltid nøye på det der jeg også. Boka først og filmen senere. I hvert fall så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. Og enda bedre når det er basert på en sann historie.

Tusen takk:) Slipper å engste meg over at det er noe med nervesystemet eller noe annet. Nå vet jeg i det minste hva som er årsaken og må bare lære meg å ta det litt med ro (liker ikke slike ustrukterte dager), men jeg får se det positive i det som du sier og kose meg med bøker:) Ta tiden til hjelp. Ha en god helg!