Bokelskere.no

Du er en av de første jeg har møtt her som leser Fossefall. Jeg har lest ut bok 50 og må innrømme at serien var mye bedre før, men så må jeg bare lese resten for å vite hvordan alt dette ender. Serien skal visst bestå av 55 bøker.

Jeg liker Stephen King noen hakk bedre:) Men Koontz er ikke så verst han heller. Leser for tiden What the night knows av ham. En av hans nyere utgivelser.

Gled deg til Life Expectancy. En rar, men også spennende thriller:)

Hva ville du ha gjort for å overleve en drastisk situasjon?

Aron Ralston er et helt vanlig menneske, som deg og meg. Helt siden som liten gutt har han vært en ivrig eventyrer. En gutt som elsket sykling og ikke minst, klatring. Klatring ble dyrket bare mer og mer etter hvert som årene gikk og han er en fyr som elsker å utfordre seg selv.

En dag i 2003 velger han å dra på en oppdagelsesreise helt for seg selv uten å fortelle venner eller familie. Han drar til Gran Canyon hvor han skal boltre seg med fin utsikt og spennende ekspedisjoner. Han møter på to jenter under reisen og etter hvert blir han overlatt til seg selv igjen. Det er da den tragiske ulykken skjer. Idet han velger å undersøke en dyp sprekk som han klatrer ned i, tar han med seg en svær stein på flere tonn, som setter den høyre armen hans i klem mot veggen. Der blir han værende i flere dager, og han er nødt til å ta et valg som få av oss ville ha gjennomført i virkeligheten.

Jeg oppdaget først denne personen på Oprah show. Ja, det hendte seg at jeg så det programmet da jeg hadde sommerferie. Og jeg er svak for overlevelseshistorier. Uansett hvor tragisk det er så er det fascinerende å se og lese om mennesker som gjennomgår en dramtatisk situasjon og på et eller annet vis kommer seg gjennom det. Det er noe fascinerende med det for man har lett for å tenke: Hva ville jeg selv ha gjort?

Boka ble først utgitt under titellen Between a rock and a hard place, men tittelen ble skiftet da boka ble til film. Tittelen ble da endret til 127 hours. I boka skriver Ralston ikke bare om denne tragiske hendelsen og hvordan han overlevde, men også litt om barndommen, andre ekspedisjoner oppgjennom årene og hvordan venner, familier og kollegaer prøvde så godt de kunne å finne ham da det gikk to dager uten at han dukket opp på jobb.

Selv vet jeg at jeg ikke ville ha overlevd en slik situasjon - i hvert fall ikke på hans måte. Etter å ha vært fastklemt i flere dager mellom steinen og veggen med høyrearmen tar han en drastisk avslutning som jeg vet selv aldri ville ha gjort. Jeg ville ikke ha hatt sterk nok psyke til det. Men denne boka er et levende bevis hva som bor i enkelte mennesker. Hva noen av oss er villige til å gjøre for å overleve - uansett hva som skjer. Det er både beundringsverdig og sterkt. Boka er et bevis når det gjelder dette sitatet: What doesn't kill you only makes you stronger.

127 hours er ikke lesing for pyser. Det er en del grafiske beskrivelser som kan være litt kvalmende for enkelte, men det er også veldig spennende lesing. En bok som er vanskelig å legge i fra seg, og inneholder en historie som er umulig å glemme. Den beste boka jeg har lest hittil i år. Og etter å ha lest boka, og sett en dokumentar om Ralston, har jeg veldig lyst til å få med meg filmatiseringen også!

En underholdende bok om eksentriske britiske "Ladies" på 1900-tallet. Boka er en oppfølger til Hakelius sin like hysterisk morsomme bok "Døde hvite menn". Skrivestilen kan minne om humoristen Bill Brysons, anbefales!

Enn om jeg hadde hytte uten tv og pc. Da hadde jeg lest enda flere bøker enn vanlig.

Det var bare jeg som prøvde meg litt i det humoristiske hjørne og det gikk tydeligvis ikke bra:) Og sånn går det når man leser kommentarer litt for fort:)

Ja, det er helg stort sett hele tiden, og godt er det!
Jeg skal styre unna alt som har med sport å gjøre (allergisk), og dette blir min siste helg før jobbstart. Det er heldgivis min siste sykmeldingsdag og skal begynne å jobbe igjen på mandag. Jeg har ikke lov til å jobbe fulle dager som før, men starte rolig noen uker å se hvordan det går. Det er tross alt bedre det enn ingenting. Jeg tar det jeg får. Jeg gidder ikke å være hjemme lenger selv om formen ikke er helt optimal, men jeg funker da:) Så i helgen skal jeg fortsette i lese i disse horrorbøkene: Spiral av Koji Suzuki (oppfølgeren av Ring) og What the night knows av Dean Koontz.
God helg!:)

Hvorfor kjøpe den som e bok når jeg allerede har paperbackutgaven?:)

Kanskje litt sært, men forsøk å få tak i boka 'Fisk fra kjøkkenet på Knatten' som er skrevet av Annemarta Borgen, kona til Johan Borgen. Den er ikke bare ei kokebok, men ei bok med anekdoter, kulturhistorie, og mye mye mer. En klassisker på linje med de andre bøkene hennes 'Urtehagen på Knatten' og 'Rosehagen på Knatten'. Anbefales!

Som du selv er inne på; det er vanskelig å anbefale 'gode' bøker. Om du vil ha rene underholdningsbøker, eller bøker for intellekt ispedd godt tankegods. Eller bøker som overrasker gjennom godt språk og originale bilder. Bøker du kan gråte av, eller humoristiske bøker...

Men her er ei liste over noen bøker som har gitt meg gode leseopplevelser:
Det motsatte av kjærlighet/Julie Buxbaum
Mot nordavinden + Den syvende bølgen/Daniel Glattauer
Granateplene/Sue Monk Kidd
Øyer i hjertet/Tove Nilsen
Monstermenneske + Jo fortere jeg går, jo mindre blir jeg/Kjersti Skomsvold
Raushetens tid/Kathrine Aspaas
Bokstaven før a/Reidun Iversen (bare helt nydelig, men litt trist)
Landlig lykke/Judith O'Reilly
Folkelesnad + Stillstand/Agnes Ravatn (hysterisk morsom)
Brev 1970-1975/Olav H. Hauge/Bodil Cappelen
Sommerboken/Tove Jansson

Jeg er ganske altetende, så derfor en ganske så stor bredde.. Men har ikke tatt med de tyngste, eller tristeste, - iom at du spesifiserte feelgood-bøker...

God bok og lykke til!

Blir trykket stort nok, vil dine sorger bli til diamanter

Rolf Jacobsen

Løp og les! Ondaatje, kanskje best kjent som forfatteren av boka "Den engelske pasienten", har skrevet en vidunderlig bok! Boka handler om en elleve år gammel gutt som drar alene fra datidens Ceylon, nå Sri Lanka, på en passasjerbåt til England. Ombord i båten befinner det seg også to andre gutter, og sammen utforsker disse tre guttene dette lille miniatyrsamfunnet i løpet av de tre ukene som overfarten varer. Et levende og fargerikt miljø; hvor blant annet en miniatyrhage og kennel m hundepasser(!) også har fått plass på båtens mange dekk. Her er mange snurrige personligheter, og karakterer. En fornøyelig, men samtidig poetisk og lyrisk roman som berører oss, og gir en tids- og miljøskildring fra en forgangen verden.

Takk for opplysningen:)

Jeg har lenge vurdert å bestille bøker på thebookdepository.com for det er ikke alle norske boknettstedene som har de bøkene jeg vil ha eller bøkene med "rett cover". Men finner de som regel på thebookdepository.com En netthandel som jeg bare har hørt skryt om. Har vurdert lenge å bruke det, men er usikker på bestillingsmetoden. Ja, jeg vet hvordan man bestiller bøker på nettet, men det er vel betalingsformen jeg lurer på. Sender de faktura som jeg lett kan betale med gjennom nettbank eller er det bare kort som gjelder? Er det noen som vet? Takker på forhånd for svar:)

Jeg tenkte akkurat som du i starten av boka og holdt på å slenge den i veggen. Men så forandret hovedpersonen seg (slik jeg oppfattet det), hun ble engasjert i jobben sin og begynte å tro på noe. Det ble mer meningsfylt å leve, alt det som før var uutholdelig banalt ga plutselig mening. DA synes jeg boka begynte å bli interessant - men det hadde den jo ikke vært uten den traurige starten! Jeg likte boka veldig godt, selv om jeg strevde til å begynne med.

En koselig hverdagshistorie som tar en uventet vending - jeg fikk også litt lyst til å reise med tog nedover Europa for å finne meg selv, og jeg har ikke engang noen store problemer jeg trenger å reise fra. Les hele min omtale på ritaleser.com

Tiltredes! Kunne ikke sagt det bedre. Jeg tok også titt i bokhylle og fant en del bøker skrevet av kvinner. Jeg har ikke kvotert dem inn. Hvem er det som for.eks kvoterer Jane Austen? Mann eller kvinne for den saks skyld. :)

PS: For øvrig det må nevnes at noe av det mest "klissete" hvis man kan bruke den betegnelsen jeg har lest av romaner - var nok skrevet av menn (eks: Victoria av Hamsun og Goethes Den unge Werthers lidelser.) Jeg tror det er en sannhet med visse modifikasjoner at "kvinnelitteratur" er veldig feminint eller tar for seg bare "myke" temaer.

Jeg stoler aldri på slike funksjoner.