Bokelskere.no

Er lei meg for at årets vakreste måned er over og jeg er lei meg fordi jeg er 100% sykmeldt nok en måned... Er så lei av helsa at jeg har ikke ord. (Humøret er borte i hvert fall). Tok MR av nakken og røngten av overkroppen forrige mandag, (klarte å besvime da vi hadde et bilde igjen å ta av overkroppen, men greide å gjennomføre det siste etterpå). Så at jeg sliter med svimmhelhet er tydeligvis ikke innbilning. Skjønte ikke hvorfor røntgendama knipset med fingrene. Komisk! På onsdag tok jeg CT av bihulene og i går var jeg hos legen. Så ingen jobbing på meg denne måneden heller. Jeg er så lei av å være fanget i min egen kropp. Har jo ikke noe struktur på dagene lenger og lengter etter jobblivet igjen, men ting skjer dessverre ikke over natta.

Men har fått lest litt i uka her også. Jeg ble ferdig med Djevelens fotspor av Amanda Stevens. Hadde høye forventninger til den, men boka ble ikke helt som jeg trodde og skuffelsen ble stor.

Leste også siste boka i Scary stories to tell in the dark bokbokssettet av Alvin Schwarts og Brett Helquist. Den siste boka i det settet heter: Scary stories 3: More tales to chill your bones. Typiske vandrehistorier/spøkelseshistorier, men blir så nostalgisk av slike bøker:)

Og i helga skal jeg fortsette med Den onde arven av Thomas Enger og Last Days av Adam Nevill. Kommer nok ikke til å bli ferdig med begge selv om jeg har plenty av tid til å kverke, men en av dem i hvert fall. Må jo kose seg med bøkene. Og det passer jo godt med mørk litteratur nå som det har vært Halloween og høsten er heldigvis ikke riktig over ennå. Håper på en lang høst i stedet for lang vinter:)

Har lest Mørke krefter av Stephen King (favorittforfatteren min) som du leser i nå. Jeg mener det er en av hans beste. I hvert fall på topp ti lista. Trodde ikke jeg ville like den boka så godt, men det gjorde jeg. Husker jeg likte hovedpersonen ekstremt godt:)

Nok om meg og mitt.

God helg til deg også:)

En spennende historie fra virkelighete med litt for mye amerikansk patriotisme mot slutten.

Igjen briljerer Hans Olav Lahlum med sine "gammeldagse" klassiske mordgåter. Her er det lite blod og gørr, men desto mer kløktig detektivarbeid og en samling av tråder og vitneutsagn som til slutt, og med god hjelp fra Patricia, gjør at man konkluderer med hvem som er morderen.

Jeg har tidligere aldri klart å gjennomskue morderen, men i De fire vinglassene gjorde jeg nettopp det - temmelig tidlig faktisk... Det ødela likevel ikke min opplevelse av historien, da det ble desto mer interessant å lese videre for å finne ut om min teori var riktig. Det er da også litt av poenget med slike mysterier (etter min mening), at det skal være mulig for leseren å pusle sammen ledetrådene og forsøke å konkludere selv.

Hans Olav Lahlum var nettopp på mitt hjemsted, Dokka - og presenterte der blant annet sin nyeste bok, Kameleonmenneskene og den gleder jeg meg til - både ut fra tidligere erfaringer med forfatteren bøker, og spesielt fordi han leste utdrag fra boken som satte igang nysgjerrigheten.
Jeg liker måten Lahlum skriver på, og blir umiddelbart hensatt til tiden historiene foregår på - og det er utrolig deilig å lese disse gammeldagse (huff, det høres nesten negativ ut, men det ER virkelig ikke det altså) mordmysteriene som ligner så mye på de gamle klassikerne! Herlig lesning, rett og slett.

Les flere bokanmeldelser på ritaleser.com

Jeg synes Lobotomisten er mye bedre enn Heksedoktoren, så den kan du egentlig fortsette å lese :-) Og Heksedoktoren er en direkte oppfølger, så det er greit å ha lest dem i rekkefølge. Og dessuten, det kan godt hende du liker Heksedoktoren, selv om jeg ikke gjorde det :-)

Dette er altså oppfølgeren til Lobotomisten, som kom ut i 2012. Som dere kan se av anmeldelsen min av denne boken, syntes jeg historien ble dratt vel langt ut på slutten. Og dessverre fortsetter Heksedoktoren på samme måte. Bortsett fra en forholdsvis spennende start, dabbet boken av til å dreie seg om gjøren og laden i favelaen, der vi blir veldig godt kjent med livet og troen slik det arter seg i Rios slum.

Så tar det seg veldig opp igjen på slutten, når Tom ankommer Rio (dette står allerede bak på boken, så det er ingen hemmelighet at det ender slik). Jeg skulle ønske at disse to bøkene hadde vært slått sammen til én – for meg ble slutten på Lobotomisten og starten (og godt halvveis) av Heksedoktoren bare et veldig langt mellomspill mellom handlingene som virkelig henger sammen, og som i mitt hode er de bærende elementer. Da hadde vi sannsynligvis sett en bok med alle ingredienser av spenning, action, makabre elementer og søken etter hevn, og mindre at dette som jeg føler er et mellomspill…

Les flere anmeldelser på ritaleser.com

Primo Levis bok er en fin fin bok - men på en trist måte. Anbefaler også "Alle dør alene" av Hans Fallada og "Uten skjebne" av Imre Kertész.

Skal ikke love noe, men skal prøve så godt jeg kan:)

Har gått i akkurat samme fella. Prøvde å begynne på jobb igjen både i august og september men måtte bare gi opp kun etter to dager. Utrolig frustrerende. Jeg får bare dårlig samvittighet av å sitte hjemme og det hjelper heller ikke:) Jaja...

Takk:) Ja, jeg har ikke vært syk like lenge som deg. Har vært syk siden desember og syns det er lenge og har ennå ikke innsett at jeg er syk. Merker jeg fortrenger det og har vært 100% sykmeldt siden juli nå og hver måned har jeg som mål å komme meg tilbake på jobb igjen noe som er lite sannsynlig med den formen jeg er i. Det er bare det at jeg er så lei av å trø hjemme at jeg har ikke ord for det og den grå hverdag er et stort savn for min del. Så håper jeg får noen svar etter hvert selv om det tar måneder, som vanlig.Har tatt både MR og CT før så det skal nok gå bra. Er bare glad jeg ikke skal ta gastroskopi igjen. Det gikk bra det også, men ubehagelig nok. Er bare så lei av all denne ventingen og det å være hjemme. Savner jobben. Jeg er for utålmodig til å sitte hjemme. Det er det som er greia så jeg får bare smøre meg med den lille tålmodigheten jeg har igjen.

Så får vi håpe at det går bra med oss begge etter hvert:)

Ønsker deg masse lykke til med både søking, flytting og utredning. Skjønner det er mye på en gang. Vi er så og si i nesten samme situasjon bortsett fra flyttingen. Vi sliter med helsa og venter svar på helsetilstand. Det gjør jeg fortsatt. Skal ta MR av nakken på mandag og CT av bihulene på onsdag og legetime på torsdag. Så sånn går jo ukene. Men, men vi får prøve å holde ut begge to og prøve å lese likevel midt i alt rotet vårt:)

Litt sent ute med mitt svar, men bedre sent enn aldri. Dette er den første uka på lenge jeg ikke har fullført en eneste bok (leste fire forrige uke), men har lest hver dag denne uka også. Blir jo aldri lei av å lese, men leser to tykke bøker nå og selv om mursteiner ikke skremmer meg så tar det jo litt tid å fullføre dem. Derfor har lesingen gått litt tregt denne uka.

Leser Opprøret av Ally Condie. Det er den tredje og siste boka i ungdomstrilogien Matched. Jeg liker konseptet, men syns skrivemåten er litt flat og kjedelig i grunn. Helt grei underholdning, men ikke noe spesielt for min del. Har lest bedre fra samme sjanger. Tror jeg kommer til å bli ferdig med boka i løpet av kvelden. Har ikke mange sider igjen ...

Og jeg er godt i gang med en grøsser som heter Last days av Adam Nevill. Det er jo ypperlig tid for grøss nå i favorittmåneden min, oktober. Kommer nok ikke til å bli ferdig med den i helga siden jeg leser litt tregere på engelsk, men har det ikke travelt heller. Man må jo nyte bøkene også.

Jeg leser to bøker "samtidig". En bok jeg leser om dagen og en om natten (ganske sær sådan). Så hvis jeg blir ferdig med Opprøret av Ally Condie i løpet av kvelden skal jeg begynne på Djevelens fotspor av Amanda Stevens. (Må jo lese litt grøss i disse tider ...)

Så det går ikke en eneste uke/helg uten at jeg leser noe:)

Lykke til med flyttingen. Vet hvor slitsomt det er. Flyttet i fjor og da var jeg glad for at jeg flyttet inn i leilighet og ikke i et hus for flytting er kjedelige greier, men stas når man er ferdig med det:)

God helg!:) Håper det blir litt tid til lesing også:)

Lykke til i kveld, Siri :) Jeg tenker det er viktig å få frem at det er stor variasjon og bredde blant bokbloggerne. Ingen er like, og vi er forskjellige som personer, har forskjellig skrivestil, forskjellig smak i litteratur osv.

Hvem kan takke nei til grøss?

Rett etter å ha lest ferdig Scary stories to tell in the dark måtte jeg jo lese More scary stories to tell in the dark også for å komme i skikkelig høststemning! Selv om jeg ikke var mektig imponert over utvalget i forrige bok, så har jo disse historiene sin sjarm og passer ypperlig å lese i denne mørketiden.

Folkloristen Alvin Schwartz fortsetter her den samme stilen som i den første boka. Her er det både fortellinger og dikt med skrekkelige fremtoninger og hver fortelling/dikt byr også på en herlig illustrasjon skapt av Brett Helquist. Denne boka er delt opp i disse kategoriene: spøkelseshistorier, dyr og ting med merkelige egenskaper, man kommer i fryktende situasjon der man ønker at alt var bare en drøm/mareritt og en kategori som skal få oss enten til å riste oppgitt på hodet eller bare le. Og i likhet med denne boka som med den i forrige, består også denne samlingen av både gode, gamle klassiske fortellinger sammen med noen mer moderne.

More scary stories to tell in the dark er i likhet med første boka litt for vanlig for meg. De fleste historiene har jeg hørt/lest før, så det blir mer koselig/nostalgisk lesing for min del. Og så har man jo disse herlige illustrasjonene å studere ved siden av og fremdeles skulle jeg ønske jeg hadde tegnetalentet til Brett Helquist. (Men det kan jeg jo bare drømme om). Han lager så karakteriske tegninger. Misunner folk som har den evnen ...

En noe kort anmeldelse dette enn til vanlig, men siden dette en bok fra samme bokboksettet som Scary stories to tell in the dark blir det ikke mye nytt for meg å formidle, og jeg vil heller ikke gjenta meg selv til det kjedsommelige. Jeg skal spare dere for det. Denne bokbokssamlingen består av tre bøker og den siste boka: More tales to chill your bones, har jeg tenkt å spare til den selveste Halloween - dagen, den 31. Må jo ha noen små gleder også selv om det er ganske lite av det for tiden.

Topp tre fortellinger jeg likte beste fra denne boka: One Sunday morning, Clinkety - Clink og "Oh, Susannah!"

Man må jo ha litt skrekk i hverdagen ...

Nå som høsten er her for fullt, kanskje det er vinter allerede hos deg, hvem vet, her er det i skrivende stund fremdeles høst. Det er kaldt, mørkt og regnet slår seg av og på akkurat som det passer seg. Det er sånn høsten skal være. Det eneste som mangler er noen stormfulle vindkast. I en slik setting passer det utmerket med spøkelseshistorier/skrekkfortellinger. Enten for å skremme seg selv med eller andre.

Selv har jeg vært fascinert og vært glad i slike historier helt siden jeg var lita. Og på bursdager var det standard å fortelle slike historier til hverandre uansett hvem man var til. Jeg var aldri den som fortalte (liker ikke oppmerksomhet eller å være i sentrum), men jeg likte å høre på. Og jeg lånte mange bøker på biblioteket med slike historier. Det var en periode at jeg lånte så mange mørke bøker på det lokale biblioteket at bibliotekaren nektet meg å låne mer bøker fra den sjangeren og ville at jeg skulle låne noe fra en annen sjanger. Lese noe annet. Det endte med at jeg ikke lånte en eneste bok den dagen, bare for å provosere ... (Typisk meg, haha ..) Jeg syntes slike historier var så herlige og det syns jeg fremdeles. Har alltid vært begeistret for det overnaturlige og historier med skrekkelige poeng i.

Denne skrekkboka består av både fortellinger og dikt med herlige illustrasjoner. Boka er den første av tre i en bokbokssamling og fortellingene er gjenfortalt av folkloristen Alvin Schwartz. Her er det god blanding av både klassiske fortellinger som vi har hørt i mange varianter oppgjennom årene og noen nye, moderne. I et register bak i boka tar han med også noen andre varianter av fortellingene i boka og hva slags sted fortellingene stammer fra.

Scary stories to tell in the dark er en bok som er oppdelt i flere kategorier. Den er oppdelt i kategoriene: historier som skal få deg og andre til å skvette, tradisjonelle spøkelseshistorier, historier med ovarnaturlige skapninger, historier som advarer mot farer, og enda et kapittel med historier som skal få deg/andre til å skvette.

Alt i alt er dette en underholdende bok på mange måter. Den inneholder vanvittige historier som kunne ha skjedd i virkeligheten, og som kanskje vil få deg til å sjekke både bilen, skap og ta en titt under senga før du sovner (hvis du er en lettskremt type, selv er jeg kurert mot alt som har med grøss å gjøre, men likevel syns jeg grøss er underholdende). Alvin Schwartz har her gjenskapt en rekke kjente og kjære grøsserhistorier, men også noen nye ukjente som man kan underholde både seg selv og andre med. Dette er en ypperlig bok som du kan bruke til å skremme vettet av barna dine/søskene dine med på selveste Halloween - dagen. Det er mange fine og herlige illustrasjoner å vise også.

For min del ble Scary stories to tell in the dark litt for typisk i denne sjangeren siden jeg har lest mange slike bøker før. Men grei underholdning hvis man vil ha noe lett, og kjekt for nybegynnere som vil prøve seg på denne sjangeren. Lykke til!

Til slutt vil jeg dele hvilke topp tre fortellinger av alle i denne boka jeg likte best: The Babysitter, High beams, og The girl who stood on a grave.

Denne debatten har jeg registrert, og siden jeg er også er bokblogger er jo dette veldig interessant for meg. Nå bor jeg dessverre langt unna Trondheim, så jeg kommer meg ikke dit selv. Men jeg håper virkelig at det blir laget er referat eller et sammendrag av debatten som kan publiseres etter...

Jeg kom på at vi har en historiebok, men det er nok ikke den samme for den stemmer ikke med beskrivelsen du gir, dessverre: Min store billedbok

Jeg anbefaler litt fantasy(siden jeg la merke til at du har dette i din bokhylle her inne) :) "Mørk engel" av Laini Taylor(engelsk utgave "Daughter of Smoke and Bone) og "Sirkelen" av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg. Tar du en titt i min bokhylle tror jeg begge bøkene er omtalt av meg her inne.

Eller barneboken "Tonje Glimmerdal" av Maria Parr. Den leste jeg fire ganger på rad med eldstemann her i huset. Fantastisk fin, hjertevarm, morsom og rørede bok. Voksne og barn her likte boka like godt. Lykke til med å finne leselysten! Det er trist når man havner i en lesetørke.

Hei Siri, jeg er en av initiativtagerne til debatten. Bokbloggerne er viktige stemmer innenfor litteraturformidling og det er et stort mangfold innen denne gruppen. Senest i går la jeg merke til en annonse som reklamerte for Jojo Moyes bok 'Et helt halvt år' hvor et sitat fra bloggen Beathes bokhylle sto på den mest fremtredende plassen i annonsen. I tillegg ble Annette Garpestad fra bloggen Bokdama sitert i det populære tv-programmet Nytt på nytt; 'Hvorfor leser menn få eller ingen kvinnelige forfattere'. Dette er to ferske eksempler på bokbloggernes 'makt'; - den noe spissede tittelen på debatten er 'All makt til bokbloggerne?'

Leder av debatten er Sissel Furuseth, professor i nordisk litteraturvitenskap. I tillegg til bokbloggerne Siri S. Isaksen og Randi J. Aasheim, vil bibliotekar Brit Karen Einang og litteraturkritiker Sindre S. Hovdenak sitte i panelet. Alle representanter for litteraturformidling og alle drives av leseglede. Altså ekte bokelskere!

Debatten kjøres i gang kl.19.30 på Trondheim folkebibliotek, torsdag 24. oktober. Og jeg oppfordrer alle bokelskere i geografisk nærhet til å møte opp! Velkommen! Og som nevnt her tidligere, debatten er en del av Trondheim Litteraturfest

Er du sikker på at du kommer fra denne verden eller kanskje du er byttet ut med noen andre?

Mackie ser kanskje ut som en tenåringsgutt, men han er ikke som "alle" andre. Han er allerede stemplet som skolens freak, og de skulle bare ha visst hvor rett de har i det uttrykket. For Mackie ser ganske vanlig ut, bortsett fra de svarte øynene hans, og han har lett for å havne i situasjoner hvor han blir oppfattet som rar. Han blir ofte syk (svimmel og kvalm). Han blir svimmel og kvalm av jern og blod. Han kan heller ikke være med på farens gudstjenester. Som 16-åring blir helsetilstanden hans verre, og han reagerer kraftigere på jern og blod. Det er nesten som om han visner bort. Det familien hans vet og ytterst få i byen Gentry, er at noen av ungene/tenåringene i byen kommer fra underverdenen. Som spedbarn blir noen byttet med noen fra underverdenen. Mackie er en av dem. Som liten ble han byttet og oppdratt som et menneske i en menneskelig familie. Men klarer han å være normal uten å bli avslørt av de uvitende?

Dette er en bok jeg har lenge vært nysgjerrig på. For det første er det en bok som inneholder et originalt og fristende konsept. For det andre har boka grøssende elementer i seg, og for det tredje er persongalleriet nesten like virkelige som deg og meg. Hva kan bli bedre enn dette? Dette er jo ypperlig høst/Halloween - lesing.

I begynnelsen var jeg litt skeptisk til The Replacement. Grunnen er vel at jeg har lest tonnevis av skrekkbøker oppgjennom årene (det er jo tross alt min favorittsjanger), og det skal mye til for at en bok skal skille seg ut i denne sjangeren. Jeg var sikker på at dette ville bli en typisk skrekkbok som jeg har lest så mange ganger tidligere, men det var det heldigvis ikke. The Replacement er et friskt pust på mange måter. Konseptet var forfriskende og det var mange fascinerende karakterer involvert. Jeg likte hovedpersonen Mackie godt. Han er en rolig tenåringsgutt som er hensynsfull, litt sårbar og vil ikke være en plage for andre. Og forholdet han har til storesøsteren Emma er beundringsverdig. De har et varmt og beskyttende forhold. De erter hverandre litt, men er samtidig gode venner og støtter hverandre. Emma tar på seg rollen som storesøster alvorlig og passer godt på Mackie enten han liker det eller ikke.

Selve grøsserelementene var ikke særlig overraskende for min del siden jeg har lest mye skrekk. Men jeg likte den mystiske og mørke verden som Brenna Yovanoff har skapt. Mange ganger var det som å være der, og man vil bare det beste for stakkars Mackie som prøver å være sterk nok og overleve som menneske før det er for sent. Han er jo bare en god og sympatisk person.

The Replacement var ingen overraskende skrekkbok, men den skiller seg ut blandt mange ungdomsbøker som er av det samme slaget. Den skiller seg ut på en positiv måte og beveger seg i en annen verden enn hvor vampyrer og andre skapninger som ungdomsbøkene preges av for tiden. Brenna Yovanoff har skapt en ny verden for ungdom som denne leseren setter pris på. Og boka passer som sagt ypperlig nå som det er mørketid. Det skaper jo litt ekstra atmosfære!

Så langt denne uka har jeg lest ferdig Min kamp 2 (jeg er fremdeles like forelsket i Knausgård:), og jeg ble også ferdig med The Replacement av Brenna Yovanoff.

I helga har jeg startet på Scary stories to tell in the dark av Alvin Schwartz og Brett Helquist. Samling av klassiske skrekkhistorier/vandrehistorier med herlige illustrasjoner og jeg skal lese i bok to i den serien More scary stories to tell in the dark. Den tredje og siste boka skal jeg spare til senere i oktober. Dette er jo bøker som passer ypperlig til høsten/Halloween-tiden. Min sjanger:)

Og hvis det blir tid til overs skal jeg begynne på Opprøret av Ally Condie.

Nok en gang litt variert lesestoff og det er godt å vite at helgene kan bare komme for jeg går ikke tom for lesestoff og jeg har aldri planer om helgene så jeg får da rikelig tid til å lese. Er fremdeles sykmeldt. Har vært sykmeldt 100% i snart fire måneder nå (og gjett om jeg er lei) og jeg har vært til tre av tre spesialister og skal tilbake til to av dem senere. Er 100% sykmeldt ut oktober og håper inderlig er i stand til å være på jobb igjen i november. For nå er jeg lei av disse hjemmedagene.

Så jeg får smøre meg på den lille tålmodigheten jeg har igjen.

God helg!:)