Bokelskere.no

Helt enig. Tom Kristensen skriver godt, men "Korsbæreren" blir forutsigbar og rett og slett kjedelig. Kristensen viser at han har gjort god research, og hans kunnskaper om japansk mafia viser dette. Likevel er dette blitt en lite spennende spenningsroman. Tom Kristensen kan bedre enn dette.

Slutten var bra, med hensyn til hvem som forårsaker at Hole blir skutt, ikke hvor han befinner seg.

Framdriften i romanen er ustrukturert og rotete. Fortellermåten virker gammeldags, som om den er inspirert av tidlige russiske forfattere. Jeg-personens egen historie er godt fortalt, mens digresjonene til tigeren og mannen som ikke kan dø blir vedheng og kunne vært svært interessante historier alene, men ikke deler av en annen fortelling. Tigeren og mannen som ikke kan dø er tydelige metaforer, men på hva står ikke helt klart for meg. Thea Obreht er av The New Yorker utnevnt til å være blant de 20 beste forfatterne i USA under 40 år, kan det muligens skyldes at hun skriver fra ett land og en verdensdel som kan virke eksotisk på amerikanske lesere? For noen skulle tatt seg tid til å gjøre denne romanen mer helhetlig, nå spriker den i flere forskjellige retninger. Videre kan også hennes omdømme skyldes språkføringen, ett språk jeg personlig finner tilgjort og unaturlig for en så ung forfatter. Tror likevel kanskje at jeg tar meg bryet med å lese hennes neste roman, hvis den kommer og jeg får med meg omtalen, eller kanskje ikke.

Godt språk, bra plott og spanande. Artig å lese ein spenningsroman der delar av historia er lagt til Edland, heimbygda mi, sjølv om det nok berre er namnet som er nytta. Artig likevel. Likte at Junker no skriv i preteritum, ikkje presens slik som i den fyrste boka om Mette Minde.

"Skyggeland" er godt skrevet, har potensiale. Dessverre blir det noe hoppende, avbrutte sekvenser og dermed får ikke denne spenningsromanen den rette driven. Likevel; kommer det en bok til med Magdalena og Bjørnar, leser jeg den gjerne. Håper Nordahl neste gang avslutter historiene inne i historien mer ryddig, da holder han bedre på spenningen.

Sean i "Vi dør sakte" er en Harry Hole på speed. Her går det noe vel fort i svingene, og Sean er en lite troverdig kokainsniffende og marihuanarøykende, triggerhappy politispaner. Likevel har jeg også lest "De som arver jorden" hvor tempoet er noe roligere, men politimannen, nå sykemeldt, er fremdeles litt urealistisk.

Sean i "Vi dør sakte" er en Harry Hole på speed. Her går det noe vel fort i svingene, og Sean er en lite troverdig kokainsniffende og marihuanarøykende, triggerhappy politispaner. Likevel har jeg også lest "De som arver jorden" hvor tempoet er noe roligere, men politimannen, nå sykemeldt, er fremdeles litt urealistisk.

Jeg er enig, "Nådens omkrets" var bedre. Synes "Drømmeløs" ble noe fort ferdig, forhastet på en måte. Til tider svært spennende, men mangler en samlende slutt. Brekke har et godt driv, spennede plot og godt språk. Synes likevel han her kunne dvelet mer,føler at boken er noe kort.

"Dark Hollow" av John Connoly er en action thriller i bokform. Det ble for mye blod og gørr for min smak, og litt vel trigger happy. Tror det holder med en bok, selvom Connoly har skrevet i alle fall ni bøker om Charlie "Bird" Parker. Jeg får virkelig ikke håpe at det er så mye vold i New England, og så mange gale mennesker.

Brit Bildøen si bok "Adam Hiorths veg" er ei morosam og velskreven bok på godt nynorsk. Dette er ei underhaldande bok, som ber om å bli lest. Les den!

"Jeg dreper" av Faletti var en stor skuffelse. Her er agenter og politimenn vel i overkant intuitive og smarte, så smarte at de løser mysteriet ved å se framsiden av en avis. Den er svært lite spennende og har med en malplassert kjælighetshistorie jeg ikke forsto meningen med. Groteske drap er ikke nok til å skape en god spenningsroman, dette var rett og slett dårlig.

[geim] av Anders De La Motte startet både kjedelig og litt forutsigbar, men så tok den seg opp og ble virkelig spennende. Boken får ikke top score, som HP ville sagt, dette grunnet den slowe starten. At en mann på over tredve fører ett språk iblandet engelske ord og uttrykk, gjør HP til en sær og spesiell type, og for meg som leser var det noe merkelig, men likevel passende. Neste bok må jo leses, De La Motte har jo lagt opp til "To be continued".

Jeg avbrøt "The children's book" av Byatt. Jeg avbrøt når jeg hadde femti sider igjen. Dette er en svært kjedelig bok, for detaljerte beskrivelser av personer og klær, til og med dukketeater blir nøye beskrevet. Handlingen er vanskelig å få tak i, hvem handler denne boken egentlig om og om hva? Hva ønsker egentlig forfatteren å formidle? Styr unna denne, anbefales ikke!

Murakami tar oss med til verden i år 1Q84. Dette høres kanskje rart ut, men det er ingen ting rart ved romanen "1Q84", det er verden det er noe rart med. Jeg er stor fan av Murakami og liker hans noe rare verdner.

Peter Temple får mye skryt, for mye etter min smak. Jeg har lest "Mørk kyst" på norsk og er snart ferdig med "Truth" på engelsk. Jeg klarer rett og slett ikke følge med på alle sidesprangene forfatteren tar. Jeg har kanskje heller ikke den australske politisjargongen inne, og det er alt for mange mennesker innvolvert. Dette var en skuffende leseropplevelse.

Jeg holder nå på å lese "Knuter". Synes boken forsåvidt er grei lesing, ikke som "Lenker" som var en fantastisk bok. Cambaras motivasjon for å dra tilbake til Somalia, og som du sier, kanskje verdens farligste by, er etter min mening at hun må gjøre noe for sin døde sønn. Hennes samvittighet er stor, hun angrer bittert på at hun lot sønnen bli med faren på en utflukt der sønnen dør. Videre trenger ikke alle karakterene i romaner være troverdige, de kan være sammensatt av forskjellige personligheter. Jeg synes "Knuter" som en roman er helt ok å lese, men ikke det beste Farah har skrevet.

House har vel gitt seg, har han ikke det da - fått seg kjæreste og gode greier. Jeg har alltid sagt at det er ingen over og ingen ved siden av Jo Nesbø som krimforfatter - og han gir seg nok ikke med "Gjenferd".

"Gjenferd" var i ferd med å få bare terningkast 3 av meg. Slutten endret kastet til å bli 4. Jo Nesbø er drivende god krimforfatter, men Harry er i ferd med å gå tom. Hva med en annen sjanger neste gang, Nesbø?

Takk, det skal jeg gjøre. Hørte henne i samtale med Sjisjkin på Kapittel 10 i Stavanger.

Helt enig. Denne boken var kjedelig, det må jeg også si om den forrige. Indridason må kom opp med noe bedre neste gang, og som du sier Erlendur har vel vært lenge nok borte med tankene sine.