Bokelskere.no

Variert og flott diktsamling

Ja, ja, dette var jo underholdende og handlingsfylt til tusen. Elementer fra den folkelig eventyr- sjangeren skinner igjennom i fullt monn. Her har vi sjarmerende, livlige unger, forskjellige hver på sin måte. Videre har vi et stort gammelt slott med mangfoldige tårn og fløyer, knirkende trapper og lange skumle ganger. Og endelig den onde stemoren, hatet av barna og som står der i grell kontrast til den ekte (avdøde) moren som var snill, morsom, aktiv, fylt med all verdens positive egenskaper. Handlingen alternerer mellom to plan, hvert av dem befolket av personer som i utgangspunktet ikke ser ut til å ha noe som helst med hverandre å gjøre. Men som vanlig i slik litteratur viser det seg etter hvert at forbindelsen er svært så tett.

Den tidligste handingen er lagt til å rene 1968-69, mens den andre finner sted 30 år senere. Slottet, på folkemunne kalt Black Rabbit Hall, er eid av en i utgangspunktet svært så lykkelig og harmonisk familie bestående av de 15 år gamle tvillingene Amber og Toby samt småbarna Barbey og Kitty. I tillegg er det faren, Hugo, og den supergode moren Nancy. Idyllen som v presenteres for i førstningen, blir brått revet vekk da Nancy omkommer i en ulykke en stormfull kveld. De påfølgende feriene på Black Rabbit Hall blir aldri som før, og enda verre blir det da faren, som nå har tapt masse penger i forretninger, gifter seg på nytt og det med en kvinne fra fortida, den rike enken, Caroline. Hun blir aldri godtatt av barna, særlig ikke av Toby som nå går rundt og ser for seg at noe enda verre snart kommer til å hende. Med tvillingsøsteren Amber blir det litt annerledes. Caroline har nemlig selv en sønn, den svært å kjekke Lucian. Og det går ikke lang tid før de to unge forelsker seg i hverandre, noe de for all del må skjule for resten av familien. Men en dag overrasker Men en dag overrasker en rasende Caroline sønnen sin og stedatteren kliss nakne inne i et klesskap.
Kjærlighetsakten har allerede fått følger, og Amber blir holdt innestengt på slottet til hun føder en datter. Dette skjer omtrent samtidig som hushjelpen på slottet, Peggy, også nedkommer med en datter. Caroline lar omverden tro at Peggy fødte tvillinger og er bare i stand til å ta seg av det ene barnet. Slik blir Ambers datter adoptert av en familie i London, og det vil ta lang tid før jenta i det hele tatt får vite at hun er adoptert.

Så 30 år senere møter vi kjæresteparet Lorna og John. De kjører med bil rundt i Cornwall på leting etter et passende lokale der de kan avholde sitt forestående bryllup. Det siste stedet de oppsøker er Black Rabbit Hall. Et falleferdig, men i Lornas øyne svært så sjarmerende sted, eid av enn gammel eksentrisk dame, Mrs. Alton, som bor der alene, bare hjulpet av hushjelpen Dell. Jon avskriver stedet raskt, men det gjør ikke Lorna. Hun har en merkelig følelse av at hun har vært på stedet før, da sammen med moren sin. Underlig nok, inviteter Mrs. Alton Lorna til å komme tilbake g tilbringe noen dager på slottet. Tanken på Black Rabbit Hall klarer ikke å slippe taket i Lorna. Hun kan ikke spørre sin mor (dvs. sin adoptivmor) for hun er nylig død, men på oftet hos faren finner Lorna et gammelt gotografi som viser hun selv og moren stående ved porten til Black Rabbit Hall. Lorna blir styrket i følelsen av at det har vært en forbindelse og aksepterer invitasjonen fra Mrs. Alton. Hun tilbringer noen underlige dager på slottet i selskap med Mrs. Alton so etter hvert viser seg mer og mer fra sin eksentriske side og er lite villig til å svare på Lornas spørsmål om de andre familiemedlemmene. Men så en dag kommer hele sammenhengen for dagen. Caroline Alton forteller at hun er Lornas rettmessige farmor. Lorna er nemlig Ambers datter, unnfanget sammen med Lucian (inne i klesskapet).

Bryllupet til Lorna og Jon finner sted på Black Rabbit Hall. Nå er Caroline Alton endelig død. Lorna har oppsporet Amber som har bosatt seg i New York sammen med sin Lucian. Bryllupet blir en fin fest de også de andre gjenlevende fra Alton-familien er til srede.

Boka er i og for seg velskreven. Det er et driv over handlingen / selv om denne egentlig er ganske forutsigbar). Kifyene mellom de to handlingsaspektene skjer alltid når spenningen er på topp. Men man kan jo si at alle klisjene virker noe irriterende.

Vanskelig språk, men interessant innhold

Bokas tittel leder tankene mot triviallitteratur, men det skal vise seg at dette overhodet ikke stemmer verken ut fra innhold eller oppbygning. Her er det lite av både dramatikk og romantikk. Til gjengjeld er det skildringer og tanker som virkelig griper tak i leseren. Handlingen foregår stort sett på Island – landet med en særegen og høyst dramatisk natur Tidspunktet er 1963 (et år da mye uforglemmelig skjedde i verden.) Bokas tema er å blottlegge diskriminering og fordommer knyttet til kjønn, så sterke at de til og med kan ha voldelige utslag. Det er da vi puster ut og føler at verden heldigvis har gått framover, slikt er heldigvis borte nå....... Eller er det det?

Fin roman, om tre femtenåringer sine sommeropplevelser

Lærerik og lettlest om bibelens kvinner

Har som vanlig flere bøker på gang. Hører på Solsøsteren av Riley på dagtid da jeg holder på med husarbeid/matlaging. Ellers leser jeg Emma av Jane Austen. Vet ikke helt om jeg syns det er så spennende med denne, det er jo mest samtaler mellom folk om vær og vind og hvem som liker hvem. Får se hva jeg syns til slutt. Jeg har også begynt på Sommerboken av Tove Jansson. En nydelig bok som jeg anbefaler! Har lest den en gang tidligere. Har plukket den frem igjen nå fordi en av rutene i påskebingoen til @snaplioteket er å lese en bok hvor handlingen skjer på sommeren.

Fin roman med handling fra 80-tallet

En litt "rar" roman, som viste seg å være inspirert av historiske hendelser

Spennende skrevet om rasisme

En annerledes bok, spesiell skrivemåte, men avslappende og fin og lese

Heftig om psykisk sykdom i far og sønn relasjon

Spennende forfatter å bli kjent med, nydelige dikt og kobberstikk

Tankevekkende om eksponering på sosiale medier, en lettlest og medrivende historie

Lettlest fra antikken

Reflektert å fin om å finne sitt eldre seg

Nydelig om det å være menneske

Det siste store renesanseeposet - greit å lese

Denne boken leste jeg for 10 år siden. Ble fintet til å laste den ned som lydbok, noe som gikk greit siden jeg ikke husket handlingen

Jeg leser så og si aldri krim. Ble lei etter å ha lest bare krim i flere år. MEN i påska må jeg lese krim og det må helst være Agatha Christie! Jeg foretrekker krim hvor man bruker hodet og ikke de med laboratorier og mye action.Har sju bøker av henne stående i hylla og plukker en av de for hvert år. Det går altså mange år mellom hver gang jeg leser boka og dermed husker jeg ikke alt som er skjedd! I år tenker jeg det må bli «Hvorfor spurte de ikke Evans». Den fikk jeg i ungdomsbokklubben i 1990, da jeg var 14 år. Tror kanskje ikke jeg har lest den etter den ene gangen, og det er 31 år siden.
Ellers skal jeg også lese diverse annet i påska. Jeg er blitt med på en «bokbingo»/påskebingo i regi av @snaplioteket (snap/instagram). Har ikke sett meg ut alt jeg skal lese der enda. Morsomt hvis fler blir med? Sjekk #snaplioteketspåskebingo på instagram. (Jeg står ikke bak kontoen, så dette er ikke reklame for meg selv).