Bokelskere.no

Boka følger en familie gjennom to generasjoner. Den er bygd opp slik t handlinga tar til på et tidspunkt da ”alt” går helt galt. Barna i denne velstående familien er begavede og har alle forutsetninger for å lykkes, men så trør alle de tre ”håpefulle” feil. Deretter gjør handlinga et hopp en generasjon tilbake i tid, for så å skride langsomt framover igjen. Arne og Elise Lindberg er foreldrene. Som ung var Arne i sterk opposisjon til sine foreldre. Det siste han kunne tenke seg, var å gå inn i familiebedriften. Men da faren dør, overtar Arne likevel. Men han legger straks om produksjonen. Det er i 1970-årene, og nå er det oljeindustrien som gjelder. Firmaet engasjerer seg i oljeutvinningen i Benin i Afrika. Men det viser seg vanskelig å få det hele til å bli særlig lønnsomt. Det skyldes særlig prisen på et nødvendig råstoff, barytt. Hittil er dette råstoffet blitt kjøpt inn fra Tyskland. Men undersøkelser viser at den billigste baryttutvinningen foregår i Kina. Arne reiser til Kina. Her får han omvisning i moderne fabrikker der råstoffet utvinnes til priser som er fullt sammenliknbare med de europeiske. Men i Kina foregår det også en annen utvinning, langt mer fordekt. I fangeleire under umenneskelige forhold driver utmagrede mennesker og graver barytten fram med egne hender. Arne oppnår kontakt med et slikt sted, og heretter får han råstoffet sitt til priser som får firmaets lønnsomhet til å stige himmelhøyt Selv forsøker han så godt som mulig å fortrenge det han så under Kinabesøket, og framfor alt er det viktig for ham å skjule sakens realiteter for kona Elise. Hun har nå gått mer eller mindre lei av husmorrollen og har kastet seg inn i humanitært arbeid. Noe av firmaets overskudd er blitt øremerket til bygging av en skole i Benin. Sammen med Karl, en ungdomsvenn av Arne, administrerer hun hjelpearbeidet fra Norge. Men hos Elise våkner også andre følelser til live. Karl har helt fra ungdomstiden beilet til henne, og det fysiske nærværet med ham pirrer henne nå mer enn noensinne. Men så oppdager Elise ektemannens tvilsomme forretninger i Kina, og ekteskapet slår store sprekker. Men også på hjemmefronten strever Arne. Naboen Tom Johansen er av en helt annen støpning. Han er håndverker, og familien hans er udannet i familien Lindstrøms øyne. Arne prøver så godt han kan å være veileder og pådriver i aktivitetene til de to sønnene sine, Joachim og Christoffer. Men her taper han ofte for nettopp nabo Tom. Særlig gjelder detter under oppussingen av en gammel seilbåt som Arne har gått til anskaffelse av. Og det er nettopp på jomfruturen med denne seilbåten at Arne mister livet. Med seg i båten har han den tiårige sønnen Joachim. Arne faller i vannet, og etter hva vi får vite senere, kunne trolig tiåringen opptrått annerledes og da kanskje klart å berge faren. Det eldste barnet i Lindbergfamilien, datteren Thea, har også relasjoner til Johansenfamilien. Sønnen her, Kent, tilber og elsker Thea helt fra ung alde. Hun deler på ingen måte følelsene, bare soler seg i glansen. Thea danser ballett. Hun er svært flink, og en stor karriere ser ut til å ligge foran henne. Det yngste barnet i Lindbergfamilien, Christoffer, er en fryktsom og sårbar gutt som er redd det meste. Etter farens død går det flere år før vi møter familien igjen. Joachim har gått på forfatterstudier i Bø. Her har han blitt venner med Elias og Linda. Det blir et typisk trekantforhold. Begge mennene tilber Linda og konkurrerer om hennes gunst. Også på forfatterfronten konkurrerer Joachim og Elias. Den sistnevnte er flittig, sitter dagen lang og hamrer på skrivemaskinen, mens Joachim for det meste driver rundt, skråsikker på egen begavelse. Sammen reiser de tre til Sør-Frankrike for å drive med surfing. Her er Joachim den store mesteren. Suverent behersker han surfingens kunst. Også Christoffer kommer for å besøke broren i Bayeux. Joachim innvier lillebroren i bruk av narkotiske stoffer. Under en kraftig rus får Christoffer en religiøs åpenbaring. Han reiser hjem for å utdanne seg til prest. Også Elias og Linda reiser hjem – sammen. Det går noen år og så skjer det at både Joachim og Elias har fått ferdig hver sin bok. Utgivelsen skjer omtrent samtidig. Joachim er som vanlig selvsikker. Elias’ bok er sammenliknet med hans banal med et flatt, trivielt språk. Men kritikerne mener det helt annerledes. Joachim får nærmest slakt, mens Elias mottar bare ovasjoner. Boka hans blir tildelt priser og vil bli utgitt som bokklubbok. For å forbarme seg over sin gamle venn foreslår Elias en ny surfeferie i Bayeux.. En dag mens de er ute med surfebrettene, blir Elias tatt av en stor bølge og drukner. Joachim forsøker å redde ham, men forgjeves. Blant tingene Joachim tar med seg hjem, er en plastpose med et ferdigskrevet manus til Elias’ nye roman. I årevis blir dette liggende urørt i kjelleren hos Joachim. Han har nå flyttet sammen med Linda. Thea har i mellomtida gjort stor suksess som ballettdanser. Hun har vært engasjert på scener i utlandet. Nå er hun ved Nasjonalballetten i Oslo. Hun er gift med advokaten Fredrik. Nasjonalballetten har fått en ny sjef. Han kommer med erotiske tilnærmelser overfor Thea. Hun avviser ham blankt. Sjefen straffer Thea med å nekte henne de store rollene. Også ekteskapet med Fredrik slår sprekker. Thea har lenge forsøkt å bli gravid, men uten hell. Undersøkelser på en fertilitetsklinikk bringer på det rene at problemet ligger hos Fredrik. Han er ikke uten videre i stand til å befrukte kona. Men merkelig nok viser undersøkelsen av Thea at hun allerede er blitt befruktet. Hva har skjedd? Joachim har nettopp utgitt en ny roman. Denne gangen blir det en stor suksess. Joachim soler seg i berømmelsen, men så får han plutselig en anonym telefon. Verden raser sammen rundt Joachim da en stemme sier at det er en annen som har skrevet romanen han har utgitt. Også for Christoffer går det nå ille. Han har vervet seg som feltprest til Afghanistan. Her begår han en stor tabbe og blir ansvarlig for at to menn dør. Nå skal det vise seg at samme person er far til Theas barn og den som kjenner hemmeligheten om den nye romanen., nemlig nabo Kent, Theas forsmådde beiler fra ungdomstida Han har sett manuset til Elias da han hjalp til med flytting. Han forteller om oppdagelsen til Thea..Hun er villig til alt for å stoppe ham fra å gå videre. Men Kent benytter seg av pressens tusenkronerstips, og skandalen er et faktum.

Har lest begge - og meiner dei er utruleg oppskrytte. Ingen av dei fortener den merksemda dei har fått. Stoner er irriterande kjedeleg. Svøm med den som drukner er irriterande langtekkeleg.

Herlig oppvekstroman fra Napoli på 50-tallet. Fine person og miljøskildringer og flott språk, men lite nerve.

Boka har et fascinerende innhold. Det skyldes mye miljøet der mesteparten av handlingen foregår, de eksepsjonelle omgivelsene der kravene til mot og utholdenhet settes på hard prøve. Handlingen er oversiktlig og en overraskende opplysning venter oss til slutt.
Handlingen foregår på Svalbard. En norsk ekspedisjon på fire menn er på vei mot Nordpolen. Det er de to advokatene fra Oslo Karsten Hauge og Mads Friis. Det er disse to som fra første stund har planlagt ekspedisjonen. De har etter hvert fått med seg hundekjøreren Svein Larsen og tromsømannen Terje Kræmer (egentlig musikklærer) fra en stolt polfarerfamilie. Samtidig er konene til de to førstnevnte, Camilla Friis (journalist og ansvarlig for pressedekkingen) og Karin Hauge som tar hånd om budsjettet for turen. Og akkurat det å skaffe nok penger til å gjennomføre prosjektet, er en betydelig vanskelighet. Karin bekymrer seg til stadighet over alle utgiftene som hoper seg opp, mens mannen Karsten som er utnevnt til leder for ekspedisjonen, er heller raus når det gjelder å ”smøre” alle som kan gi dem PR. Ingen av deltakerne har erfaring fra tidligere ekspedisjoner eller i det å overleve i polare strøk. Det er mest romantiske forestillinger om tidligere polarhelter som er ballasten deres. Ekspedisjonen starter allerede i februar. Etter en tid mottar sysselmannskontoret i Longyearbyen en nødmelding. De fire nennene er kommet fram til ca. 87 grader nord og gir melding om isbjørnangrep. Et helikopter blir sendt ut for å finne dem. Med er sysselmannsbetjenten Knut Fjeld. Han finner ekspedisjonen i en merkelig forfatning. Hundene som skal ha havnet i en råk, ligger nå helt urørlige på isen. Hundekjøreren selv som også skal ha vært ute i isvannet, er svært medtatt og syk på en heller uforklarlig måte. Ved nærmere ettersyn viser det seg at alle hundene (med unntak av en) allerede er døde. Det er meningen at helikopteret skal ta med seg alle mennene tilbake, men her protesterer særlig Karsten høylydt. Han og de to andre må og skal fortsette helt fram til polpunktet. Sysselmannsbetjenten Knut tar de nødvendige prøvene av de døde hundene og lar helikopteret returnere med den syke Svein. Selv blir han igjen hos ekspedisjonsdeltakerne som fjerdemann. Svein Larsen dør etter et døgn på sykehuset i Longyearbyen. Undersøkelser viser at både han og hundene må ha vært utsatt for en form for forgiftning. For mennene ute på isen fortsetter problemen å tårne seg opp. Uten hundene må de selv trekke alt utstyret i pulker. Knut Fjeld oppfatter fort at det også er store konflikter mellom de enkelte deltakerne. En av årsakene er den stadig tærende matmangelen. Etter en stund ser de seg nødt til å kvitte seg med en del av utstyret. Et av de to teltene deres blir ødelagt, og det blåser opp til storm. Så skjer det at Mads Friis forfryser tærne, og Knud blir nødt til å foreta en amputasjon med de utilstrekkelige instrumentene de har for hånden. Tilstanden til Mads forverres. De forsøker å trekke ham videre på pulk, men det er tungt og strabasiøst, og de blir ytterligere forsinket. Mads har store smerter og ligger i feberrus. Medisinen de har til rådighet minker. Samtidig avdekkes det i Longyearbyen at giften som har tatt livet av Svein og hundene, er stoffer som bl.a. brukes som rottegift. Slik gift, beregnet på rotter, har vært oppbevart i huset der deltakerne bodde før ekspedisjonen. Nå finner Knut også slikt pulver blant medisinene de har med seg. Det kommer for dagen at det har vært meningen å avlive hundene før polpunktet. Skulle hundene fraktes tilbake, måtte et ekstra helikopter til, noe de umulig kunne se seg råd til. Knut prøver nå forgjeves å få tilkalt et bergingshelikopter, med den stadig sykere Mads er dette helt nødvendig, men med stormen som raser, er det ikke mulig å få et helikopter på vingene. I det eneste teltet de har tilbake, er det svært trangt for de fire mennene, og lukten som brer seg fra den syke, er helt uutholdelig. Om morgenen da de våkner, viser det seg at Mads allerede er død. De begraver ham midlertidig så godt det lar seg gjøre. En isbjørn begynner å sirkle rundt dem. De har en eneste rifle til å forsvare seg med. Radioutstyret er gammeldags og fungere dårlig. Karsten og terje er fremdeles helt oppsatt på å fullføre ferden. De etterlater seg Knut og resten av utstyret ved teltet og begir seg videre. Etter en stund kommer bare Terje tilbake med en famlende beretning om at Karsten er blitt tatt av isbjørnen. Knut har nå fått melding om at et russisk helikopter er på vei mot dem. Men før det kommer så langt, er den sultne isbjørnen kommet faretruende nær. Det hjelper ikke å skyte mot den. Isbjørnen bykser fram og kaster seg over Terje som øyeblikkelig blir revet i stykker. Da det russiske helikopteret lander, er Knut den eneste gjenlevende, men så får man nelding om at en mann er blitt plukket opp på polpunktet. Dette viser seg å være Karsten som tross alt hadde klart seg. I mellomtiden har alle ryktene om forgiftningen og hele fiaskoen med ekspedisjonen begynt å bre seg i Longyearbyen. Man mistenker camilla for å være den som stjal giften. Mistanken blir styrket da Camilla setter seg på første fly til Norge. Da meldingen kommer om at Karsten likevel er i live, får også Karin kalde føtter. Hun vil for all del unngå å treffe mannen sin igjen. Han er den eneste som vet at planen om å drepe hundene for å begrense alle utgifter, stammer fra henne, den økonomiansvarlige.

Jahn er en norsk soldat, nyutdannet fra Telemark bataljon. Nå er han og hans medsoldater stasjonert i Meymaneh i Afghanistan. Det er i 2009. Nå har de fått i oppdrag å eskortere tre lastebiler, angivelig lastet med nødhjelpsforsyninger til grensen mot Turkmenistan. Et føle på åtte militære kjøretøyer (med soldater fra NATO-hæren) og tre lastebiler (kjørt av soldater fra den afghanske hæren)- i alt femti menn- begir seg i vei. I en wada, et uttørket eleveleie, blir de utsatt for et voldsom angrep. Den forreste militærbilen kjører på en landmine og velter. I den sitter Oscar, Jahns beste venn. Det skytes på dem fra alle kanter. NATO-soldatene kryper i skjul og besvarer ilden. Mye av skytingen kommer fra et hus i nærheten. Jahn sender mange skudd gjennom vinduet på dette huset. Da angrepet endelig stilner, viser det seg at to av lastebilene har forsvunnet. To av de fire soldatene i den veltede bilen viser seg å være døde, en av disse er Oscar. Denne nyheten rammer Jahn med stor kraft. Før de trekker seg tilbake, inspiserer de huset som de har skutt mot. Her finner de et afghaniske ektepar som holder om den døde dattera si. Halve ansiktet hennes er skutt bort. Trolig har disse menneskene vært holdt som gisler av Taliban og stolt opp ved vinduet som skyteskive. Soldatene returnerer til leiren, nå medbringende bare den ene lastebilen. Opplevelsen blir en stor psykisk belastning for Jahn. Han klarer ikke lenger å fungere i Meymaneh pog blir sendt hjem til Norge. Litt etter får han melding fra en av sine medsoldater, kalt Tromsø. Han forteller om et rykte som nå sprer seg i Meymaneh-leiren. Lastebilen som ble brakt tilbake til leiren, inneholdt slett ikke nødhjelpsforsyninger, men derimot poser med hvitt pulver som skal vise seg å være narkotika. Hva er det som skjer? Når nå Jahn og Tromsø prøver å stille spørsmål om dette til sine sjefer, blir de på hver sin kant dysset ned. I Afghanistan er det en mektig krigsbaron ved navn Ahmed Hasan Abeidi. Han har skapt seg rikdom gjennom handel med heroin. Det var han somnå skulle ha fraktet tre lastebiler inn i Turkmenistan. Etter at Nato-styrkene har kommet til landet, har de afghanske bøndene mangedoblet dyrkingen av heroinen- til tross for at det motsatte var den offisielle planen. Nå blir noen avlinger ødelagt (etter stikkprøve-metoden) mens man lukker øyne for alle de andre. Bob Miller er stasjonsjef for CIA i Afghanistan. Forbindelsen mellom ham og krigsbaronen er nær.Han har møte med Abeidi der han bare må beklage at de to lastebilene er kommet på avveie. I Norge kommer Jahn i kontakt med Synnøve Nyquist, reporter i TV2. Hun er svært interessert i det Jahn har å fortelle. Jahn blir etter hvert helt besatt av tanken på at hans beste venn har dødd forgjeves i et fordekt narkotikaspill. Synnøve skaffer ham et pressevisum slik at han kan komme seg til Kabul. Han må skaffe rede på hva som egentlig skjedde. Her i hovedstaden kommer han i kontakt med den fordrukne og kyniske nordmannen Svein Holm og senere med kvinnen Isabel. Ved å betale godt for seg får han tilgang til en engelsktalende afghaner, Muhammed, som kan hjelpe ham som tolk og sjåfør. Etter hvert dukker Abeidis navn opp. Jahn setter seg fore å oppsøke krigsbaronen, i første rekke i håp om å få mer informasjon. Han blir arrestert av folkenme til Abeidi. Men da det kommer fram at han opererer på egenhånd (og ikke er agent for noen) blir han, etter tortur, sluppet fri. Abeidi vil nemlig bruke Jahn som et ledd i egne planer. I Norge er det om å gjøre for militære ledere å legge lokk på alle informasjoner om det som kan ha foregått. Jahn blir stemplet som psykisk utilregnelig- Det må for all del forhindres at bilder som Synnøve har fått fra Jahn, blir vist på TV. Jahn på sin side får, i all hemmelighet, utlevert (av en utro tjener hos krigsbaronen) en minnepinne med et filminnslag som avslører alt: samtalen mellom Abeidi og Bob Miller om lastebilene, lasten og hjelpen til eskorte. Isabel som har tilgjengelig PC, sørger for å ta sikkerhetskopier. Jahn vender tilbake til Norge. Her har PST kommet på banen De henter Jahn til forhør. De må få kartlegt hva han vet, og forholdet til amerikanerne må på ingen måte bli skadelidende. Saken kommer helt opp i Forsvarsdepartementet. PST tar Jahn med tilbake til Kabul (til Serena hotell) fordi amerikanerne har bedt om det. Der blir han presentert for nettopp Bob Miller. Jahn forteller om filmen og hva den avslører, men han nekter å fortelle hvor den er. Han stiller et ultimatum. Han må på nytt få møte Abeidi. Men derigjennom skriver han også under på sin egen dødsdom. Han innfinner seg hos den mektige krigsbaronen med et eneste mål for øyet: å drepe han som var den skyldige i alt. Uten tilgang på våpen må han klare å gjennomføre dette med bare hendene. Han griper fatt i en tung gjenstand og i et ubevoktet øyeblikk slår han løs på den andre helt til han selv blir skutt Filmen som Isabel, Svein og Synnøve nå hegner om og som de forgjeves har prøvd å bruke som forhandlingsmiddel for å berge Jahn, blir nå overlatt til CNN og snart er den på lufta over hele verden. I Norge hedres minnet over den tapre Jahn

Endelig en krimbok uten vold og blod. Likevel er den ordentlig spennende. Håkan Nesser skriver så godt at leserne finner spenning også i helt dagligdagse, lett gjenkjennelige situasjoner.

Maria Holinek er er kvinne på 55 år. Av yrke er hun TV-vertinne. I 30 år har hun vært gift med litteraturprofessoren Martin Holinek. De har to voksne barn. Så skjer det at en ung kvinne anmelder Martin for voldtekt. Det skal ha foregått på hotellrom under et seminaropphold. Nyheten kommer som et sjokk på Maria. Martin selv benekter at det var tale om voldtekt. Men så trekker kvinnen anmeldelsen tilbake. Maria oppsøker henne, og etter det kvinnen forteller er Maria overbevist om at det nok var en voldtekt.Siden saken har vært en stor belastning for forholdet, finner ekteparet for godt å reise vekk denne vinteren. Martin vil til Marokko for der å skriver en bok på grunnlag av notater han har gjort fra opphold på en slags kunstnerkoloni i Hellas og i Marokko mange år tilbake i tiden. Mann og kone pluss hunden Castor begir seg på vei mot sydlige breddegrader. På veien gjør de et stopp i Polen hvor de avlegger et besøk hos en polsk kollega av Martin. Neste dag under en luftetur med hunden, kommer de over inngangen il en bunkers fra krigens dager. Martin er nysgjerrig. Han åpner den tunge jerndøra og begir seg innenfor. Til forskjell fra mannen opplever Maria bunkersen som et ytterst grufullt sted med mørket, luktene og ikke minst alle de glupske rottene som kravler omkring. Hun forsvinner fort ut, lukker døra godt til, setter for slåen og kjører av sted med hunden i bilen. Veien videre går nå vestover og ender opp i England. Hun har tatt ut rikelig med kontanter. Heretter må hun passe seg for å bruke bankkort og annet som etterlater elektroniske spor. Fra og med nå bruker hun bare sitt pikenavn som er ganske så gjengs. Hun leier et lite hus ute på den engelske landsbygda. Hver dag går hun lange turer med hunden og er jevnlig innom den lokale puben. Dessuten arbeider hun seg gjennom martins etterlatte skrifter, de som senere skulle bli til en bok. På puben blir hun kjent med en annen gjest, enkemannen Mark som bor sammen med sin hjerneskadde sønn. Mark som også har en svært ensom tilværelse, inviterer henne på middager og får snart varme følelser for den vakre kvinnen, men Maria har enda mer presiserende tanker å beskjeftige seg med. Hvordan gikk det med Martin? Har noen funnet ham? osv. Ved et par anledninger oppdager hun en leiebil parkert inntil hennes egen. I bilen ligger to aviser, en svensk og en polsk. Hva kan det bety? For at omverden ikke skal fatte mistanke må hun også besvare henvendelser som kommer på nettet. Hun tar for seg både sin egen og Martins korrespondanse. I begynnelsen gir hun inntrykk av at alt går som det skal nede i Marokko, men når tiden for en framskyndet hjemreise begynner å nærme seg, blir meldingene hennes bekymringsfulle: Martin strever med stoffet, han gir opp, han har sunket ned i en dyp depresjon…. Hun gir inntrykk av å være svært bekymret for hvordan dette vil ende. På veien hjem skal hun ta fergeturen fra Tyskland over til Danmark. Da det nærmer seg ankomst, setter hun i gang et skuespill. Hun springer rundt og angivelig leter etter mannen som ikke dukker opp, og da fergen legger til, melder hun ham savnet. Etter hvert koples politiet inn og leting settes i gang. Tilbake i Sverige ringer det etter noen uker på hos henne. Utenfor står en ukjent politimann. Han kan fortelle om et likfunn i Polen. En ille tilredt kropp er funnet i en bunkers, til det ugjenkjennelige oppspist av rotter. På veggen er det ripet inn npoen navn, bl.a. ”Holinek”. Til det er en bilnøkkel benyttet. Politimannen viser fram bilnøkkelen som er til samme type bil som står oppstilt i innkjørselen. Han stikker nøkkelen i tenningen og bilen starter…..

Fantastisk hjertevarmende roman, med uventede vendinger og god driv.

Litterært befinn eg meg ein stad i Tyskland saman med "forfattaren" Harry Hayden. Eg les altså Sannheten og andre løgner av Sascha Arango - ei bok eg likar veldig godt så langt. Dette er underhaldande og spennande lesing.
Eg er også i den svenske byen Växsjö saman med den ufyselege, rasistiske og homofobe politietterforskaren Evert Bäckström: parallellt les eg Linda - som i Lindadrapet av Leif GW Persson. Svensk krim med høg humrefaktor.

En fristende tittel, og en herlig bok for ensomhetshungrige lesere :)

Handlingen foregår hovedsakelig på universitetet i København, på Biologisk institutt. Hovedpersonen Anna-Bella Nor holder på å avslutte sin hovedoppgave om dinosaurene og deres slektskap med fuglene. Anna har to veiledere, den allestedsværende Lars helland fra instituttet hennes og den mer fryktsomme Erik Tybjerg fra Zoologisk museum. Anna deler kontor med biologen Johannes som hun betrakter som en god venn og støtte. Anna betror Johannes at hun har lit til overs for Lars helland. Johannes derimot prøver å forsvare den anerkjente forskeren. Anna er alenemor til treåringen Lily. Jentas far, Tomas, er lege og har flyttet til Sverige. Han er ikke villig til å ha noe å gjøre med datteren. I Canada er det en kjent forsker, Clive Freeman. Han har en teori om dinosaurene og fuglene som går på tvers av andre forskeres syn. Jo flere funn som motbeviser Freemans teorier, desto hissigere blir han i sine påstander. Etter hvert bygger det seg opp en stor strid mellom ham og de anerkjente danske forskerne. Siktepunktet i Annas hovedoppgave er å avdekke feilene i Freemans argumentasjon. En dag blir Helland funnet død i stolen sin inne på kontoret. Obduksjonen viser at kroppen hans er infisert av en dødelig bendelorm. Hvordan har det skjedd? En avdeling på instituttet ledet av Hanne Moritzen oppbevarer og forsker på denne bendelormen. Hanne selv mener at hun har god oversikt og kontroll over samlingen sin. Politimannen som leder etterforskningen er Søren Marhauge. Fordi han føler at han trenger fagkunnskap for å løse dette, allierer han seg, mer enn han egentlig burde, med Anna. Men så skjer det et nytt drap i miljøet. Denne gangen er offeret Johannes. Han blir funnet ille tilredt hjemme i sin egen leilighet, og noe tyder på at drapet kan være seksuelt (egentlig homoseksuelt) relatert. Et vitenskapelig symposium skal finne sted i København. En av deltakerne er nettopp Clive Freeman. Kan han ha noe å gjøre med de to drapene? Erik Tyberg er så skremt at han går i dekning inne i Zoologisk museum. Men da Anna får se den kanadiske forskeren, ser hun ikke annet enn en gammel, spinkel mann. Neppe noe å frykte. Derimot klarer hun senere å få ham på tomannshånd. Hun legger ut om alle manglene hun har funnet ved forskningen hans. Han blir svar skyldig. Også når det gjelder å oppklare de to drapene, blir Anna den førende personen. Det er opplysninger som tilflyter henne som fører til at sakene oppklares. At drapene har skjedd i samme tidsperiode, viser seg å være helt tilfeldig. Likevel er det felles trekk ved de to gjerningsmennene. Begge er typisk outsidere. Begge har opplevd noe unormalt i barndommen som har vært med å prege dem videre i livet. Den ene gjerningsmannen, Troels, har hatt et dominerende, aggressiv far som har plaget ham gjennom barndomstida. Den andre, Asger, har hatt en far som ikke har villet vite av ham. Og da han som voksen blir klar over at den ukjente faren faktisk er en han kjenner, våkner tanken om hevn. Ingen av de to morderne hadde ønske om å ta livet av sitt offer. At det likevel skjedde, var mer eller mindre et uhell.

Flott bok fra andre verdenskrig hvor vi får tyske sivillisters befatning med krigen. Kan absolutt anbefales!

Handlingen foregår i en liten bygd ved kysten. En kvinne blir funnet drept i huset sitt. Det er da gått flere dager siden drapet skjedde. Et år tidligere ble kvinnens far drept – et drap som aldri ble oppklart. Denne kvinnen, Sissel Våge, har vært en typisk outsider i det lille samfunnet. I ung alder sluttet hun helt å snakke. Dagene sine tilbrakte hun i en stol ved vinduet der hun observerte alt som foregikk utenfor. Når noe vakte hennes harme (og det skjedde ofte), skrev hun krasse trusselbrev til den ansvarlige. Tilfeldigvis dukker journalisten Kajsa Coren opp på åstedet allerede før politiet har fått melding. Siden hun er journalist og bor i nærheten, er det naturlig at hun blir trukket inn i i saken. Kajsa er småbarnsmor og har permisjon fra jovbben i TV. Nå får hun tilbud fra Sunnmørsposten, et tilbud som hun umiddelbart slår til på, siden hun opplever det som uholdbart å bare gå hjemme. Ektemannen Karsten som er politimann, er rekonvalesent etter at han har blitt alvorlig såret i jobben og er nå nærmest sunket ned i apati. Bente og Dag Rise er naboer av den drepte. De har en datter på 14 år, Tone. Bente er en av de få som har hatt noen kontakt med Sissel. Hun informerer Kajsa. Faren til Sissel ( som det skal vise seg egentlig var adoptivfaren hennes) var predikant og stadig ute på reise. Ryktene går om mange kvinnehistorier, også om seksuelt misbruk. Har også datteren vært et av ofrene hans? Kajsa som vil skrive en artikkelserie om den drepte, tar til å grave i fortiden hennes. Hvorfor sluttet Sissel helt å snakke? Når skjedde det? Det kommer fram at Sissel opprinnelig kom fra et hjem der faren hadde øvet sterk vold mot moren, og det endte med at han drepte henne. Sissel hadde en yngre bror og gjennom tidlig barndom var hun den som beskyttet og tok vare på lillebroren. Selv om de to søsknene var sterkt knyttet til hverandre, ble de skilt og plassert på ulike kanter av landet. I deres øyne var det politiet som hadde hentet dem, som fikk skylden. Gjennom livet sitt var Sissel livredd for politiet. Også andre uoppklarte ting hadde foregått i bygda. Non år tidligere var en jente på sykkel blitt kjørt ned og drept av en bil som ikke hadde stoppet. Dette hadde skjedd i nærheten av Sissels hus. Det var rimelig å anta at hun kunne vært vitne til hendelsen. Hadde dette sammenheng med drapet? Politiet på stedet overtaler Karsten til å se på saken. Han får tilgang til notisbøker som er funnet hos Sissel. Mange av notatene er vanskelig å tyde. Bl.a. står det DR på dagen da den syklende jenta ble kjørt ned. Kan det være Dag Rise som er ment? Også han har fått trusselbrev fra Sissel. Plutselig forsvinner Tone. Leting settes i gang, men man finner henne ikke. Tone har fra rommet sitt god utsikt til hvem som kom og gikk hos Sissel. Hele historien bygger seg opp mot et klimaks en kveld da stormen raser ute. Det er omtrent umulig å bevege seg utendørs. Politiet ligger værfast og kan ikke komme når det trengs, og mobiltelefoner er uten dekning. Den eneste øvrighetspersonen i det dramatiske sentrum er Karsten som med store smerter kjemper seg fram på krykker. Åstedet er kjellen i huset til Sissel. Her er Tone og senere moren hennes Bente blitt stengt inne. Hit kommer også faren Dag. Det var nemlig han som hadde kjørt nedjenta på sykkel. Dag var blitt så redd for posisjonen sin som bygdas rike og mektige mann at han så seg nødt til å drepe Sissel da det gikk opp for ham hva hun visste. Men også en annen og enda farligere morder er til stede. Kajsa og Karsten har en leieboer, Vegard Djupvik. Dette er den savnede lillebroren til Sissel, og han er breddfull av hevnlyst……

Det er året 1955 og stedet er en palestinsk landsby. Hovedpersonen i boka er gutten Ichmad som i starten er ti år. Han er eldstemann i en større søskenflokk. En morgen springer en av lillesøstrene hans ut av huset og ut på jordene. Der eksploderer en landmine. Den lille jenta rives i stykker. Like etter blir familien jaget på flukt av israelske soldater. De søker tilflukt i en liten jordhytte oppe i fjellene. En natt kommer eieren av hytta og vil ha Ichmad til å gjemme unna våpen. De graver med ned ved et mandeltre. Ichmad får forbud mot å fortelle dette til andre i familien. Men så dukker israelske soldater opp. De finner våpnene og mishandler faren framfor øyne på familien og tar ham til fange. Soldater kaster tåregassgranater inn i huset. En liten søster kommer seg ikke tidsnok ut og blir kvalt. Så sprenger soldatene huset med dynamitt. Nå har familien ikke lenger noe hjem. De må sove under åpen himmel. Ichmad besøker sin far i fangeleiren. Han finner en kroppslig svært nedbrudt mann. Faren som har fått straff på 14 år, ytrer at nå er det Ichmad, eldstesønnen, som må påta seg ansvaret for familien. Ichmad tar det eneste arbeidet som er å få, husbygging for jødene. Med seg på arbeidsplassen har Ichmad sin yngre bror Abbas. Men ikke alle liker de to palestinerne, særlig ikke en jøde fra Irak. Denne mannen kommer til å dytte Abbas ned fra et høyt stillas. Gutten mister bevisstheten og kommer på sykehuset der han blir liggende lenge i koma. Ichmad må jobbe hardere enn noensinne for å brødfø den alltid sultende familien sin. Det som holder ham i gang er matematiske beregninger som hjernen hans hele tiden tumler med og et mandeltre som han ofte ”samtaler” med og ber til i tunge stunder. Abbas kommer hjem, men er overhodet ikke arbeidsfør. Nå må en enda yngre bror (Fadi, 10 år) trå til. Etter arbeidstida setter de to guttene opp et ørlite murhus, men det blir straks ødelagt av de israelske soldatene fordi de ikke har byggetillatelse. Ichmads gamle lærer som har stor tiltro til den eksepsjonelt begavede gutten, vil at Ichmad skal melde seg på en matematikkonkurranse. Gjør han det bra, vil han få stipend og kunne studere. Ichmads mor er sterkt imot, men faren sender brev og støtter og oppfordrer sønnen. Ichmad vinner konkurransen. På universitetet er han en av få arabere blant alle jødene. Noen trakasserer og plager ham. Han utsettes for ransaking hver gang han skal inn på biblioteket. Ichmad hjelper medstudentene med lekser. Han oppdager at skillelinjene ikke bare går mellom arabere og jøder, men også mellom fattig og rik. Han deler rom med en rik araber, det er fullt akseptert at den rike romkameraten har en amerikansk-jødisk venninne. Såp skjer det at Ichmad blir utvist fra universitetet, utrettmessig anklaget for fusk. Det er 1967 og åpen krig mellom jøder og arabere. Israel seirer til slutt og får store nye landområder. Ichmad vender tilbake til universitetet, studentvennene hans har støttet og forsvart ham. Ichmad blir forskningsassistenten til den fordomsfulle professoren Sharon. Forholdet utvikler seg fra fiendtlighet, mot forståelse og senere vennskap. Det går mot bedre tider. Faren løslates endelig fra fengselet. Ichmad tar doktorgraden og blir tilbudt stilling i Amerika. Men ikke alt går bra. Ichmad forelsker seg i en jente som er hans elev. Først etter lang tid da han skal framføre et frieri, kommer dt fram at han er blitt utnyttet. Det er 1974 i USA. Ichmad skal undervise den den unge jødiske kvinnen Nora i arabisk. Hun er aktiv i en fredsgruppe, studerer juss og har blitt tatt med av foreldrene sin rundt i de fattige delene av verden. De tiltrekkes av hverandre og er mye sammen privat. Gjennom Nora får Ichmad utvidet interessefeltet sitt. Et dilemma oppstår. Kan Ichmad gifte seg med en jøde? Moren og Abbas blir rasende, men den fredselskende faren bifaller planene. Noras rike og tilsynelatende svært tolerante foreldre reagerer med forferdelse på giftemålet. De reiser til Ichmads landsby. Fordi Abbas hadde blitt terrorist, kommer jødiske buldozere og vil knuse familiens hus. Nora stiller seg opp for å verne det. Hun blir selv knust under buldozeren. Intellektuelt arbeid er det eneste som kan få Ichmad ut av sorgen. Foreldrene hans har funnet fram til en ung jente fra landsbyen som de mener kan bli et godt koneemne. Ichmad er ikke begeistret, men føler han skylder foreldrene dette. Yasmine er annerledes enn de amerikanske jentene. Det skal gå lang tid etter bryllupet før han virkelig innser hennes kvaliteter. Det er 2009: takket være pengene som Ichmad hele tiden har sendt familien, har velstanden deres økt enormt. Alle niesene og nevøene hans har fått seg god utdannelse. Det er på nytt krig i Gaza. På TV ser Ichmad Abbas som nå er en del av Hamas sin etterretningstjene4ste. Israelerne bomber Gaza. Ichmad føler han må dra og redde broren. Det er enormt vanskelig å komme inn i Gaza. Gang på gang blir han avvist. Men takket være venner med de riktige forbindelsene lykkes det til slutt. Broren Abbas er om mulig enda mer uforsonlig og hatefull enn før. Han har en stor familie. En av sønnene drømmer om å få studere i utlandet. I Gaza er studier umulig. Ichmad prøver på alle måter å få til en utreise for ham, men forgjeves. I desperasjon velger den unge mannen martyrdøden. Boka ender med at Ichmad og hans jødisk-amerikanske medarbeider mottar Nobelprisen i fysikk.

Hovedpersonen (og fortelleren) i boka er den fargede advokaten Martin Brenner fra Stockholm. Han er ungkar og har en kjæreste Lucie (som også er hans kompanjong). I tillegg har han en fireårig adoptivdatter, Bell (som egentlig er datter av hans avdøde søster). Handlingen starter med at Martin får besøk på kontoret av en mann som presenterer seg som Bobby T. Han har kommet fordi han vil ha Martins hjelp til å renvaske sin avdøde søster, den beryktede Sara Texas. Denne damen var i sn tid anklaget for fem mord. Hun tilsto alle, men ga aldri noen yterligere forklaringer. Rett før dommen skulle falle, tok hun sitt eget liv ved å hoppe fra en bro. Samtidig forsvant også hennes lille sønn, Miro. Bobby T. hevder hardnakket at søsteren var uskyldig og trekker fram at politiet aldri fant noen vitner til drapene eller andri håndfast bevis som knyttet Sara til ugjerningene. De to første drapene skulle ha skjedd mens Sara arbeidet som au pair i Huston i Texas, de tre andre var uoppklarte drap, tidligere utført i Sverige, som Sara uten videre tok på seg. Martin Brenner finner hele saken underlig. Han har masse innvendinger, men likevel påtar han seg den, til stor undring for kompanjongen Lucie og ikke minst for ham selv. Bobby gir Martin en gammel togbillett som skulle vært Saras og som skulle ”bevise” at Sara på et av mordtidspunktene befant seg på et helt annet sted. Denne billetten har Saras venninne i Huston, Jenny, sendt ham. Senere dukker også Jenny selv opp. Også hun taler varmt for Saras uskyld. Det merkelige er at samme kveld blir både Bobby og Jenny med få timers mellomrom kjørt ned og drept av en bil. Politiet sikter Martin for begge drapene. Tydelige skrammer bekrefter at det var hans bil som hadde vært benyttet, til tross for at bilen skulle ha stått i garasjen og Martin selv befant seg på et helt annet sted. Martin oppsøker Saras gamle forsvarer. Mannen selv er syk og ute av stand til å gjøre rede for noe, men kontordamen hans lar Martin låne en eske med ulike ting fra Sara Texas-saken. Her finner Martin bl.a. Saras ”dagbok”. Flere ganger dukker navnet ”Lucifer” opp her. Hvem kan det være? Mye tyder på at Sara kan ha vært sterkt knyttet til denne Lucifer. Martin oppsøker også Saras mor. Her får han se et bilde av den virkelige Bobby som nå viser seg å ha vært en helt annen enn mannen som oppsøkte Martin. For å komme videre i saken bestemmer Martin seg for å reise til Huston i Texas. Lucie blir med ham. Det er viktig at Bell blir godt og trygt ivaretatt mens Martin er borte. Hun blir plassert hos sin besteforeldre på farssiden som har et landsted ute i skjærgården. Men Martin nøyer seg ikke med det. Han sørger for hjelp via en mafia-boss, Boris, som står i gjeld til ham. Denne setter to av sine mest trofaste menn til å våke over Bells trygghet. I Texas oppsøker Martin og Lucie politimannen Esteban Stiller som hadde med etterforskningen av saken å gjøre. Han tviholder på at sara var skyldig. Da Martin spør om navnet ”Lucifer” kommer en sterk reaksjon. Stiller forteller at dette var lederen for en enorm bande som nå har blitt sprengt av politiet. Martin er også innom Saras ”vertsfamilie” i Huston, et ektepar som egentlig bare har gode ting å si om Sara. Han får også opplysninger om en rideskole som Sara skal ha oppsøkt. Denne rideskolen gir seg ut for å være ytterst eksklusiv. Men senere skal det vise seg at det hele bare vare en falsk fasade for en større bordell. Til slutt får Martin og Lucie kontakt med en jente som skal ha vært Saras venninne og kollega. Hun opplyser at Sara var gravid da hun reiste tilbake til Sverige. Faren til barnet var trolig hennes hemmelige kjæreste, Lucifer. Det er ting som tyder på dette egentlig var politimannen Esteban Stiller. Men før Martin kommer så langt, blir han innhentet av en grufull nyhet. Huset til Bells besteforeldre har brent ned. Fire døde, alle voksne personer, ble funnet i ruinene, men ikke noe barn. Hvor har Bell blitt av? Martin og Lucie reiser omgående tilbake til Sverige, men noe spor etter Bell finner de ikke. Men så får han over telefon en samtale med Esteban Stiller. Denne ber martin omgående stanse all etterforskning rundt Sara, til gjengjeld skal han få tilbake Bell. Han ber også Martin prøve å finne ut hvor Miro befinner seg. For martin er det nå viktig å finne ut hvem som kjørte på Saras bror og venninne slik at han selv kan bli frikjent.

Om bord på en båt fra England til New Zealand møtes to ulike kvinner. Det er for det første Helen Davenport, en prestedatter som etter å ha blitt foreldreløs, må livnære seg som guvernante. Fremtidsmulighetene hennes er begrenset. Nå har hun latt seg lokke av et brev fra en sauebonde på New Zealand som ønsker å hente seg en kone fra England. Den andre kvinnen er den purunge Gwyneira (Gwyn) Silkham av en adelig, men forarmet slekt. En gårdbruker fra New Zealand, Gerald Warden. Er kommet til Wales for å handle sauer av god rase fra Gwyns far. Utpå kvelden havner de to mennene i kortspill. Til slutt blir jenta Gwyn innsatsen. Den besøkende som vinner spillet, vil ta henne med som koneemne til sin sønn. Den månedslange overfarten blir svært strabasiøs, særlig for Helen og hennes reisefølge (foreldreløse jenter som skal skaffe seg arbeid som tjenestejenter). Disse er blitt plassert på bunnen av båten der de deler plass med alle dyrene. De to kommende ektemennene viser seg å være helt annerledes enn hva kvinnene har forestilt seg. Howard O’Keefe er slett ikke den romantiske sjelen som brevene har gitt inntrykk av. Han er en heller litt brutal mann, forsynt med mer stahet enn driftighet. Gården er dessuten liten og ulønnsom. Helen får ansvar for arbeidsoppgaver som hun overhodet ikke har noen forutsetning for. Men hun er flittig og trøster seg med kontakten med maoribarna som oppsøker gården. Hun setter i gang med studier av språket deres, og snart har hun etablert en skole for maoribarna. Gwyns kommende mann er helt annerledes. Han likner slett ikke på sin driftige far som har bygd opp en stor gård med mange ansatte. Lucas er av kunstnernatur. Til farens store ergelse er han lite villig til å delta i arbeidet på gården. Helst vil han stenge seg inne på rommet sitt og tegne og male. På mange måter trives Gwyn på gården. Her får hun en frihet som ble ansett som mindre passende hjemme i England. Hun elsker å rim å her blir hun ikke nektet å bruke herresadel. Ofte rir hun på besøk til Helen. Men de to kvinnene må skjule sitt samkvem, mennene deres er nemlig bitre fiender. Årene går, og til Geralds store skuffelse kommer det ingen arving. Etter hvert innser Gwyn at Lucas ikke er i stand til å befrukte henne. Siden både hun og Lucas martres under Geralds stadige mas (som går over til hån overfor sønnen), bestemmer hun seg for å ta skjeen i egen hånd. James Mc Kenzie er en av arbeiderne på gården. Han har hele tiden hatt et godt øye til Gwyn, og hun har også likt ham svært godt. Nå gir hun etter for hans tilbedelse, og de finner hemmelige plasser i naturen der de kan kose seg i fred. Etter en tid blir gwyn gravid. Av lojalitet til Lucas undertrykker hun heretter sine dypeste følelser og avviser heretter James. Gwyn får en datter, noe som skuffer Gerald dypt siden han hadde sett fram til å få en sønnesønn som arving til gården. Også Helen har fått barn, en sønn. De to barna får navnene Ruben og fleurette. Et nært vennskap oppstår mellom dem. Helen får ikke flere barn. En kveld da Gerald er både beruset og rasende, går han til angrep på Gwyn og voldtar henne framfor øyne på sønnen sin. Nå sprekker det for Lucas. Han forlater gården, hyrer seg til hvalfangst og deretter til selfangst, men vantrives og mislykkes i begge tilfellene. Han får en kamerat (som han forelsker seg i). Sammen vil de to dra på gullgraving, men det ender med at Lucas faller ned fra en fjellskrent, i forsøk på å berge kameraten, og dør. William, en tidligere elev av Helen, kommer fra England til New Zealand for å starte en virksomhet der. Han blir godt kjent med de to familiene. I smug hjelper Howard slik at hans gård ikke helt ender i ruin. Han sørger også for at de etterlatte tegningene til Lucas blir utstilt i England der de innbringer store pengesummer. På samme tid forlater James gården. Han slår seg ned i fjellene der han livnærer seg som sauetyv. Etter å ha blitt voldtatt er Gwyn på nytt gravid. Denne gangen blir det en gutt, Paul. Gwyn klarer ikke å akseptere sønnen som kommer til å bli oppfostret av en maoritjenestekvinne med en jevnaldrende datter, Marama. Paul vokser til og dilter stadig i hælene på Gerald (som han tror er bestefaren). Derimot er han mer fiendtlig innstilt overfor både faren og søsteren. Vennskapet mellom Fleur og Ruben har utviklet seg til kjærlighet. Paul spionerer på dem og sladrer til ”bestefaren”. Gerald blir rasende. Det ender med en slåsskamp mellom de to gamle fiendene Howard og Gerald. Ingen av de to kommer fra det med livet. Ruben har dratt hjemmefra for å søke lykken som gullgraver. Tiden går, og ingen hører noe fra ham. Også Fleur har måttet dra fra gården (for å slippe unna en innpåsliten mann som ”bestefaren” vil parre henne med). Oppe fjellene møter hun James. Moren har fortalt henne at han er hennes egentlige far. Men distriktets bønder er på jakt etter sauetyven. De to blir overrasket. Fleur klarer å unnslippe, men James blir fanget og satt i fengsel. Etter en tid gjenforenes de to unge, Ruben og Fleur. Sammen grunnlegger de et inntektsbringende varehus i den voksende gullgraverbyen. Ruben får også stilling som fredsdommer. Paul ligger i stadig strid med høvdingesønnen, Tonga. Etter at maorigutten selv er blitt høvding, møtes de to til kamp oppe i fjellene. Paul dør, men maorikvinnen, Marama, som han har levd sammen med, er blitt gravid, og gården vil få en ny arving.
Boka er underholdende til tusen, men samtidig så klisjéaktig at jeg ikke kan gi den bedre karakter enn 4.

Boka handler om en ung, ambisiøs advokt, Mitch Mc Deere. Som nyutdannet fra Harvard får han et svært lukrativt tilbud fra et ukjent advokatfirma i Memphis. Det Mitch ikke vet, er at han er blitt utpekt ikke bare på grunn av sine svært gode karakterer, men også fordi han har arbeiderbakgrunn, og belastet med en psykotisk mor og i tillegg en bror i fengsel. Alt dette er ”kvalifikasjoner” som passer firmaets sjefer og som tilsier at de vil få et godt tak på sin kommende medarbeider. De vil lønne ham godt, til gjengjeld krever de en ekstrem lojalitet fra ham. Mitch er gift med Amy som er lærer. Mitch blir fra første stund lesset ned med arbeidsoppgaver, i tillegg skal han forbede seg til bevillingseksamen. Men Mitch besitter en enorm arbeidskapasitet og klarer å tilpasse seg en arbeidstid som strekker seg over ikke bare hele dagen, men også en stor delav natten. Firmaet har et feriested i Karibien, stadig blir medarbeidere sendt ned dit for å feriere eller for å ”jobbe i fred”. Mitch får høre at to tidligere ansatte i firmaet har omkommet i en dykkerulykke under opphold i Karibien. En mistanke begynner å spre seg om dette egenlig var en ulykke eller regelrett drap og om firmaet selv kan stå bak. Disse to medarbeiderne hadde nemlig begynt å stille spørsmål ved noe av virksomheten til firmaet. Da Mitch selv kommer på ferie til stedet, finner han ut at i bakgrunnen lurer klanderverdige forhold. Han blir kontaktet av en mann fra FIB- Terence som vil ha mitch til å spionere på firmaet. Terence advarer Mitch mot firmaets sjefer, de skyr ingen midler og er i stand til å sette hans liv i fare. Da han kommer tilbake og informerer sine overordnede om Terence, er det de som advarer ham. Firmaet monterer avlyttingsutstyr hjemme hos Mitch. Han oppdager det og må heretter være forsiktig med hva som sies. Ofte må han og kona kommunisere med hverandre i koder. Det viser seg etter hvert at firmaets virksomhet er tosidig. Klientene som Mitch og hans kolleger har, er fullt legale. Advokatene som er partnere i firmaet, driver derimot en helt annen virksomhet. Her lures store pengesummer unna, sendes ut av landet til banker i ulike skatteparadis. Ray heter broren til mitch. Tross alt er forholdet mellom de to godt, og itch drar på besøk til broren i fengselet. Ray har en god venn, Ediie, som er privatdetektiv. Mitch får Eddie til å undersøke forholdene rundt dn såkalte dykkerulykken. Eddies oppdagelser skremmer noen og ender med at han selv blir ryddet av veien. En av Mitch sjefer har reist til feriestedet i Karibien. En prostituert kvinne, Tammy, som Mitch har alliert seg med, skjenker denne sjefen med et bedøvelsesmiddel og frarøver ham nøkler og dokumenter. Sammen med Amy, kona til mitch, setter hun i gang med å kopiere mangfoldige kilo med kompromitterende dokumenter som er blitt gjemt unna i et hemmelig kjellerrom. Senere tilbyr Mitch FBI (ved Terence) tilgang til disse dokumentene mot svimlende pengesummer. Men sjefene i firmaet får mistanke om det som foregår, og en intens jakt på Mitch, Amy og Ray (som ved hjelp har rømt fra fengselet) settes i gang. Her står det om livet. De tre jagende skjuler seg på en campingplass. Politiet og firmaet er i hælene på dem. Men de har også venner som kommer med falske meldinger om hvor de er sett. Til tross for en farefull og tilspisset jakt blir de til slutt plukket opp av en liten båt og brakt i sikkerhet på en bortgjemt, liten øy. Med seg har de en sum på mangfoldige millioner. Her får de også melding om de store rettssakene som er blitt satt i gang mot Memphis-firmaet.

Jeg-personen i boka er den unge kvinnen Ella. Hun er oppvokst i Bergen, men har i voksen alder slått seg ned i New York der hun arbeider som journalist. Men så kommer beskjeden om at begge foreldrene hennes har omkommet i en bilulykke, og hun reiser tilbake til Bergen for å ta seg av alt det praktiske i forbindelse med dødsfallene. Hennes forhold til foreldrene har så langt fra vært nært og tett. For øvrig har hun liten tilknytning til Bergen. Hennes eneste tante og onkel bor der, dessuten har hun en god venninne fra ungdommen, Lilli. Til Ellas store overraskelse bor det nå en leieboer i en del av foreldrenes villa. Det er den gamle kvinnen Rakel. Hun har en bemerkelsesverdig historie å fortelle fra livet sitt. Hun vil at journalisten ella skal nedtegne denne historien. Rakel er opprinnelig fra Bratislava. Her vokste hun opp i en harmonisk familie av jødisk herkomst i årene før første verdenskrig. Men da situasjonen begynte å bli vanskelig for jødene, valgte foreldrene å sende Rakel og hennes litt eldre bror, Aron, sammen med en gruppe jødiske barn til Norge. På reisen knytter Rakel seg til en jevnaldrende jente, Hannah. I Oslo kommer noen av barna i familer, mens andre blir plassert på barnehjem. Rakel og Aron blir sendt videre til Bergen. Her skal de bo hos et barnløst ektepar, Sigrid og Johan. Sigrid er vennlig og varm, men svak. Mannen hennes er dominerende og forlanger god disiplin, noe som særlig går ut over Aron som er heller svakelig og innesluttet av natur. Etter en tid blir også venninnen Hannah plassert hos en bergensfamilie. Kontaktpersonene (folk fra Nansenhjelpen) ønsker ikke at de to jentene har for mye kontakt med hverandre. Det er viktig å skjule at det finnes en forbindelse. Likevel klarer de to jentene ofte å treffe hverandre i smug. Så kommer krigen også til Norge. I sommerferien blir Rakel og Aron sendt til slektninger av vertsfamilien som har en gård på Sørlandet. Her tilbringer de flere somre. Etter en tid slutter det å komme brev til barna fra foreldrene i Bratislava. Så blir Aron syk. Han kommer på sanatorium, men sykner bare hen og dør. Nå er rakel helt uten familie. Nansenhjelpen beslutter at de jødiske barna må sendes over til Sverige. I sverige bor barna på barnehjem, og da krigen er slutt, blir de fraktet tilbake til Norge og anbrakt på et nytt barnehjem i Oslo. Rakel er nå blitt tretten år. En fem, seks år senere er Rakel ansatt som hushjelp hos en fornem familie i Oslo. Sønnen i huset er student. Han og den unge hushjelpen forelsker seg i hverandre og omgås i smug når foreldrene ikke er til stede. Rakel tror at denne unge mannen, Herman, vil bli en del av fremtiden hennes. Så blir Rakel gravid. Hermans mor tar saken i egne hender. Rakel må øyeblikkelig slutte i jobben. Fram til fødselen slal hun bo på et slags mødrehjem, og over hodet hennes blir det ordnet med adopsjon av det kommende barnet. Det blir ei jente, men Rakel vil ikke se henne. Ikke lenge etter blir hun kjent med arbeideren ellef Lien. De gifter seg og kort tid etter er Rakel på nytt gravid. Hun får sønnen Erik og deretter datteren Maria. Ellef kommer ofte sent og beruset hjem om kveldene. Familien drømmer om en moderne leilighet på lambertseter. De prøver å legge opp penger, men så viser det seg at Ellef har spilt bort alle sparepengene. Rakel er rasende på mannen, men Ellef prøver å bli tatt til nåde igjen. Hans egen far forlot i sin tid familien, og Ellef vil på ingen måte bli sammenliknet med ham. Rakel trenger penger for å komme seg vekk. Hun oppsøker Herman. Mor og barn får seg billett til amerikabåten. Hannah har allerede bodd lenge i New York. Meningen er at Rakel og barna i srarten skal bo hos henne. Men da de er framme, har hannah forsvunnet, sporløst. Den lille familien må ta til takke med å bo på et lite, spartansk rom. Rakel får seg arbeid på en kafé. Etter hvert kommer hun til å trives riktig godt med de nye arbeidskameratene sine. Om kvelden går hun på kveldsskole for å få de nødvendige eksamene slik at hun kan begynne å studere. Men sønnen erik trives ikke ordentlig i det nye landet. Han savner faren sin som han hadde et godt forhold til, Rakel som dro fra Ellef uten å fortelle hvor de skulle, er livredd for at han skal oppspore dem. Derfor holder hun seg mest mulig vekk fra andre nordmenn. Men i all hemmelighet skriver Erik til faren sin, og plutselig dukker Ellef opp. Han tar med seg sønnen tilbake til Norge, men Erik trives ikke særlig der heller siden faren har slått seg sammen med en ny kvinne, og etter noen år er gutten tilbake i USA igjen. Rakel på sin side blir kjent med en mannlig stamgjest fra kafeen, en litteraturprofessor. Et vennskap utvikler seg langsomt og ender med ekteskap. Det blir en lykkelig tid for Rakel som selv blir lærer. I løpet av Rakels lange fortelling går en sannhet opp for Ella. Hennes egen mor, Sofia, var Rakels førstefødte datter, hun som ble adoptert bort. Det var henne den aldrende Rakel var kommet til Norge for å oppspore.

Hovedpersonen i boka er Rick Dockery. Han er profesjonell fotballspiller i USA. Han har spilt i ulike amerikanske klubber med vekslende hell. Men til slutt kommer dagen da han tabber seg slikkelig ut og får gjennomgå i pressen. Heretter vil ingen amerikanske klubber ha ham mer. Men så finner agenten hans plass til ham i en klubb i Italia, hos ”Panterne” i Parma. Det finnes nemlig steder i Italia der det spilles amerikansk fotball. I Parma blir han godt tatt imot av Sam Russo, lagets trener som selvfølgelig er amerikansk med italiensk kone. Rick får en sentral rolle på laget. Det første nye Rick blir presentert for, er den itaølienske maten, bl.aq. parmigiano og prosciutto, som han synes smaker himmelsk. Et virkelig problem for Rick blir å vende seg til biltrafikken og da særlig parkeringsproblemene. Han har fått disponere en bil, en virkelig liten bil uten automatisk gir slik han er vant til fra hjemlandet. Å finne parkeringsplass til bilen er litt av en utfordring. Som regel er det så trangt at han ikke kan unngå å dulte borti bilen foran eller bak. De nye vennene hans tar ham med i operaen- sted som Rick aldri har satt sine bein i før. De er Otello som spilles denne kvelden. Merkelig nok blir Rick, etter å ha fått forklart innholdet, revet med av det som foregår på scenen. Det som gjør aller mest inntrykk på ham, er den kvinnelige hovedrolleinnehaveren, Gabriella ballini. I hans ører lyder sangen hennes fortreffelig, men mange blant publikum er slett ikke enige. I stedet for applaus blir hun flere ganger møtt med buing. Rick er svært fortørnet på hennes vegne. Litt senere blir han tilfeldigvis også kjent med selve damen. De går ut sammen og trives i hverandres selskap. Men så er engasjementet hennes slutt, og hun skal vende tilbake til hjembyen, Firenze. Rick drar en helg for å besøke henne, men når det kommer til stykke, vil hun ikke møte ham som avtalt. Derimot blir han under samme besøk kjent med noen amerikanske collegejenter. En av dem er Livvy, en svært så bestemt jente som er i sterk opposisjon til de rike foreldrene sine hjemme i USA. Kampene som ”Panterne” spiller har ikke alltid det beste utfallet. En amerikansk journalist, som er i Italia, skriver reportasjer i ironiske vendinger. Dette får sinnet til å vokse i Rick. Det ender med at han tar fly tilbake til USA, tropper opp hos journalisten og gir ham en skikkelig bank. Slutten på sesongen nærmer seg. De store favorittene er Bergamo Lions. Denne klubben har mange år på rad vunnet det store trofeet, Super Bowl. Nå brenner Panterne av lyst til å ta det fra dem. De forbereder seg godt, og takket være stor innsats fra Rick, klarer de å vinne kampen. Skolen er slutt for Livvy. Hun har ikke lyst til å vende hjem, men slår seg ned i leiligheten hos Rick. Sammen reiser de på turer rundt om i distriktet. Rick blir med så sant det ikke blir mer enn to katedraler eller palasser per dag å besøke.

Psykologisk thriller som tar for seg menneskelige utfordringer. Anbefales!

Interessant debatt med mange forgreiningar og med enkelte merkelege synspunkt!

Når det gjeld forhold til kjæledyr og andre dyr er eg veldig enig med deg. Å setja menneskelege egenskapar på dyr er heilt feil. Ein hund eller ein katt vert sjølvsagt knytta til familien sin, men kjensler som sorg, moral og empati trur eg ikkje dei er i stand til å ha - sjølv om ein som dyreeigar gjerne skulle ønska at det var slik.

At forhold til dyr er kulturellt betinga er eit viktig poeng å få fram. Eg er enig i at eit dyreliv på ingen måte kan sidestillast med eit menneskeliv. Synspunkta til ekstreme dyrevernarar - som gjerne framstiller alle dyr med (menneskelege) positive eigenskapar og "rettigheiter" - har eg ingen forståing for.

Når det er sagt, må eg presisere at eg er opptatt av dyrevelferd; av at dyr skal ha det bra. Med det meiner eg at mishandling og vanrøkt av dyr er forkasteleg og at avliving av dyr bør skje på ein rask og smertefri måte.
Men eg er tilhengar av næringar som jakt, fangst, fiske, kjøt- og mjølkeproduksjon. Dyrehald har lange tradisjonar og er viktig for kulturlandskap og næringsutvikling.

Helsing ein katte-, hunde-, kanin- og undulateigar, samt tidlegare saueeigar.