Hovedpersonen vert uventa gravid og går gjennom endringar både fysisk og mentalt. Me følger ho gjennom heile svangerskapet og dei første månadane med baby. Brått vert det viktig med fast jobb for å få foreldrepengar. Ho tenker på barndommen sin, og ser mor si med nye auge. Ho tenker på korleis samfunnet ser på morsrolla. Ho leiter etter dei heilt subjektive erfaringane om korleis fødselen er. Ho vil førebu seg, men som alle nye mødre blir verda snudd opp ned når ein blir mor. Eg kunne kjenne meg att i mange av tankane hennar, og hugsar sjølv at eg las alt eg kom over for å lære om det nye tilværet med barn. (Eg har ei liste med svangerskapslitteratur her på bokelskere, og ei med foreldrelitteratur!) Eg hugsar eg likte veldig godt Vinterbarn av Dea Trier Mørch, men denne kjem endå tettare på korleis det er å få barn no i 2019. Vinterbarn hadde mange flotte skildringar, men ber likevel preg av å vera frå 1977. Eg har nok meir til felles med hovudpersonen i Dyret. Perfekt bok for ventande mødre!
Ingunn Øvrebø om La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid:
15:43, 5. april 2019
Kjempefin diktsamling om norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia. Mest av alt handler det om å være ung. Her er minner fra oppveksten, drømmer om fremtiden, hverdagen på godt og vondt. Jeg kunne egentlig tenke meg å lese en hel roman om Sarah fra Holmlia, for jeg følte stemningen og karakterene var så levende og interessante! Men diktformen er knallgod. Med få ord fanger hun stemninger, følelser, lager fargerike bilder og får frem interessante originale formuleringer som jeg får lyst å sitere. Sarah Zahid føyer seg i rekken av en fin gjeng unge kvinnelige poeter som klarer å treffe meg med lyrikk. Kanskje det er at de klarer å fange essensen av å leve i 2019?! Andre jeg har liker godt er Ida Lorien Ringdal, Ingvild Lothe og Kjersti Wøien Håland for å nevne noen. Gleder meg til neste diktbok fra Zahid!
Kjempesøt bok om å tørre å prøve nye ting. Fungerte kjempebra som høytlesing for barnehager i biblioteket!
Man blir nesten andpusten av å lese første kapittel i denne boka! Vi hopper rett inn i en travel hverdag med henting og levering i barnehage og skole, stressende jobb med telefoner og eposter og logistikk og tidsklemma. Neste kapittel endres skrivestilen totalt. Hovedpersonen segner om og klarer ikke gjøre noen ting. Det korte og få setninger på hver side. Skrivestilen gjenspeiler hvordan hun føler seg. Hun klarer nesten ikke å tenke. Det står at når hun leser en halv side i en bok får hun melkesyre i øynene. Men som tittelen sier; hun vet ikke helt hva det er. Er det ME, utmattelse, har hun gått på veggen? Hvordan skal hun bli frisk? Eller hvordan skal hun leve med dette? Hvordan får man hverdagen til å gå rundt? Boken er både lettlest, morsom, alvorlig, trist, menneskelig og lærerik. Og lettlest (noe som passer godt for en småbarnsmor som har lite tid til lesing). Jeg ble utrolig engasjert av å lese denne boken, og jeg kan anbefale den på det varmeste.
Poesi fra unge kvinnelige stemmer.
Bøker til hjelp og trøst for foreldre.
Traff meg midt i hjertet. Fikk klump i halsen og tårer i øynene på halvparten av diktene. Andre halvparten fikk meg til å smile. Er man midt i småbarnstilværelsen kan denne diktboka anbefales på det varmeste! Dikt er jo også et praktisk format for småbarnsforeldre i tidsklemma :-)
Bra bøker på nynorsk for unge voksne.
Odd O siterer Man gjorde et barn fortræd av Tove Irma Margit Ditlevsen (side 26)
14:42, 28. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Å, foreldre skulle tage sig i agt for deres børn og huske, at hver tankeløshed, hver hårdhet og uretfærdighed mod de værgeløse bliver samlet dråbe for dråbe i barnets hjerte og sidenhen fryser til en iskold erkendelse, der skal megen godhed og anger til at smelte
Odd O siterer Constance Ring av Amalie Skram (side 9)
22:32, 17. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Constance satt imidlertid hjemme i den kjedelige by med sitt evindelige savn og sin lengsel efter det, hun hadde tenkt, livet skulde være, men som det ikke var.
Odd O siterer Constance Ring av Amalie Skram (side 12)
22:28, 17. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Han kastet sig tilbake på stolen, stakk hendene i bukselommene og gav sig til å stirre på Rafaels madonna med en skuffet og fiendtlig mine.
Odd O siterer Arv og miljø av Vigdis Hjorth (side 226)
20:25, 12. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Så forferdelig at den ødelagte sprer ødeleggelse, at det er så vanskelig å unngå. Far som sa: Du skulle bare vite hva jeg opplevde som barn.
Odd O siterer Tropic of Cancer av Henry Miller (side 102)
19:31, 27. mars 2018 Ingen har det som favoritt.
For some reason or other man looks for the miracle, and to accomplish it he will wade through blood. He will debauch himself with ideas, he will reduce himself to a shadow if for only a second of his life he can close his eyes to the hideousness of reality. Everything is endured - disgrace, humiliation, poverty, war, crime, ennui - in the belief that overnight something will occur, a miracle, which will render life tolerable.
Supersjarmerende tegneserie for tweens om venner, kjærlighet og instagram. Morsom for voksne også
Odd O siterer Wise Blood av Flannery O'Connor (side 70)
09:43, 3. mars 2018 Ingen har det som favoritt.
Well, I preach the Church without Christ. I´m member and preacher to that church where the blind don´t see and the lame don´t walk and what´s dead stays that way. Ask me about that church and I´ll tell you it´s the church that the blood of Jesus don´t foul with redemption,
Odd O siterer Alltid fleire dagar ; Mercedes av Ragnar Hovland (side 190)
11:25, 6. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
-Så får du deg ei lita smule av kapitalismen si kake du også.
-Ja, sa eg. - Eg får blåse ut stearinlyset på toppen.
Ingunn Øvrebø som svar til Hilda :
11:19, 29. september 2017 Diskusjon: Ingunn Øvrebø om Keeperen og havet av Maria Parr av Maria Parr
Nei det har du helt rett i! Jeg har nok bare innbilt meg at det var en øy på grunn av flåtebyggingen og farfaren med båten, og ferja. Av og til dikter man litt ekstra med i bøkene man leser ;-)
Heilt nydeleg forteljing som vil gleda heile familien som høgtlesingsbok. Lena og Trille har blitt litt eldre sidan Vaffelhjarte, og det er nye utfordringar som står for døra. Her er det morosame situasjonar, spanande episoder, og ikkje minst eit rikt og realistisk persongalleri. Forfattaren er utruleg flink til å skildra kjensler og konfliktar mellom menneske. Trille opplev nye kjensler når ei ny jente flyttar til øya. Korleis er det for Lena når Trille inviterer den nye jenta med på det topphemmelege flåtebyggingsprosjektet deira? Når Trille får endå eit søsken medan ho framleis er enebarn, og når ho ikkje får vera keeper på fotballaget lengre?
Det er den varmeste sommeren man kan huske, det kryr av veps, og folk begynner å bli syke uten at noen vet hva sykdommen skyldes. Herbert får øye på en av de syke midt på natten. Han er likblek med røde øyne og blodige fingre! Hva i all verden er i ferd med å skje i Eldsala?
Spennende og lettlest bok. Spenningsdelen er ganske bra, mens delen om hovedpersonens familieproblemer ikke er like bra. Selv om forfatteren beskriver forholdet mellom gutten og bestefaren fint.
Jeg synes kanskje ikke den klarer å holde på spenningen til siste slutt, og det var mange løse tråder som tilfeldigvis ble knyttet sammen på slutten. Men det er ikke sikkert målgruppen for boka vil være enig i denne kritikken!
Ollis har vekse opp med berre mamma, men det siste året har ho både fått ein veslebror og ein irriterande stefar. Heldigvis har ho bestevenen Gro, og saman er dei stadig ute på nye eventyr. Dei oppdagar ei mystisk postkasse i skogen, og i den er det eit postkort til Ollis! Ikkje nok med det- det bur ei mystisk dame i skogen som mottek og katalogiserer alle feiladresserte brev.
Denne boka har både originale, morosame og overraskande momenter, samt gjenkjennelige tema. Det er godt skildra korleis Ollis opplever det når mora har fått ein ny kjærast og eit nytt barn som ho elskar. Ollis som tidlegare har fått all merksemd kjenner seg brått gløymd.
Boka har masse humor og varme, fart og driv. Ei god lesaroppleving med eit fint bodskap om familie, venskap og mot.
Sist sett
