Den medisinske vitenskapen har gjort så fantastiske framskritt at det knapt finnes friske mennesker lenger.
~ Aldous Huxley
Jeg har oppdatert bloggen min med bilde av denne boken (jeg vet ikke hvorfor forsiden her er hvit fortsatt, det er den da også i nettbokhandlerne, men forsiden er forøvrig nydelig. Også en slags konkurranse for den som følger serien. Eller som er i besittelse av boken. Vestlandets leirgjøk
Og hva med alle de andre lengslene som ble kvalt av ekteskapet? Lengselen etter stundom å komme ut på vidda, etter å oppdage om du fremdeles kunne leve sammen med ditt eget skinn, oppdage om du ville klare å bo i en hytte i skogen alene uten å bli gal. Kort sagt, å oppdage om du fremdeles var et helt menneske etter at du i mange år hadde vært halvparten av et eller annet - som de to bakbena på en hest i en farse.
Hva var det egentlig i veien med ekteskapet? Selv om man er glad i mannen sin, måtte det uunngåelige komme en tid da hele knullingen ble like hverdagslig som smelteost: vomfyll, til og med fetende, men ingen pirring av smaksnervene, ingen bittersøt ekstrasmak, ingen fare. Da kunne man lengte etter en overmoden Camembert, en sjelden og skarp ost: vellystig, fyldig, med sataniske anelser
Den siste pilegrimen er en veldig god krimdebut som skiller seg ut fra andre bøker i samme sjanger.
(...) Den siste pilegrimen er en ambisiøs krimroman. I motsetning til flere krimromaner som har et mord med en påfølgende etterforskning og konklusjon, har Sveens debut også en innholdsrik historie som er plassert i fortiden. Jeg skal ikke røpe for mye for ikke å ødelegge handlingen for deg som ikke har lest, men stikkordene er nazister, spionasje og motstandsbevegelse. Sveen har blant annet basert boken på det virkelige dødsfallet til motstandsmannen Kai Holst.Det har lenge vært spekulert i om Holst tok sitt eget liv, eller om han faktisk ble drept. Den fortidige handlingen er så spennende og mangesidig at den alene kunne stått fint som spionroman. Sveen skriver med god selvtillit, og har et godt grep på historiske detaljer fra tiden før, under og etter krigen. Han har også en god penn generelt. Noen klisjeer er det her og der, i tillegg til enkelte gjentakelser i teksten, men ikke for mye at det skjemmer historien.
To av Sveens sterkeste sider som forfatter er oppbyggingen av historien og karakterene. Boken starter med at vi tas rett med til åstedet for drapet på motstandsmannen. Så pensles handlingen tilbake til 1945, før vi igjen befinner oss i nåtiden. Alterneringen mellom de ulike tidsperiodene skaper et driv i teksten, og ofte avsluttes et kapittel med en cliffhanger slik at man får følelsen av at man må lese videre for å få vite hva som skjer. Sveen er også god på å porsjonere ut ledetråder om drapet og menneskene i boken, og ofte byr han på overraskelser og vendepunkter i handlingen som jeg ikke så komme. Den siste pilegrimen er en tykk bok, på over 500 sider, men bokens oppbygging og tekstens driv gjør at det aldri blir kjedelig. De siste 200 sidene leste jeg ut på en kveld fordi jeg ikke klarte å legge boken fra meg.
Det er mange interessante og godt skapte karakterer i romanen. Hovedpersonen, Tommy Bergmann, skiller seg litt fra andre krimhelter. Da jeg først ble introdusert for ham, likte jeg ham ikke i det hele tatt. Bergmann har et brutt forhold bak seg, som følge av at han har slått kjæresten. I teksten legges det opp til at han har enkelte psykopatiske trekk. Det er et interessant grep av forfatteren å skape en usympatisk karakter, det kan fort føre til at leseren blir frastøtt og ender med å ikke like fortellingen i det hele tatt. I dette tilfellet synes jeg det fungerer godt, for utover i boken blir bildet av Bergmann mer nyansert og vi får små drypp rundt hvorfor han er blitt som han er. Det skaper nysgjerrighet hos leseren. Portrettet av Agnes Gerner er også veldig godt. Måten Sveen skildrer henne på, gjør at jeg som leser kom godt under huden på henne. Jeg kunne fint lest en bok som handlet bare om henne. For meg var hun romanens hovedperson.
Boken har flere temaer. Et av dem er kjærlighet og svik. Det handler også om valg, spesielt umulige valg. Et annet underliggende tema er forskjellen mellom rett eller galt, og hvor grensen mellom disse to størrelsene går, gjerne i sammenheng med nettopp valg. Hva sier de valgene man gjør om en som menneske? Hva er det egentlig som definerer en som person? Det handler også om å være kvinne i et mannsdominert miljø.
Den siste pilegrimen har, som nevnt, en veldig god oppbygging, men enkelte steder har Sveen tydd til litt lettvinte løsninger. Jeg opplevde det ikke som troverdig hvor fort Bergmann koblet funnet av beinrestene i Nordmarka med drapet på motstandsmannen. Han hopper litt for lett til konklusjoner.
Noe av det jeg liker best med å lese bøker, er å lese en virkelig god bok av en debutant, og vite at jeg har oppdaget en ny forfatter jeg gleder meg til å følge med på fremover. Slik føler jeg det med Gard Sveen og Den siste pilegrimen. Det blir veldig spennende å se hva Sveen kan komme med etter dette. Hvis du skal lese krim i påsken, bør du forsøke deg på denne. Romanen passer ekstra godt for deg som både liker spionthrillere og krim. Jeg håper også at det en gang i tiden blir snakk om en filmatisering av boken, for her har man mange ingredienser til å skape en veldig spennende film eller TV-serie.
Hentet fra bloggomtalen min her
Jord og mold, frø og spirer, lukten av vår og blomsterdrømmer!
Mitt barn
Ordene jeg ville sagt deg
da du lå på maven min for
aller første gang.
Jeg kunne ikke finne dem.
Ordene jeg ville brukt
for å beskrive følelsene mine
da blikket mitt møtte ditt.
Jeg kunne ikke finne dem.
Ordene jeg ville brukt
da munnen din fant brystet mitt,
og du drakk begjærlig.
Jeg kunne ikke finne dem.
Til slutt fant jeg ordene i
øynene dine.
En flik av evigheten.
En bønn
La meg være trygg nok til
å la deg ha dine egne drømmer
å la deg sette dine egne spor
La meg ha kjærlighet nok til
å elske deg for hva du er
ikke for hva du gjør
Kunsten å være lykkelig
består i at man gjør sine gleder enkle.
Kinesisk ordspråk
Vakkert. På en måte har han jo skapt en ny bok her, en helt ny opplevelse - vil bli vanskelig å gjøre noe sånt med en Kindle ...
Jeg lånte denne på biblioteket sist og gleder meg til å lese den!
Kjærligheten vokste og vokste. "Underlig at den bare kan vokse slik, at den nærmeste ikke kjenner noen grenser, men bare brer seg ut og opp i det uendelige," tenkte jeg.
Why is it that there are always these problems and misunderstandings between men and women? Surely it would have been better if God had made only one sort of person, and the children had come by some other meabns, with the rain perhaps.
[...] high heels were always a temptation, but, like all temptations, one paid for them later.
"They are all different," agreed Mma Potokwani. "Brother and sister - it makes no difference. The recipe for each child is just for that child, even if it is the same mother and father. One child is fat, one child is thin. One child is clever, one is not that clever. So it goes on. Every child is different."
Jeg hadde det sånn, og får følelsen når jeg begynner å tenke på hvor mye jeg har liggende. Men jeg bestemte meg for et år siden og ikke stresse. Lese det jeg har lyst til å lese der og da, enten det er en bok jeg har liggende som skal leses, eller en ny jeg kjøper. Og det hjalp faktisk på å gi meg igjen leselysten.
Enig, men brukte laang tid på boka, da jeg har lest den på iphone på bussen til og fra jobb. Det som kan være en liten ulempe med Brysons måte å skrive på , er alle digresjonene som utgjør nesten hele kapittel i boka. TIl tross for det; han er imidlertid en glimrende forfatter og humorist. Har storkosa meg gjennom mange av bøkene hans. Spesielt boka "Downunder", om Australia. Nå lurer jeg på om jeg skal høre på ei lydbok av han, der han selv leser, jfr et tips ovenfor i en av boktomtalene. Har oppdaga lydbokvarianten av Amazone; Audible. Grei avveksling til papir og e-bøker/nettbrett/iphone.
Kjøpte ikke, men jeg vant Beautiful creatures.
Ja, jeg har ingen grunn til å si hæ lenger. Tusen takk for tipset.
Nå har du fått meg interessert i essays, også. Jeg må jo sjekke ut disse her. Tusen takk. Jeg husker Søbyes bok veldig godt.