Bokelskere.no

Når du forbanner posten fordi de sender pakkemelding på mobilen to minutter etter de stengte, og det er helligdag dagen etterpå. Vil ha boka NÅ!

Dead ever after av Charlaine Harris, altså aller siste boka i Sookie Stackhouse serien.

Brevvenner finnes det masse av der ute. Har ni stykker selv. Finnes mange brevvenngrupper på Facebook hvor man kan komme i kontakt med andre som liker å skrive brev. For internasjonale brevvenner har man Interpals, men der er det mye rart, så man må være litt obs. Jeg har ikke byttelånt eller bytta bøker med noen av de jeg skriver med. Mange i dag skriver også på data for at det skal gå fortere, printer ut, pynter og sender, mens andre igjen skriver for hånd. En av mine brevvenner skal faktisk være fadder for knøttet vårt når det blir døpt.

Forsøker å lese ferdig The Castle of Wolfenbach som jeg begynte på for en ukes tid siden. Det går ikke så fort, den er noe gammeldags. Men siden jeg har bestemt meg for å bruke referansen i en kommende Skjebnesøstre-bok, så synes jeg at jeg må lese hele ...

Det heter trilogi, triologi er ikke et ord engang. Fordi om noe høres bedre ut, så betyr det ikke at det er rett.

Når du nesten blir på gråten fordi du innser at bøkene er i ferd med å vokse fra biblioteket ditt, så du må ta en opprydding og gi bort endel bøker.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så stort problem med litt reklame på siden jeg. Jeg registrer knapt reklamen, har vel bare lagt merke til en reklame egentlig, for Fifty shades of grey. Og reklamen trengs for å få siden til å gå rundt. Det sier seg jo selv.

Jeg elsket DaVinci koden. Det var den første boka av han jeg leste. Den traff meg noe veldig den gangen jeg leste den. Leste Engler og Demoner rett etterpå, og den synes jeg var treeeeeeg til å komme i gang, men da den først kom i gang så var den bra. Den siste var jeg kjempeskuffa over! Boka var underholdende nok den, men følte at dette hadde jeg lest før. Og de siste 50 sidene kunne han fint spart seg for, for det ødela hele boka for min del. Så jeg vet helt ærlig ikke om jeg kommer til å gidde å lese den nye som kommer nå. Kanskje om den kommer på salg etter en stund, men fullpris kommer jeg aldri til å betale for den.

Jeg tror jeg vil anbefale Warm Bodies av Isaac Marion. En veldig annerledes zoombiebok som fikk meg til å le. Ellers finnes jo Artemis Fowl bøkene av Eion Colfer som er en blanding av spion/fantasy vil jeg si. Jeg leste også nylig en bok av Anthony Horowitz om den fjorten år gamle Sherlock Holmes. Masse spenning og tidskoloritt. Jeg tror den jeg leste het Black Ice, men det er en serie, så det er ikke sikkert at dette var den første. Alle disse er beregnet på ungdommer, så språket er ikke så veldig vanskelig.

Jeg foretrekker å se filmen først, og så lese boka. Jeg har lest mange bøker først og så sett filmene, og blitt skuffa i 99% av tilfellene med filmene. Detaljer mangler, karakterene blir flate osv. Og det skuffer meg veldig. De gangene jeg ser filmen først derimot, så nyter jeg filmen som den er, også føler jeg boka fremhever det jeg allerede liker i filmen. Jeg får fram mer detaljer, bakgrunner osv, og får en ny forståelse av historien.

Leste denne i påska, men glemte den helt ut når jeg skulle fortelle en kollega hva jeg hadde lest i ferien. Det sier vel kanskje nok om boka?

Det må være Stein Mehrens diktsamling Kjærlighetsdikt.

Jeg leste en bok i 2011 med nøyaktig samme tittel, men med en annen forfatter. Boken jeg leste het The Gallows Curse og den er skrevet av Andrew Hammond. Denne boken høres et par knepp bedre ut enn den jeg leste, den var god på sitt vis kanskje spesielt for unge gutter.

En av karakterene i Skjebnesøstre bestemmer seg for å kjøpe en bok til den unge damen han liker, og da må jeg gjøre litt research for å finne ut hvilke bøker som var tilgjengelige i 1793. Jeg hadde lyst til å bruke Jane Austens Persuasion - men den kom ikke ut før i 1818. Denne boken er en av syv bøker som nevnes i Northanger Abbey, og den kom ut i 1793. Jeg har ikke kommet lenger enn til side 4 eller 5 (vanskelig å si med en Kindle), men så langt er den veldig "Det var en mørk og stormfull natt". Visstnok en skikkelig spøkelsesroman.

The Fault In Our Stars av John Green
The Hunger Games av Suzanne Collins

Kings bok er en av de bøkene om skriving som jeg har mest utbytte av når jeg skriver. Om ikke annet så fordi han er så nøktern og praktisk som han er. Og jeg er helt enig med ham. Aldri vis noe før førsteutkastet er ferdig. Nå gjør jeg det av og til med romanseriebøkene jeg skriver, men da bare til redaktøren min og kun fordi vi har litt for kort tidsfrist til å vente på hele manuset. Det hender nemlig hun må lese i bolker for at vi skal bli ferdige. Men andre bøker jeg skriver viser jeg aldri underveis. Det er fryktelig forstyrrende å få noens mening om noe som ikke er ferdig gjennomtenkt. Men det er kanskje bare meg ...

Jeg bygger opp bak ryggen med puter, krabber meg godt inn i hjørnet på sofaen, trekker pledd over beina, setter på noe rolig musikk, også leser jeg som bare det. Finnes ikke noe bedre enn det. Det eneste som kan gjøre det mer komplett er om det regner ute og jeg har kopp te på bordet.

Jeg slukte Din vakre jævel med hud og hår, men samtidig er det en problematisk fortelling da den tar for seg et seksuelt forhold mellom en voksen kvinne og en gutt på 15 år.

Jeg har null problemer med å forstå at leserne har nominert boken til Uprisen. På samme tid har jeg et veldig ambivalent forhold til historien, den gav den meg rett og slett en ekkel smak i munnen. Dette handler om en voksen person som innleder et forhold til en som, sett med lovens øyne, fortsatt regnes som et barn. Hovedpersonen Hedvig, som er den voksne, er klar over at dette er galt og det nevnes flere ganger, allikevel velger hun å innlede et forhold til 15 år gamle Robin.

Hva hvis historien hadde handlet om en 15 år gammel jente og en 25 år gammel mann? Da vil jeg tro at meningene om boken hadde vært lang flere og sterkere enn hva vi har sett frem til nå. Det kan jo også diskuteres hva en kvinne på 25 har tilfelles med en gutt i tenårene.

Det var i korte trekk min mening om boken, en noe lengre omtale kan de som finner det interessant finne på min bokblogg.

Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen.

I Ild kjemper den svenske jentegjengen(heksegjengen) fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.

Det jeg kanskje liker aller best med denne trilogien er den fine blandingen av fantasy og realisme. Og jeg liker det faktum at en rekke forskjellige personligheter tvinges til å se forbi forskjellene seg i mellom og samarbeidet for "the greater good".

Da har jeg fått med det viktigste, dersom du ønsker en noe fyldigere omtale kan du lese en annen omtale på min bokblogg.