Jeg liker den veldig godt. Stephen King er ganske personlig, ikke bare i første del (kalt CV, som handler om hans vei til å bli forfatter) men også i den mer "skrivetekniske" del 2, kalt Verktøykassa. Han forteller om personlig erfaringene han har gjort seg, og om, for ham, nyttige teknikker.
Jeg vet at det er flere skribenter og forfattere som protesterer heftig mot Stephen Kings tips om å skrive med døra lukket - at ingen skal få se teksten før førsteutkastet er ferdig. Jeg tenker at dette er en ganske personlig skrivebok, og uansett vil ikke alle tips passe for alle. Jeg har plukket opp mye nyttig. Dessuten er det en ganske underholdende bok, synes jeg.
Viser 2 svar.
Kings bok er en av de bøkene om skriving som jeg har mest utbytte av når jeg skriver. Om ikke annet så fordi han er så nøktern og praktisk som han er. Og jeg er helt enig med ham. Aldri vis noe før førsteutkastet er ferdig. Nå gjør jeg det av og til med romanseriebøkene jeg skriver, men da bare til redaktøren min og kun fordi vi har litt for kort tidsfrist til å vente på hele manuset. Det hender nemlig hun må lese i bolker for at vi skal bli ferdige. Men andre bøker jeg skriver viser jeg aldri underveis. Det er fryktelig forstyrrende å få noens mening om noe som ikke er ferdig gjennomtenkt. Men det er kanskje bare meg ...
Jeg har lest ganske mange skrivebøker, og Om å skrive er kanskje den som har gitt meg mest. (Men then again, jeg skriver ikke akkurat romaner. :) ) Jeg liker også Kings metafor om historien som et fossil som ligger der og som det er opp til forfatteren å avdekke - og av til trengs det gravemaskiner, andre ganger bare en liten spatula.
Sist sett
