Bokelskere.no

Det gjorde jeg og.

Når poden på fem måneder allerede har en hel bokhylle stappet med ymse eventyrbøker!

Han har rundt 50 bøker allerede :P

Verten er helt klart bedre:-) Har lest den to ganger og synes i grunn karakterene var mer komplekse enn i Twilight. Jeg var 15 da jeg leste Twilight, så jeg skjønner hva du mener;-)

Da jeg leste «Twilight» serien for noen år siden, ble jeg rett og slett hektet. Jeg syntes den var fantastisk. Nå, flere år senere, så har bøkene mistet sin appell hos meg. Jeg vet ikke helt om alderen har skylden for min overgang fra å like serien til å mislike den, eller om det skyldes at jeg har lest flere anmeldelser som har kritisert serien. Uansett så tror jeg at jeg skal holde meg unna sjangeren «paranormal romance» i framtiden. Denne sjangeren har skuffet meg gang på gang.

Underholdende og banalt gjenkjennelig. Ofte slår dette gjenkjennelsesprinsippet mer kunstferdige utforminger rett ned i støvlene. Rocky er den hverdagslige drittsekken av en mann , i hundeform, som er i menneskeform.

Hvordan kan man ikke like en kverulerende katt som plutselig kan snakke fordi han spiste en masete papegøye? At katten ønsker å bli jødisk i tillegg til at han lyver så det renner av ham er opphav til en interessant begynnelse og gode/merkelige diskusjoner. Senere domineres historien i større grad av kattens eierinne(rabbinerens datter), og den er for så vidt underholdende nok, men jeg likte den første delen best.

Da jeg plukket opp "Alice in Zombeiland" forrige sommer, forventet jeg en gjenfortelling av eventyret om Alice i eventyrland. Hvis du plukker opp denne boken med de samme forventningene, så tro om igjen. Jeg leste halvparten av boken før jeg la den fra meg. Dette er ikke en gjenfortelling av det velkjente eventyret om Alice, men rett og slett "high school drama". Både tittelen på denne romanen så vel som coveret indikerer noe helt annet enn det jeg så for meg. Bortsett fra tenåringer med helt meningsløse samtaler (som ikke henger sammen med plottet), fryktinngytende maskuline gutter, og jenter som blir fremstilt som komplett dumme, så er det et innslag av zombier( det eneste interessante). Begynnelsen er helt klart lovende, helt til nye karakterer blir introdusert og hovedpersonen begynner på en ny skole.

Å, jeg vet faktisk ikke. Det er så mange karakterer jeg liker godt. Ginny og Hermione i Harry Potter. Galadriel og Eowyn i Ringenes Herre. Jeg liker tøffe jenter med bein i nesa, men som samtidig kan oppføre seg. Ellers har jeg en liten ting for lille Arya i Game of Thrones bøkene.

Ble fire bøker til poden, men kjenner jeg er skuffa. I fjor så jeg så mange flotte eventyrbøker under Mammutsalget, i år var utvalget heller labert. Men endte med Gjett hvor glad jeg er i deg, to Ole Brumm bøker og en bok om dyreunger. Til den nette sum av 396 kroner til sammen. Så det klager jeg ikke på. Synes også rabattene er skuffende. De skryter av inntil 80% avslag, men det meste er 30-50% ser det ut som.

Jeg hadde denne og Insergent stående i bokhylla i et helt år før jeg bestemte meg for å lese de. Det som motiverte meg var at traileren til filmen hadde kommet ut, men istedenfor å se traileren lovte jeg meg selv å lese Divergent først, og nå... vel, jeg er godt på vei i Insurgent. Med andre ord falt denne boken veldig i smak!

Beatrice, eller Tris som hun til slutt kaller seg selv, lever i en dystopisk verden satt i fremtidens Chicago. Samfunnet er splittet i "factons" som er bestemt etter hvilken personlighetstype du har. Disse personlighetstypene er Abnegation, de uselviske, hvor Tris stammer ifra. Så har vi Candor, de ærlige, Amity, de fredelige, Eritude, de intelligente, og Dauntless, de modige. Hver faction blir drevet av det de mener er det som holder et samfunn sammen, så Amity tror på fred, Dauntless mener det er mot, og Abnegation mener det er godhet og det å sette andre først osv, osv. Noen av factionene er ikke på godfot med hverandre, så skifter du f.eks fra Abnegation til Eritude under valgseremonien, vanærer du familien din. Så du mister så godt som alt om du bytter faction - både levemåte, hvordan du ser deg selv, og hvordan du må forholde deg til andre. De sosiale kodene er helt annerledes fra faction til faction, noe som er interessant å lese om.

For å finne ut hvilken faction du tilhører må du gjennom en test når du treffer en viss alder - noe som ser ut til å være 16-ish i følge bøkene. Boken starter med at Trish skal undergå dette, og vi skjønner fort at hun kommer til å ta et utradisjonelt valg i forhold til resten av ungdommene fra samme faction. I 99% av tilfellene går testen som planlagt og du vet hvor du skal, men om du ikke passer inn i noen av rammene til en viss faction er du det de kaller Divergent - en trussel for samfunnsmodellen, da er du uønsket, farlig, lederne vil ikke vite av slike tilfeller. Ikke overraskende er Tris en av disse, noe som gjør hverdagen utfordrende.

Det er vel ikke tilfeldig at samfunnet er i ferd med å falle sammen i fult kaos samtidig som vi blir introdusert for Tris og gjengen, så det er mye action og tragedier underveis. I tillegg treffer vi en kjekk fyr, og han finner fort ut hva Tris er. Er han å stole på da? ;)

Med andre ord er dette (heldigvis) en serie med en sterk kvinnelig hovedrolle. Det er tragedier, det er action, det er angst, det er romantikk og livene til karakterene skifter ganske brått ut i boken. Det er en god pageturner som underholder deg side fra side, og det var godt for meg å komme inn i bøkenes verden igjen da jeg har vært litt "bokdeprimert" i det siste. Denne peaket interessen min igjen, og jeg anbefaler den til alle som liker denne type bøker.

Jeg burde egentlig ikke ha lest denne romanen. Jeg hadde forventninger til hvordan den ville være. De samme elementene som man finner i mange andre ungdomsbøker går igjen her. Du har en jente som føler at livet hennes ikke gir noe mening helt til hun treffer den kjekke mystiske gutten med det "blendende" utsende. Jenta våkner etter en lang dvale i sorg og kan ikke fatte at den perfekte, fantastiske gutten viser en interesse for en som henne etter deres første møte. Plutselig er livet hennes fullkomment. Konseptet og settingen er helt klart interessant, men i lengden så synes jeg plottet og karakterene var påfallende storetypisk, slik det er i flere ungdomsbøker.

Ja si det du. Nå er de tilbake virker det som.
Beklager så mye!

Nesten alle omslagsbildene jeg har lastet opp tidligere er borte. Hvor er de blitt av?

Likte veldig godt denne boken. Har lest de to andre bøkene i serien tidligere (på norsk) men klarte ikke å vente fordi jeg har blitt så glad i alle karakterene fra denne serien. Det jeg likte aller best med denne boken var at vi ble kjent med Hale, og hans fortid/fremtid. Han har jo på en måte bare vært Hale, men nå, nå ble han Scooter. I min mening passer han ikke som en Scooter og det er kanskje også det som er meningen i denne romanen.

Selvom disse bøkene nok er beregnet på et yngre publikum, elsker jeg Kats verden og jeg er veldig glad for at jeg har lest hele serien. (Bøkene som til nå har kommet ut)

Enig. Hører den på lydbok i bil på vei til og fra jobb, så greit slik. Men mangler driv, sjarm, mystikk og alt som jeg forventer i en god krimbok. Spesielt Simone irriterer meg, men det er vel forfatterns hensikt. Er liksom ingenting jeg gleder meg til å få svar på. Nesbø fremstår bare bedre og bedre jo mer jeg leser av annen krim

Nå nærmer det seg smått mammutsalget, har jeg skjønt det jeg fant på Google rett, så er det bare 12 små dager igjen til det setter i gang. Er det flere enn meg som klør i fingrene og ser fram til shopping? I år er jeg mest på jakt etter barnebøker faktisk. Så noen fantastiske eventyrbøker i fjor da jeg var gravid, men turte ikke kjøpe siden jeg ikke var over 12 uker enda. I år skal jeg!

Sagaen om Isfolket og Harry Potter. Spesielt den første der. Jeg har lest serien to ganger, og jeg klarer ikke legge den fra meg. Må bare lese et kapittel til, og et til og et til og vips har hele natta gått.