Leste akkurat en bok av Penelope Williamson som var veldig god. Den heter Outsider, men jeg vet ikke om den er oversatt til norsk. Hun har skrevet i hvert fall to som er oversatt. Glynnis Campbell skriver gode historiske kjærlighetsromaner: Sandra Brown skriver i Nora Roberts sjanger. Ellers er Judith Krantz og Barbara Bradfor Taylor gode - men de kjenner sikkert din mor til allerede, regner jeg med! Hva med seriebøker? Der er det mye bra og mye lettlest.
Pierre hadde tilbrakt åtte år på et sinnsykehus fordi han var overbevist om at han var et egg. - I jævla åtte år, pleide han å si, han snakket veldig fort med en merkelig fransk aksent. - Trodde jeg var et egg. Je croyais que j eitas un æuf Jeg tuller faen ikke. I denne tiden ble den forlatte kroppen hans matet, flyttet, vasket og kledd på av pleiere som ikke hadde noen anelse om at det var et egg de stelte.
Hva er formålet med besøket ditt, sir? Forretning eller fornøyelse? -Ingen av delene -Unnskyld? Hun var en pæreformet, sneglefarget, korthåret kvinne med store briller og mørkeblå uniform.
-Jeg er her for å hente liket av faren min, mumlet Patrick. -Jeg beklager, sir, jeg hørte ikke hva du sa, sa hun med formell iritasjon. -Jeg er her for å hente liket av faren min, ropte Patrick sakte. Hun ga ham passet tilbake. - Ha en fin dag.
Disse lyse kveldene i mai var tunge for de eksistensielle nødstedte, mer vemodig enn de mørke i november. Maikvelder var for de glade og fornøyde, og fødselsdager høre til de øyeblikkene da elskerinner merket at de var nummer to i rangordenen, uansett hvor mye de opplevde at de var nummer en i hemmelighet
De kjærlighetsulykkelige som er av et visst temperament, har et sterkt behov for å snakke om det, hele tiden og med hvem som helst. Snakkingen lindret smerten. Når Ester Nisson var harmonisk og tilfreds, fortalte hun ingenting om private forhold. Det trengte hun ikke. Når hun led ble hun løsmunnet og skjødesløs med seg selv og veldig ensidig. Hun lette overalt og hvor som helst etter noe, et ord, en frase, en iakttagelse som kunne hjelpe henne å se sammenhengene og beveger seg framover. Det var bare å håp hun ville ha, ingen visdomsord om kunsten å resignere. Så hun la ut sin nød til allmen beskuelse.
Spydighet og sarkasme kunne ikke sameksistere med et kjærlig sinnelag, de var forakt som ikke våget å stå fram, feighet som hadde aggresjonen på slep.
I had talked too much. I had said too little
Bøkene er allltid tilgjengelige følgesvenner. Alderdom, ensomhet, lediggang, kjedsomhet, smerte og uro: Det finnes ikke den hverdagslige plage som bøkene ikke kan lindre, såfremt plagene ikke er for sterke. Bøkene mildner bekymringene og tilbyr trest og støtte.En viss ironi er det likevel å spore i dette fordelaktige protrettet av bøkene. De protesterer aldri, de blir aldri gretne når de blir oversett, til forskjell fra kvinner og menn av kjøtt og blod. Bøkene er alltid velvillig til stede med samme uforstyrrelige likevekt, mens venner og elskerinner er utsatt for lunefulle humørsvingninger.
Når jeg tenker på om en bok er troverdig eller ikke, så er det ikke nødvendigvis hvor mulig det er i det virkelige liv. Men at jeg ikke tror på historien, personene og/eller dialogene. Hvis man ska begynne å tenke sånn, så er jo ikke Harry Potter og lignende bøker heller troverdige ut fra at det ikke kan skje i det virkelige liv. Men historiene og personene er ekte, og da fungerer det allikevel.
Jeg har falt for Infernal Device trilogien. Clockwork Angel, Clockwork Prince og Clockwork Princess. Kan også anbefale Odinsbarn og oppfølgeren Råta, som er norsk fantasy.
Da har du noe å glede deg til. Den er definitivt unik sammenlignet med andre fantasy bøker som følger den samme "oppskriften", med artige karakterer. Jeg håper du liker den:-)
"A Darker Shade of Magic" er en av de mest underholdende bøkene jeg har lest i år. Den skiller seg definitivt ut fra mengden. Hele ideen bak boken er rett og slett original. Forfatteren har skapt sitt eget system så vel som setting i denne romanen.
Historien handler om en ung magiker, Kell, som er den siste magikeren i sin krets. Han kan reise mellom parallelle univers. Vi har Rød London som er den versjonen av London som Kell har vokst opp i. Vi har også Grå London som er ganske lik vår egen verden, hvit London full av fiender og Svart London, der mørk magi holder til. Selv om disse fire versjonene av London er lik hverandre geografisk sett, så har de forskjellige språk og sikker. Kells jobb er å reise mellom disse parallelle universene og overbringe beskjeder mellom kongene som hersker i de forskjellige versjonene av London. Denne oppgaven går knirkefritt helt til Kell kommer i besittelse av en magisk stein, med krefter som kan skape problemer om den havner i gale hender. Kells jobb blir å bli kvitt steinen. Sammen med den sarkastiske og eventyrlystne Lila, en ung jente forkledd som en gutt i Grå London for å overleve, legger de ut på en reise til Svart London for å bli kvitt steinen. På veien treffer de på flere hindringer.
Karakterene i seg selv er en god grunn til å la seg underholde av hele historien. Kell og Lila er svært ulike, men de utgjør et bra team. Kell er ansvarsfull og til tider full av sine egne tanker, noe som gjør ham til en interessant karakter med eksentriske trekk. Lila er den som ikke er redd for å ta risikoer, selv når hun får advarsler. Sarkasmen hennes er til stede i en hver situasjon. Selv om historien primært handler om disse to karakterene så har vi også Kells fosterbror Ryhs, som også er kornprisen av Rød London, og Holland, en av antagonistene fra Grå London.
Alt i alt så vil jeg si at "A Darker Shade of Magic" er både original og underholdende. Den fortjener all den oppmerksomheten den har fått.
Jeg la min elsk på Odinsbarn og skal snart i gang med bok to i serien, Råta. Norsk fantasy på sitt beste!
Høres spennende ut!
Lesetempoet mitt har gått ned veldig etter jeg ble mamma. Men jeg fullførte vel to bøker i juni tror jeg. Clockwork Angel og Kunsten å høre hjerteslag. Likte begge to. Men jeg tror faktisk den siste var den jeg likte best. Så full av lite troverdige klisjeer og høytsvevende greier, men den klarte å krype under huden på meg, og gjøre meg forelsket i historien allikevel.
Lenge siden jeg har vært innom diskusjonsidene her på Bokelskere, så oppdaget ikke denne lista før nå. Har funnet en annen "Reading Challenge"-liste også, så jeg har laget min egen liste med de punktene fra begge listene som jeg likte best. Kommer nok ikke til å klare å lese alle bøkene i løpet av det som er igjen av 2015, men det er allikevel gøy med en liste. Har veldig lyst til å lese en bok av en forfatter med samme initialer som meg, men har ikke hatt hell så langt. Jeg vet flere har spurt om dette med initialer tidligere, men vet noen om en forfatter med initialene C.Ø?
Vi ønsker å bli elsket slik vi selv elsker
Det er våre egne feil vi har vanskeligst for å tilgi hos andre
Akkurat den boka har jeg ikke lest, så der skal jeg ikke uttale meg. Men jeg hadde en lignende opplevelse første gangen jeg leste Harry Potter bøkene. I bok 5, så synes jeg han var fryktelig lite sympatisk. Jeg satt mesteparten av boka og irriterte meg over oppførselen hans, og var sekunder fra å gi opp hele serien. Da jeg leste den igjen noen år senere, så forstod jeg plutselig hvorfor han var sånn i den boka. Bakgrunnen, følelsene og tankene han satt med. Og i stedet for å bli irritert, så ga det karakteren bare mer dybde.
Jeg tror vi mennesker elsker å bli forført av tanken på den ene fantastiske superhelten som er perfekt. De skal se perfekte ut, føle perfekt, oppføre seg perfekt osv. Det er sånn vi kanskje innerst inne drømmer om at vi er selv også. Det er jaget etter alt vi ikke er selv. Jeg tror ofte at jo yngre man er, jo mer viktig er den biten. Fordi man er mer sårbar, og ofte kanskje forstår mindre av helheten på ting. Ellers er jeg enig med deg. Jeg synes heltene skal få lov til å være mennesker de også.