[...] det er er ment for å minne oss om at teorier ikke hjelper oss til bedre forståelse av oss selv og livet. Vi må gjøre en praktisk innsats for å oppnå visdom - vi må gå inn i oss selv og direkte betrakte hva som er her og nå. Det gir oss egne erfaringer som vi kan stole mer på enn andres teorier.
Å meditere er å se seg selv fra innsiden.
Det dreier seg ikke om å skulle oppnå noe, å bli et bedre menneske eller å bli mindre stresset, men om å se hva vi allerede er.
Renset for et utbrent sinne lå jeg og kjente hvordan hennes kjærtegn kalte på en øm lengsel i meg. Lengsel etter å bli tatt på, etter selv å være god, etter å stryke varsomt over varm hud, etter å være ganske nær et annet menneske og kjenne blodet og varmen strømme gjennom det. Etter å finne en felles rytme og smelte sammen til ett.
Den skulle forvirre meg igjen og igjen, den brå skiftingen mellom den resolutte kvinnen og den sky, uskyldige piken.
Vi mænneska e heldigvis laga sånn at vi kan elske flere.
Så hyggelig at du har valgt Skjebnesøstre, jeg håper du vil ha glede av fortsettelsen også :D
"Du er farlig" sier han. Hvorfor det? "Fordi du får meg til å tro på det umulige"
Jeg tulla ikke da jeg sa at jenta har snudd verden på hodet for meg. Hva slags jente er det som går i posete t-skjorter hver eneste dag, har en homo til bestevenn, stammer når hun blir nervøs, fester skjema med dusjtider på baderomsspeilet, lager dustete cookiemagneter bare for å gjøre meg forbanna, mekker biler som en gutt og blir opprømt over utfordringen i å ta på et kondom? Jenta er faen meg klin gæren.
Nei, jeg har ikke det. Kanskje noe jeg burde søke opp og teste ut.
Når språket, historien og persongalleriet fenger, så fortsetter jeg å lese. Kan gi opp en bok på grunn av en eller flere av de grunnene. Twilight ga jeg opp ene og alene på grunn av språket. Fikk helt noia av hvor dårlig språk det var i de bøkene.
Husmorsporno. Ikke de kjærlighets-klisseklasse-klisje-bøkene. Men de som er med urban fantasy og krim.
Nå har jeg tenkt og grublet og grublet og tenkt over det her i et par dager, og jeg finner faktisk ikke en eneste boklig helt jeg har. Det er mange karakterer jeg synes er flotte og fantastiske, og som jeg kan ta til meg lærdom av, men ingen direkte helter. Jeg kunne sagt Jesus i Bibelen, men da høres jeg ut som en overkristen frøken bibelstripp, noe jeg ikke er. Og det er jo på en måte ikke fiksjon heller. Men han er det nærmeste jeg kommer en helt. Han er god mot mennesker, kommer med mange gode råd og har en måte å behandle andre på jeg virkelig ser opp til. Det betyr ikke at jeg sluker alt som står der glatt, men menneskesynet hans liker jeg veldig godt.
Jeg har ofte lesepauser, men ikke på grunn av at jeg venter på bøker i posten. Det hender ofte jeg trenger en pause etter å ha fullført en bok. Pausen kan vare fra noen timer til noen uker. Men sånn ellers, har jeg et alt for stort lager av bøker jeg ikke har lest enda. Jeg kjøper og kjøper fordi jeg vil ha, og glemmer at jeg allerede har åttogførti bøker liggende jeg skal lese.
Livet er en vedvarende distraksjon som ikke engang lar deg komme til besinnelse om hva det er en distraksjon fra.
Mitt liv har jeg tilbragt med å forsvare meg mot lysten til å gjøre en ende på det.
Evighet betyr imidlertid ikke at det timelige står stille.
Ikke alle kan se sannheten, men være den.
Ja. Bare synd han er århundrets rævhull. "Et digert, dumt hull" nikket Zuzana. En vandrende og snakkende sprekk. "Sprekk" Zuzana lo. "Den var bra."