Det finnes ikke noe medium som er bedre egnet til å overføre skam, enn taushet.
(Kjersti Ericsson)
Hvorfor satte jeg ikke pris på det mens jeg hadde det? For da, kan jeg tenke, hadde jeg ikke hatt det. Bare det som glipper mellom fingrene, bare det som ikke finner ord, ikke har tanker, er helt og fullt eksisterende. Det er prisen for nærhet: man ser det ikke. Vet ikke at det er der. Så er det over, så ser man det.
Kanskje den beste boka var sin egen herre, av Laxness men har lest andre gode også, eks. Ishiguro skumring over landskapet. Det rare er at en jeg ikke hadde så helt store forventninger til, nemmelig " Det malte huset" av Grisham har satt seg godt lagret i hodet.
Har blitt hekta på bibliotekets jorden rundt på 12 bøker og avsluttet i går " menneskene på godset Stepantsjikovo" av Dostojevskij og det ble også en favoritt...en farse av ham som var den første boka han skrev etter han slapp fri fra tukthuset, da var han nok full av skrivekløe!
Nå står Spania for tur...har lånt to bøker: Mendoza: mysteriet i den forheksede krypt" og Camilo Jorgé Cela: Pascual Duartes familie.
God helg!
Kanskje Väinö Linna kunne falle i smak? Ukjent soldat/Høyt mot nord og sønner av et folk husker jeg som flotte bøker om bla. slitet på den finske landsbygda.
Denne likte jeg kjempe godt. Hun skriver så lett om tilfeldigheter i livet som gir livet en ny retning, samt dramatiske situasjoner som hun er heldig og ha overlevd. Hun tar avstikkere i teksten som jeg setter pris på. En leseverdig bok, anbefalles!
Ja, jeg er også stor fan av Ishiguro. Denne var den 4. jeg leser av ham. Så fint skrevet om brytningen mellom det gamle og det nye Japan...kommer bla.godt frem i dialogen/forholdet mellom Ogata-san og sønnen Jiro...Han har en inderlighet og et alvor i bøkene sine. Jeg kommer nok til å lese alt han har skrevet...innimellom mye annet
Takk for tipset!
Denne helgen regner jeg med å avslutte Sin egen herre av Laxness. Det har vært et sterkt møte med en stor forfatter men det har tatt tid! Forrige helg var jeg bortreist og hadde den ikke med. Leste da Ishiguro: skumring over landskapet. Også en god bok. Var litt spent for lurte på om hva som kunne matche Laxness og det klarte den.
God helg!
Rødstilken fulgte snakkesalig etter mannen, den fortalte nemmelig sin lange og mangfoldige historie, og når man lytter til den, så synes man iblandt at det skjer heller lite i en sånn lang historie, bare hi hi hi i tusen år. Men så en vakker dag, kanskje i en fjern verdensdel, kommer man plutselig til å tenke på denne historien, og man oppdager at den var vakrere og mer fortryllende enn de fleste andre historier, kanskje det var verdens merkverdigste historie, og man ønsker at man også skal høre den når man er død, og helst ingen annen historie...nei, absolutt ingen annen historie.
Jeg er kommet halveis i "sin egen herre" av Halldór Laxness. For en fantastisk bok og en utrolig forteller, jeg har fått en ny favorittbok og favorittforfatter!
Ellers driver jeg med litt rydding både inne og ute, det er grovavfallaksjon her til uka og da er det godt å få kvittet seg med rask og rusk...i sterk kontrast til boka jeg holder på med, de eide omtrent ingen ting!
Nyt resten av helgen da dere.
Jeg har ikke lest noe av Roy Jacobsen men han står på leselisten min.
En som jeg også lenge har hatt lyst til å lese er Halldór Laxness og det er "Sin egen herre" jeg har begynt på denne helgen...tjuvstartet litt på bibliotekets 12-landsreise for mai er Island.
Her i Fredrikstad har det ikke kommet en dråpe enda men det er nå varslet fra i kveld og det blir bra!
God helg fra meg.
Bøker som på hver sin måte er så vonde å lese, at jeg nesten skulle ønske jeg ikke hadde lest dem.
Da vi nærmet oss sekstiårsalderen, ble de kappene tynnslitte som vi hadde hyllet om våre egentlige jeg.
Tilknytning til andre nære og kjære kan være den dytten vi trenger for å kjenne at livet har mening langt inn i alderdommen, til tross for alle prøvelser.
Så lenge vi lever, skal vi være hverandres vitner på at vi fortsatt finnes. Vi skal bekrefte hverandres fortellinger, ta vare på relasjonen mellom oss og beskytte hverandres identitet. Dette er et leirbål der svakhet og sykdom aldri skal møtes med skam og avvisning.
Det mennesket som ser og elsker frem vårt unge jeg, er en hjertemagnet.
Selv hadde jeg lært to ting: At popularitet og pålitelighet ikke alltid hører sammen, og at medlidenhet tåkelegger fornuften fortere enn brennevin
Hei!
Jeg har akkurat begynt på Robertson Davies: Den femte rollen. Jeg har dermed tjuvstartet på bibliotekets jorda rundt på 12 bøker, Canada er nemmelig reisemålet i April!
Liker den veldig godt etter 33 sider lest.
Da har vi jo samme bibliotek!!
Biblioteket mitt arrangerer lesereise, jorden rundt på 12 bøker. Februar er Chile reisemål og jeg leser Allende: Inés, jeg elsker deg! Er akkurat nå i jungelen hvor Conquistadorene herjer fram, stor kontrast til den fredelige sofaen min!
God lesehelg folkens:)