Bokelskere.no

"jeg henta ned "Dvergen" av Pär Lagerkvist i går. Jeg vet ikke foreløpig hva den dreier seg om."

"Det vet jeg - gled deg, gretemor!" (annelingua)
Det vet jeg også, og vil faktisk si - både gled deg og gru deg, gretemor. Boken er gripende god - og grusom.

Ha, ha, jeg hadde tenkt å foreslå 1970!

Strengt tatt er det ikke så viktig for meg hvor grensen går. Men min hang til eldre bøker gjør meg kanskje «inhabil»… Spøk til side, ett av motivene mine for å være med i lesesirkelen, er å lese bøker jeg ellers ikke ville ha lest. Sånn sett kunne en heving av grensen kanskje ha «tvunget» meg til å lese mer ny litteratur, og dermed åpnet øynene mine for forfattere jeg nå går glipp av!

Ikke mye hjelp i dette svaret, Kjell. Er enig med deg i å avvente og se hva flere mener om saken.
Hvor ble det forresten av spørsmålet om en egen kategori for nobelprisvinnere? Fikk det liten oppslutning?

Jeg kunne ikke dy meg, siden boken allerede er lest...

Du har så rett - Om de bare kunne snakke, Dyrlegens muntre memoarer er en sjarmerende, varm og humoristisk bok! Dyrlegens erfaringer ligger en tid tilbake; det det er interessant å få innblikk i dyrs helse da blant annet tuberkulose var vanlig blant kyr, og dyrlegens behandlingsmetoder på denne tiden. En velskrevet bok som absolutt har tålt tidens tann!

Å nei! Jeg har allerede skrevet ut over tyve eksemplarer av diktet, klare til å putte i konvoluttene! Tenkte jeg skulle sjekke (som jeg vanligvis gjør), men så ble det med tanken :-(

Tusen takk skal du ha for at du gjorde meg oppmerksom på dette :-)
Diktet passer enda finere til den yndige rødstrupen (som får meg til å tenke på Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett).

Tusen takk igjen, Rolf! Boken er nå bestilt (hysj, hysj), og jeg tror som deg at den vil slå an.

Bokhandelens skjebne er et sørgelig kapittel. Vi er vel på linje her. Selv har jeg en rikholdig gjenbruksbutikk i nærheten og gjester som sagt antikvariatnet.no flittig. Begge steder er det mange godbiter å finne. God søndags ettermiddag!

Jeg legger alltid ved et dikt med mine (håndskrevne) julekort. I år blir det Dompapen av Inger Hagerup! Tusen takk skal du ha, Hedvig. Jeg skrollet gjennom tråden og fant disse underfundige og søte diktene av en av mine yndlingspoeter.

Det hører med til historien at jeg allerede hadde spurt om to – tre titler som alle var «utgått på dato». Ekspeditrisen en voksen kvinne, som ga inntrykk av å ha greie på bøker, var nok allerede nokså oppgitt over min handleliste. Spøk til side, jeg skjønner at bokhandlene ikke kan ha «alle» bøker, men jeg synes det er et problem at bøker tas ut av salg etter bare få år.

Kjære Rolf, jeg setter stor pris på ditt tilbud, men jeg kan ikke ta imot en bok som betyr så mye for deg og din familie! Jeg søkte på www.antikvariatnet.no og fant den faktisk hos Norlis antikvariat. www.antikvariatnet.no er en meget god tjeneste (alle antikvariater i Skandinavia), der jeg har kjøpt mange bøker. Tusen takk igjen for din sjenerøsitet.

Takk skal du ha, Grethe, men dette skal være en gave!

Ekspeditrisen i en av Norges største bokhandlere (Norli i Universitetsgaten i Oslo) himlet med øynene og sukket oppgitt, "Den er tyve (med trykk på tyve) år gammel..."

Takk og lov for nettbokhandlere, og for ditt tips om disse. Men jeg må få si at du nok overvurderer meg (også her); netthandel er jeg ikke flink til. Har heldigvis folk som kan hjelpe.

Takk skal du ha! Jeg tror at denne absolutt er verdt et forsøk.

Absolutt! Denne lesehesten er også en sann dyrevenn. Jeg noterer meg tittelen, tusen takk.

Om boken er på norsk eller engelsk blir hipp som happ.

Jeg er på jakt etter bøker med britisk humor og litterære kvaliteter. Selv er jeg en svoren tilhenger av P.G. Wodehouse, men ønsker noen flere alternativer. Noe som kan passe for en 14 år gammel lesehest, som leser voksen litteratur. Alle tips mottas med stor takk!

Ops! Ja, her gikk det visst litt fort i svingene. Beklager :-)
Synes likevel det var fint at spørsmål omkring Koskela og en ev. hovedperson kom opp. Mange små brikker som bidrar til en dypere innsikt.

Tusen takk for hyggelige og informative tilbakemeldinger, både til deg Rolf og Marit.

Jeg prøver meg på et spørsmål: Er det noen hovedperson i Ukjent soldat? Slik jeg har lest boken, er det soldaten som står i fokus. Unge gutter fra enkle kår, som kjemper som best de kan for å overleve. Hver enkelt tegnet så levende og karakteristisk av Linna. Og i krigens perspektiv er soldaten likevel bare én i massen, en ukjent.

«Der sto de da, i et nokså møysommelig oppstilt geledd, disse mor Finlands utvalgte ofre på verdenshistoriens alter.» (s. 6). Jeg synes boken kan leses som en slags oppreisning til hver og en av disse ukjente soldatene. Det er her jeg finner bokens egentlige hovedperson, hvis jeg kan si det på den måten.

Hører mer enn gjerne hvorfor dere mener Koskela, med alle sine kvaliteter, er hovedpersonen.

Flott oppsummering og utdypning av ditt tidligere svar, Marit!

Var det sånn at du hadde lest Ukjent soldat før og ikke var så begeistret den gangen?? I så fall sier det vel litt om hva en gjenlesing og felleslesing kan utrette! (Helt åpen for at jeg husker feil, ev. blander deg med en annen, bruker ikke tid på å lete opp den gamle tråden.)

Ja, nettopp! Så bra at du løfter frem dette sitatet (jeg fant det ikke igjen). Synes det sammenfatter, så enkelt og presist, kjernen i hele Linnas budskap (slik jeg oppfatter det).

For å pirke litt, så mener jeg ikke at boken tar en positiv vending etter kapittel 7, bare at den tar en vending. Når du sier positiv, mener du da at boken blir bedre, eller lettere i betydningen ikke så grusom. Personlig synes jeg boken var gripende god tvers igjennom. Glad for å ha lest den; den har vært i mitt hjem i førti år.

Jeg oppfatter, som deg Marit, at boken endrer karakter etter kapittel 7. Men jeg oppfatter ikke endringen som merkelig:-)

Jeg tenker omtrent sånn:
I de syv første kapitlene er det den nærmest endeløse fremrykningen som dominerer. Etter en kort hvil, karene har knapt fått fyrt opp under kjelen med surrogatkaffe, så er det på’n igjen. Jeg formelig ser for meg hvordan troppene bølger frem gjennom det vakre skogsterrenget. Enkelte av soldatene trer tydeligere frem enn andre, men jeg oppfatter at her er det troppen som står i sentrum, mer enn den enkelte soldat.

Fra kapittel 8 endrer krigens gang seg, og også bokens rytme. Vi oppholder oss litt lenger på hvert sted, ved hver hendelse. Vi blir kjent med personene, blir glad i dem. Jeg er imponert over hvor levende og troverdig Linna fremstiller så mange personer, hver med sine spesielle karaktertrekk. Her er masse humor, og krigens grusomhet blir (om mulig) enda grusommere. Jeg kan ikke tro annet enn at Linna bevisst har bygd opp boken på denne måten.

Etter å ha lest boken til ende, ser jeg at den bekrefter mine første inntrykk av den. Boken forteller en viktig del av Finlands historie (også vår, siden dette er under annen verdenskrig). Men den har (minst) like stor berettelse som et smedeskrift mot krig. Den gir et rystende bilde av krigens meningsløshet og hva den gjør med mennesker. Jeg har latt terningen lande på 6.

Tusen takk! Skal kikke nærmere på den, så får vi se hva det blir til.

Takk skal du ha, Odin. Jeg husker det, nå som jeg ser det.
Det hadde like fullt vært fint å få noen kommentarer som går mer direkte på det jeg lurer på om boken. Om noen føler seg kallet!