Bokelskere.no

Jeg kikket på dine favoritter, og ser at vi har flere av de samme i denne hyllen! Tenkte på noen aktuelle titler, men så viste det seg at du allerede har lest dem ...
Drister meg derfor til å foreslå Glassrommet. Etter min mening en meget god bok, en 6-er fra meg. Haren med øyne av rav, er litt i samme gate (selv om ulik på mange måter). Terningkast 6, den også.

Har ikke leste noen av de du nevner.

Gratulerer med dagen som kommer!

Enig med moira, en meget god og inspirerende omtale! Har ikke hørt om boken før – setter den på ønskelisten. Hjertelig takk, Rolf!

Det tror jeg du har rett i, Marit, jeg har samme problem som deg. Jeg har ingen vansker med aksentene i et Word-dokument, men i innlegg her på bokelskere har jeg gitt dem opp. Prøver å la være å irritere meg ....

En fin tråd som løfter frem norsk lyrikk! Så mye fint her, både velkjent og ukjent.

Jeg har valgt et dikt fra den første «voksne» diktsamlingen jeg leste, hvem er du / samlede dikt av Harald Sverdrup.

LØVETANNENS BØNN

Blås på meg, barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
– som brenner i gressets grønne himmel –
med alle de undrende øyne.

La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.

Denne debatten forundrer meg. At det å skrive på dialekt skal være en «uting». Her er jeg så imponert over bokelskere som leser engelsk, dansk og svensk som ingenting, ja endog tysk, fransk, spansk og gresk – og så skal norske dialekter være et problem... Jeg sier som Geitebukkskjegg, hva hadde norsk litteratur vært uten Duun, Prøysen og Falkberget, og som Steinar Sæther, Olav H. Hauge. Og Arne Garborg - og mange flere.

Når jeg leser Johan Falkberget, forstår jeg selvfølgelig ikke alltid den nøyaktige betydningen av hvert enkelt ord. Men ut fra sammenhengen har jeg ingen problemer med å forstå meningen. Det samme gjelder Olav H. Hauge, en annen av mine favorittforfattere. I fare for å bli litt skarp, jeg synes det er trist om vi ikke skal kunne lese vårt eget språk – i alle dets avskygninger - mens det er forventet at vi mestrer fremmedspråk (les: engelsk/amerikansk).

Tusen takk for ditt interessante svar, Emily!

"Eg syns boka var lett nok å lese, men eg sleit med å "komme inn i boka", om ein kan seie det sånn." Ja nettopp, dette synes jeg er en god måte å si det på!

Jeg har nå lest Mrs. Dalloway og har skrevet litt om min opplevelse av den lenger nede i tråden (min første Woolf). Trengte hjelp for å få tak i innholdet. Kanskje må jeg lese den en gang til. Som en annen bokelsker skriver: «Eg opplever at Virginia Woolf er ein forfattar som blir meir interessant å lesa dess meir eg les rundt forfattarskapen». Dette tror jeg er en riktig vurdering. Den virker i hvert fall riktig for meg, og jeg har lyst til å lære Virginia Woolf bedre å kjenne.

Siden jeg oppfatter en interesse for det her på bokelskere, vil jeg ta initiativ til en felleslesing av Til fyret omkring 10. august (som du er inne på, er den neppe ferielektyre). Du leser boken nå; om du ønsker å delta i diskusjonene i forbindelse med felleslesingen, er du hjertelig velkommen.

Født feminist av Marta Breen begynte jeg på hos en venninne, men har ikke fått fullført. Jeg tilhører en helt annen generasjon og ønsket primært å lese boken for å se hvordan unge kvinner tenker i dag. Er ikke spesielt interessert i såkalt feministisk litteratur. Det at Woolfs A room of one’s own er nevnt, øker interessen. Kanskje har Breen mer å si meg enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt.

Takk skal du ha, da er vi i hvert fall to ... Alltid litt "skummelt" å gi lav score til bøker som er så bejublete og prisbelønnete :-)

Hvor ble det av lidenskapen?

Jeg fikk et ambivalent forhold til Den vidunderlige kjærlighetens historie. Den begynte lovende, men sto ikke løpet ut.

På den ene siden er jeg enig i mange av lovordene den har høstet - en drivende og original historie (var den egentlig så original?), godt språk (bortsett fra noen klisjeer, for eksempel to sett med «mandelformete øyne») og rystende og tankevekkende om kirkens behandling av mennesker med misdannelser og funksjonshemninger, og den uopplyste allmuens fordommer. Det sistnevnte er bokens fremste styrke.

Bokens hovedtema, skal vi tro tittelen, kjærlighetens vesen og historie, er absolutt til stede. Et par sitater, som vel kan diskuteres, uten at jeg har tenkt å ta opp den tråden:
«Slik materien kan omformes til energi, skrev han (Hercule Barfuss), og energi til materie, vedvarer kjærligheten, uforgjengelig, gjennom evigheten. Hercule tilskrev ikke æren for opplevelsene i Wien noe annet enn kjærligheten, i egenskap av en kraft sterk nok til å beseire døden.» (s. 268). Likevel gjennomsyrer ikke kjærligheten teksten på den måten jeg hadde forventet.

En bok som denne burde gjøre vondt langt inn i hjerterøttene. Det gjorde den ikke, ikke i mine i hvert fall. Historien er fortalt i en nøktern og litt distansert stil. Antakelig et tilsiktet grep fra forfatteren. Etter min mening fungerte den ikke etter hensikten. Jeg følte hverken at jeg levde med eller led med Hercule Barfuss og Henriette Vogel, i særlig liten grad med Henriette. Jeg husker da jeg leste Jens Bjørneboes Bestialitetens historie, da gjorde det så vondt at jeg bare klarte små avsnitt om gangen.

Vanskelig med terningkast, men det kan ikke bli mer enn 4 for denne prisbelønnete boken.

Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Bra at du tok dette forbeholdet, for sitatet er nettopp en tabloidisering av hva Kim Leine, og også Kjell Westö, sa. Det begynner å bli en stund siden møtet, så jeg husker ikke eksakt hva de sa, men innholdet i det. Etter å ha snakket mye om krigens gru, kom de inn på at krig også kan ha en positiv side. At det for mange, og kanskje spesielt unge menn, oppleves meningsfylt å kjempe for sitt land og for sine verdier, om nødvendig med våpen. Dette er vel kjent fra uttalelser fra norske motstandsmenn- og kvinner fra 2. verdenskrig. Mange har beskrevet krigsårene som sterke og meningsfulle. «At menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold», må stå for Telemarksavisas regning.

Linnas Nordstjernetrilogi har jeg på svensk. Har notert de norske utgavene på ønskelisten. Enig med deg i at dette er interessant stoff. I første omgang vil jeg lese Westös Svik 1938 og Leines Profetene i evighetsfjorden.

Avgrunnen får komme etter hvert. En artighet – Avgrunnen på norsk (som Leine selv har skrevet/oversatt) er mange sider, tror han sa tre-fire kapitler, lengre enn den danske Afgrunden. Dette forklarte forfatteren med at norsk er hans følelsesspråk, morsmålet, og dermed fløt pennen lettere på norsk enn på dansk.

Den er slettet. Vi var navngitt, 24 bokelskere, du også, som nettmobbere og hetsere.

Jeg trykket varselknappen på et innlegg der 24 av oss var navngitt som nettmobbere (slettet nå). Gjør oppmerksom på at alt her inne er lett sporbart. Googler noen en av oss, risikere vi å komme opp på en liste over nettmobbere.
Det vil jeg ha meg frabedt.

Ellers har ditt syn mye for seg, gretemor.

Ja, så var det hun som likevel ikke klarer å holde seg borte....
Onsdag 3. juni hadde jeg den glede å høre Kjell Westö og Kim Leine i samtale om sine forfatterskap på Litteraturhuset i Oslo. De to snakket med en sånn kunnskap og seriøsitet, humor og selvironi om sine arbeidsmetoder og bøker. Et utsøkt og interessant mestermøte. Ga absolutt lyst til å lese mer av disse to prisvinnende forfatterne.

Profetene i evighetsfjorden står høyt på min ønskeliste. Avgrunnen av Kim Leine og Svik 1938 av Kjell Westö likeså.

Vi har gjort det før :-))
Ikke første gang bokelskere.no har vært i hardt vær.

:-)

Den beste informasjonen om Falkbergets lyrikk, finner du her. Som det går frem, har han utgitt en liten diktsamling, før denne skatten ble funnet.

Lenger nede i tråden spør du hvor mange romaner Falkberget har skrevet. Jeg har tipset deg på å søk opp Falkberget-ringen. Der vil jeg tro du finner den mest komplette og pålitelige informasjonen - om en forfatter jeg på det varmeste anbefaler.

Bare helt kort, Kjell.
Mitt utgangspunkt var kun å trekke meg fra felleslesingen av Vår egen herre. Når jeg ser hvilke heftige reaksjoner det har avstedkommet, skjønner jeg at jeg har stukket hull på en verkebyll. Nå tar jeg en lang pause. Mitt håp og ønske er å kunne komme tilbake til høsten. Så, svar på dine spørsmål kommer da.

Med takk og ønske om en god sommer.
Vennlig hilsen Lillevi

I utgangspunktet var min mening kun å trekke meg fra felleslesingen av Sin egen herre. Men med alle de heftige reaksjonene det har avstedkommet, har jeg tydeligvis stukket hull på en verkebyll. Jeg kommer ikke til å delta i noen videre diskusjon om årsakene, ut fra det nåværende diskusjonsklimaet virker det meningsløst. Jeg synes alt dette er svært trist og ubehagelig. Forstår at for mange av dere kan det hele virke underlig; ikke mulig å få med seg alt som skjer i alle disse trådene.

Nå tar jeg en lang pause og håper det skal være mulig å komme tilbake utpå høsten. Har ikke gitt opp tanken på en felleslesing av Virgina Woolfs Til fyret.

Tusen takk for alle hyggelige og fine ord!

Jeg ønsker bare å si fra at jeg trekker meg fra denne felleslesingen. Jeg har hatt stor glede av dette nettstedet, men slik forholdene har utviklet seg, er det mer frustrasjon enn glede. Dette gjelder ikke spesielt for lesesirkelen. Takk for innsatsen Kjell og andre.

Takk for tilliten, Bjørg, men jeg er neppe den rette til å vurdere Margaret Atwood. Har lest Røverbruden, Alias Grace, Den blinde morderen og Tjenerinnens beretning på 80(?)- og 90-tallet. Sistnevnte gjorde sterkest inntrykk, men er usikker på hvordan den vil falle i smak nå. Husker lite av de andre. Dette var tidlig i hennes forfatterskap, og uten at jeg har fulgt med så nøye, har jeg inntrykk av at hun har utviklet seg mye. Skulle jeg lest noe av henne i dag, ville jeg gått for noe av det nyere.

Lykke til!

Bilal har jeg merket meg etter tips fra deg, Bjørg og ført på min ønskeliste.

Margret Atwood har jeg lest en del av tidligere (likte henne godt), men ikke i senere tid. Lurer på om hun har endret seg.