Jeg er, i en totalt annen sammenheng, på jakt etter vertshus og gjestgiverier med dyr i navnet. Det gikk forbausende lett å finne dette innlegget. Jeg fikk tak i det jeg lette etter, og en god latter på kjøpet!
Hjertelig takk, Karin! Bokelskere.no kan brukes til så mangt :-)
Fikk også en gledelig påminnelse om vår flotte felleslesing av Dickens samlete verker.
Jeg er så kresen når det gjelder språk at jeg heller velger en ungdomsbok som er nominert til Nordisk råds litteraturpris, enn en bok som «språklig sett ikke er stor litteratur» :-))
Altså Aino Bassos «Inn i elden», fremfor Ross Kolbys «Flammer».
Takk for oppklaringen, Tao!
Skal si det var sprik i terningkastene! Okke som, Flammer er lagt til ønskelisten. Takk skal du ha, Tao.
Jeg har dessverre ikke mulighet denne gangen (og det er hverken lyst eller interesse det står på). Stemte derfor heller ikke.
Ønsker dere alle god lesing og fine diskusjoner!
Takk skal du ha, Rolf!
Ja, jeg mente du hadde skrevet en omtale om Salamanderkrigen, men fant den ikke. Jeg måtte først gå inn på din side og finne din utgave der. Nå har jeg laget en lenke også til din utgave og omtale. Omtalen gleder jeg meg til å lese (men etter at jeg har lest boken selv :-))
Vil gjerne høre om du finner En reise til Norden og hva du i så fall synes om den!
Hei Tralte,
Vi var en 15-16 bokelskere som hadde en riktig så hyggelig kveld sammen. Vi møttes ved Litteraturhuset i Oslo, noen ønsket å se seg rundt der, før vi gikk videre til restaurant Lorry, der vi hadde bestilt bord. Spiste og drakk og så vidt jeg fikk med meg, gikk praten lett og livlig. Vi har jo et stort felles teama i litteraturen. De fleste hadde med seg bøker de ønsket kvitte seg med. Bøken ble lagt i haug, og den som ville, forsynte seg med det de ville ha. Ingen slåssing ved bokbordet!
Det har vært gjort et par tilløp til å arrangere noe liknende senere, uten at det, så vidt jeg vet, har blitt noe av. Er usikker på hvor stor interessen egentlig er for denne typen treff.
Andre får korrigere meg om jeg husker feil.
Det er kanskje dristig å hevde at man har funnet en bokskatt etter bare å ha bladd litt, tittet på bilder og lest noen avsnitt hist og her. Jeg våger likevel påstanden!
Boken inneholder reisebrev den tsjekkiske forfatteren Karel Capek sendte hjem fra en reise gjennom Danmark og Sverige, til Bergen og fra Bergen med båt til Nordkapp.
Mitt inntrykk er at Capek tar landskapet, naturen og folkene på kornet. Han fører en treffende, lett og humoristisk penn. Et eksempel fra Fyn: «Og det ser virkelig ut som var det tatt ut av en enorm eske med leketøy og satt pent utover det jevne, flate landskapet; her har dere, barn, lek nå; her er små hus og fjøs, her er brune kyr og her er hester med hvit man. Her har dere en hvit liten kirke, og jeg skal fortelle dere hvorfor det er tretten tagger på tårnet; det er tolv apostler og øverst Kristus selv. Og plant nå alt dette utover den grønne marken i rader og ruter, slik at det blir pent og fullstendig å se på; her setter dere en vindmølle og her postbudet i sin røde jakke (…) her er jo Odense, H.C. Andersens lille by; derfor er disse lekende blitt levende, derfor vifter disse kyrene med halen (…)»
De tilsynelatende enkle strektegningene formidler den samme treffsikkerheten og lune humoren. En nydelig bok.
Capek og konas reise foregikk i 1936, men boken ble først oversatt til norsk i 1995. 1936 var også det året Salamanderkrigen, kom ut, en bok som gjorde Capek aktuell for nobelprisen. Jeg skal prøve å gjemme En reise til Norden til reiselektyre. Dette lille møtet med Capek førte også til at Salamanderkrigen rykket frem i min lesekø. Gleder meg til begge bøkene!
Jeg fikk kjennskap En reise til Norden i Hurtigruta, en litterær reise – en skattkiste når det gjelder kystlitteratur.
PS - se Salamanerkrigen også her!
Jeg tror dessverre ikke jeg rekker å delta i denne felleslesingen. Derfor kommer jeg heller ikke til å stemme.
Skulle mer enn gjerne ha lest "Brødrene Karamasov" sammen med dere! Tet-boken for øyeblikket. Må nok nøye meg med å ønske dere alle riktig god lesing og debatt.
(Så får vi se om jeg klarer å holde meg unna og konsentrere meg om det jeg må, denne våren...)
Tusen takk for tipsene. Jo, jeg er absolutt interessert i hekseprosessene i Finnmark. Inn i elden trodde jeg var en ungdomsbok (uten at det behøver å bety noe). Jeg noterer meg også Flammer. Hvis jeg skulle lese bare en av disse bøkene, hvilken ville du anbefale?
Har forsket videre på saken og funnet at historien om Magre Memed er en trilogi. Det tredje bindet kom i 1984.
En ting til, Titlene brenner er på 374 sider. Min utgave, oversatt fra tyrkisk, er på 501 sider. All grunn til å være skeptisk, her er det noe som skurrer.
Ja, det ser ut som vi snakker om to forskjellige bøker.
Et forsøk på oppklaring. Jeg sitter her med to svenske bøker:
Låt tislarna brinna!, original tittel Ince Memed, første gang utgitt i 1958 – og
Och de brände tistlarna, original tittel Ince Memed 2, første gang utgitt i 1969.
Begge er oversatt fra tyrkisk av Tora Palm, og utgitt på svensk i 1974.
Den boken som på norsk heter Tistlene brenner, kjenner jeg ikke til. Ifølge deg tilsvarer den Memed 2, /Och de brände tistlarna.
De to bøkene jeg har nevnt, forteller Memeds historie i to bind. De lar seg lese hver for seg, men utbyttet er sannsynligvis større om man begynner med begynnelsen. Personlig vil jeg foretrekke å lese bøkene i riktig rekkefølge. Altså Låt tistlarna brinna! først. Eller den norske Magre Mehmed (om jeg har forstått deg rett).
Ja, nettopp! Jeg la like godt også "Marits" tittel til ønskelisten.
Tusen takk, Marit!
Tusen takk for en god omtale, Rolf!
Omtalen ga meg lyst til å lese boken, så jeg førte den straks opp på ønskelisten. Noterte meg også Onkels drøm da du skrev om den. Har ingen av dem, men holder øynene åpne.
Takk også for tips om alternativ tittel til Min onkel og hans eksellense.
Travle tider, og travlere blir det utover våren, så hvor mye jeg får lest, er et åpent spørsmål. Godt uansett å ha noe å se frem til. Ekstra spennende med ukjente titler. Takk igjen for at du trekker dem frem i lyset.
God helg!
Yasar Kemal synes jeg er et meget godt forlag, Jostein!
Av ham har jeg lest Ensomme Salman og Legenden om de tusen okser. Begge er veldig bra.
Når det gjelder Tistlene brenner, har jeg en svensk utgave, Låt tislarna brinna! fra 1958, gidlunds förlag. Det er en påfallende forskjell på måten det svenske forlaget presenterer boken på, og den måten Den norske bokdatabasen gjør det på. Den svenske utgaven fremhever opprøreren Memed, som setter skrekk i jordeierne og blir elsket av det fattige folket. I Den norske bokdatabasen er dette tonet ned til fordel for overnaturlige krefter, gode gjerninger og en kjærlighetshistorie.
Min utgave er på 418 sider, Cappelen Damm på 374. Jeg skulle gjerne ha visst om dette skyldes forskjell i typer, trykketetthet o.l. eller om noe er tatt ut.
Jeg siterer fra vaskeseddelen på den svenske utgaven fra 1958:
«Ramen för Låt tistlarna brinna! är den intensivt spännande berättelsen om pojken Memed, som revolterar mot förtrycket i sin turkiska hemby. Han flyr upp i bergen och som stråtrövare sätter han skräck i jordägarna och blir älskad av det fattiga folket – en skildring med legendens skärpa av motsättningen mellan utsugare og utsugen på den anatoliska landsbygden.»
Jeg brukte faktisk to -- tre år på Uroens bok ...
Må tas inn i små porsjoner. Var absolutt verdt det.
Masse lykke til med denne spesielle bok og god helg!
Da er jeg endelig klar for å gi meg i kast med litteratur fra vår nordligste landsdel. Tusen takk til alle for så mange gode tips!
Først ut er Den siste viking av Johan Bojer og nettopp Hurtigruta - en litterær reise, som jeg har lest sporadisk i før. Enig med deg, Kjell. Dette er bra.
Jakter fortsatt på Nordlands trompet (Haugen bok hadde den ikke likevel). Usikker på hvilken av alle utgavene på antikvariat.net jeg skal velge.
Tusen takk for spennende forslag, Kjell. Denne har jeg, så jeg legger den frem med det samme. Skjønner at jeg ikke kommer utenom Hamsun :-)
Dette synes jeg er en svært vanskelig bok å vurdere. Mitt spørsmål er, hva skyldes oversettelsen og hva er forfatterens ansvar. Jeg har lest to av fortellingene tidligere, Syndfloden over Norderney og Et familieselskap i Helsingør. Da i Karin Bangs oversettelse i Babettes gjestebud og andre historier (Bokklubben 1977).
Denne gangen har jeg lest Trude Marsteins oversettelse, Gyldendal 2012. Når jeg sammenlikner de to oversettelsene (de to fortellingene) slår det meg hvor ulikt fortellingene fremstår. Karin Bang fører et noe mer gammelmodig og langt mer poetisk språk. Et språk som etter min mening kler stoffet utmerket. Egentlig er ikke forskjellen så stor, men du verden for en betydning valget av ord og formuleringer får. Teksten i Bangs språkdrakt flyter så mye lettere.
Jeg er enig i at det må graves i disse historiene for å få et fullt utbytte av dem. Dessverre fenger ikke historiene meg i den grad at jeg vil bruke mer tid på dem. Noen av historiene, som Apen som vi har diskutert en del, og Syndfloden over Norderney likte jeg godt. Mange nydelige formuleringer og fascinerende historier.
Alle forbehold tatt i betrakting lander jeg på en 4-er.
Tusen takk for gode tips, Lene! Jeg leste trilogien om Tora da bøkene kom ut og likte dem godt. Absolutt verdt å lese igjen (men nå ser jeg at bind 1 mangler i hyllen...)
Ellers har jeg ikke lest mer av Wassmo (tror det henger sammen med at jeg har en tendens til å skygge unna de mest "synlige" forfatterne, dumt av meg :-))
Noterer meg også Hundre år.
Ja, vi gleder oss! Artig at jeg også får så fine reisetips av dere, tusen takk! Jeg noterer meg alle, så får vi se hvor ferden går.
Wassmo er notert :-)
Jeg har ingen problemer med å lese bloggen din! Hverken fysisk eller på andre måter :-)