Bokelskere.no

Mandag er månens dag - den har jeg faktisk lest. Kom på det nå. Jeg visste ikke at Reidun Nortvedt hadde skrevet flere. Både Søndag og Mandag - osv... er høyst aktuelle. Tusen takk!

Som tittelen sier, er dette bøker som beskriver/omhandler etterkrigs-Norge. Det finnes mange flere, jeg har valgt ut de som er mest aktuelle for meg.
Listen er satt opp etter tips fra bokelskere. Tar gjerne imot flere.

Tusen takk til alle!

"Kvinners problemer gjennom tidene" er et enormt vidt tema! Jeg anbefaler deg å avgrense temaet ditt, mye.

Her er noen spørsmål du gjør klokt i å tenke igjennom:
- Hvilke typer problemer ønsker du å ta for deg?
- I hvilken tid?
- Hvilke kvinner - alle, arbeiderkvinner, borgerskapets kvinner? Unge kvinner, voksne, gamle?
- Kvinner i Norge eller i andre land? Hvilke i så fall? Ev. hvor i Norge?

For å skrive en god oppgave, er det nødvendig å ha en klar og presist avgrenset problemstilling. Da blir det også lettere å gi deg boktips :-)

Ønsker deg lykke til!

Av Ebba Haslund har jeg kun lest Bare et lite sammenbrudd og likte den godt! Kjenner du andre titler av henne som kan være aktuelle?

Tusen takk!

Da er vi nøyaktig like historiske :-))

Med støv på hjernen har jeg lest. Artig! Takkfor tipset!

Jeg er, som Mia Maria, interessert i vår nære historie, bare litt nærere, dvs. tiden etter andre verdenskrig, 1950-tallet og tidlig 60-tall. Jeg ønsker tips om romaner som omhander dagligliv - hjem, arbeid og miljøskildringer. Gjerne, men ikke nødvendigvis, med fokus på kvinnenes situasjon. Og gjerne bøker som er skrevet i den aktuelle tiden. Kulturhistorie og faktabøker er også av interesse.

Jeg har jo selv opplevd denne tiden og er facinert over hvor mye samfunnet vårt faktisk har endret seg i løpet av relativt kort tid.

Alle tips mottas med stor takk!

Takk skal du ha, Gretemor!
Jeg håper Berørt får den oppmerksomheten og leserskaren den fortjener.

Takk for "advarslene" ang. kapittel 6 - det var rett og slett kjedelig. Men allerede i kapittel 7 er vi tilbake i god Dickens-stil!

Selv om boken er morsomt og ironisk skrevet, kan jeg ikke la være å tenke på de realitetene som ligger bak. Spesielt Nicholas første møte med guttene i Mr. Squeers' skole gjør inntrykk. Les langsomt, her er fine og såre formuleringer:

"Det var små ansikter som skulle ha vært vakre, men nu var formørket av den skuling som håpløs, hundsk lidelse gir; det var barndom med øiets lys kvalt, dens skjønnhet tapt, og bare hjelpeløsheten igjen..."

Og - det å sette bort barn med funksjonshemninger, eller såkalt vanskelige barn, ligger ikke så langt tilbake i vår historie.

Berørt er en innsiktsfull, velskrevet bok og personlig bok. Mette Grøholdt lar oss få del i hennes tid som alvorlig syk, hennes erfaringer og kloke refleksjoner. Hun gir oss innsikt i kreftsykdommen og behandlingene, i hennes plager, smerter og psykiske reaksjoner. Ærlig og direkte, og aldri sentimentalt.

En ting som slår meg, er ensomheten i det å ha en alvorlig sykdom. Mette Grøholdt er tydelig en sterk kvinne med et godt og lojalt sosialt nettverk. Selv om erfaringene med helsetjenestene varierer, får jeg inntrykk av at hun i hovedsak får god behandling. Likevel leser jeg, dels åpent, dels mellom linjene, hvor alene hun kan føle seg i sin kamp. Hun skriver blant annet: ”Bare jeg kan høre tinnitusens evige sus. (…) Bare jeg kan kjenne tarmene vri seg.(…) Bare jeg kan skimte døden bak døren som står på gløtt.”

Grøholdt beskriver hudløsheten, hvor var man blir i en slik situasjon. Tilsynelatende små utsagn eller berøringer kan ha uendelig betydning. Mine egne erfaringer som sykepleier, pårørende og pasient underbygger dette. Grøholdt beskriver noen nydelige møter med sykepleiere. Et sted forteller hun at hun har gått seg bort i gigantsykehuset og spør om veien: ”Sykepleieren så varmt på meg ”Bli med meg, så skal jeg vise deg veien.” Kjære deg, sykepleier, om du leser dette, vit at din måte å opptre på betydde enormt for meg den dagen. Plutselig kjente jeg meg overrislet av den varmen jeg ventet å finne på innsiden av Radiumhospitalet.” Jeg vil si – helsepersonell, les og lær!

Utover i boken lar Grøholdt Døden komme til orde i korte avsnitt. Døden betrakter henne og reflekterer over forholdet mellom dem, og hvordan det utvikler seg etter som sykdommen utvikler seg. Jeg likte disse avsnittene spesielt godt, og de kan gjerne leses for seg. De handler om å erkjenne livets begrensing, om døden som vi alle skal møte. Det er den tiden vi får til rådighet som er så ulikt fordelt.

Grøholdt innfører et nytt begrep – overlevere, dvs. folk som ikke lenger er syke, men heller ikke helt friske. Folk som lever med vedvarende ettervirkninger av sykdom, ”stumme plager”. Om dette temaet vant Grøholdt en kronikkonkurranse i Aftenposten.

Berørt er, tross det alvorlige teamet, en vakker bok. Den gir innsikt og forståelse. En bok jeg trygt anbefaler alle – ikke bare syke, overlevere, pårørende og helsepersonell.

Jeg anbefaler Å leve et liv ikke vinne en krig av Anna Kåber. Den går ikke direkte på den problemstillingen du etterlyser, men jeg vil tro den er aktuell. Det er en innsiktsfull og klok bok om hvordan vi kan prøve å ta vare på oss selv, beskytte oss mot "energivampyrer" (flott uttrykk!) - både de som kommer utenfra og innenfra.

Du kan se hva jeg har skrevet om boken her

Det gikk så fint som bare det, tusen takk!
Jeg gikk bare inn på Rediger, og deretter på Avansert og haket av for terningkast.

Så artig at du likte Skillingen og drømmen!
I mellomtiden har jeg fått tak i flere bøker av Maugham, Det farvede sjal og Catalina, på posesalg. Gleder meg til å lese dem, når jeg kommer så langt.

(PS, er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg gir det første innlegget mitt om Skillingen og drømmen mitt terningkast?)

Den lille stjernen bak tidsangivelsen - det er det hele!
(hvis jeg har forstått dette rett da...)
Slike stjerner vil vi få hele gjengen. Se på det som en ekstrabonus :-)

Takk skal du ha! Etter min mening gir du en fin og troverdig beskrivelse av Hedda Gabler. Slik du skriver, kan det ha vært.

Jeg har fått anbefalt Henrik H. Langeland Fortellerkunst.

Ja nettopp - slik jeg gjør nå :-)))

Det ville bli fargesprakende meldinger fra meg!
Jeg finner stadig skrivefeil eller noe jeg vil pusse på. Men jeg endrer ikke meningsinnholdet hvis jeg allerede har fått en stjerne :-)

Yes! (som vi sier, vi som ikke leser Dickens i original språkdrakt:-))
Da har mitt biblioket klart å skaffe meg Nicholas Nickleby uforkortet i 1935-utgave. Riktignok ikke samme utgave, men pytt, pytt.
Bind 1 i grønt og brunt omslag fra Skedsmo bibliotek (med et Ex Libris der det står "Denne bok tilhører Statens vandreboksamlinger (da lærte vi at vi har hatt noe slikt her i landet). Bind 2 i rødt omslag fra Akershus fylkesbibliotek. Begge bindene like velleste og frynsete.

Ønsk meg lykke til, på etterskudd som jeg er!

Jeg gleder meg til å lese Berørt - en poetisk tittel med dobbelt bunn.